ÅRSPLAN AFT Avdeling for teknologi

Transkript

1 ÅRSPLAN AFT 2009 AVDELING: Avdeling fr teknlgi ÅRSPLAN AFT Avdelingens måltavle fr periden Avdelingens resultatprgnse fr 2008 g budsjett fr Kmmentarer g frutsetninger fr budsjett (BFV g EFV) Vedr. øknmirapprtering g frutsetning fr øknmistyring ved HiST Pririteringer, mål g ambisjnsnivå fr de ulike strategimrådene Strategimråde: Utdanning Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Etablering/avvikling av studietilbud Aktivitetskrav Finansiering av videreutdanningstilbud Kvalitetssystem: Intern evaluering av studieprgram Kvalitetssystem: Oppfølging av evalueringer Strategimråde: Frsknings- g utviklingsarbeid Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Mål fr høgsklens strategiske satsingsmråder De avdelingsvise FU-satsingene Teknlgistøttet trening g læring i ingeniørutdanningen (TeST) Numeriske simuleringer innen ingeniørfag Aluminium Bikatalyse Teknisk bygningsvern Frnybar energi g miljøteknlgi Ph.D. stipendiater g frfatteradresser Strategimråde: Samfunnsppdraget Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Eksternt finansiert virksmhet Innvasjn g reginal utvikling Strategimråde: Effektiv rganisasjn Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Utvikling i indikatrer fr avdelingens bevilgninger Avgang/nyrekruttering Tjenestefri med lønn fr tilsatte ver 62/65 år Sykefravær HMS Vedlegg 1 Risikvurdering Strategimråde Utdanning Strategimråde Frsknings- g utviklingsarbeid Strategimråde Samfunnsppdraget Strategimråde Effektiv rganisasjn Vedlegg 2 AFTs frslag til pptaksrammer Vedlegg 6 Søknad m midler til undervisnings- g frskningsutstyr

2 1. Avdelingens måltavle fr periden Årsplan 2009 er fr Avdeling fr teknlgi slik den var sammensatt 1. januar Avdeling fr teknlgi har siden 2005 hatt Strategisk plan med seks definerte virksmhetsmråder g ttalt 20 knkrete mål, med 3 delmål under et av målene. Strukturen i AFTs strategiske verktøy fra 2005 er ulik den sm nå er innført fr hele HiST. Det ppleves dg høy grad av kmpatibilitet på målppnåelsesnivå. AFT utarbeider årlig handlingsplan med aktiviteter/tiltak under hvert enkelt av avdelingens definerte mål/delmål. I så str grad sm mulig vil det henvises til AFTs Handlingsplan 2009 i arbeidet med plan fr Ved sammenslåing av AFT g AMMT i 2009 igangsettes en strategiprsess sm vil føre til en fullstendig samkjøring med plan- g rapprtdkumentene sm HiST bruker. Resultater g anbefalninger fremlagt i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanning i Nrge 2008 er innarbeidet på et eller flere nivå av innflytelse i AFTs Årsplan fr Denne evalueringen er et av de mest sentrale dkument fr utviklingen av vårt fagmråde. 2. Avdelingens resultatprgnse fr 2008 g budsjett fr Avdelingens budsjett fr AFT Budsjett Budsjett Hvedbevilgning fra KD Inntekter Tildeling fra KD FU-midler - Vitenskapelig utstyr g undervisningsutstyr - Andre inntekter Sum inntekter hvedbevilgning fra KD Kstnader Lønns- g persnalkstnader Driftskstnader Investeringer Sum kstnader Resultat (7 746) (1 157) (3 623) Overførte midler fra fregående år Sum resultat (2 905) Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet Inntekter Bevilging fra NFR Andre tildelinger fra KD g øvrige 165 2

3 departement/direktrat Sum inntekter (øvrig BFV) Kstnader Lønns- g persnalkstnader Driftskstnader 46 Investeringer Sum kstnader Resultat Overførte midler fra fregående år (92) Sum resultat Eksternfinansiert virksmhet Inntekter EU-prsjekter Øvrige prsjekter (angi finansieringskilde) Sum inntekter EFV Kstnader Lønns- g persnalkstnader Driftskstnader Investeringer Sum kstnader Resultat Ttalt budsjett Inntekter: Hvedtildeling KD Øvrig BFV EFV Inntekter ttalt Kstnader Hvedtildeling KD Øvrig BFV EFV Kstnader ttalt Overførte midler Sum resultat

4 2.1. Kmmentarer g frutsetninger fr budsjett (BFV g EFV) Til grunn fr budsjettene ligger flg.: 2009: 1. Hvedtildeling fra KD Budsjett fr den enkelte budsjettenhet ved AFT, jfr. Agress/ABM 1. Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet: Bygger på eksisterende prsjekt, g bruk av midlene ihht. tidsplan i BOA-virksmhet: Kurs: Bygger på eksisterende kursbudsjett, med tillegg fr anslag på kursvirksmhet høsten 2009 EU-prsjekt: Bygger på estimat av inntekter g frbruk på nåværende kntrakter AFT g AMMT skal fusjnere fra høsten 2009, g budsjett fr årene etter 2009 vil bli vesentlig endret etter det. Tidshensyn tilsier at vi ikke har kunnet gå inn i et mfattende arbeid med å utarbeide felles budsjettett fr årene etter Budsjettestimatene er derfr uendret fra prgnsene sm ble lagt høsten Med disse frutsetningene er det først g fremst budsjett fr 2009 sm er av interesse fr videre kmmentarer. Hvedtildeling fra KD legger pp til et merfrbruk på hele kr Dvs. 12,5 % mer enn frventede inntekter. Dersm dette skal innfris må bla. arbeidsmarkedet bli dårligere fr de grupper ansatte, sm vi til nå har hatt prblemer med å rekruttere til ledige stillinger. I tillegg ligger det frutsetning m kraftig økning i investeringer av egne midler. Fra nt i 2008 til ca kr i Et merfrbruk på ver kr 7,7 mill anser vi kanskje å være i verkant av hva sm er realistisk. Slik at selv m budsjettene ved inngangen til 2009 legger pp til dette merfrbruket, g den enkelte enhet styrer etter de samme budsjettene, så vil nk resultatet fr 2009 ligge en del lavere. Ledighet i stillinger med fkus på rekruttering av persnale pga. dette, samt fusjn g samrdning med AMMT, vil bidra til dette. Det er derfr trlig at avdelingens resultat vil være vesentlig bedre enn budsjettert, når regnskapet fr 2009 gjøres pp fr rdinær drift. Når det gjelder Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet, så bygger 2009-budsjettet på eksisterende prsjekt g avslutning av disse ihht. tidsplan. Det er ikke budsjettert med nye prsjekt i Eksternfinansiret virksmhet, sm skiftet navn til Bidrags- g ppdragsfinansiert aktivitet , budsjetterer med et resultat på kr i Dette er en vesentlig økning enn tilsvarende resultat fr Avdelingen har fått en vesentlig økning i antall EU-prsjekter, g det er eksisterende prsjekt sm ligger til grunn fr budsjettet. Usikkerheten knytter seg til tidsperspektivet fr når inntekter g kstnader kmmer. Eksempelvis kmmer ikke prsjektenes siste utbetalinger fra EU før ca 1 år etter at arbeidet med et prsjekt er avsluttet. 4

