l<çbedrift 1. Tilstrekkelige bevilgninger og bedre planer for å tilfredsstille behov for vei- og jernbanetilknytning til havn

Transkript

1 l<çbedrift Samferdselsdepartementet Pstbks 8010 Dep Osl Høringssvar på transprtetatenes fremlegg til nasjnal transp rtplan f r KS Bedrift Havn rganiserer 28 sentrale havner med varierende størrelse g aktivitet langs hele kysten. Etter vår vurdering må havnene få en enda mer sentral psisjn i nasjnal transprtplan fr at samfunnet skal klare å imøtekmme både transprtveksten g kravene til reduserte klimautslipp. Vi mener gså dette vil generere nye arbeidsplasser i mange reginer langs kysten. Generelt m NTP g sjøtransprt Pririteringer i NTP handler m langsiktig samfunnsplanlegging g m hvrdan vi ønsker å innrette samfunnet vårt de neste årene. Grunnleggende investeringer i samferdselssektren vil gså få knsekvenser langt ut ver et slikt tidsperspektiv. Når staten pririterer utvikling av sentral transprtinfrastruktur <<velger> en derfr hvrdan vi skal løse klima- g miljøspørsmålene, hvr flk skal kunne arbeide g b, g hvr næringsliv g gdsterminaler skal etableres g utvikles fr lang tid fremver. KS Bedrift Havn er pptatt av gde rammebetingelser fr næringslivets transprtbehv. Sjøtransprt g havner er viktig fr dagens g fremtidens tilbud til næringslivet, fr effektiv g bærekraftig lgistikk. Gde intermdale frbindelser mellm sjø, vei g bane er viktig fr å løse framtidens transprtbehv, slik at vi får kapasitetssterke g mer miljøvennlige løsninger fr gdstransprt g næringsutvikling. Tiltak fr mer klimavennlig sjøtransprt KS Bedrift Havn mener det i NTP må pririteres tiltak sm fremmer næringsutvikling, miljø- g klimavennlig transprt g gdsverf øring. På denne bakgrunn mener KS Bedrift Havn følgende pririteringer må på plass: 1. Tilstrekkelige bevilgninger g bedre planer fr å tilfredsstille behv fr vei- g jernbanetilknytning til havn Skal havnene være effektive bindeledd mellm sjø g land, så er det viktig at gså investeringer på landsiden blir priritert. Til nå har infrastruktur til sjøs hatt høyere priritet enn infrastruktur på land. KS Bedrift Havn mener derfr at det bør utarbeides en plan med knkrete tiltak fr vei g jernbanetilknytninger KS Bedrift Haakn VIIs Gate 9 Pstbks 1378 Vika Telefn: ks-bedrift@ks.n 01ó1 Osl 0114 Osl Faks:

2 líçbedrif t til havn g at det følger tilstrekkelige bevilgninger 2. lnvesteringsintensiver med målbare resultater fr å flytte gds fra vei til qø I frslaget til NTP freslås en tilskuddsrdning fr å starte pp nye transprtruter til sjøs. KS Bedrift Havn støtter frslaget, men er gså pptatt av at en slik rdning ikke må stenge fr andre alternativer g knsepter. 3. Tilskuddsrdninger sm bidrar til gd havneutvikling, eksempelvis effektiviseri ng g arealutvikl ing Arealutvikling g arealeffektivisering er viktig fr å skape mderne g effektive havner sm tiltrekker seg gds. Dette er fte krevende g langsiktig arbeid med påfølgende stre investeringer. KS Bedrift Havn støtter derfr tilskuddsrdninger sm kan bidra til å løfte denne typen prsesser. 4. Tilskuddsrdninger sm bidrar til at havnene kan møte behvet fr alternative energiinfrastrukturer til mer miljøvennlige skip. Med økningen sm er frventet i sjøtransprten de neste årene, vil gså sjøtransprten måtte redusere sine utslipp. Det er nå mye frskning, utvikling g etter hvert bruk av lartøyer med alternative energifrmer (LNG, bidrivstff, hydrgen g elektrisitet). Det betyr at havnene blir en tilrettelegger fr eller leverandør av nye energibærere. Men dette er fte kstbare tiltak. Statlíge investeringsmidler eksempelvis etter mdellfra landstrømtilskudd fra ENOVA er derfr viktig. 5. Tilskuddsrdninger sm bidrar til at havnene reduserer egne utslipp Havnene, sm en viktig del av den maritime lgistikk-kjeden, må gså bidra til å redusere utslipp fra egen virksmhet. Dette er fte kstbare tiltak med negativ øknmisk avkastning. Tilskuddsrdninger er derfr viktig fr å få dette til i tilstrekkelig mfang. KS Bedrift Havn vil understreke at sjøtransprt generelt krever lave investeringer i infrastruktur g har lave vedlikehldskstnader. All erfaring tilsier gså at der en satser på havneutvikling vil en få gdt betalt gjennm næringsutvikling g nye arbeidsplasser. I tillegg ligger mange av mulighetene fr å løse klimautfrdringene i mderne sjøtransprt. Virkemidlene vi vektlegger sm viktige fr å øke s øtransprtens knkurransekraft er derfr investeringer g øknmiske incitamenter sm gir gd samfunnsøknmisk gevinst g et gdt miljøregnskap. Om nrske havner 2

