HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling fr teknlgi Til: Avdelingsstyret Dat: Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 19/08 Plan g budsjettdkument Vedlegg 1: Risikvurdering Vedlegg 2: Opptaksrammer Vedlegg 3: Søknad m UF-utstyr Frslag til vedtak: Avdelingsstyret tar dkument Plan g budsjett AFT til etterretning

2 PLAN- OG BUDSJETT AFT AVDELING: Avdeling fr teknlgi PLAN- OG BUDSJETT AFT Avdelingens måltavle fr periden Avdelingens resultatprgnse fr 2008 g budsjett fr Kmmentarer g frutsetninger fr prgnse Kmmentarer g frutsetninger fr budsjett (BFV g EFV) Vedr. øknmirapprtering g frutsetning fr øknmistyring ved HiST Pririteringer, mål g ambisjnsnivå fr de ulike strategimrådene Strategimråde: Utdanning Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Etablering/avvikling av studietilbud Aktivitetskrav Finansiering av videreutdanningstilbud Kvalitetssystem: Intern evaluering av studieprgram Kvalitetssystem: Oppfølging av evalueringer Strategimråde: Frsknings- g utviklingsarbeid Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Mål fr høgsklens strategiske satsingsmråder De avdelingsvise FU-satsingene Teknlgistøttet trening g læring i ingeniørutdanningen (TeST) Numeriske simuleringer innen ingeniørfag Aluminium Bikatalyse Teknisk bygningsvern Elkraft endret til Frnybar energi g miljøteknlgi Ph.D stipendiater g frfatteradresser Strategimråde: Samfunnsppdraget Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Eksternt finansiert virksmhet Innvasjn g reginal utvikling Strategimråde: Effektiv rganisasjn Strategiske pririteringer Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Utvikling i indikatrer fr avdelingens bevilgninger Avgang/nyrekruttering Tjenestefri med lønn fr tilsatte ver 62/65 år Sykefravær

3 1. Avdelingens måltavle fr periden Avdelingens måltavle fr periden følger sm vedlegg til dette dkumentet. Avdeling fr teknlgi har siden 2005 hatt Strategisk plan med seks definerte virksmhetsmråder g ttalt 20 knkrete mål, med 3 delmål under et av målene. Strukturen i AFTs strategiske verktøy fra 2005 er ulik den sm nå er innført fr hele HiST. Det ppleves dg høy grad av kmpatibilitet på målppnåelsesnivå. Likevel skal det gså trekkes frem at AFT årlig utarbeider handlingsplan med aktiviteter/tiltak under hvert enkelt av avdelingens definerte mål/delmål. I så str grad sm mulig vil det henvises til AFTs Handlingsplan 2008 i arbeidet med plan fr Ved vergang til ny dekanperide i 2011, vil AFT igangsette strategiprsess sm vil føre til en fullstendig samkjøring med plang rapprtdkumentene sm HiST bruker. Resultater g anbefalninger fremlagt i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanning i Nrge 2008 vil bli innarbeidet på et eller flere nivå av innflytelse i AFTs Handlingsplan fr Avdelingens resultatprgnse fr 2008 g budsjett fr Avdelingens prgnse fr 2008 g budsjett fr AFT Prgnse resultat 2008 Budsjett Prgnse Budsjett Hvedbevilgning fra KD Inntekter Tildeling fra KD FU-midler 930 Vitenskapelig utstyr g undervisningsutstyr Andre inntekter Sum inntekter hvedbevilgning fra KD Kstnader Lønns- g persnalkstnader Driftskstnader Investeringer (1 035) Sum kstnader Resultat (153) (1 355) (2 723) (5 252) Overførte midler fra fregående år Sum resultat (2 734) Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet Inntekter Bevilging fra NFR Andre tildelinger fra KD g øvrige departement/direktrat Sum inntekter (øvrig BFV) Kstnader Lønns- g persnalkstnader Driftskstnader 25 3

