Et nytt transport- og næringsknutepunkt i Glåmdalsregionen

Transkript

1 Et nytt transprt- g næringsknutepunkt i Glåmdalsreginen Nårfremtiden skalfrmes GeirBerg

2 Sammendrag Det er en stabil g vedvarende vekst i de grenseverskridende transprtene på jernbane. Transprtene av skgsvirke, malm g sjømat er på et histrisk høyt nivå. Veksten målt i tnnkilmeter var 29 % i Denne utviklingen finner sted samtidig sm den innenlandske distribusjnen av ferdigvarer på bane fra Oslreginen til andre landsdeler i Sør- g Midt Nrge har stagnert. Det blir stadig vanskeligere å knkurrere med veitransprt dør-til-dør fr gds sm lastebilen rekker å levere i løpet av en arbeidsdag. Skiftet i gdstransprtene bør føre til en revisjn av gjeldende strategier fr gds på bane g påvirke pririteringene i neste nasjnale transprtplan Mernytten av banetransprt er vesentlig høyere fr råvarer g industrigds enn fr masseprduserte ferdigvarer der næringslivet har mange transprtmidler g transprtkrridrer å velge mellm. Investeringsmfanget i ffentlig infrastruktur er lavere. Både transprtnett g terminaler må tilrettelegges fr flere bruksmråder enn investeringskrevende cntainertransprt mellm de største byene. Kngsvingerbanen er i ferd med å bli den sentrale krridren fr banetransprt av gds i Nrge målt i antall avganger. Banen har direkte tilknytning til det svenske nettet både mt nrd, sør g øst. Over Kngsvinger gikk det 23 gdstg per dag i Den relative betydningen vil øke under utbyggingen av IC-nettet på Østlandet. Elektrifisering av Slørbanen/Rørsbanen legger grunnlaget fr knslidering g splitting av grenseverskridende gds i Glåmdalen fr stre deler av trafikken i det sentrale nasjnale banenettet. Kapasiteten på Kngsvingerbanen må utvides fr å kunne ivareta behvene innen grenseverskridende gdstransprt, frventet vekst i persntrafikken mellm Osl g Stckhlm g hyppigere avganger i lkaltrafikken til/fra hvedstadsmrådet. Glåmdalsreginen (Kngsvinger) bør i første mgang vurderes sm et nasjnalt knutepunkt fr knsentrasjn av vlumkrevende industrigds, byggevarer g skgråstff på bane. Allerede i 2009 ble ideen m Skandinaviakrysset lansert. Her ligger Nrges største tømmerterminal sm i dag er fullt utnyttet. Den mfattende eksprten av skgsvirke bør kunne knslideres med andre typer gds. Videre utbygging av Kngsvingerbanen med tilhørende terminalkapasitet vil legge frhldene til rette fr næringsutvikling samtidig sm transprtnettet i det indre Oslfjrdmrådet avlastes. På grunn av den relativt krte avstanden til Osl (ca. 95 kilmeter fra Kngsvinger) kan en flerbruksterminal i Glåmdalsreginen gså supplere Alnabru med arealkrevende ppgaver, sm mellmlagring av gds g hensetting av tg ved midlertidig kapasitetsverskudd eller i frbindelse med den pågående frnyelsen av terminalen. Det anbefales at reginen tar initiativ verfr Jernbaneverket g skgnæringen fr videre drøfting av ppgaver g dimensjneringskrav fr en flerbruksterminal. En slik terminal kan etterhvert kan få en sentral rlle i det nasjnale transprtsystemet g bidra til reginal næringsutvikling. 1

3 Innhld Sammendrag Kngsvingerbanen - den viktige utlandskrridren Mandatet fr denne utredningen Trafikken på Kngsvingerbanen Kapasitetsutvidende tiltak planlegges realiseringen gjenstår Gdsterminalene på bane i Glåmdalsreginen Premissene fr gdstransprt på bane har endret seg Innspill til revisjn av strategien fr gds på bane Gjeldende strategi fr gds på bane Nav- g satellittstrategien i Samarbeidsalliansen Oslreginen Knseptvalgutredningen fr ny terminalstruktur i Oslfjrdmrådet Stagnasjn fr cntainertrafikken g vekst fr øvrige varegrupper Bedre tilrettelegging fr øvrig gds g mkjøring utenm Osl Gdsstrategien må ta hensyn til alle transprtbehv Glåmdalsreginens bidrag til gdsutvikling på bane Skandinaviakrysset Nrges Hallsberg Samrdnet transprt- g næringsutvikling må til Glåmdalen et strategisk lkaliseringsvalg Avlastning av transprtnettet g terminalene i Oslreginen Skandinaviakrysset passer inn i «det stre bildet.» Arealbehv g utbyggingsøknmi Utbygging ver mange år med basis i tømmertransprtene Infrastruktur planlegges i et femti års perspektiv Lkaliseringen av et nytt terminalmråde Arealbehv Tørrhavn (dry prt) Kngsvinger Oppsummering Glåmdalen ligger midt i varestrømmene sm øker Referansedkumenter

4 1 Kngsvingerbanen - den viktige utlandskrridren 1.1 Mandatet fr denne utredningen Både i Nrge g i Sverige har det gjennm flere år blitt tatt initiativ til en sterkere satsing på infrastrukturen i det Indre Skandinavia g på tvers av grensen mellm de t landene. Fra nrsk side er det særlig pekt på øst vest frbindelsen mellm Osl g Stckhlm, men gså betydningen av nrd sør frbindelsen mellm det sentrale østlandsmrådet g Midt-Nrge mt Gøtebrg g Kntinentet utenm Osl. I de senere årene har næringsstrukturen på Østlandet gradvis utviklet seg fra lkal prduksjn til å bli leveranser av råstff til fredlingsanlegg i Sverige (skgsvirke, avfall), med byggevarer g andre ferdigvarer i retur. Stadig sterkere næringsmessig integrasjn mellm landene har ført til betydelig trafikkvekst ver grensen. Nrge g Sverige blir i økende mfang sett på sm ett, felles markedsmråde fr næringslivet. Glåmdalsreginen intrduserte i 2009 begrepet «Skandinaviakrysset» fr å fremheve reginens sentrale lkalisering fr transprt i Skandinavia. Reginen ligger i skjæringspunktet fr tre sentrale transprtakser, jfr. illustrasjnen nedenfr: Figur 1: Illustrasjn av Skandinaviakrysset (Østlandsfrskning, rapprt nr. 003/2009). 3