5 Budsjett fr ppdragsaktivitet bygger på inngåtte avtaler m ppdragsvirksmhet våren 2009, samt estimat på kursvirksmhet høsten Det siste knytter det seg selvsagt en viss usikkerhet ifht. til. Finanskrisen kan slå både psitivt g negativt ut fr vår aktivitet, avhengig av hvilket perspektiv man vurderer etter. Vi har gså tatt nen kstnadsmessige grep, slik at ambisjnene g mulighetene til økt verskudd er til stede. Det trengs, fr resultatet fr 2008 er det svakeste fr AFTs ppdragsside på mange år. Imidlertid er premissene m en lønnsstigning i 2009 på 6 % sannsynligvis alt fr høy. Årets ppgjør ligger der allerede før lkale frhandlinger er gjennmført. Med de urligheter sm har vært i verdensøknmien i år, en nrsk øknmi sm nå begynner å kjølne ned samt økt rentenivå bla. pga. inflasjnsfaren, vil ventelig bidra til et lavere lønnsppgjør de neste årene. Maks 4 % fremver, sannsynligvis mindre. Evt. endrede frutsetninger vil gså slå svært psitivt inn på AFTs øknmi. Uansett hvrdan de neste års lønnsppgjør frløper, er signalene likevel nkså tydelige: Dersm alle stillinger sm planlegges tilsatt ved avdelingen blir besatt, blir lønnsandel ifht inntekter fr str ved avdeling. I 2008 er prgnse på lønnsandel 90,7 %. En stigning fra 90,8 % i 2009 til 96,1 % i 2011 taler sitt klare språk. Selv med et lønnsppgjør på 4 % i 2009, jfr. kmmentarer venfr, vil lønnsandelen ligge mellm 89,2 g 94,4 % i periden AFTs lønnsandel er derfr fr høy. Fr at avdelingen skal ha en fremtidig sunn øknmi, bør lønnsandelen ligge på %. Da vil det være øknmi rmslig nk til gså å dekke nødvendige driftskstnader g investeringer. Det betyr at avdelingen i tiden fremver må intensivere arbeidet med å effektivisere driften Vedr. øknmirapprtering g frutsetning fr øknmistyring ved HiST Fr HiST er det den "rdinære driften" sm er viktig fr å kunne styre bedriften HiST øknmisk frsvarlig. Dette bør gså gjenspeiles i regnskapsrapprtens ppbygning. Derfr er vi litt kritisk til malen sm benyttes fr regnskapsrapprteringen, g fr så vidt øknmisystemets ppbygning. Slik rapprtppsettet er i dag, inngår FU-prsjekter finansiert av KD-midler sm en del av den rdinære driften. Dette er fr så vidt krrekt, frdi HiST gså skal bedrive FU. Men dette er likevel inntekter/kstnader sm har et annet frbruksmønster enn rdinære drift, både tildeling g kstnader er atypiske. I krisetider må det eksempelvis frventes redusert aktivitet sm følge av mindre mulighet til å sette av slike midler. Samtidig vil allerede tildelte midler være øremerket bestemte frmål, g vil ha en løpende kstnadsside frem til et prsjekt er avsluttet. Selv m resten av rganisasjnen kanskje går på "sparebluss". Dette gjør interne prsjekter, g spesielt da FU-prsjekter, til en ufrutsigbar faktr i øknmistyringen. Og bør derfr skilles ut fra det vi kan kalle "rdinær drift". Ved NTNU har man valgt å skille disse kstnadene ut både regnskaps- g rapprteringsmessig gjennm sin RSO 1. Dette gjør at slike atypiske kstnader ikke inngår i rdinær drift g rapprtering på denne, g skaper derved grunnlag fr bedre øknmisk styring. HiST har gså denne muligheten, i rapprteringsppsettet f.eks. gjennm å endre mfanget av "Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet". Denne delen av rapprten er, i alle fall fr AFT, fr marginal til at den kan tillegges særlig vekt. Vi henstiller derfr til å videreutvikle rapprerings- g øknmistrukturen ved HiST. Vi trr det er mer å hente på denne siden. 1 Ramme Strategi g Omstilling 5

6 Det er gså en annen utvikling i HiSTs øknmistyring, sm er frurligende ut fra et styringsperspektiv g derfr tas pp her. Agress er HiSTs øknmisystem, g det systemet der man skal kunne finne relevant g nødvendig øknmisk styringsinfrmasjn til enhver tid. Spørsmålet er: Hvilken infrmasjn er relevant fr gd styring? Agress har 2 frsystemer: SAP g Cntempus. I takt med innføring g tilgang til disse, er øknmisk infrmasjn sm verføres til Agress blitt redusert. Etter hvert er det blitt slik, at vi sm skal drive øknmistyring på avdelingsnivå, ikke får tilgang til nødvendige data uten å måtte slå pp i hjelpesystem. Særlig ppfattes SAP sm et lite brukervennlig system, g det tar lang tid å pparbeide seg nødvendig brukerkmpetanse til å kunne manøvrere seg raskt fr å hente ut nødvendige data. Dette er tid, både det å gå inn i nye systemer g å bruke disse aktivt, sm vi ikke har til rådighet innenfr det brede feltet av øknmippgaver sm skal dekkes på avdelingsnivå. Samtidig er det mangelfull innlegging i Agress av sentrale pplysninger innen refusjn av syke- g fødselspenger. Dette gjør at avdelingene pr. i dag ikke kan følge med m vi har fått de refusjner vi skal ha eller hva sm evt. gjenstår. Summen av dette blir at Agress etter hvert er blitt nkså uthulet sm øknmistyringsverktøy. Det er bebudet innføring av nytt rapprteringsverktøy (Exceleratr) den høsten. Dersm dette systemet ikke henter rapprter fra alle 3 systemer med det detaljnivå sm etterspørres, er vi strengt tatt ikke kmmet nærmere en løsning, men lengre unna. I så fall vil Excelleratr være nk et system sm ikke leverer den substans sm etterspørres. Når vi tar pp dette her, er det med grunnlag i t frhld: 1. HiST er i mstilling sm følge av svak øknmi. I en slik sammenheng antar vi at avdelingsøknmene vil ha en enda mer sentral rlle enn vi nrmalt har. Da er det viktig å gi best mulig arbeidsbetingelser. Det har vi ikke i dag. 2. Flere avdelingsøknmer har tatt pp dette på ulike møter. Resultatet så langt er at vi pplever at å ikke bli hørt i denne sammenheng. Fra vår side er dette alvrlig. 6

7 3. Pririteringer, mål g ambisjnsnivå fr de ulike strategimrådene 3.1. Strategimråde: Utdanning Sektrmål KD: Høgsklene skal tilby utdanning av høy internasjnal kvalitet sm er basert på det fremste innenfr frskning, faglig g kunstnerisk utviklingsarbeid g erfaringskunnskap Strategiske pririteringer AFTs strategiske pririteringer innenfr strategimråde Studiet dreier seg m det faglige aspektet ved læringsmiljøet g derved gså internasjnalisering av studiene. AFTs handlingsplan definerer seks mål fr 2009: 1. AFT skal være landets beste ingeniørutdanning a. Hvert prgram skal ha minst 2 primærsøkere pr studieplass b. Hvert prgram skal ha så høy studiekvalitet at minst 80 % av studentene anbefaler ss c. Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes 2. Hvert prgram skal ha minst 20 % av hvert kjønn blant studentene 3. AFT skal innen 2010 ha etablert minst ett mastergradsstudium 4. Internasjnalisering; minst fem ansatte skal ut g fem inn hvert år 5. Internasjnalisering; minst 10 studenter skal ut g 10 inn hvert år 6. Fellesemner på engelsk; et emne pr studieprgram minimum 10 sp Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet AFTs handlingsplan relaterer seg til HiSTs måltavle, med delmål g resultatindikatrer, på følgende måte: HiST KD-U 1.1. Høgsklene skal utdanne kandidater med høy kmpetanse g med relevans fr samfunnets behv KD-U 1.2. Høgsklene skal tilby et gdt læringsmiljø med undervisnings- g vurderingsfrmer sm sikrer faglig innhld, KD-U Antall primærsøkere pr studieplass KD-U Studietilbud i samarbeid med andre institusjner KD-U Antall uteksaminerte kandidater KD-U Nye studiepeng pr egenfinansiert student pr år. KD-U Studenter pr undervisnings-, frsker g frmidlingsårsverk AFT 1.a. Hvert prgram skal ha minst 2 primærsøkere pr studieplass 1.c. Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes 1.b. Hvert prgram skal ha så høy studiekvalitet at minst 80 % av studentene anbefaler ss 2. Hvert prgram skal ha minst 25 % av hvert kjønn blant studentene 1.c. Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes 7