4 Investeringer Sum kstnader Resultat Overførte midler fra fregående år Sum resultat Eksternfinansiert virksmhet Inntekter EU-prsjekter Øvrige prsjekter (angi finansieringskilde) Sum inntekter EFV Kstnader Lønns- g persnalkstnader Driftskstnader Investeringer Sum kstnader Resultat Ttalt budsjett Inntekter: Hvedtildeling KD Øvrig BFV EFV Inntekter ttalt Kstnader Hvedtildeling KD Øvrig BFV EFV Kstnader ttalt Overførte midler Sum resultat Kmmentarer g frutsetninger fr prgnse 2008 Til grunn fr prgnsearbeidet ligger flg.: 1. Hvedbevilgning fra KD: Tildeling fr 2008 pr med tillegg av verføring av midler gitt i revidert nasjnalbudsjett Fratrekk er gjrt fr planlagte investeringer, sm anses sm en bevilgningsreduksjn i regnskapssammenheng. Utgangspunkt fr alle øvrige inntekter g kstnader er regnskap pr Histrisk andel fr inntekter/kstnader i 3. tertial er deretter lagt til grunn fr beregning av 3. tertial 2008 med justering av åpenbare skjevheter Fr lønn er lønnsppgjør 2008 i tillegg stipulert g inkludert. 2. BOA-virksmhet: Frventede EU-tildelinger er lagt til grunn. 4

5 Utgangspunkt fr alle øvrige inntekter g kstnader er regnskap pr Histrisk andel fr inntekter/kstnader i 3. tertial er deretter lagt til grunn fr beregning av 3. tertial 2008 med justering av åpenbare skjevheter Med disse frutsetningene kmmer AFT ut med et prgnstisert resultat på nesten kr "Hvedbevilgning fra KD" har et frventet underskudd på kr Dette vil i så fall være så gdt sm i balanse. BOA-virksmheten har en resultatprgnse på kr Dette vil i å fall være ne svakere enn i Men ettersm all BOA-virksmhet er prsjektstyrt, vil avslutningstidspunktet fr det enkelte prsjekt ha str innvirkning eksempelvis på hvilket regnskapsår et resultat blir bkført. Dette må en ha i mente ved vurdering av prgnsen. Pr har AFT et verskudd på kr på rdinær drift g interne prsjekter. Dette er kr dårligere enn på samme tidspunkt i Da endte årsresultatet på kr Når prgnsen ikke blir dårligere enn kr , skyldes dette at det i 2007 ble fretatt flere ekstrardinære investeringer, sm det da ikke planlegges å gjenta i Knklusjnen er at 2008 ser ut til å bli et nrmalt år regnskapsmessig sett, med et underskudd på den rdinære driften. Dette er fr så vidt ønskelig, ettersm avdelingen frtsatt har ubenyttede midler fra tidligere år Kmmentarer g frutsetninger fr budsjett (BFV g EFV) Til grunn fr prgnsearbeidet ligger flg.: 1. Hvedbevilgning fra KD: Revidert hvedtildeling fr 2009 jfr. mail Tildelingen er deretter krriger med Prgnse på undervisningskmpnent sm følge av økt pptak ( ) Frskningskmpnent er lagt inn på samme nivå sm 2008 Fremtidig lønnskmpensasjn er skalert pp med samme prsentsatser sm er sagt skal brukes fr lønnsvekst. Tildelinger FU-midler g investeringer i vitenskapelig utstyr er ikke tatt med. Prgnse på nødvendige investeringer er lagt inn. Dette føres i dag sm bevilgningsreduksjn, g er derfr medtatt her sm kmmentar. Lønnsbudsjett fr 2009 er brukt sm utgangspunkt fr hele Det er estimert en lønnsandel sm tilhører FU-prsjekter, men sm nevnt i pkt 2.3, er dette a-typiske kstnader. Årlig lønnsvekst sm ppgitt i føringer er benyttet (6 % - 4 % - 4 %) Prgnse driftskstnader 2008 ligger til grunn fr Fratrukket andel sm tilhører FU-prsjekter, jfr. kmmentarer ver. Det er gså krrigert fr andel innkjøp av knsulenttjenester, sm nrmalt vil være dekket ver lønnsbudsjettet. I regnskapet vil da kstnadene frskyve seg fra lønnstil driftsbudsjettet dersm ledige stillinger ikke blir besatt. Flg. årlige prisstigning er lagt til grunn: 4,5 % - 4 % - 3,5 % 2. Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet: Inntekter: Mål fra måltavle er brukt sm grunnlag. Kstnader: Inntekter er frskjøvet med halvt år i frbruk 3. BOA-virksmhet: Inntekter EU: Mål fra måltavle er brukt sm grunnlag. Inntekter Øvrig: Det er lagt til grunn en inntektsøkning fra 5-10 % i periden I tillegg kmmer prisstigning, sm er kalkulert inn Kstnader BOA: Alle kstnader er kalkulert sm andel av inntekt. Andelen er gitt ut fra histriske tall. Basis er prgnse fr Flg. årlige prisstigning er lagt til grunn: 4,5 % - 4 % - 3,5 %. Pr. august 2008 er KPI 4,5 %. Med disse frutsetningene kmmer AFT ut med et underskudd fr periden inen rdinær drift, jfr. vedlagte prgnse. I 2011 vil ppsamlede midler fra tidligere år 5

6 sannsynligvis gså være brukt pp. Imidlertid er premissene m en lønnsstigning i 2009 på 6 % sannsynligvis alt fr høy. Årets ppgjør ligger der allerede før lkale frhandlinger er gjennmført. Med de urligheter sm har vært i verdensøknmien i år, en nrsk øknmi sm nå begynner å kjølne ned samt økt rentenivå bla. pga. inflasjnsfaren, vil ventelig bidra til et lavere lønnsppgjør de neste årene. Maks 4 % fremver, sannsynligvis mindre. Endrede frutsetninger slår gså inn på AFTs øknmi: 2 % lavere ppgjør gjør eksempelvis at AFT frtsatt har udispnerte midler igjen i Uansett hvrdan de neste års lønnsppgjør frløper, er signalene likevel nkså tydelige: Dersm alle stillinger sm planlegges tilsatt ved avdelingen blir besatt, blir lønnsandel ifht inntekter fr str ved avdeling. I 2008 er prgnse på lønnsandel 90,7 %. En stigning fra 93 % i 2009 til 98,6 % i 2011 taler sitt klare språk. Selv med et lønnsppgjør på 4 % i 2009, jfr. kmmentarer venfr, vil lønnsandelen ligge mellm 91,5 g 96,8 % i periden AFTs lønnsandel er derfr fr høy. Fr at avdelingen skal ha en fremtidig sunn øknmi, bør lønnsandelen ligge på %. Da vil det være øknmi rmslig nk til gså å dekke nødvendige driftskstnader g investeringer. Det betyr at avdelingen i tiden fremver må intensivere arbeidet med å effektivisere driften Vedr. øknmirapprtering g frutsetning fr øknmistyring ved HiST Fr HiST er det den "rdinære driften" sm er viktig fr å kunne styre bedriften HiST øknmisk frsvarlig. Dette bør gså gjenspeiles i regnskapsrapprtens ppbygning. Derfr er vi litt kritisk til malen sm benyttes fr regnskapsrapprteringen, g fr så vidt øknmisystemets ppbygning. Slik rapprtppsettet er i dag, inngår FU-prsjekter finansiert av KD-midler sm en del av den rdinære driften. Dette er fr så vidt krrekt, frdi HiST gså skal bedrive FU. Men dette er likevel inntekter/kstnader sm har et annet frbruksmønster enn rdinære drift, både tildeling g kstnader er atypiske. I krisetider må det eksempelvis frventes redusert aktivitet sm følge av mindre mulighet til å sette av slike midler. Samtidig vil allerede tildelte midler være øremerket bestemte frmål, g vil ha en løpende kstnadsside frem