5 I nasjnal sammenheng har freløpig ikke Kngsvingerbanen g Skandinaviakrysset fått den ppmerksmheten sm reginen har frventet. Det skyldes mange frhld, sm at gdsstrategien på bane i str grad har dreid sm m cntainertransprt av detaljhandelsvarer mellm landsdelene. Nå synes «timingen» å være bedre. Dette skyldes ikke minst at Jernbaneverket i desember 2015 anbefalte at Slørbanen g Rørsbanen elektrifiseres, blant annet fr å kmpensere fr ulempene ved intercityutbyggingen fr trafikken mellm Østlandet g Midt-Nrge (inkl. på Raumabanen). Kngsvingerbanen g Gjøvikbanen er de eneste banestrekningene i det sentrale banenettet på Østlandet sm ikke blir direkte berørt av den vedtatte IC utbyggingen de neste årene. Glåmdalsreginen ønsker å tydeliggjøre Kngsvingerbanens nasjnale betydning g reginens sentrale plassering i det nasjnale transprtnettet. Denne utredningen har et tredelt mandat: Beskrivelse g drøfting av nasjnale utfrdringer knyttet til gdstransprt g gdslgistikk Utarbeidelse av frslag til hvrdan Glåmdalsreginen kan være med å løse disse utfrdringene Beskrivelse av ptensielle tiltak inkludert vurdering av kstnadsestimater Arbeidet er i første rekke basert på tidligere analyser g rapprter, samt ffentlig tilgjengelig statistikk. Nen intervjuer er fretatt. Målsettingen er å synliggjøre de mulighetene sm Kngsvingerbanen g Glåmdalsreginen representerer, både sm transprtkrridr g sm transprtknutepunkt. Dersm det fra næringsaktørene g fra ffentlige etater gis tilbakemelding m at reginen er «på rett spr,» vil mer spesifikke lkaliseringer fr en flerbruksterminal i Skandinaviakrysset bli utredet nærmere. Med utgangspunkt i den mfattende eksprten av skgsvirke g ppgraderingen av transprtnettet er viktige pilarer på plass fr utvikling av et mer mfattende transprt- g næringsknutepunkt. 1.2 Trafikken på Kngsvingerbanen Ifølge Jernbaneverkets statistikk fr 2014 er det 70 tg per døgn i gjennmsnitt på Kngsvingerbanen, derav 23 gdstg. Kngsvingerbanen er en enkeltspret bane med blandet trafikk. Den trafikkeres av alle tgprdukter lkaltg, regintg, fjerntg g gdstg. Det er lkaltgene med nærtrafikk fra Årnes til/fra Osl g Lillestrøm sm har størst antall. Den generelle kapasitetsutnyttelsen i transprtkrridren er mellm 40 % g 100 %, avhengig av strekning g tidspunkt på døgnet. Høyest utnyttelsesgrad er det nærmest Lillestrøm der lkaltgene går. Fr deler av døgnet, i rushtidsperidene, er kapasiteten sprengt. Her må det investeringer til fr å øke kapasiteten. Illustrasjnen nedenfr viser kapasitetsutnyttelsen i banenettet på Østlandet i rushtidene (belastningen i makstimen) ifølge Jernbaneverket. Den brune fargen fr Kngsvingerbanen mellm Lillestrøm g Kngsvinger viser at kapasitetsutnyttelsen er 100 %: 4

6 Figur 2: Kapasitetsutnyttelsen i banenettet på Østlandet i rushtidene (makstimen). Kilde: Jernbaneverket. I persntrafikken ble det høsten 2015 satt i drift et nytt banetilbud mellm Osl g Stckhlm med en reisetid på 4,5 timer. 9 av 10 passasjerer mellm disse t destinasjnene anvender i dag fly. Med reisetid sm nærmer seg flyet (med tilbringertransprt i begge ender) er målet at trafikken skal øke med 20 % hvert år framver. Det er 7 tgselskaper sm har lisens til å frakte gds i det nrske banenettet. Med unntak av LKAB Malmtrafik AB antas det at samtlige peratører har gdstg i fast trafikk ver Kngsvingerbanen basert på trafikkversikter fra Gdstrafikken synes å være frdelt på følgende måte: Kmbitrafikk Osl-Narvik (ver Oftbanen): 16 tgpar per uke Vgnlast/kmbitrafikk mellm Oslreginen g destinasjner i Sverige: 17 tgpar per uke Skgsvirke fra innlandet til industri g havner i Oslfjrdmrådet: 10 tgpar per uke Skgsvirke fra innlandet til fredlingsbedrifter i Sverige: 25 tgpar per uke Det faktiske mfanget vil variere med etterspørselen g tilgjengeligheten på materiell. 5

7 1.3 Kapasitetsutvidende tiltak planlegges realiseringen gjenstår Jernbaneverkets målsetting fr Kngsvingerbanen er at den skal være en attraktiv g knkurransedyktig transprtåre sm bidrar til at kmmunene i reginen blir en del av Oslmrådets arbeids-, blig- g servicemarked. Banen skal bidra til at stre deler av trafikkveksten lkalt g mt Sverige tas kllektivt. Næringslivets behv fr effektiv transprt mellm Østlandet, Midt-Nrge, Nrd-Nrge g Sverige må tilfredsstilles (sitat fra Jernbaneverkets nettsider). I likhet med fr øvrige banestrekninger har Jernbaneverket utarbeidet en tiltaksplan fr driftsfrbedringer g kapasitetsutvidende tiltak. Realiseringen avhenger av øknmiske rammer g verrdnede pririteringer i Jernbaneverket. Det er behv fr snarlig frnyelse av kntaktledningsanlegget mellm Lillestrøm g Matrand. Dette prsjektet er beregnet til ca. 400 milliner krner. Det er gså behv fr teknisk frnyelse av Kngsvinger stasjn, bruer g annen infrastruktur. På mellmlang sikt (etter 2020) legges det til rette fr halvtimes ruter i persntrafikken mellm Osl g Sørumsand. På lang sikt (etter 2025?) ønskes halvtimesruter til Kngsvinger g ytterligere redusert reisetid fr persntrafikken. Jernbaneverket freslår utbygging av flere kryssingsspr g etter hvert delstrekninger med dbbeltspr. I nåværende Nasjnale transprtplan fram til 2023 er det freslått ca. 600 mill. krner til nye kryssingsspr på Kngsvingerbanen. Ifølge rapprten til Rejlers Railcnsult AS fra juni 2015 er trafikken på delstrekninger så tett at bygging av nye kryssingsspr ikke gir ne vesentlig kapasitetstilskudd. Det vil stå tg i mange av kryssingssprene i den mest trafikkerte tiden. Det freslås heller at nåværende kryssingsspr frlenges slik at ingen av tgene behøver å stppe helt pp. Sitat fra rapprten (side 86): «Flere av kryssingssprene på Kngsvingerbanen er krte. Kryssingssprene ved Galterud g Fetsund er fr krte fr så gdt sm alle gdstg. Blaker, Haga g Disenå er fr krte fr mange gdstg. Kryssingspret ved Seterstøa er fr krt fr de aller lengste gdstgene.» Dersm frventet trafikkvekst fr alle tgprdukter skal imøtekmmes - lkaltg, regintg, fjerntg g gdstg synes ambisjnene fr kapasitetsutvidende tiltak i linjenettet å måtte økes vesentlig fra nåværende nivå. 1.4 Gdsterminalene på bane i Glåmdalsreginen Reginen er mest kjent fr å huse Nrges største tømmerterminal målt i msetningsvlum. Terminalen på Nrsenga er lkalisert like nrd fr Kngsvinger. I 2015 ble det kjørt ut m3 tømmer fra Nrsenga. Det tilsvarer ca. 430 tømmertg eller ca transprter med lastebil. Nrsenga Tømmerterminal er selve «navet» i tømmerlgistikken i innlandet. Det er her g i Elverum at det blir satt igjen vgner da infrastrukturen nrdver ikke er bygd ut fr lange tg eller at tpgrafien ikke gjør det mulig å trekke heltg. Vlumene lastet pp på Nrsenga har økt med 132 % de siste ti årene. Brukerne av tømmerterminalen er både nrske g svenske fredlingsbedrifter g skgeierfreninger sm knkurrerer m avvirkningen. Kapasiteten er fullt utnyttet. 6