3 lí9[3edrift Det sm kjennetegner nrske havner er at de utvikler sine tilbud i tråd med det sm etterspørres lkalt g reginalt. I tiden fremver vil havnene ha tre viktige rller i frhld til NTP : a Næringsutvikling Vi ser at det rundt havnene utvikler seg rbuste bedrifter g næringsklynger med mange gde arbeidsplasser, særlig fr transprti ntensive bed rifte r g lg istikkbed rifter. Mange av ressursene sm høstes tas ut på kysten eller i havet utenfr kysten. Havnene g mlandet spiller en sentral rlle fr tjenester g prduksjn itilknytning til ressursene sm tas ut. Sjømatnæringen, både tradisjnelt fiske g ppdrett, er i sterk utvikling g vil trlig vkse mye i årene sm kmmer. Vi ser gså at det er str utvikling g frskning på andre ressurser fra havet, blant annet kan energiprduksjn g algeppdrett bli nye stre næringer. Det er en rekke industriklynger rundt kysten. lndustriklyngene er øknmiske mtrer sm bidrar vesentlig til verdiskapning g vareimprueksprt. Dette har gså transprtetatenes egen fagutredning i Gdsanalysen knkludert med. Reiseliv er et nasjnalt satsingsmråde der bl.a. Hurtigruten sm reiselivsprdukt g cruise er viktig å satse videre på. Denne næringen har gså behv fr gd infrastruktur g arealtilgang. a Gdsverf øring Sjøtransprt er en sikker g miljøvennlig transprtfrm fr lange transprter med stre vlumer. Den krever relativt lave investeringer i infrastruktur g lave vedlikehldskstnader. Redusert gdstrafikk på veinettet bidrar til bedre veikapasitet, mindre investeringsbehv i nye veier, økt sikkerhet itransprtnettet g mindre miljøutslipp. Økte gdsvlumer på sjø gir en mer rbust transprt med høy kvalitet g frekvens på transprten, g lave utslipp per vlumenhet Ptensialet fr effektivt samspill mellm sjøtransprt g gds på bane er til stede i flere havner. Klima g miljø Havnene er sentrale tilretteleggere fr å flytte gds ver fra vei til sjø. A ta større andel av gdstransprten på sjø er viktig, siden sjøtransprt pr flyttet tnn har langt lavere utslipp enn alternative transprtfrmer. Den teknlgiske utviklingen på skip vil gjøre sjøtransprt enda mer effektiv i fremtiden, med enda lavere klimautslipp. Men dette krever gså gd fremkmmelighet til g i havner, g frtsatt satsing på både små g stre gdsterminaler langs hele kysten. Den teknlgiske utviklingen på skip vil medføre at havnene får en utvidet rlle g funksjn sm energileverandør eller tilrettelegger fr 3