8 læringsutbytte g gd gjennmstrømning KD-U 1.3. Høgsklene skal ha internasjnalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, sm bidrar til økt utdanningskvalitet HiST-U 1.4: Resultater fra FU brukes direkte i undervisning, mt samarbeidspartnere g praksisfelt g i studentprsjekt KD-U Antall utvekslingsstudenter (utreisende) KD-U Antall utvekslingsstudenter (innreisende) KD-U Antall fremmedspråklige utdanningstilbud KD-U Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjner (Jint Degree) HiST-U Prsentvis andel sm reiser ut i frhld til gjennmsnittlig årskullstørrelse HiST-U Andelen undervisning (%) i bachelrprgrammene fretatt av persnale med minst førstekmpetanse HiST-U Andelen undervisning (%) i masterprgrammene fretatt av persnale med minst førstekmpetanse 5. Internasjnalisering; minst 10 studenter skal ut g 10 inn hvert år 6. Fellesemner på engelsk; et emne pr studieprgram minimum 10 sp 4. Internasjnalisering; minst fem ansatte skal ut g fem inn hvert år Se under AFT har ingen Masterprgram AFT valgte i 2005 ikke å definere andel undervisning fretatt av tilsatte med førstekmpetanse sm en indikatr fr målppnåelse, ref delmål HiST-U 1.4. på grunn av at vi alt i 2005 lå gdt ver NOKUTs krav på minimum 25 %. Strategiene sm vil gjøre resultatene målbare fr disse indikatrene har AFT under strategimrådet FU. AFT har vurdert flere ulike masterstudier (Visualisering, Teknisk bygningsvern g Instrumentering) g ut fra diskusjner med næringslivet g NTNU, samt øknmiske vurderinger, har vi bestemt ss fr i stedet etablere nye studieavgiftsfinansierte bachelrstudier. Fr masterstudier samarbeider vi fr tiden med TØH (Teknlgiledelse). På grunn av ressurseffektivisering g anbefalninger gitt i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Nrge 2008, ser AFT det sm frmålstjenlig å fkusere på å kvalifisere våre studenter til pptak på Masterprgram ved NTNU (tilbud m emnet Ingeniørmatematikk 4) Virksmhetsmål KD-U 1.1. Høgsklene skal utdanne kandidater med høy kmpetanse g med relevans fr samfunnets behv KD-U Antall primærsøkere pr studieplass på AFT har nådd 1,7. Maskin, Bygg g Materialteknlgi er alle vel ver vårt måltall på 2 primærsøkere pr studieplass. Lgistikk g Kjemi har fremdeles under 1 søker pr studieplass g Elektr er så vidt ver 1 primærsøker pr plass. NIFU/STEPs rapprt 15/2008 Om kapasitetsutviklingen fr teknlgifag g realfag i høyere utdanning peker på at søkerptensialet i høyere utdanning vil øke frem henimt 2014/2015, vi har derfr enda nen år på ss til å påvirke utviklingen i riktig retning fr teknlgifagene i Nrge. Tiltak fr 2009 er: Markedsføring av studiene verfr frkursene. Det viser seg at ca 50 % av studentene ved AFT har gått frkurs, hvrvidt ved AFT eller annen institusjn vet vi ikke med dagens bakgrunnstall. Vi ser gså at gjennmføringsprsenten blant studenter med frkursene (enten Frkurset eller Realfagskurset) er høyere enn fr studenter uten. Frkurset er i str grad sett på sm et gdt lærested fr studieteknikk, i tillegg til at begge AFTs frkurs hlder et svært høyt faglig nivå 8

9 (utsagn basert på tilbakemeldinger fra studentevalueringer). AFTs ledergruppe g avdelingens Markedsføringsutvalg ser spesielt på dette tiltaket. Blant annet invlveres ingeniørstudiene i Frkursets prsjektarbeider. Arrangere rådgiverseminar. AFT har en str ppgave i å frtsette å hlde åpen dialg med rådgivere i videregående skle, her bistås vi fra SFS på en meget gd måte. Rådgivere kan være en av våre beste ressurser fr påvirkning av primærsøkertallene, men da må vi sørge fr at kmpetansen m våre ulike studier høynes blant rådgiverne. Arrangere Åpen dag på våren. Åpen dag er et tilbud til mliggende videregående skler fr å kmme til AFT g se hva vi virkelig kan by på, hva sm er vårt knkurransefrtrinn fr fremtidige yrkesutøvere innenfr ingeniørfaget. Ved Åpen dag trenger vi først g fremst å gjøre all audivisuell g bevisst infrmasjn dagsaktuell fr eleven g fremtidsaktuell fr den kmmende student. Samarbeidsprsjekt Tilhørighet med videregående skle. AFT har et samarbeidsprsjekt med Byåsen videregående skle m temaene eksisterende undervisning, frskning, frkurs/realfagskurs, g kurs g videreutdanningstilbud (BOA). Utviklingsmålene i samarbeidet er å øke gjennmstrømningen av studenter ved ingeniørstudiene på nasjnalt nivå, g å frbedre mestringskmpetansen fr ferdig utdannede ingeniører fra AFT til arbeidslivet. Prsjektmål: Øke inntakskvaliteten ved ingeniørstudiene, særskilt på i Lgistikk, Elektr- g datateknikk, g Kjemi; Gi elever ved Byåsen g studenter på AFT muligheter fr annerledes undervisning i realfagene; Fange pp en del av utfrdringene sm ligger i det enda ikke fullt gjennmkjørte R2 på videregående skle; Frbedre kjønnsbalansen i ingeniørstudiene; Initiere en tilhørighet fr elever ved Byåsen videregående skle til AFT; Øke mtivasjnen g faglig tyngde i realfagene blant studenter ved alle studiene ved AFT. Samarbeidsprsjektet vil bli utvidet til t andre videregående skler i distriktet i planperiden, med frbehld m ekstern finansiering. Fr studieåret 2008/2009 har AFT mttatt prsjektmidler fra RENATE. Dette er ca 55 % av søknadssummen g prsjektet må derfr skaleres ned fra pprinnelig plan KD-U Antall uteksaminerte kandidater. Dette relaterer AFT til gjennmføringsprsent g til Regjeringens Strategiplan Et felles løft fr realfagene. Strategi fr styring av realfagene 2006/2009 mål A, delmål A5 Bedre sammenhengen mellm prgramfagene i realfag i videregående pplæring g realfagene i høyere utdanning, g herunder Tiltaksplan 2007/2008 tiltak 6 Gjennmføre studentprsjekt fr rekruttering til realfag, inkludering g ssialt mangfld g tiltak 25 Hindre frafall innen realfaglige g teknlgisk studier. Resultatindikatren KD-U Uteksaminerte kandidater viser at AFT er stabil ver tid, men ligger lavere enn vårt eget mål. Vi har nådd 83 % av vårt mål i 2008, sm var på 262 kandidater. Gjennmføringsprsenten (på nrmert tid) er vanskelig å få fatt i, dette krever en ppfølging på individnivå. Gjennmføringsprsenten regner vi med tallmateriale fra DBH: Kandidattall fr et gitt år sammenlignes med Opptakstall fra 3 år tilbake 2. Vi frhlder ss til sammenliknbare tall sm i sin natur reflekterer ne ver nrmert tid. Vi har altså et kullperspektiv, g ikke individperspektiv. Tallene er 2004: 67 %, 2005: 62 %, 2006: 75 %, 2007: 67 %, g 2008: 68 %. Det er selvsagt gså interessant med gjennmføringstall pr årskull i de ulike utdanningene, dette fr å fange pp bedre hvr vi i fremtiden skal sette inn spesielle tiltak fr å frbedre gjennmføringsprsenten. Tiltak vi pr i dag med dagens bakgrunnsmateriale fkuserer på fr 2009 er: 2 Høgsklekandidattall sammenlignes med Opptakstall fra 2 år tilbake 9