8 Transprtene av massevirke til den skandinaviske trefredlingsindustrien er viktige fr den lkale sagbruksindustrien. Etterspørselen etter massevirke bidrar til økt hgst med tilhørende prduksjn av sagtømmer. Ca. 50 % av sagtømmerstkken blir flis i en eller annen fraksjn. Denne transprteres til spnplate-, kartng- g papirindustrien. Også sagtømmer er i ferd med å bli en internasjnal handelsvare. Over flere havner i Oslfjrden transprteres sagtømmer i cntainere til Østen. Ca. 8 kilmeter sørøst fr Kngsvinger er det en gdsterminal fr bulkvarer g løst stykkgds. Grpa Lgistikksenter på Granli mttar årlig ver tnn steinprdukter fra svenske Benders AB g sender ut tnn sand, mesteparten til Båstad utenfr Stckhlm. Denne terminalen ble åpnet i Ved frtsatt vekst i gdstrafikken er Rajlers Railcnsult tydelige på at linjenettet må planlegges med tilsving utenm Kngsvinger stasjn. Tg sm kmmer nrdfra på Slørbanen kan da kjøre direkte til Sverige uten først å måtte vende på stasjnen. Vendingen tar mkring 40 minutter g pptar 1-2 spr. Vending innebærer at lkmtivet må kbles fra g kjøres på et annet spr til mtsatt side av tget. Når kblingen er gjennmført må det fretas en bremseprøve. Dersm det er mye trafikk på stasjnen vil vendingen ta lenger tid. Jernbaneverket har signalisert at regulering av denne tilsvingen vil kunne igangsettes i Premissene fr gdstransprt på bane har endret seg Frmålet med denne utredningen er å vise hvrdan premissene fr gdstransprt på bane har endret seg. Det vil presse fram økt fkus på Kngsvingerbanen sm transprtkrridr g økt fkus på Skandinaviakrysset sm gdsknutepunkt. Samtidig er det str knkurranse m bevilgningene. Tiltak i statlig regi rettet mt gdstransprt med skip g tg har vært få g svake de siste 20 årene. Investeringene til frdel fr økt biltransprt er langt høyere. Fr at reginen ver tid skal kunne bli et nasjnalt transprt- g næringsknutepunkt fr alle typer gds trengs en kraftigere priritering av kllektiv gdstransprt med vesentlig større fkus på eksprtnæringenes transprtbehv enn i dag. I siste del av rapprten vurderes lkaliseringsbehv g arealkrav i Glåmdalsreginen knyttet til videre utvikling av Skandinaviakrysset. De færreste kmmuner ønsker å tilrettelegge fr trafikkvekst g arealkrevende transprtknutepunkter hvis det ikke ver tid frventes å bidra til økt næringsaktivitet g nye arbeidsplasser. Skandinaviakrysset må derfr utvikles både sm transprtknutepunkt g sm næringsmråde, men slik at endringene skjer gradvis g i takt med markedets behv. 7

9 2 Innspill til revisjn av strategien fr gds på bane 2.1. Gjeldende strategi fr gds på bane Nåværende strategi fr gds på jernbane ble utarbeidet i På dette tidspunktet var det betydelig vekst i cntainertransprtene mellm landsdelene i Sør- g Midt-Nrge med utgangspunkt i gds sm ble knslidert i samlastterminaler. Disse bilbaserte terminalene fr reginal distribusjn ble lkalisert i direkte tilknytning til baneterminalene. Det ble planlagt med en dbling av kmbitrafikken på bane innen 2020 g en tredbling innen Etterspørselen var primært knyttet til ver natta transprter av detaljhandelsvarer til reginale lagre eller videre distribusjn direkte til utsalgsstedet. Strategien var basert på at kmbitrafikken utgjrde ca. 85 % målt i antall tnn (ekskl. malmtransprtene på Oftbanen) av den samlede trafikken på bane g ca. 90 % målt i antall tnnkilmeter. 94 % av alle cntainere på Østlandet sm ble transprtert på skinner ble lastet eller lsset på Alnabru. Kun ne gds til Bergen (6 % av lasten) ble transprtert ver Nybyen i Drammen. De strategiske hvedgrepene innen infrastruktur ble derfr rettet mt å styrke kmbitrafikken mellm landsdelene i knkurransen med biltransprten: Satsing på utvikling av de viktigste transprtkrridrene fr intermdalt gds (Osl- Kristiansand-Stavanger, Osl-Drammen-Bergen g Osl-Trndheim-Bdø). Effektivisering av de intermdale endeterminalene fr disse krridrene, primært Alnabru, Trndheim g Bergen. I 2007 ble det antatt at vgnlast g systemlast utgjrde 5-8 % av gdstrafikken på nrsk mråde. Statistikkgrunnlaget var mangelfullt. Vgnlast ble frtrinnsvis benyttet fr industrigds fra Nrd Sverige til terminaler i Drammen, Rlvsøy g Trndheim. Det ble vektlagt at vgnlasten hadde betydelig vekst men at pålitelige tall ikke frelå. Systemlast var i første rekke transprt i egne vgner tilpasset gdsets egenart, sm tømmer, biler, papir, flydrivstff, kjemikalier, kalk g malm. Tømmertransprtene på bane var mindreverdig virke (slip) g flis til trefredlingsindustrien i Østfld, Buskerud g i Nrd-Trøndelag. Både dbling g tredbling av trafikken ver Alnabruterminalen var g er mstridt startet Jernbaneverket en knseptvalgutredning fr lkalisering av en ny baneterminal i Drammensreginen. Hensikten var blant annet å avlaste Alnabru, styrke trafikkgrunnlaget på bane g å frigjøre arealene i Drammen til andre byutviklingsfrmål. Det var krevende å finne en ny lkalisering i nærheten av linjenettet. En vesentlig del av arealene måtte pparbeides på dyrket eller dyrkbar mark. Mdellberegninger viste at trafikkgrunnlaget ble betydelig redusert ved flytting av terminalen til Drammens randsner. En ny terminal ville medføre investeringer på ca. t mrd. krner. Prsjektet ble henlagt. 2.2 Nav- g satellittstrategien i Samarbeidsalliansen Oslreginen Samarbeidsalliansen Oslreginen utarbeidet en felles strategi fr gds g lgistikk i I likhet med gdsstrategien til Jernbaneverket var denne mest rettet mt cntainerisert gds der det er en 8

10 betydelig knkurranseflate mellm transprtmidlene. Samarbeidsalliansen bestd på dette tidspunktet av 70 kmmuner g tre fylkeskmmuner. Ambisjnen var å utvikle næringsliv, arealer, terminaler g transprtnett i sammenheng. Knkrete utviklingstrender lå til grunn fr strategien: Det areal- g transprtintensive næringslivet flytter ut av de sentrale bymrådene, slik tungindustrien frlt bymrådene fr år siden. Hvr raskt utviklingen vil gå avhenger av beflkningsveksten g mstillingene i næringslivet. Bedriftene må knsentreres i reginale klynger, både av arealhensyn g fr å tilrettelegge fr samarbeid g kllektive infrastrukturløsninger. Det ble særlig lagt vekt på at ca. 62 % av imprten til Oslreginen transprteres med lastebil (2009) g at andelen er økende. Næringsparkene må utvikles i attraktive transprtknutepunkter med inntil én times reiseavstand med lastebil fra Osl sentrum, slik at både det reginale g det nasjnale markedsmrådet kan betjenes fra samme knutepunkt. De ffentlige trafikkterminalene må flytte etter næringslivet dersm gds skal verføres til jernbane. Knsentrasjn av all cntaineraktivitet på Alnabru vil ikke bidra til gdsverføring i tilstrekkelig mfang på grunn av stadig lengre transprter til/fra terminalen. Den gegrafiske begrensningen på én time kjøreavstand ble satt frdi Oslreginen har hatt vekst innen nasjnal engrshandel samtidig sm tradisjnell industri har hatt tilbakegang. Engrshandelsbedriftene er i str utstrekning lkalisert i aksen Mss-Gardermen. Den sentrale industriaksen i reginen er Drammen-Kngsberg. Det ble derfr freslått utvikling av tre reginale næringsmråder med gdsterminaler g tilknyttet banenett sm både supplerer g avlaster gdsnavet på Alnabru: Figur 3: Visualisering av strategien fr gds g lgistikk i Samarbeidsalliansen Oslreginen 9