til et prsjekt er avsluttet. Selv m resten av rganisasjnen kanskje går på "sparebluss". Dette gjør interne prsjekter, g spesielt da FU-prsjekter, til en ufrutsigbar faktr i øknmistyringen. Og bør derfr skilles ut fra det vi kan kalle "rdinær drift". Ved NTNU har man valgt å skille disse kstnadene ut både regnskaps- g rapprteringsmessig gjennm sin RSO 1. Dette gjør at slike atypiske kstnader ikke inngår i rdinær drift g rapprtering på denne, g skaper derved grunnlag fr bedre øknmisk styring. HiST har gså denne muligheten, i rapprteringsppsettet f.eks. gjennm å endre mfanget av "Øvrig bevilgningsfinansiert virksmhet". Denne delen av rapprten er, i alle fall fr AFT, fr marginal til at den kan tillegges særlig vekt. Vi henstiller derfr til å videreutvikle rapprerings- g øknmistrukturen ved HiST. Vi trr det er mer å hente på denne siden. Det er gså en annen utvikling i HiSTs øknmistyring, sm er frurligende ut fra et styringsperspektiv g derfr tas pp her. Agress er HiSTs øknmisystem, g det systemet der man skal kunne finne relevant g nødvendig øknmisk styringsinfrmasjn til enhver tid. Spørsmålet er: Hvilken infrmasjn er relevant fr gd styring? Agress har 2 frsystemer: SAP g Cntempus. I takt med innføring g tilgang til disse, er øknmisk infrmasjn sm verføres til Agress blitt redusert. Etter hvert er det blitt slik, at vi sm skal drive øknmistyring på avdelingsnivå, ikke får tilgang til nødvendige data uten å måtte slå pp i hjelpesystem. Særlig ppfattes SAP sm et lite brukervennlig system, 1 Ramme Strategi g Omstilling 6

7 g det tar lang tid å pparbeide seg nødvendig brukerkmpetanse til å kunne manøvrere seg raskt fr å hente ut nødvendige data. Dette er tid, både det å gå inn i nye systemer g å bruke disse aktivt, sm vi ikke har til rådighet innenfr det brede feltet av øknmippgaver sm skal dekkes på avdelingsnivå. Samtidig er det mangelfull innlegging i Agress av sentrale pplysninger innen refusjn av syke- g fødselspenger. Dette gjør at avdelingene pr. i dag ikke kan følge med m vi har fått de refusjner vi skal ha eller hva sm evt. gjenstår. Summen av dette blir at Agress etter hvert er blitt nkså uthulet sm øknmistyringsverktøy. Det er bebudet innføring av nytt rapprteringsverktøy (Exceleratr) den høsten. Dersm dette systemet ikke henter rapprter fra alle 3 systemer med det detaljnivå sm etterspørres, er vi strengt tatt ikke kmmet nærmere en løsning, men lengre unna. I så fall vil Excelleratr være nk et system sm ikke leverer den substans sm etterspørres. Når vi tar pp dette her, er det med grunnlag i 2 frhld: 1. HiST er i mstilling sm følge av svak øknmi. I en slik sammenheng antar vi at avdelingsøknmene vil ha en enda mer sentral rlle enn vi nrmalt har. Da er det viktig å gi best mulig arbeidsbetingelser. Det har vi ikke i dag. 2. Flere avdelingsøknmer har tatt pp dette på ulike møter. Resultatet så langt er at vi pplever at å ikke bli hørt i denne sammenheng. Fra vår side er dette alvrlig. 7