4 Kf Bedrif t ulike energikilder. Flere havner kan i dag tilby bunkring av LNG. Tilrettelegging fr landstrøm ved landligge, g til ladding av batteribanker på skip, vil være en utvikling havnene skal håndtere. l fremtiden kan gså hydrgen g bidrivstff være aktuelle alternativer. Havnene gjør i dag stre investeringer sm bidrar til mer miljøvennlig drift. Dette gjelder både effektivisering, elektrifisering, energigjenvinning g bruk av klimanøytrale drivstff. Med gde statlige intensiver vil denne utviklingen frtsette. I tillegg har havnene en rlle sm ffentlig myndighet g skal bl.a. ivareta sikkerhet g fremkmmelighet i kmmunens sjømråder. Felles fr videre vekst g utvikling av havner g sjøtransprten er behvet fr gd arealtilgang g knkurransedyktige lgistikkløsninger. Her er tilknytning til gdt veinetubane g trygge farleder helt avgjørende. Fr at havnene skal imøtekmme fremtidens energimiks på fartøy må det gså avsettes statlige investeringsmidler til energ iinfrastruktu r i havner. Kriterier fr pririteringer i transprtetatenes fremlegg t l NTP Transprtetatene har gjennm retningslinjer fr planarbeidet fått føringer på hvrdan de skal rangere knkrete øknmiske rammer g tiltak. Vi frstår det slik at det grunnleggende kriteriet er at samfunnsøknmiske analyser skal ligge til grunn fr rangeringer. I tillegg er det tatt hensyn til samfunnssikkerhet g sammenhengende utbygging g standard der det er aktuelt. Næringsutvikling langs kysten Nrge er et langstrakt land med sterk avhengighet til sjø g sjøtransprt fr mange næringer g bsettinger. Landets sentrale ressurser g stre næringer ligger langs eller utenfr kysten, slik sm sjømatnæringen sm frtsatt er i str utvikling. Det er slik sett vel så viktig å ivareta små kystsamfunn med stre ptensielle ressurser sm tiltak i sentrale strøk. Vi mener at fr sterk vektlegging av samfunnsøknmiske analyse med dagens mdeller ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til en bærekraftig næringsutvikling i kystsamfunn langs kysten. P ri rite rte ve i utbygg i nge r Fr en havn vil gd veiltilknytning være helt avgjørende fr å få til gd lgistikk. Men i frslaget til pririteringer fra transprtetatene pririteres bare fem veiutbygginger sm er relevante fr havn. Hele fire av disse blir bare priritert i høyeste øknmiske ramme. Når en vet hvr viktig veitilknytning er fr gd havnedrift, tyder ikke dette på at et slikt kriteriegrunnlag gir de pririteringene en er avhengig av fr å flytte mer gds fra vei til sjø. KS Bedrift Havn mener derfr at det må utarbeides en tiltaksplan med investeringsmidler fr pprustning av vei- g banetilknytning til havner. Klimatiltak Veksten i gdsmengde vil etter prgnsen øke med 30 prsent i periden Samtidig er målet å redusere klimautslippene betydelig. Alle transprtfrmer 4