11 Strategien til Samarbeidsalliansen Oslreginen var på mange mråder frut fr sin tid. Det var en føre var strategi skulle gjelde til Ingen frventet at Jernbaneverket de nærmeste årene skulle investere i tre baneterminaler i Oslreginen fr avlastning av Alnabru. Det viktigste var å sikre arealer g freta strategiske valg sm kunne gi næringslivet trygghet fr egne investeringer. Fr samferdselsutviklingen ble det lagt til grunn flere prinsipper sm på daværende tidspunkt ikke var i samsvar med transprtetatenes planer. Det ble blant annet lagt vekt på følgende frhld: Avlastningen av Alnabru skal gjelde både frventet trafikkvekst g fremtidig arealbruk. Det ble freslått at satellittene gradvis ble utviklet sm endeterminaler fr å redusere behvet fr gdskapasitet g hensetting av tg på Alnabru. Gjennm en aktiv satellittstrategi kan betydelige deler av Alnabrumrådet på 1200 dekar frigjøres til andre frmål. Det vil etter hvert bli kmmersielt lønnsmt å frakte gds ver krtere avstander enn 200 kilmeter på bane, jfr. etableringen av Rail Prts i Sverige. Transprtnettet må ha kapasitet til at gds kan transprteres på bane mellm satellitter, nav/satellitter g til/fra havneterminaler i Oslreginen. Det ble antatt at både gds g passasjerer kan samtransprteres i et felles linjenett i fremtiden. 2.3 Knseptvalgutredningen fr ny terminalstruktur i Oslfjrdmrådet Delvis sm følge av strategien til Samarbeidsalliansen Oslreginen er de statlig transprtetatene i ferd med å utrede den fremtidige terminalstrukturen fr cntainerisert gds i Oslfjrdmrådet. Den pågår en frenklet knseptvalgutredning sm samtidig skal være et innspill til arbeidet med en revidert gdsstrategi i den kmmende nasjnale transprtplanen. Knseptplanutredningen samrdnes med Jernbaneverkets planer fr frnyelse g utvikling av Alnabruterminalen. Anbefalingene antas å freligge rundt påske. Denne utredningen har begrenset betydning fr Glåmdalsreginen. Det er fr lite egengenerert stykkgds i Glåmdalen til en at en statlig cntainerterminal i denne reginen er relevant. Hvedspørsmålet synes å bli hvilket investeringsmfang sm freslås i gdsnavet på Alnabru g hvilke vekstrater sm skal legges til grunn fr den fremtidige cntainertrafikken på bane. Kmbinasjnen av høy kstnadsvekst ved baneinvesteringer g den svake trafikkutviklingen gjør det neppe aktuelt å etablere nye, avlastende satellitter fr cntainertransprt på Østlandet de nærmeste årene. På grunn av krt tid fra beslutningen m en separat knseptvalgutredning til fremleggelsen av transprtetatenes frslag til neste transprtplan er de mfattende mdellberegningene ikke supplert med markedsanalyser g scenarier fr fremtidig utvikling slik knseptvalgutredninger nrmalt skal innehlde. Dette er meget uheldig frdi rammebetingelsene fr gdstransprt på bane i Oslfjrdmrådet er i endring. Ensidig fkus på mdellberegninger basert på histriske varestrømmer fører alltid til knsentrasjn av investeringene rundt eksisterende infrastruktur. Investeringer i statlig regi har et tidsperspektiv på 40 år. Dynamikken sm finner sted sm følge av 10

12 strukturendringer,markedsendringer,demgrafiskeendringer etc. blir ikkefangetpp i mdellberegningene.bådeen markedsanalyseg en scenarieanalysemed særligfkuspå cntainerlastville vært et nyttig supplementtil arbeidetmed revisjnav gdsstrategien.cntainere er smvannet;de flyter der hvr det er lettest å kmmefram. 2.4 Stagnasjn fr cntainertrafikken g vekst fr øvrige varegrupper Ambisjnenei Jernbaneverketsgdsstrategifra 2007har ikkeblitt innfridd. Kmbitrafikkenpå bane har stagnerteller gått nenedmed unntakav fr de langetransprtene(osl-bdøg Osl-Narvik). Samtalermed aktøreneindikererat det er usikkerhetmed hensyntil «det stre bildet» fr fremtidensgdstransprterpå bane.rammebetingelsenei østlandsmrådetansessmspesielt uklare.tallfra Statistisksentralbyråviserutviklingeni kmbitrafikkende sisteårene: Internasjnaltransprter Nasjnaletransprter Figur4: Utviklingi cntainertrafikkenpå bane,målt i antall TEU(20fts cntainerenheter).kilde: Statistisksentralbyrå. Mellm Oslg Bergenhar tget frtsatt en høymarkedsandel,blant annetfrdi Drammenfungerer smen satellitt fr Alnabrug bådetransprttideng leveringspresisjnener knkurransedyktig med biltransprt.det syneså væreveksti utenriksgdssmverførestil bane. Pågrunnav den skjeveretningsbalansenmellm landsdeleneg andrefrhld snurde utenlandske transprtnettverkeneav«tørre»vareri økendemfangi Østlandsmrådetg tralla settespå tget i stedet.hvrstr andelavdet banetransprtertegdsetsmskaltil/fra destinasjneri det indre Oslfjrdmrådetvs.destinasjnerutenfr Oslreginenhar str betydningfr denfremtidige terminalstrukturen. 11