10 Hvert prgram skal ha kllegaveiledning i minst t emner hvert semester. Dette tiltaket videreføres med bakgrunn i at det ses på sm en riktig metde å benytte seg av fr å frbedre g gjøre undervisningen g emnets innhld mer relevant. Det skal innføres tellende midtsemesterprøver i stre strykfag. Dette tiltaket vil frbedre muligheten fr de fagtilsatte fr å fange pp studenter sm pplever emnet sm tungt g sm har andre behv enn gjennmsnittet, både pedaggiske g psykssiale. Det skal settes inn ekstra ressurser i emner med str sannsynlighet fr høy strykprsent. Persnlige Samtaler (PS) på MAL (EDT g KMT har allerede dette). PS er individuell samtale med hver enkelt student. Vi vil fremver fkusere på mtivasjn. AFT har i 2008 deltatt på frskningsprsjektet Vilje-cn-Valg sm har et studentfkus på mtivasjn g frafall. AFT vil gså i 2009 være deltakende under prsjektet TRUST (UiB) med fkus på studenters mtivasjn, men med perspektiv fra fagtilsatt. Dekan har jevnlige møter med klassetillitsvalgte. Frmålet med slike møter er å øke kntakten mellm studentene g avdelingens ledelse. ENTERing. Hensikten med ENTERing er å gi en smakebit på valgt fagretning, vise at matematikk er nyttig fr ingeniørfagene, g å skape gde arbeidsvaner. Matematikkundervisning g prsjektarbeid er hvedkmpnentene i ENTERing, dg står studieteknikk g gruppedannelse gså på timeplanen. Evalueringsrdningen er revidert, med fkus på midtsemesterevaluering. Benchmarking. NOKUTs evaluering av ingeniørutdanning i Nrge 2008 indikerte sterkt at ingen av landets ingeniørutdanninger gjør nk fr å titte ver gjerdet. Fr 2009 har AFT søkt HiST m mstillingsmidler fr å gjennmføre benchmarking på studieprgram Elektr- g datateknikk. Dette er et gdt kvalitetssikrende tiltak. Nen av disse tiltakene er nye, mens andre har vi hldt på med i ne tid. Vi mener å lese av statistikken at de gir effekt Studentmiljø AFTs mål Hvert prgram skal ha så høy studiekvalitet at minst 80 % av studentene anbefaler ss g Hvert prgram skal ha minst 20 % av hvert kjønn blant studentene (ref ) relaterer seg til mål i HiSTs måltavle sm er fjernet fra g med AFT velger likevel å kmmentere på våre egne mål. Fr å nå vårt mål m 80 % anbefalning, skal AFT ha felles fagmøter fr fagtilsatte sm underviser på det samme årskull, g videreutvikling av felles emner mellm flere studier. Det planlegges å innføre jevnlig prgramevaluering av studiene med fkus på relevans, utdanningskvalitet g resultatkvalitet. Studienes relevans fr arbeidsmarkedet er en kritisk suksessfaktr. AFT har et tett g gdt samarbeid med næringslivet. Vi har fått svært psitiv mtale fr dette i NOKUTs rapprt m ingeniørutdanningene g blitt fremhevet på NOKUT-knferansen i mars 2008 sm å være i verdensklasse angående samarbeid med næringslivet. AFT leter stadig etter tiltak sm ytterligere frbedrer relevans, g i en strammere øknmisk hverdag vil vi trenge å utfrdre næringslivet enda mer. Tiltak her er blant annet gjestefrelesninger, ekskursjner / bedriftsbesøk, næringslivet bestiller bachelrppgaver (her er vi nærmere 100 %) g studentprsjekt i bedriftssammenheng. Vi har satt ss sm mål fr relevans å nå helt ned til scre 2 i løpet av planperiden (2011). En av de største utfrdringene nasjnalt (g internasjnalt) fr teknlgifagene er kjønnsfrdelingen. Dette reflekteres ver bl.a. i Tilstandsrapprt fr UH-sektren 2008 (KD), i rapprt Kultur fr læring g innvasjn (Schreiner g Sjøberg 2006) g i Explring a ROSE garden: Nrwegian yuth s rientatins twards science seen as signs f late mdern identities (Schreiner 2005). AFT har satt sm mål å ha minst 25 % 10

