Møte 6. juni 2016 Glåmdalsregionen Geir Berg

Transkript

1 Møte 6. juni 2016 Glåmdalsreginen Geir Berg Nasjnale muligheter knyttet til videre utvikling av Slørbanen g Kngsvingerbanen

2 Geir Berg Sitma leverer analyser til de statlige transprtetatene vedrørende næringslivets transprter (mdellberegninger, markedsinfrmasjn, scenarier) Mange prsjekter innen utvikling av ffentlige gdsterminaler g transprtkrridrer Rådgivning innen kmbinert næring-, areal g samferdselsutvikling

3 Glåmdalen kan bli et viktig reginalt g nasjnalt knutepunkt fr jernbanetransprt - sm med felles innsats har gde frutsetninger til å bidra til reginal næringsutvikling

4 Hvrfr elektrifisering Hamar-Kngsvinger? Tilrettelegger fr billigere g mer miljøvennlig transprt av vlumkrevende varer til/fra Hedmark (skgsvirke, byggevarer, etc.) sparte driftskstnader g krtere transprttid Tilrettelegger fr knslidering eller transitt av gds mellm stre deler av Nrge g utlandet via Kngsvinger (mer kstnadseffektivt enn via Osl men nye tgstammer må sannsynligvis settes sammen i Kngsvinger) Sikrer at Kngsvingerbanen blir den sentrale krridren fr gdstransprt til/fra Nrge g at persntrafikken kan pririteres på IC strekningene Nye tilsvinger g elektrifisering er relativt rimelige tiltak sammenlignet med bygging av dbbeltspr. Antatt investeringsbehv per kilmeter er ca. 15 mill. krner fr elektrifisering g ca. 30 mill. krner fr tilsvinger. Til sammenligning kster høyhastighets dbbeltspr IC vanligvis > 600 mill. kr. per kilmeter (1300 mill. kr. fr Fllbanen). Samfunnsnytten er derfr gd.

5 Det sentrale skandinaviakrysset vkser fram Tømmernavet i Nrge - målt i mlastet vlum Den eneste krridren med eksprtverskudd Den eneste krridren på bane på Østlandet der gdset ikke må innm Osl. Den viktigste utenrikskrridren på bane (ny) Det sentrale knslideringg frdelingspunktet fr gds mellm Midt- g Nrd Nrge g utlandet når Slørbanen g Rørsbanen elektrifiseres. Et nrsk Hallsberg (ny) Den sentrale avlastningskrridren fr gds på bane til/fra Oslreginen når IC nettet bygges ut (ny)

6 Gdstrafikken ver Kngsvinger på bane (JBV) Destinasjner Målepunkt Gdstg per uke Gjennmgående gdstrafikk Oslreginen - Sverige, Nrd Nrge, EU Galterud 90 Gjennmgående gdstrafikk ver Rørsbanen - Sverige, EU Åbgen 4 Innenriks trafikk til/fra Kngsvinger Galterud 17 Utenriks trafikk til/fra Kngsvinger Åbgen 94 Sum 205 Mesteparten av gjennmgangstrafikken er industrigds g detaljhandelsvarer mellm Oslreginen g utlandet. Ca. 20 % av gjennmgangstrafikken er gds til/fra Narvik. Det er 5 tgperatører. Det kmmer nesten ikke trafikk fra nrd i transitt ver Kngsvingerbanen. Det skyldes at de tilknyttede banestrekningene ikke er elektrifisert. Ptensialet fra nrd er sannsynligvis vel så strt sm fra Oslreginen ved elektrifisering. Ca. 75 % av gdstransprtene fregår på natta ( ) g i helgene. 25 % fregår på dagtid men frtrinnsvis utenfr rushtidene fr persntrafikken. Dersm dette mønsteret endres vil det øke kapasitetsutfrdringene.

7 Sterk vekst i de grenseverskridende transprtene 14 Gdstransprt på bane i Nrge (mill. tnn) Innenriks gds Utenriks gds Kilde: Jernbaneverkets statistikk fr 2014, eks. malmtrafikken ver Narvik. I virkeligheten er det mer internasjnalt gds da statistikken ikke knsliderer gds sm har mlastinger underveis

8 Færre detaljhandelsvarer på bane fra Oslreginenvekst i transprtene av råvarer g industrigds 14,0 Antatt frdeling per gdstype (mill. tnn) 12,0 10,0 8,0 7,8 8,6 6,0 2,0 2,0 3,6 4,0 2,0 5,0 4,7 4,6 4,4 4, Tidskritisk gds (ferdigvarer g sjømat) Gds med planlagt leveringstid (råvarer g industrigds) Jernbanen har mistet knkurranseevne til lastebiltransprt g styrket seg der jernbane har frtrinn. Slikt gds er vanligvis vlumkrevende gds der rettidig levering er viktigere enn raskest mulig levering (sm gds til fredlingsanlegg). Tidskritisk gds = cntainertrafikken av detaljhandelsvarer g sjømat på bane.

9 Jernbanen må bli i stand til å knkurrere ved transprt av utenriks cntainerisert gds til/fra Nrge CONTAINERTRANSPORT PÅ BANE (TONN) Nasjnale transprter Internasjnal transprter I analyser fr Samarbeidsalliansen Oslreginen i 2012 var transprtmiddelfrdelingen til/fra Østlandet inkl. Agder ca. 64 % med lastebil, ca. 38 % med cntainerskip g ferger g ca. 10 % med bane (derav kun ca. 3 % cntainertrafikk det øvrige var vgnlast g systemtg). En ny krridr må etableres sm kan fungere uavhengig av kapasiteten gjennm Osl g mellm Osl g Gøtebrg viktigere med fkus på de lengre avstandene.

10 Behv fr ny gdsstrategi på bane Gdset sm fraktes på bane er ikke lkalisert i bymrådene men det er de fleste terminalene. En ny terminalstrategi behøves, både av knkurransemessige g av øknmiske årsaker. Krridrene tilrettelagt fr grenseverskridende gds må frbedres g helst i samarbeid med svenskene. Fkus må i større grad rettes mt industriens g eksprtnæringenes behv, sm elektrifisering av Slørbanen/Rørsbanen. De sentrale gdskrridrene må ivareta næringslivets transprtbehv uavhengig av ambisjnene i persntrafikken sm Kngsvingerbanen g Gjøvikbanen.

11 Kngsvingerbanen sm nasjnal transprtkrridr er ikke tilstrekkelig på «radaren» Den desidert viktigste krridren fr gdset på bane sm øker mest (skgsvirke g sjømat). 23 tgpar per døgn med gds g 47 tgpar per døgn fr persntrafikk Kngsvingerbanen er den mest belastede enkeltsprstrekningen på Østlandet g kapasitetsutvidende tiltak sm mnner ligger langt fram i tid (etter 2030) Frventet sterk vekst i lkaltrafikken til/fra Osl (både i frekvens g i passasjervlum) en Citylink krridr med strt verføringsptensial til banetransprt Frventet 20 % årlig vekst i passasjertrafikken Osl-Stckhlm (strt ptensial fr ytterligere vekst)

12 Den langsiktige strategien fr gds (NTP ) Gdstrafikken utenm IC nettet (bra!) Lange tg sm ikke kan knkurrere med lastebilen i kjøretid (huff!) Ny terminalstruktur i Oslreginen (helt nødvendig) Tilrettelegging fr andre varegrupper enn tidskritisk gds (bra!) Men først gjelder det å sørge fr at Skandinaviakrysset g de sentrale transprtkrridrene ivaretar næringslivets behv de neste 15 årene gså...