5 1l1[:]crJrilt må således redusere sine utslipp betydelig fr at Nrge skal imøtekmme sine frpliktelser. Sj øtra n sprt er m i lj øtra n sp r-t Overføring av gds fra vei til sjø er i seg selv et tiltak fr å redusere utslipp. At etatene nå legger pp til en tilskuddsrdning fr å starte pp nye ruter fr transprt av gds er derfr et psitivt tiltak. Men vi er gså pptatt av at en slik rdning ikke stenger fr andre gde intensiver fr å verføre mer gds fra vei til sjø. Miljømessig gde havner Med den økte gdsmengden sm vil gå på båt, blir klimatiltak viktig i hele transpttkjeden. Det er viktig at havnene selv får mulighet til å investere i ny teknlgi både fr effektivisering g bruk av andre energikilder. KS Bedrift Havn ser derfr psitivt på det sm etatene kaller <tilskuddsrdning fr utvikling av effektive g miljømessig gde havner>. Men rdningen er vagt mtalt g KS Bedrift Havn vil derfr være med på å utarbeide kriteriene fr hvrdan en slik rdning skal innrettes. Havna sm tilrettelegger fr klimavennlige energifrmer Minst like viktig er rllen havnene vil få sm tilrettelegger fr, eller leverandør av, klimavennlig energi til skip. Utfrdringen med landstrøm, ladepunkter fr batteri, LNG-bunkring g lignende tiltak er at det sjelden er øknmisk lønnsmt fr havnene å investere i dette. En ffentlig støtterdning er således nødvendig. ENOVAs mdell med knkurranse m effektive tiltak fr landstrøm bør utvides til å kunne bygge ny infrastruktur på flere mråder enn landstrøm. Gdsstrategi Den øknmiske veksten i årene sm kmmer vil være avhengig av en effektiv gdstransprt. I frslaget til NTP er derfr en gdsstrategi sentralt. Denne er bygd pp rundt <Bred samfunnsanalyse av gdstransprt> sm var ferdigstilt i Sm det er mtalt i gdsstrategien så har havnene et strt ptensiale fr vekst. Màlfr strategien KS Bedrift Havn vil først peke på at en gd strategi må ha et tydelig må. Vi pplever ikke at målet er ambisiøst g tydelig nk i denne planen. Gdsanalysen viser et ptensiale fr verføring av gds fra vei til bane g sjø pà 5-7 mill. tnn. I frslaget til transprtetatene legges det til grunn en verføring på 0,8 mill. tnn fra vei til sjø i periden I tillegg til at 0,8 mill. tnn er lite i frhld til det sm er identifisert sm verføringsptensiale, pplever KS Bedrift Havn dette mer sm en analytisk tilnærming enn et ambisiøst mål sm utløser nye tiltak g nye måter å løse utfrdringer på. En analyse kan gi verdifull kunnskap, men er i større grad tilbakeskuende g ferskvare ved fremleggelse. Vi mener at en bør legge seg på EUs linje, der en har et klart mål m at minimum 30 prsent av transprtarbeidet på vei, på strekninger ver 300 km, skal flyttes ver på sjø eller bane innen 2030, g at dette tallet skal være 50 prsent innen Vi freslår gså at en er tydelig på hva sm er målet fr sjø g hva sm er målet fr 5

6 lí9beilrif t bane. Dette er gså i tråd med Transprt- g kmmunikasjnskmiteens Innst. 312 S ( ). I tilknytning til målet i strategien må det være gde g knkrete tiltak. KS Bedrift Havn pplever ikke at tiltakene er ffensive nk slik de fremstår i dette frslaget. Men her er mmenter sm kan være gde utgangspunkt fr utvikling av sjøtransprten. Plan fr vei- g banetilknytning til havn Vi har tidligere mtalt behvet fr en nasjnal plan fr vei- g banetilknytning til havn KS Bedrift Havn mener at det må være en priritert ppgave å lage g gjennmløre en slik plan i neste NTP-peride m en reelt sett skal klare å få de nødvendige pririteringer til havner. Tilskudd til nye transprtruter Vi mener rdningen med tilskudd fr ppstart av nye transprtruter på sjø er interessant å teste ut. Det finnes flere prsjekter sm kan være aktuelle fr en slik rdning, slik sm laksetransprt fra Rørvik g Hitra, g ny frbindelse mellm Bdø g Trmsø. Men vi er gså pptatt av at en slik rdning ikke stenger fr å vurdere andre måter à gjøre dette på. KS Bedrift Havn bidrar gjerne i utfrmingen av en slik rdning. Arealutvikling Arealdispnering i g rundt havner har ikke fått tilstrekkelig ppmerksmhet tidligere Vi ser flere eksempler på at næringsarealer rundt E6 gir ensidig økt transprt på vei. Om næringsarealer legges ut itilknytning til havn, vil sjøtransprten vinne større andeler. Spesielt må transprtintensiv næring lkaliseres der dette gir mulighet fr transprt med båt g bane. En del havner har mulighet til å utvikles sm intermdalt knutepunkt mellm både vei, bane g sjø. Dette er et mråde der vi trr det er mer å hente, men vi pplever frtsatt at det er vanskelig å få fremmet planer i Jernbaneverket g priritere havnespr sm del av gdsstrategien til transprtetatene, A bruke jernbane gså sm pendel i <rail-prt>-løsning er ne sm ifr liten grad er utredet g sm vi har str tr på der det ligger til rette fr det. På denne bakgrunn er KS Bedrift Havn psitiv til en rdning med støtte til lkale g reginale areal- g næringsstrategier. I tillegg er det viktig at slike planer får en status sm gjør at de følges, ne gså statlige midler kan bidra til. KS Bedrift Havn ønsker dialg med myndighetene m innretningen på rdningen ifrslaget fra transprtetatene. Andre tiltak Nærskipsfart KS Bedrift Havn mener det er viktig å videreutvikle en gd g knkret nærskipsfartstrategi i tilknytning til NTP En frnyet flåte med nye innvative transprtknsepter vil kunne bidra til å øke nærskipsfartens 6