13 Siden 2007 har transprtene av øvrig gds blitt styrket. Det skyldes kmbinasjnen av nedleggelse av fredlingsindustri på Østlandet g vekst i etterspørselen etter råvarer til fabrikker i andre land. I tillegg har vgnlastknseptet (såkalt single wagn lad) frtsatt en høy markedsandel i Eurpa. En vgn tar 220 kubikkmeter eller 63,5 tnn. Dette tilsvarer sju 20 fts cntainere eller tre vgntg på gummihjul. Et fullt tg har en transprtkapasitet på 800 tnn i 13 vgner med 330 meters lengde. Ved benyttelse av skiftespr g begrenset terminalkapasitet gir dette tre ganger mer gdskapasitet per skinnemeter enn kmbitransprt. Den krte lengden er en frdel i verfylte banenett i Eurpa. Innlandsindustrien anvender vgnlast ved levering g mellmlagring av stre kvanta til reginale kunder, med distribusjn til sluttkunde etter behv «just-in-time.» En tradisjnell banevgn er en fleksibel lastbærer sm kan tilpasses ulike varegruppers behv. Utfrdringen er brtfall av sidespr til prduksjnsanlegg g vektbegrensninger i banenettet sm hemmer jernbanens knkurranseevne. Vlumveksten i transprtene av skgsvirke med skip g tg har vært lang høyere enn de fleste frventet. Tidligere ble sagtømmeret fraktet til et nærliggende sagbruk g mindreverdig virke til et reginalt fredlingsanlegg. Nå er industristrukturen mer sentralisert. Utviklingen i retning av større enheter frventes å frtsette. Figuren nedenfr viser veksten i tømmertransprtene på bane: Flis Tømmer 0 Figur 5: Utviklingen i tømmertransprtene på bane, målt i m3 (1 m3 = ca. 0,8 tnn) Kilde: Even Gulli, leder fr terminalstyret (juni 2015) Målt i tnn g tnnkilmeter har den øvrige trafikken mer enn kmpensert fr nedgangen i kmbitrafikken på bane. Jernbaneverkets statistikk fr gdsutvikling at vlumet har økt med mkring 20 % i periden Antall tnnkilmeter er på samme nivå sm i Det freligger ingen pplysninger m trafikken til svenske g danske baneperatører sm i økende mfang betjener systemtgmarkedet. Den ffisielle jernbanestatistikken fra Jernbaneverket inkluderer malmtrafikken fra Narvik ver Kiruna. Malmtrafikken var ca. 19,5 mill. tnn i 2014 av en ttal gdsmengde på 31,6 mill. tnn. Øvrig trafikk var dermed ca. 12,1 mill. tnn. I 2007 ble tilsvarende trafikk på nrsk mråde beregnet til 8,2 mill. tnn. I Jernbaneverkets gdsstrategi fr 2007 ble det antatt at kmbitrafikken utgjrde % av de samlede gdsmengdene på bane, både målt i tnn g tnnkilmeter. I 12

14 ettertid kan man slå fast at denne andelen var i høyeste laget. I tnnasje var trafikken sannsynligvis mkring 75 %. Per 2014 antas kmbitrafikkens andel å være mkring 50 % målt i gdsmengde (eks. malmtrafikken) g ca. 80 % målt i antall tnnkilmeter på nrsk mråde. Årsaken er betydelig vekst i den øvrige trafikken. Statistikkgrunnlaget er frtsatt mangelfullt slik at frdelingen mellm ulike vareslag må anses sm et estimat. Trendskiftet i gdsmengdene på bane (eks. malm fra Kiruna) kan visualiseres på følgende måte: 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Ferdigvarer til detaljhandelen, inkl. sjømat Øvrige råvarer g industrigds Figur 6: Antatt vlumutvikling på bane siste fem år (mill. tnn), eks. malm fra Kiruna ver Narvik På krt sikt er det lite sm tyder på at trendene snur. Det tar tid å etablere en nasjnal fredlingsindustri dersm frutsetningene igjen er tilstede fr dette. Det er imidlertid viktig at gdsstrategien på bane bidrar til å legge frhldene til rette fr at økt fredling av råstffet igjen kan finne sted. 2.5 Bedre tilrettelegging fr øvrig gds g mkjøring utenm Osl Jernbaneverkets gdsstrategi fra 2007 var rettet mt frbedringer g kapasitetsutvidende tiltak i transprtnettet mellm de største byene i Sør- g Midt Nrge med Alnabru sm et tydelig nav fr all trafikk på bane. Målet var kraftig vekst i cntainertrafikken mellm landsdelene basert på økt cntainerisering g vekst i imprten av varer via sentrallagre i Oslreginen. Sett i ettertid har ikke strategien slått til, hverken når det gjelder infrastrukturinvesteringer eller trafikkvekst. Til gjengjeld har andre varestrømmer med tydeligere knkurransefrtrinn mt biltransprt utviklet seg annerledes enn frventet. De langsiktige strategiske føringene fr investeringer i gdstransprt på bane er vanskeligere å legge i 2016 enn i Knkurranseflaten mellm transprtmidler g transprtkrridrer har økt. Det er ingen klare vekstmråder utenm transprt av råstff, sm skgsvirke, sjømat fra Nrd-Nrge g mineraler. Den nåværende nasjnale transprtplanen viser at samferdselsplitikken er i ferd med å 13

15 bli mer krdinert med realisering av andre samfunnsmål. Samferdselssektren må ta en mer aktiv rlle fr by- g næringsutvikling i kmbinasjn med tilrettelegging fr kllektive transprtløsninger. Investeringer i gdssektren må derfr ha et bredere perspektiv enn kapasitetsutvidende tiltak fr å ivareta flaskehalser i transprtnettet. Fr å skape tillit til at jernbanen skal gjenvinne markedsandeler må det både utarbeides en tydelig strategi fr frbedringer i linjenettet g en tydelig terminalstrategi. Utbyggingen av IC nettet i kmbinasjn nåværende kapasitetsutfrdringer fr gds gjennm Oslnavet synes å gjøre det tvingende nødvendig at Jernbaneverket har en strategi sm sikrer gdsframføring mellm landsdelene g utlandet uavhengig av banenettet i det hvedstadsmrådet. Det må skapes trygghet fr at kapasiteten fr gds vil være tilstrekkelig selv når uventede hendelser ppstår. Frslaget til elektrifisering av Slørbanen g Rørsbanen er psitivt tiltak fr å redusere sårbarheten i transprtsystemene. 2.6 Gdsstrategien må ta hensyn til alle transprtbehv I ettertid har det vist seg å være str avstand mellm de freslåtte tiltakene i Jernbaneverkets gdsstrategi i 2007 g hva sm faktisk har blitt gjennmført. Den kmmende strategien bør derfr være så knkret sm mulig fr å skape tillit til at de freslåtte tiltakene blir realisert. Fire spesifikke verrdnede spørsmål må besvares i tilknytning til den kmmende gdsstrategien: I hvilket mfang skal det fretas tunge investeringer i det sentrale banenettet g i viktige terminaler fr kmbitrafikken fr å styrke jernbanens knkurranseevne? Trafikkveksten har stagnert g alle tiltak synes å være samfunnsøknmisk ulønnsmme, ifølge gdsanalysen. Hvrdan skal gdstrafikken på bane i Oslreginen avvikles mens banenettet bygges ut g Alnabru terminalen rustes pp? Hvrdan kan Jernbaneverket bidra til at eksprten av råvarer, bearbeidede råvarer g industrigds på jernbane øker, samtidig sm det gså tilrettelegges fr økt imprt av andre varer i samme krridrer fr best mulig kapasitetsutnyttelse? I hvilket mfang vil Jernbaneverket legge frhldene til rette fr terminalutvikling utenfr de stre byene der terminalene lettere kan samlkaliseres med lgistikkfunksjner g annen næringsvirksmhet sm i neste mgang styrker gdsgrunnlaget på bane? De høye investeringsverslagene fr utvikling av banenett g terminaler indikerer at vanskelige pririteringer må finne sted. Opprustingen kan gså bli mer tidkrevende enn frventet. Det taler fr videre utvikling av eksisterende infrastruktur fremfr tilrettelegging av ny investeringskrevende infrastruktur. Etablerte terminaler utvikles fremfr tilrettelegging fr nye terminaler Det må etableres en terminalstruktur sm i større grad tar hensyn til tre vilkår fr gdsverføring til bane: Tilrettelegging av terminalene fr flere typer gds g bruksmråder 14