11 av hvert kjønn på hvert studieprgram innen Målet fr 2009 er 22 %. Vi nådde 20 % i 2008 fr hele AFT. Vi har en str utfrdring med å nå målet innen 2010 fr alle studieretninger, men dette er et strategisk viktig mål å ha, både fr rganisasjnen g nasjnalt sett. AFT baserer vår vektlegging av dette målet gså på Regjeringens Strategiplan Et felles løft fr realfagene. Strategi fr styring av realfagene 2006/2009 mål C, delmål C3 Øke antallet kvinner sm velger realfag i høyere utdanning g frskning, herunder Tiltaksplan 2007/2008 tiltak 9 Synliggjøring av kvinnelige rllemdeller, sm sees i sammenheng med tiltak 10 m styrking av rådgivningstjenesten, med tiltak 7 (Videreutvikle prsjekt m jenter g realfag) g tiltak 8 (Prsjekt m jentenettverk), samt med tiltak 6 Gjennmføre studentprsjekt fr rekruttering til realfag, inkludering g ssialt mangfld. Tiltak sm skal bidra til å nå AFTs mål er: Etablere jentenettverk; Jentelunsjer med dekan. Dette er en måte å vise de kvinnelige studentene at de blir verdsatt, g det skaper en ufrmell arena med de frdeler dette medfører vedr nærhet til faglig ledelse g med nettverkbygging. Det har vært kmmentert tidligere m kvinnelige studenter sm slutter frdi de føler seg alene, mens andre synes det er uprblematisk å være den eneste av sitt kjønn på et studium. AFT ønsker å gi et tilbud til studenter sm ønsker å bygge pp et nettverk. Nettverket har ikke bare effekt fr ssial knstruksjn, men kan brukes fr faggrupper g sm nettverk fr kvinnene når de er ute i jbb etter endt utdanning. Bærbar PC til jentene i 1. klasse på Elektr g Maskin. Dette er et tiltak sm ble satt ut i livet første gang i 2007, da fr Elektr, med gd pressemtale. Det viser seg at ryktene m dette har spredd seg, g jenteandelen registrerte studenter på Elektr har økt bra etterpå, selv uten pressemtale. Tiltaket ble gjennmført fr Maskin første gang i 2008, g pptaket økte fra jenter 3 i 2006 til 10 i Kvinnelige studenter sendes sm ambassadører til videregående skler. Dette er en respns på den nasjnal satsningen m rllemdeller nevnt ver. AFT skal fkusere adskillig bedre på dette tiltaket. Kvinnelige studenter brukes i prsjekter sm baseres på ekstern kntakt inn i skleverket, fr å bygge rllemdeller g avmytifisere teknlgi. AFT har enkelte prsjekter på trappene g gående med skleverket, slik sm Tilhørighet g Jenterekruttering. Dette tiltaket er gså ment å gjelde fr de studentprsjekt sm igangsettes. Mentrrdning. I løpet av 2009 skal AFT utvikle mentrrdning i samarbeid med næringslivet. Dette vil dreie seg m at mindre studentgrupper får mentr i relevant bedrift. Frmålet er å øke mtivasjnen blant studentene ved å vise relevans av studiet til utøvelsen av yrket. AFT mener at dette målet på avdelingsnivå vil bidra til å frbedre det faglige g pedaggiske læringsmiljøet Virksmhetsmål KD-U 1.2. Høgsklene skal tilby et gdt læringsmiljø med undervisnings- g vurderingsfrmer sm sikrer faglig innhld, læringsutbytte g gd gjennmstrømning KD-U Resultatindikatr nye studiepeng pr egenfinansiert student pr år henger sammen med AFTs mål Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes. Samtidig vil dette virksmhetsmålet kunne avspeiles ved vurdering av strykprsentene ved AFT. Strykprsenten ved AFT sm helhet har gått fra 17,3 i 2005, via 14 i 2006, 11,7 i 2007 g til 12,3 fr Selv m AFT har en høyere strykprsent enn HiST g landsgjennmsnittet fr høgskler så mener vi at dette er et frnuftig nivå å ligge på. Strykprsenten er ttalt antall stryk dividert på ttalt antall innleverte eksamensbesvarelser, g frteller ikke ne m a) antall studiepeng i emnet, g b) hvr 11

12 mange eksamener den enkelte avla i emnet. Relativt høy strykprsent er et prblem fr ingeniørstudier generelt. Samarbeid på tvers av avdelingenes rganisatriske grenser er selvsagt ikke et mål i seg selv, men sm tiltak fr frbedring av HiSTs undervisning g frskning, det er frmålstjenlig å utnytte spisskmpetansen der den fins på HiST, uavhengig av rganisatrisk plassering. AFT representerer det største, til dels det eneste, kmpetansemiljø fr teknlgi- g realfagene på HiST. AFT ønsker å bidra med vår kmpetanse i større grad til de andre avdelingene på HiST, sm ALT, AITeL g AMMT. Arbeidet med dette vil i første rekke bli startet høsten 2009 etter sammenslåingen mellm AFT g AMMT (HS-V-008/09). Fr å dra frem nen eksempler; AFT vil kunne tilpasse eksisterende emner g undervisning i realfagene fr lærerstudenter, teknlgi fr lærerstudenter, kjemi verfr AMMT, matematikk verfr AITeL, matematikk fr ASP. Opptakstallene fr 2008 er tilgjengelige g viser ss trenden i utdanningsbildet. Tallene er basert på rapprt til SO av (pptaket avsluttet fr 2008) jamført med tall etter at pptak er stengt tidligere år, så det er kmpatible tall. Studium Måltall Møtt ttalt Kvinner møtt Måltall Møtt ttalt Kvinner møtt antall % antall % Bygg Elektr Kjemi Maskin Materialteknlgi Lgistikk Bygningsvern Kjemi i M i Rana Maskin i M i Rana Ttalt Tabellen viser en gledelig utvikling i ppmøte på alle studier, med unntak av Kjemi g Lgistikk. Ttaltallet fr ppmøte kvinner er utregnet fr ingeniørstudiene. Landsgjennmsnittet var i %, AFT har stabil kjønnsbalanse rundt 20 %. Dette ansprer ss til å gjøre enda bedre innsats i kmmende planperide. Det søkertallene viser ss er gså at vi har et marked fr å øke pptaket innenfr flere av våre studier. Hvedårsaken til at AFT ikke har vurdert en slik utvidelse av vårt studietilbud, utver mindre justeringer pp i utsendte tilbud sm i årets situasjn gav flere Ja-svar g en større ppmøteprsent enn hva erfaring tilsier, er de bygningstekniske begrensninger. Et eksempel er Byggingeniør, hvr bygget med undervisningsrm (auditrier g klasserm) g kntrtilgang er skalert etter måltall på 60 studenter. Dette er uhldbart. Ved utbygging av campus vil AFT ta pp igjen diskusjnen m økte pptaksrammer KD-U AFT har sm mål i 2009 fr Studenter pr undervisnings-, frsker g frmidlingsårsverk å ligge på 15. Freløpig ser det ut til at vi klarer å hlde ss innenfr vårt mål. På grunn av påkrevet økning i FU-tid til den enkelte fagansatte kmmer dette resultatet til å endre seg i negativ retning i planperiden. 3 I 2008 ble pptaket fr de 2-årige studiene Elektr g Maskin innstilt pga fr dårlig søkning. Dette representerer 30 plasser. 12

13 Virksmhetsmål KD-U 1.3. Høgsklene skal ha internasjnalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, sm bidrar til økt utdanningskvalitet Innenfr virksmhetsmål KD-U 1.3 har HiST resultatindikatrene Antall utvekslingsstudenter (Utreisende g Innreisende) (KD_U 1.3.1) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (KD-U 1.3.2), Studietilbus i samarbeid med utenlandske institusjner (Jint Degrees) (KD-U 1.3.3), g Prsentvis andel sm reiser ut i frhld til gjennmsnittlig årskullstørrelse (HiST-U 1.3.4), mens AFT har satt sm mål Internasjnalisering; minst fem ansatte skal ut g fem inn hvert år, Internasjnalisering; minst 10 studenter skal ut g 10 inn hvert år g Fellesemner på engelsk; et emne pr studieprgram minimum 10 sp. AFT ser internasjnalisering sm en av de kritiske suksessfaktrer fr tiden fremver. Ingeniøryrket er internasjnalt g vi gjør studentene en bjørnetjeneste m vi ikke har nen emner sm undervises på engelsk. Dette er en av de større utfrdringene AFT har, g dette virksmhetsmålet krever innsats. Undervisning på engelsk er satt på agendaen gjennm avdelingens styringsdialg med prgrammene, g studentene må utfrdres på dette slik at vi får aksept fr å ha undervisning på fremmedspråk. Vi legger rammene til rette fr HiST-U ved at det mulig å ta enkeltsemester ved utenlandske institusjner, g det er enkelt å innpasse emner i vår utdanning. Det sm da står igjen er å mtivere studentene til å ta semester ved institusjner i utlandet. Definerte tiltak fr 2009 er: Fkus på frbedring av infrmasjnsflyt. AFT vil hlde jevnlige infrmasjnsmøter fr tilsatte på det enkelte prgram, hvr det skal rienteres m utvekslingsmuligheter først g fremst innenfr EU. Vi skal gså rganisere infrmasjnsmøter fr studentene. Minst tre prgram skal søke HiST m stipend i frbindelse med internasjnalisering. Rekruttere fagtilsatte fra utlandet. AFT har hatt kntakt med alle svenske universitet g høgskler med studieretninger der vi gså mangler arbeidskraft, g vi har hatt en prsess på gang med Adecc fr å få utlyst stillinger i utlandet, men det førte ikke til ne resultat. Utarbeide database med stipendmuligheter, i samarbeid med internasjnal krdinatr ved HiST. Frmelle g aktive samarbeidsavtaler med minimum 2 utvalgte utenlandske institusjner pr prgram. Minst et nytt emne fullstendig på engelsk pr prgram. Det vil være et svært gdt tiltak fr å nå AFTs mål å tilby dette emnet i 3. studieår samtidig sm vi tilbyr at bachelrppgaven skrives på engelsk. Dette vil være en pakke på 30 sp sm vi kan tilby samarbeidsinstitusjner i utlandet. Mer engelsk på It s:learning g nettsider. Det er særlig studienes hjemmesider sm må utvikles på engelsk. Alle studiesidene skal fremstå med fullstendig engelsk tekst i løpet av Øke graden av engelsk pensumlitteratur i alle emner. Alle studier ved AFT skal velge det beste pensum fr læring. Med dette følger at ne pensum er på nrsk, g i nen tilfeller skal pensum være på nrsk (eksempelvis lvverk, frskrifter), men andelen av engelsk pensum bør økes markant fra dagens nivå Risikvurdering Kritiske suksessfaktrer fr ingeniørstudiene er: 1. Studenttilstrømning g gjennmstrømning 2. Relevans 13