7 lllf3edrif t knkurransevilkår. Det vises her gså til Transprt- g kmmunikasjnskmiteens lnnst. 312 S ( ). Grønn skipsfart KS Bedrift vil gså fremheve prgrammet Grønt Kystfartprgram sm et gdt prgram fr å generere både nye klimavennlige skip g klimavennlige transprtknsepter, eksempelvis autnme batterifa rtøy g hydrgenskip. I tillegg stimulerer prgrammet til teknlgiutvikling, industriutvikling g nye arbeidsplasser Fiskerihavner KS Bedrift havn rganiserer flere havner sm har str betydning fr fiskerinæringen Både havnestrategien g reduksjner i årlige budsjettmidler gjør at det er skapt utrygghet rundt drift g utvikling av fiskerihavner. Det seneste utspillet var å legge fiskerihavnene inn under de freslåtte reginene. KS Bedrift Havn ber derfr m at det vurderes særskilt hvrdan dette ansvaret skal ivaretas i regjeringens transprtplitikk, g at det gjennmføres en dialg med relevante aktører m disse havnenes rlle fremver. Offentlige innkjøp Vi vet at det ffentlig lgøper inn varere g tjenester fr m lag 400 mrd. krner i året. Ved anbud er det er det i dag fullt mulig å sette miljø- g klimakrav ved anbudsknkurranser. I privat sammenheng tas det ulike initiativ sm stimulerer vareeiere til å bruke sjøtransprt. KS Bedrift Havn ser at slike initiativer kan være mer krevende fr ffentlige vareeiere. Vi ber derfr Samferdselsdepartementet vurdere m g eventuelt på hvilken måte det ffentlige kan stimuleres til å få større andeler av sine varer fraktet på sjø. Pririteringer i inneværende plan I gjeldende transprtplan g de plitiske signaler sm nåværende regjering har vektlagt, ligger det gjennmgående fast at det skal settes inn virkemidler fr en styrket nærskipsfart. I regjeringens havnestrategi er det slått fast at det skal settes inn midler fr å frsterke nærskipsfarten g bidra til mer vergang fra veitransprt til sjø. Her mener vi kmmende transprtplan må knkretisere g frplikte i større grad enn det regjeringer har klart âfølge pp til nå. Oppsummering KS Bedrift Havn ønsker å bidra til at en nå får et trendskifte med flere tiltak fr sjøtransprt. Det er flere psitive elementer i etatenes frslag til nasjnal transprtplan fr en mer effektiv g klimavennlig sjøtransprt, men vi mener det frtsatt må arbeides med gde g kraftfulle tiltak fr å bedre sjøtransprtens rammevilkår. Vi håper vårt høringssvar kan bidra til å styrke mål g intensiver fr mer bruk av sjøtransprt i fremtiden. 7

8 1(SBedrift Med vennlig hilsen Adm. direktør, KS Bedrift Kjell-OIav Gammelsæter Direktør, KS Bedrift Havn 8