16 Tilrettelegging av terminalene fr mkringliggende lgistikkvirksmhet g annen næringsutvikling Tilrettelegging av terminalene fr gradvis kapasitetsutvikling slik at investeringsterskelen blir lavest mulig. Mange faktrer påvirker valget av transprtmiddel g transprtmiddelfrdelingen. Det bør utvikles en differensiert gdsstrategi sm tar hensyn til at det er fire hvedkategrier av gds på bane med ulike behv: Distribusjn av ferdigvarer fra Oslreginen Eksprt g imprt av industrigds Eksprt av råvarer, sm skgsvirke Eksprt av ferske varer, sm sjømat Figur 7: Hvedkategrier av gds på bane En slik differensiert terminalstrategi vil styrke fkus på det eksprtrettede næringslivets transprter. Tradisjnelt har disse næringene vært pptatt av biltransprt dør-til-dør. På grunn av knkurransen fra utenlandske transprtører fkuserer de nrske transprtørene mer på endetransprtene med lastebil g banetransprt mellm terminalene enn tidligere. Interessen fr banetransprt i den nrske transprtbransjen er økende. I Kngsvinger er det et nasjnalt nav fr tømmerlgistikk sm relativt enkelt kan utvides til å favne andre varegrupper. Her er det samtidig en betydelig varestrøm rettet mt eksprt. Ikke minst av miljømessige årsaker bør det satses på terminaler sm kan ppnå et gdt gdsgrunnlag i begge retninger. 15

17 3 Glåmdalsreginens bidrag til gdsutvikling på bane 3.1 Skandinaviakrysset Nrges Hallsberg I Nrge er det ingen tunge næringsklynger i innlandet basert på banetransprt til Kntinentet eller til en sentral havn. Industriklyngen i Raufss er bilbasert. Det er heller ingen verrdnet reginal strategi rettet mt å utvikle større næringsklynger basert på knsentrasjn g fredling av råstff i kmbinasjn med banetransprt til utlandet. Glåmdalsreginen synes å ha det beste frutsetningene til å kunne bli en slik klynge blant byene i innlandet. Årsaken er den gegrafiske plasseringen der flere viktige transprtkrridrer møtes. Det samsvarer med prinsippene fr lkalisering av gdsknutepunktene i strategien fr gds g lgistikk i Oslreginen. De tre satellittene ble freslått lagt i samferdselskryss der både nrd-sør g øst-vest trafikk møtes, både i vei- g banenettet. Kmbinasjnen med betydelige tilgjengelige arealer fr næringsutvikling er viktig. Hvrvidt de øvrige faktrene fr næringsutvikling er tilstede må imidlertid vurderes nærmere når planarbeidet er i gang. Det begynner med knslidering av varestrømmene. Her ligger frhldene til rette gjennm reginens rlle sm «tømmernavet» i Nrge. Det må gså være tilstrekkelig skiftekapasitet fr knslidering g splitting av varestrømmer fr transprt til/fra utlandet. I Sverige er det etablert en str sentralskiftestasjn i Hallsberg, sør fr Ørebr. Rundt skifteterminalen er det etablert en rekke industribedrifter g lgistikksentra, blant annet på grunn av terminalens strategiske plassering i det skandinaviske banenettet. Man kan tenke seg at en gds- g skifteterminal ved Kngsvinger etter hvert vil kunne utvikle seg til en nrsk Hallsberg, riktignk i en mindre utgave. Mange av de gegrafiske frutsetningene er tilstede, men det mkringliggende transprtnettet g de tunge industribedriftene sm er avhengig av banetransprt er freløpig ikke på plass. Sm rllebilde fr fremtidig utvikling er likevel Hallsberg en interessant sammenligning. Den rådende strategien fr gds på bane er tilrettelegging fr lange tg (inntil 600 meters lengde) g flere skiftespr i kmbinasjn med ppgradering av de største terminalene. Det er imidlertid vanskelig å få til gd lastutnyttelse g tilstrekkelig frekvens med lengre tg samtidig sm det skal være knkurranse på spret. Fr vekst i gdstransprtene på bane må det planlegges fr kmbinasjnsløsninger sm kan suppleres av spesialiserte transprter. Selv m hvert vareslag kan ha «sitt mråde» i en terminal må terminalen utfrmes slik at flere typer gds kan lagres, mlastes g transprteres i samme terminal. Utviklingen går gså i retning av standardisering g fleksible lastbærere sm kan verføres mellm transprtmidlene. Det synes mer samfunnsøknmisk lønnsmt å tilrettelegge flerbruksterminaler i transprtknutepunkter med ptensial fr tilknyttet næringsutvikling enn å søke krtsiktig ptimalisering i næringsstrukturer sm frt kan endres. I Glåmdalsreginen er det arealer g gdsstrømmer fr kmbinert transprt- g næringsutvikling sm gir grunnlag fr fleksibilitet g gd utbyggingsøknmi. 16

18 3.2 Samrdnet transprt- g næringsutvikling må til Sm fr kmbitransprtene er det behv fr en tydelig terminalstrategi fr råvarer g industrigds på bane. Knsentrasjn av gdset er nødvendig fr å kunne skape knkurransedyktige løsninger med lastebiltransprt eller med andre transprtkrridrer. Helst bør prduksjn, lgistikk g transprt kunne integreres i samme knutepunkt. Knsliderte terminalmråder er mer attraktive fr de berørte kmmunene enn «rene» transprtknutepunkt. Det skapes merverdi i frm av arbeidsplasser g næringsutvikling. På Østlandet er det bare fire næringsmråder sm har utviklet seg sm integrerte nærings- g transprtknutepunkter med sjø- eller banetransprt sm det viktigste transprtmidlet. Det er: Alnabru i Osl Hlmen i Drammen Øra i Fredrikstad Herøya i Prsgrunn Lkaliseringen av lgistikkterminalene i Alnabrumrådet skyldes ikke bare at det er krt avstand til baneterminalen. Vel så viktig er det faktum at Alnabru ligger midt i markedstyngdepunktet fr distribusjn i Osl g Akershus. Effektiv reginal biltransprt kmbineres med ver natta transprter på bane til andre landsdeler. På Herøya er det i liten grad deling av felles transprtinfrastruktur da kaiene primært er rettet mt ivaretakelse av spesifikke bedrifters behv. I Drammen er det ikke avklart m terminalvirksmheten i Nybyen i etterhvert vil flytte til Hlmen. Drammen Havn satser sterkt på utvikling av et multimdalt transprtknutepunkt med direkte verføring av cntainere fra skip til tg. Havna har planer m å innvinne arealer fra sjøen slik at terminalen på Hlmen utvides fra ca. 360 dekar i dag til henimt det dbbelte i løpet av nen tiår. Også i Nedre Glmmareginen er det ambisjner m å styrke reginen sm gdsknutepunkt. Fra Øra til Rlvsøy er det 11 kilmeter. Brg Havn IKS ønsker å tilrettelegge fr en mer integrert transprt- g lgistikkutvikling der næringsarealer g de intermdale transprtfrmene utvikles i sammenheng. Alle de fire kmbinerte transprt- g næringsklyngene på Østlandet er lkalisert i bymråder eller i randsner til byene hvr det peridevis er knflikter med annen arealbruk. Stabile, langsiktige rammebetingelser er vanskelig å få til hvis bruken av arealene er mstridt. I Grenland planlegges Frier Vest sm et multimdalt knutepunkt med tilhørende industriutvikling g sidespr fra den nye Grenlandsbanen sm etter hvert skal bygges. Ellers på Østlandet er det svært få steder sm egner seg fr kmbinert nærings- g transprtutvikling der stre arealer ver tid kan tilrettelegges fr næringsfrmål. Samarbeidsalliansen Oslreginen pekte på Vestby sm en alternativ lkalisering fr en ny gdsterminal der det samtidig er krt avstand til øvrig transprtnett g tilgjengelige næringsarealer uten vesentlige arealknflikter. Ulempen er at mrådet mangler eksprtgds g at det ikke finnes en terminalinfrastruktur fr banetransprt fra før. Siden det dreide seg m cntainere var det heller ingen private interessenter sm ville investere i egne transprtløsninger. I strategien fr gds g lgistikk i Samarbeidsalliansen Oslreginen i 2011 ble utvikling av Gardermreginen sm et transprt- g næringsknutepunkt fretrukket fremfr tilsvarende utvikling i Glåmdalsreginen selv m det ikke er stre frskjellen i avstand fra Osl. Årsaken var blant annet 17