14 3. Bemanning 4. Internasjnalisering Disse 4 dekkes i teksten ver Etablering/avvikling av studietilbud I løpet av 2009 vil det nye studietilbudet Yrkesfaglærer Elektr igangsettes sm et samarbeid mellm AFT g NTNU (PLU). Studiene Yrkesfaglærer Bygg g anleggsteknikk (8 pptatt 2007) g Yrkesfaglærer Teknikk g industriell prduksjn (8 pptatt 2008) vil, på trss av lave søker- g pptakstall i hhv 2007 g 2008, bli lyst ut fr pptak i AFT har ingen planer m å avvikle budsjettfinansierte studietilbud i planperiden Aktivitetskrav AFT har ingen prgram med pålagte aktivitetskrav Finansiering av videreutdanningstilbud AFT har ingen planer m budsjettfinansierte videreutdanninger Kvalitetssystem: Intern evaluering av studieprgram Alle studiene sm følger nasjnal rammeplan fr ingeniørutdanning er evaluert av NOKUT. Rapprt ble levert medi september Den faglige kvaliteten anses nasjnalt sett fr å være gd, g kravene i rammeplanene (frdeling av studiepeng på hvedmråder) ser jevnt ver ut sm å være ppfylt. Obligatrisk praksis blir ikke freslått, selv m det registreres mangler ved studentenes muligheter til å lære praktiske ferdigheter. Evalueringen vektlegger heller tettere kntakt mellm studenter g relevant næringsliv, blant annet gjennm prsjektundervisning, mentrsystem g smmerjbber. Kandidatenes faglige kmpetanse anses sm gd g relevant. Områder sm freslås styrket er evnen til å gjøre øknmiske g miljømessige vurderinger kmbinert med de tekniske, samt kunnskaper i prsjektstyring g prsjektledelse. Mangel på frskningstilknytning i ingeniørutdanningen medfører gså at studentene ikke får gd nk pplæring i kritisk tenkning, analyse g bruk av vitenskapelig metder g kildekritikk. Den frskningsbaserte undervisningen må derfr styrkes. Internasjnal virksmhet må styrkes, strategier fr internasjnalisering er manglefulle/fraværende. Rapprten peker på behvet fr samrdning av utdanningstilbudet innen ulike teknlgimråder g ulike reginer. Oppbyggingen av frskningsmiljøer g masterutdanninger bør gså samrdnes. Videre trenger høgsklene mer midler til frskning. Og det anbefales at det settes i gang frsøk ved enkelte institusjner hvr det settes minimumskarakterer i matematikk ved pptak til ingeniørutdanning, fr m mulig å bedre gjennmstrømmingen. Under knferansen i september 2008 gikk Kunnskapsdepartementet sterkt inn fr videre arbeid med arbeidsdeling g samarbeid (gså vektlagt i rapprten fra Stjernøutvalget). KD vil se nærmere på eksisterende finansieringsmdell fr høyere utdanning g identifisere øknmiske insitament til samarbeid. KD vektla nødvendigheten av å ha frskningsbasert undervisning. Institusjnene venter nå på KDs brev in ppfølging av evalueringen. 14

15 AFT har i 2009 fire studier sm ikke følger nasjnale rammeplaner; yrkesfaglærerstudiet Bygg g anleggsteknikk(ppstart 2007 g 2009), yrkesfaglærerstudiet Teknikk g industriell prduksjn (ppstart 2008 g 2009), yrkesfaglærerstudiet Elektr (ppstart 2009), g bachelrgradsstudiet Teknisk bygningsvern g restaureringsarbeider (ppstart 2008). Det anses sm svært tidlig med en evaluering i løpet av Det vil derimt legges planer i samråd med vår samarbeidspartner NTNU m intern evaluering av yrkesfaglærerutdanningene. På denne bakgrunn virker det ikke hensiktsmessig at HiST evaluerer studier ved AFT i Dg vil det i 2009 utarbeides rutiner fr jevnlig evaluering av studieprgrammene. Frhld sm må vurderes er frekvens, innhld, fkus/perspektiv, bruk av tilsynssensr, relasjn til rammeplan, relasjn til emneevalueringene, bruk av næringslivspartnere. Evalueringen skal fkusere på utdanningskvalitet g resultatkvalitet Kvalitetssystem: Oppfølging av evalueringer AFT har høsten 2008 revidert evalueringsrdningen ved avdelingen. Fkus dreies mt det enkelte emnet g dettes relasjn til studiet. Vi er pptatt av å evaluere undervisningskvaliteten. De andre dimensjnene av kvalitet skal ivaretas ved de sentrale evalueringene. Evaluering av undervisning g læring på emnenivå Mål Det verrdnede målet med studentenes evaluering av undervisningen er at den skal bidra til å videreutvikle kvaliteten på undervisningen g studietilbudet. Evalueringen skal derfr skape grunnlag fr en knstruktiv dialg mellm fagtilsatt g student m undervisningen. Evalueringen skal være innrettet mt frbedring. Det er grunnleggende viktig at både det sm fungerer gdt g det sm fungerer mindre gdt (hva gjelder rganiseringen, undervisningen g studentmedvirkning med perspektiv fra både student g fagtilsatt) kmmer fram. Emneevaluering inngår sm del av læringsprsessen/refleksjn ver egen læring. Ansvar Det er en institusjnell frpliktelse nedfelt i HiSTs Kvalitetshåndbk å sikre at studentenes rett til å evaluere undervisningen blir ivaretatt. Det enkelte fagmiljø (definert av avdelingen) har ansvar fr de evalueringsredskaper sm benyttes g fr å etablere faste g allment kjente evalueringsrutiner. Den enkelte faglige tilsatte er frpliktet til å gjennmføre evalueringen i frhld til retningslinjer fastlagt på avdelingen. Eierskapet til resultatene ligger hs student, fagtilsatt, prgramansvarlig g dekan. Studentene skal være aktive deltakere i utfrmingen, gjennmføringen, drøftingen, rapprteringen g ppfølgingen av resultatene. Ordningen utfrmes i AFTs Studiekvalitetsutvalg g vedtas i avdelingsstyret. Studentutvalget bes m innspill i frkant av avdelingsstyrets møte. Organisering Omfanget av evalueringen bør begrenses. Det bør være et rimelig frhld mellm arbeidsinnsats g tidsbruk på den ene siden, g resultater g knsekvenser på den andre. I evalueringen må det fkuseres på hva deltakerne (studenter g fagtilsatte) mener er de kritiske faktrer i den aktuelle undervisningen. Frhld det er mulig å gjøre ne med raskt bør vektlegges mer enn rammefaktrer/andre frhld sm det tar lang tid å endre. 15

16 Prsess Tidlig i studieåret skal det hldes klassens time med avklaring av gjensidige frventninger til studiet (psyklgisk kntrakt mellm studentene g faglærer(e) g prgramansvarlig). Her skal kullet velge tillitsvalgt. Tillitsvalgt har sm ppgave å gjennmgå evalueringen sammen med prgramansvarlig, g eventuelt fagtilsatte. Her skal man bl.a. kvalitetssikre svarene fra spørreundersøkelsen. Innhld Frmålet med evalueringen er å gi studentene mulighet fr eventuelle krreksjner mens de fremdeles følger emnet. AFT bruker midtsemestersevaluering av emnet. Fr 1. g 2. årskull settes det av t uker på høst g t på vår sm evalueringsperider. Fr 3. årskull settes det av t uker i slutten av januar, siden mesteparten av vårsemesteret brukes til bachelrppgaven. All evaluering skjer via It s:learning. Evalueringen er fkusert på kvalitative data, med en 6- delt skala, med kmmentarfelt til hvert spørsmål/utfrdring i emnet. Dkumentasjn Det er et krav at resultatene av evalueringene skal dkumenteres. Først g fremst er hensikten med dette: Tilbakerapprtering til de studentene sm har deltatt i evalueringen. Rapprtering til avdelingens ledelse (prgramansvarlig g dekan) med siktemål å iverksette frbedringstiltak på krt eller lengre sikt. Denne rapprten legges ut i det relevante emnerm på It s:learning. Årlig samlerapprt til AFTs avdelingsstyre fr å eventuelt kunne vurdere fellestiltak g fr å få en helhetlig versikt ver utdanningskvaliteten ved HiST. Samlerapprten sendes gså Studentutvalget ved AFT. Rapprtering skjer ver 3 hvedpunkt: Hvrdan vurderes emnet ttalt sett av studentgruppen Er det nen spesielle punkt i kmmentarfeltene sm ønskes referert Er det freslått spesifikke tiltak Tiltak g handlingsprgram Evalueringen må brukes aktivt til frbedring. Det er en frutsetning at det iverksettes tiltak g at det blir bevisstgjøring rundt dette arbeidet. Følgende føringer legges til grunn: Tiltak iverksettes så raskt sm mulig Tiltak iverksettes på så lavt nivå sm mulig, dvs emneansvarlig har myndighet til å iverksette strakstiltak ut fra evalueringsresultater g felles frståelse med studentene, innenfr de rammer sm studieplanen setter Uenighet mellm studenter g fagtilsatte, sm kmmer fram under evalueringsprsessen, bringes inn fr prgramansvarlig. Prgramansvarlig kan velge å invlvere dekan. Prgramansvarlig leverer én rapprt pr semester sm ppsummering av alle evalueringer sm er gjrt ved emner under vedkmmende prgram. Allmenne/generelle tiltak innarbeides i handlingsplan på AFT. 16

17 3.2. Strategimråde: Frsknings- g utviklingsarbeid Sektrmål KD: Høgsklene skal ppnå resultater av høy internasjnal kvalitet g har ansvar fr utvikling av praktisk rettet frskning g utviklingsarbeid på sine fagmråder. Høysklene har ansvar fr utvikling av praktisk rettet frskning g utviklingsarbeid på sine fagmråder. Høyskler sm kan tildele dktrgrad, har et særskilt ansvar fr grunnfrskning g frskerutdanning innen de fagmråder de tildeler dktrgrad Strategiske pririteringer Selv m det er mange med førstekmpetanse ved AFT har vi en utfrdring ved at det er relativt få sm har mtivasjn til å drive med frskning,. Dette gir seg utslag i at gjennmsnittlig del av tiden sm brukes til FU er relativt lav, g dermed er gså antall publikasjner lavt. Dette er en trend ved ingeniørutdanningene i Nrge. Avdelingen har de siste årene jbbet systematisk fr å øke FU-aktiviteten ved å sette pp mål g knkrete tiltak. Følgende strategiske mål er definert i AFTs Strategiske plan g vil frtsatt pririteres: Mål % av tiden til faglig ansatte skal brukes til FU Mål 9. AFT skal ha fire prfessrer, hvrav minst t rekruttert internt Mål 10. Det skal publiseres minst fem peer review -artikler pr år Mål 11. AFT skal alltid ha minst ti FU-prsjekter finansiert av NFR, EU eller andre ffentlige midler. Det aller vesentligste av FU-virksmheten ved AFT har vært g vil frtsatt være rettet mt avdelingens satsningsmråder innen FU. AFT vedtk i 2006 fire strategiske satsningsmråder fr FU, g t mråder under ppbygging. Satsningsmrådene er: Teknlgistøttet trening g læring i ingeniørutdanning (TeST) Numeriske simuleringer innen ingeniørfag Bikatalyse Aluminium Områder under ppbygging er: Teknisk bygningsvern Frnybar energi g miljøteknlgi I tillegg skal det i 2009 arbeides intensivt fr å definere satsningsmråde fr FU innenfr Maskinteknikk g Lgistikk. FU-virksmheten ved AFT er g skal i str grad være rettet mt næringslivet. Derfr vil det ikke være et klart skille mellm strategimrådet Frskning g utvikling g Eksternt finansiert virksmhet, Oppdragsfrskning g Innvasjn g reginal utvikling under strategimrådet Samfunnsppdrag. Kriteriene sm AFT har benyttet fr å velge FU-satsningsmråder g føringer sm AFT legger vekt på ved sine pririteringer innen FU-aktiviten er g skal frtsatt være i tråd med Frskning ved de statlige høgsklene. Frskningsrådets plicy fr Blant det sm fremheves av Frskningsrådet g sm er spesielt relevant fr AFT er: Nasjnalt g internasjnalt samarbeid innen FU. Knsentrasjn av frskningen må kmbineres med kmpetansebygging i bredden. FU-virksmheten skal bidra til utvikling g innvasjn i reginalt næringsliv. FU-virksmheten skal gi bedre undervisning g utdanning. 17