19 frventningene til fremtidig liberalisering av verdenshandelen fr matvarer med økt eksprt g imprt av ferske matvarer ver Gardermen. Sjømatnæringen har ambisjner m femdbling av verdiskapningen i næringen innen Denne næringen har imidlertid mange transprtkrridrer g transprtmidler å velge mellm fra havgapet g til knsumentenes brd. Freløpig er et lite sm tyder på at transprtetatene vil etablere en satellitt i Gardermmrådet sm avlaster g supplerer gdsnavet på Alnabru. 3.3 Glåmdalen et strategisk lkaliseringsvalg Siden 2010 har rammebetingelsene fr terminalstrukturen endret seg vesentlig. Veksten i etableringen av nye lgistikksentra i Oslreginen har stagnert. I stedet har mer av distribusjnen til detaljhandelen blitt flyttet til Sverige. Næringsutviklingen i Gardermmrådet hemmes av grunneiernes bidrag til verrdnet veiinfrastruktur. Nye cntainerterminaler kan ikke realiseres når prislappen per terminal er økt til mkring 7 mrd. krner. Dersm innlandsnæringenes transprtbehv skal vektlegges mest er Glåmdalsreginen det naturlige lkaliseringsvalget. Freslåtte g planlagte infrastrukturinvesteringer i samferdselsnettet styrker reginens attraktivitet. Sm knutepunkt fr banetransprtert gds har Skandinaviakrysset med elektrifisering av Slørbanen/Rørsbanen et større vekstptensial enn andre transprtknutepunkt på Østlandet nrd fr Osl. Frventet utbygging av samferdselsinfrastrukturen i Glåmdalen i kmbinasjn med relativt krt avstand til de tunge industrinæringene i Sverige vil bidra til at reginen vil bli mer attraktiv fr næringsutvikling. Avstanden til Osl er mtrent sm fra Hrten eller fra Sarpsbrg til Osl. Bevisst utvikling av Skandinaviakrysset både sm transprtknutepunkt g sm en fremtidig næringsklynge fr «grønne» næringer kan bidra til nye varestrømmer på bane. Aktiviteten i det nasjnale tømmernavet sm i dag er på Nrsenga er et gdt grunnlag å bygge videre på. I Innlandsutvalgets sluttrapprt 1. ktber 2015 vedrørende tiltak fr næringsutvikling er satsing på biøknmi et høyt priritert mråde. I Innlandet ligger landets ledende industrielle miljøer knyttet til prduksjn av trelast, plater, limtre g trehus. Det må tilrettelegges fr utvidet industriell bearbeiding av skgprduktene. Utvalget er imidlertid lite knkret når det gjelder hvrdan areal- g samferdselsplitikken kan støtte de næringsplitiske ambisjnene knyttet til økt prduksjn g fredling av skgsvirke. Det er enighet m at dagens transprtsystem må få en nivåheving både med hensyn til kapasitet g effektivitet. I Glåmdalen er det mulig å tilrettelegge fr næringsutvikling, langsiktige, stabile arealer g kstnadseffektive transprtsystemer på en helhetlig måte. 3.4 Avlastning av transprtnettet g terminalene i Oslreginen Utvikling av en gdsterminal i Glåmdalen kan neppe frsvares fr annet enn mlasting av tømmer dersm mdellberegninger basert på histriske gdsstrømmer legges til grunn. Mdellene vil ikke kunne fange pp hvrdan utbyggingen av banenettet i Oslreginen påvirker gdsstrømmene eller de fremtidige effektene av beflkningsvekst, næringsutvikling g endringer i samferdsels- 18

20 infrastrukturen i stre deler av banenettet. Det trengs en bredere g mer verrdnet strategi fr hvrdan jernbanens skal styrke næringslivets knkurranseevne, der eksprtnæringene vektlegges mer enn i dag. I dette bildet står både Kngsvingerbanen g gradvis utbygging av en terminal i Skandinaviakrysset sentralt. I likhet med at Kngsvingerbanen avlaster transprtnettet i Oslreginen er det naturlig å frvente at en terminal i Glåmdalen må avlaste Alnabru, både i utbyggingsperiden g i på lang sikt. Det finnes få andre alternativer i Oslmrådet. Mer gds ver Nybyen i Drammen er i beste fall mstridt. Det er vanskelig å finne arealer til banefrmål sm ikke har medfører arealbruksinteresser, sm jrdvern, bligbygging g andre byutviklingsfrmål. Etablering av nye cntainerterminaler i det indre Oslfjrdmrådet blir kstbart samtidig sm at rammebetingelsene fr gds knyttet til IC utbyggingen ikke er avklart. Avlastningen sm Skandinaviakrysset kan bidra med vil i første rekke gjelde gds sm kan planlegges, dvs. gds sm ikke er avhengig av samme transprttid sm lastebilen fr å bli transprtert på bane. Avlastningen kan gså gjelde gds sm krever mellmlagring g hensetting av tg sm ikke er i drift. Knseptvalgutredningen sm fremmes rundt påske vil sannsynligvis avklare hvrdan behvet fr avbøtende tiltak skal ivaretas i utbyggingsperiden. 3.6 Skandinaviakrysset passer inn i «det stre bildet.» Det synes åpenbart strategisk riktig å lkalisere en gdsterminal i Skandinaviakrysset fr knslidering g frdeling av gds i det nrske g svenske banenettet sm ikke må lastes eller lsses i det indre Oslfjrdmrådet. Området er gså meget gdt egnet fr kmbinert transprt- g næringsutvikling rettet mt fredling av skgråstff g et grønt skifte i energisektren. Realisering av det næringsplitiske ptensialet vil imidlertid avhenge av mange andre faktrer enn tilrettelegging av arealer g samferdselsinfrastrukturen. Uten at infrastruktur med langsiktig, tilfredsstillende kapasitet freligger er det imidlertid vanskelig å få til næringsutvikling sm er avhengig av at slik infrastruktur freligger. Frventet sterk beflkningsvekst i hvedstadsmrådet vil legge et enrmt press på transprtnettet. Omfattende frnyelse g utbygging ver mange år vil bidra til at nåværende kapasitet fr gdstransprt i linjenett g terminaler reduseres i Oslreginen. Tilfredsstillende alternativer fr banetransprt med Sverige utenm Kngsvingerbanen vil neppe freligge. Østfldbanens østre linje kan ppgraderes, men det gjenstår frtsatt strekninger på svensk side g gjennm Osl der gdstransprtene har vanskelige kår. Fr avlastning av trafikken på bane til/fra Møre g Rmsdal, Trøndelag g Nrdland har Jernbaneverket freslått at Slørbanen g Nrdlandsbanen elektrifiseres. Kngsvingerbanen vil måtte bli den sentrale krridren fr gdstransprt mellm landsdelene g med utlandet. Banekapasiteten på svensk side i grensereginene mt Nrge er ikke tilfredsstillende sett med nrske øyne. Satsingen på Kngsvingerbanen må kmbineres med frtsatte initiativ fr å frbedre infrastrukturen på svensk side. 19