18 Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Det fremheves fra Virksmhetsmål KD 2.1. at De statlige høgsklene skal medvirke til prfesjnsrettet frskning, utviklingsarbeid, kmpetanseutvikling g nyskapende virksmhet i reginene. g fra Virksmhetsmål KD 2.2. at Høgskler med frskerutdanning skal gjennm nasjnalt g internasjnalt samarbeid tilby frskerutdanning av høy kvalitet, sm er innrettet g dimensjnert fr å ivareta behvene i sektren g i samfunnet fr øvrig.. Herunder legger AFT våre mål 8 11 g 16 fra Strategisk plan De tiltakene avdelingen vurderer sm relevante fr målppnåelse i planperiden er: Mål % av tiden til faglig ansatte skal brukes til FU Økt FU-tid er avgjørende fr å nå målene sm gjelder FU g fr å kunne bidra med til innvasjn g reginal utvikling. Fr å øke FU-aktiviteten, må vi bygge videre på satsningsmrådene, evt. revurdere satsningsmråder sm viser seg å ikke ha det frventede ptensial. Selv m antall faglærere g ttal tid sm benyttes innen satsningsmrådene kan økes, vil ikke dette være tilstrekkelig fr å nå målet m 25 % FU-tid i snitt. Derfr trenger vi gså å mtivere fr, bygge kmpetanse g legge til rette fr FU-virksmhet utenfr satsningsmrådene. Resultatindikatrene HiST-FU Andelen (%) av faglige årsverk (ekskl stipendiater) til FU g HiST-FU Antall FUårsverk utført av stipendiater vil gi AFT indikasjn på målppnåelse på vårt eget mål 8. Fra høsten 2008 har AFT tatt i bruk ny arbeidstidsmdell (fagtilsatte). En effekt av dette er å gi bedre muligheter fr å allkere strategisk definert FU-tid. Avdelingen vil derved frmalisere allkering av FU-tid fr å bevisstgjøre fagtilsatte mulighetene av å drive med frskning g/eller utviklingsarbeid. Det bør være en relativt lav terskel fr å kmme i gang. Stipendiater er en essensiell ressurs fr å få gjennmført FU-prsjekt, men AFT har frtsatt relativt få stipendiater sammenliknet med andre avdelinger på HiST. I tillegg til frskningen stipendiatene selv gjør bidrar de til at andre fagtilsatte blir mer frskningsaktive, både ved at AFT legger pp til at en fast ansatt skal fungere sm biveileder g at flere ansatte deltar på de samme frskningsprsjektene. Stipendiatene er gde brbyggere mt relevante fagmiljø ved andre institusjner, slik sm NTNU, ne sm kan legge grunnlaget fr videre FU-samarbeid. Knsekvensene av å ikke nå målet m 25 % FU-tid er stre. Med en scre i 2007 på 13 % g mange utfrdringer er risiken knyttet til dette målet høy. Tiltak under mål 8: Øke FU-aktiviteten blant ansatte: Planlegge hva sm tilbys av bachelrppgaver til studentene slik at en del av ppgavene alene eller i kmbinasjn vil egne seg sm FU-virksmhet fr veileder. Samarbeid med bedrifter sm gir ppgaver er viktig i en slik planlegging. Fkusere flere bachelrppgaver på AFTs satsningsmråder. Prgramansvarlige identifiserer persner sm er mtivert fr g har ptensial fr FU. Minst 10 % av bachelrppgavene på hvert prgram publiseres i bransjetidsskrift. Tildele intern FU-tid på grunnlag av søknad i tillegg til at tid tildeles i frbindelse med søknad m HiST-midler/driftsmidler g eksterne bidragsprsjekt. Ta hensyn til ønske m sammenhengende FU-tid ved legging av timeplan. Frmidle verdien av FU fr fagtilsatte på avdelingen. Planmessig kmpetanseppbygging (se pkt. 6). Økt fkus på å ansette fagflk med mtivasjn g kmpetanse til å drive med FU (inkludere FU-arbeid i utlysninger g i stillingsintervjuer). Nyansatte må kmme i gang med FU-virksmhet før man får full undervisningsbelastning. 18

19 Øke antall dktrgradsstipendiater Søke m midler til flere stipendiater både fra HiST g gjennm eksterne prsjekt Oppmuntre g legge til rette fr at ansatte søker stipend. Mål 9. AFT skal ha fire prfessrer, hvrav minst t rekruttert internt Persner med evne til å få andre med seg i sin frskningsvirksmhet er viktige fr å videreutvikle FU-aktiviteten ved avdelingen. Spesielt vil vi knytte prfessrater til mråder vi ønsker å bygge pp sm satsningsmråder. Frmalkmpetansen har gså betydning fr å få tilslag på NFR-prsjekt. I dag har avdelingen ingen prfessrer. T fagtilsatte vil søke m pprykk i løpet av t år. I tillegg er det nen ansatte sm har ptensial fr å kvalifisere seg ver lengre tid. AFT vurderer det slik at de aktuelle kandidatene freløpig har fr lang tid til de kan søke m pprykk til å kunne søke på prfessrkvalifiseringsstipend i Fr å nå målet m minst 4 prfessrer innen 2010 g fr å få ressurspersner innen FU er det nødvendig å utlyse minst t prfessrstillinger. Siden AFT utfrmet sin strategiplan i 2005, er det blitt mulig med persnlig pprykk til dsent. AFT skal identifisere fagtilsatte sm har ptensial fr å kvalifisere seg til dsent g det skal søkes m dsentkvalifiseringsstipend fr disse. Et frberedende stadium fr senere års satsninger vil blant annet innbære et frtsatt fkus på å mtivere g legge til rette fr pprykk til førstelektr. I 2009 vil det gjennmføres seminar ved AFT fr alle sm kan tenke seg å ppnå kvalifikasjn til førstelektr. Tiltak fr å øke antallet prfessrer g dsenter: Utlyse t prfessrat, et innen Elkraft g et innen Byggteknikk. Identifisere, legge planer fr g følge pp persner med ptensial fr hhv dsent g prfessrkmpetanse. På grunnlag av FU-planer (prsjektbeskrivelse) gi mer FU-tid, inklusive sammenhengende FU-tid til persner med mtivasjn g ptesial fr å kvalifisere seg til prfessr eller dsent. Følge pp persner sm deltar på førstelektrseminarene i 2009; blant annet ved å gi råd ved søknadsskriving. Bruke kmpetanseutviklingsplanen når persner skal rekrutteres til å bidra innen FU-prsjekt g andre tiltak sm vil være meritterende. Vurdere bruk av sabbatssemestre med utenlandspphld fr persner sm kvalifiserer seg til prfessr g dsent. Mål 10. Det skal publiseres minst fem peer review -artikler pr år Målet sm ble satt i 2005 var høyt på det tidspunktet. Det er nådd, g vi strekker ss videre. I AFTs Handlingsplan (årlig revisjn) tallfestes det fr 2009 at målet er 18 artikler sm gir øknmisk uttelling fra KD. Målet henger sammen med KD-FU Publikasjnspeng per undervisnings-, frsknings g frmidlingsstilling, g HiST-FU Ttalt antall publikasjnspeng nivå 1 g nivå 2. Samtidig er en del av tiltakene sm planlegges fr 2009 med på målppnåelse fr virksmhetsmål HiST-S 3.3 HiST skal styrke fkuset både på frskerrettet g brukerrettet frskningsfrmidling så HiST blir mer synlig fr samfunns- g næringsliv. Økt vitenskapelig publisering er viktig blant annet sm et middel til å bli en interessant samarbeidspartner fr andre akademiske miljø. Økt FU-aktivitet er det sentrale fr å øke antall publikasjner. Dessuten har mange ved avdelingen fr liten trening når det gjelder å utvikle publikasjner. Det kan til dels hindre at arbeider blir publisert g til dels legge en økt skrivebyrde på de relativt få sm i dag publiserer. I 2007 arrangerte AFT skrivekurs (alle avdelinger på HiST fikk tilbud). Det var lav deltakelse fra AFT. Andre tiltak vil være aktuelle i AFT har i flere år presisert at frmidling skal være et 19