21 4 Arealbehv g utbyggingsøknmi 4.1 Utbygging ver mange år med basis i tømmertransprtene Gdsutviklingen på bane g rammebetingelsene fr nye investeringer rettet mt gds tilsier at en eventuell statlig tilrettelegging fr utvidelse g relkalisering av det nasjnale tømmernavet i Skandinaviakrysset vil skje gradvis g ver flere år. Tiltak av vesentlig mfang i ffentlig regi ut ver kapasitetsutvidende tiltak fr mlasting av skgsvirke krever at Kngsvingerbanen med tilhørende terminalfunksjner blir en sentral del av gdstrategien på bane. På krt sikt er det i første rekke behv fr at kapasiteten på tømmerterminalen utvides. Utfrmingen av det nye «tømmernavet» må imidlertid ta høyde fr at virketerminalen etter hvert skal kunne bli en flerbruksterminal der mange aktiviteter kan inngå. Ifølge skgnæringen vil tømmerterminalen i Kngsvingermrådet alltid være navet fr tømmer- g flistransprt fra Hedmark g Oppland. Årsaken er beliggenheten fr knslidering av tømmertransprtene. Terminalselskapet fr tømmertransprt på bane angir et dimensjneringsbehv på minimum 1,0 mill. m3 per år (tilsvarende mkring 0,8 mill. tnn). Med nåværende terminal- g næringsstruktur angis et årlig behv på 0,65-0,80 mill. m3 per år. Det er imidlertid grunn til å frvente at etterspørselen etter nrsk skgsvirke vil øke g at knsentrasjnen av fredlingsanleggene frtsetter. Når elektrifisering av Slørbanen g Rørsbanen er gjennmført kan muligens behvet fr mellmlagring av virke i Kngsvingermrådet bli ne redusert, men da kan andre behv være gjeldende. Til sammenligning ble det i 2015 kjørt ut 0,64 mill. m3 skgsvirke fra Nrsenga. Brukerne av tømmerterminalene i Hedmark g Oppland (Nrske Skg, Brregaard, Sødra, Glmmen, Mjøsen, Viken, Nrtømmer g Stra Ens) ønsker at tømmerterminalen i Kngsvinger flyttes fra Nrsenga til Hvjrdet. Fr ivaretakelse av næringens behv bør terminalen ha et lagrings- g pplastingsareal på daa g tillate en sprlengde på 600 meter eller lenger. Aktørene kan i dag lagre inntil m3 på Nrsenga. Tilsvarende lagringskapasitet i tømmerterminalen ved Elverum er m3. Lite lagringsareal belaster veinettet i mrådet unødvendig hardt ettersm det da må kjøres inn stre mengder tømmer gså i bløte perider. Fr trefredlingsindustrien er kapasiteten i tømmerterminalene viktig fr frsyningssikkerheten. 4.2 Infrastruktur planlegges i et femti års perspektiv Denne rapprten legger til grunn at det nasjnale «tømmernavet» i Kngsvingermrådet vil skape et gdt grunnlag gså fr annen transprt- g næringsaktivitet dersm infrastrukturen legges til rette fr det. Skgsvirke kan transprteres i mange ulike lastbærere. I tillegg vil utbygging g elektrifisering av mkringliggende banenett gjøre terminalen mer attraktiv sm transprtknutepunkt fr andre typer gds. Over tid vil kmbinasjnen av strategisk plassering g betydelige eksprtvarestrømmer føre til at knutepunktet trekker til seg ny virksmhet. 20

22 Man kan tenke seg en utvikling av et nytt terminalmråde i tre faser. Lengden på hver fase må anses sm et grvt estimat: Før ppstart av stre utbyggingsprsjekter i mkringliggende banenett g frnyelse av cntainerterminalen i Osl ( ). Dette vil være periden før ppgradering av Slørbanen, før mfattende frnyelse av Alnabruterminalen g ppstart av utbyggingen av IC nettet i det ytre mrådet. Mest sannsynlig vil disse aktivitetene tidligst kunne påbegynnes i str skala m fem år (mkring 2021) av øknmiske g tekniske hensyn, selv m detaljplanlegging er i full gang på et tidligere tidspunkt g delaktiviteter gjennmføres. I denne periden anerkjenner Jernbaneverket Kngsvingerbanens økende betydning g iverksetter kapasitetsutvidende tiltak. Tømmerterminalen relkaliseres. Planlegging påbegynnes med sikte på utvikling av «Skandinaviakrysset» sm et transprtknutepunkt g sm et viktig reginalt næringsmråde. Under utbygging av mkringliggende banenett g terminalinfrastruktur ( ). Kngsvingerbanen fremstår sm den driftssikre transprtkrridren fr utenriks gds. S+R banene elektrifiseres. IC utbygging pågår g reduserer kapasiteten fr gds i de andre transprtkrridrene. Andelen grensekryssende gds av det ttale vlumet på bane frtsetter å øke. Gdstgene får meget begrenset tilgjengelighet gjennm Oslnavet på dagtid frdi kapasiteten må frbehldes persntrafikken. Også der hemmes trafikken av at ppgraderinger fregår. Terminalen i Skandinaviakrysset blir mer attraktiv. Etter ppgradering g utvidelse av mkringliggende banenett g terminalinfrastruktur (2031 g etterfølgende år). Skandinaviakrysset har blitt det sentrale terminalmrådet fr knslidering g skifte av gds mellm Nrge g utlandet. Tømmertrafikken er supplert med andre varestrømmer. Hallsberg «light» er realisert. Aktører i den nye biøknmien har etablerer industriell virksmhet i tilknytning til terminalen. Kllektivtilbudet mellm Kngsvinger g Osl er utmerket g kjøretiden er i underkant av 60 minutter uten stpp underveis. De mkringliggende bymrådene til hvedstaden pplever høy vekst. Terminalmrådet utvides i takt med behvet. Aktørene pplever stabile rammebetingelser g knsekvensene av trafikken merkes i liten grad i bymrådet. 4.3 Lkaliseringen av et nytt terminalmråde I Glåmdalsreginen pågår et arbeid med kartlegging av nye arealer fr næringsvirksmhet i regi av byreginprsjektet. Sm i andre reginer er det frståelse fr at det må tilrettelegges fr færre g større næringsmråder med gd utbyggingsøknmi g langsiktige psitive rammebetingelser. Transprttilbudet har str betydning, både fr de ansatte g fr bedriftenes lønnsmhet. J lenger unna markedet, j viktigere blir tilgangen til ulike transprtmidler fr knkurranseevnen. 21