8 3. Pririteringer, mål g ambisjnsnivå fr de ulike strategimrådene 3.1. Strategimråde: Utdanning Sektrmål KD: Høgsklene skal tilby utdanning av høy internasjnal kvalitet sm er basert på det fremste innenfr frskning, faglig g kunstnerisk utviklingsarbeid g erfaringskunnskap Strategiske pririteringer AFTs strategiske pririteringer innenfr strategimråde Studiet dreier seg m det faglige aspektet ved læringsmiljøet g derved gså internasjnalisering av studiene. AFTs handlingsplan definerer seks mål fr 2009: 1. AFT skal være landets beste ingeniørutdanning a. Hvert prgram skal ha minst 2 primærsøkere pr studieplass b. Hvert prgram skal ha så høy studiekvalitet at minst 80 % av studentene anbefaler ss c. Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes 2. Hvert prgram skal ha minst 20 % av hvert kjønn blant studentene 3. AFT skal innen 2010 ha etablert minst ett mastergradsstudium 4. Internasjnalisering; minst fem ansatte skal ut g fem inn hvert år 5. Internasjnalisering; minst 10 studenter skal ut g 10 inn hvert år 6. Fellesemner på engelsk; et emne pr studieprgram minimum 10 sp Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet AFTs handlingsplan relaterer seg til HiSTs måltavle, med delmål g resultatindikatrer, på følgende måte: HiST KD-U 1.1. Høgsklene skal utdanne kandidater med høy kmpetanse g med relevans fr samfunnets behv KD-U 1.2. Høgsklene skal tilby et gdt læringsmiljø med undervisnings- g vurderingsfrmer sm sikrer faglig innhld, læringsutbytte g gd gjennmstrømning KD-U Antall primærsøkere pr studieplass KD-U Antall uteksaminerte kandidater HiST-U Kandidatens g studentenes vurdering av studieprgrammets faglige helhet g sammenheng HiST-U Kandidatenes g studentenes vurdering av studieprgrammets relevans fr framtidig yrke HiST-U Kandidatenes g studentenes vurdering av m studieprgrammet har utviklet deres faglige dyktighet g persnlige egenskaper KD-U Nye studiepeng pr egenfinansiert student pr år. KD-U Studenter pr undervisnings-, frsker g frmidlingsårsverk 8 AFT 1.a. Hvert prgram skal ha minst 2 primærsøkere pr studieplass 1.c. Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes 1.b. Hvert prgram skal ha så høy studiekvalitet at minst 80 % av studentene anbefaler ss 2. Hvert prgram skal ha minst 20 % av hvert kjønn blant studentene 1.c. Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes

9 KD-U 1.3. Høgsklene skal ha internasjnalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, sm både bidrar til økt utdanningskvalitet g sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- g næringsliv. HiST-U Prsentvis andel sm 4. Internasjnalisering; minst fem reiser ut i frhld til ansatte skal ut g fem inn hvert år gjennmsnittlig årskullstørrelse 5. Internasjnalisering; minst 10 studenter skal ut g 10 inn hvert år KD-U Antall 6. Fellesemner på engelsk; et emne fremmedspråklige utdanningstilbud pr studieprgram minimum 10 sp AFT valgte i 2005 ikke å definere andel undervisning fretatt av tilsatte med førstekmpetanse sm en indikatr fr målppnåelse, ref delmål HiST-U 1.4. på grunn av at vi alt i 2005 lå ver NOKUTs krav på minimum 25 %. Strategiene sm vil gjøre resultatene målbare fr disse indikatrene har AFT under strategimrådet FU. AFT har vurdert flere ulike masterstudier (Visualisering, Teknisk bygningsvern g Instrumentering) g ut fra diskusjner med næringslivet g NTNU, samt øknmiske vurderinger, har vi bestemt ss fr i stedet etablere nye studieavgiftsfinansierte bachelrstudier. Fr masterstudier samarbeider vi fr tiden med TØH (Teknlgiledelse). På grunn av ressurseffektivisering g anbefalninger gitt i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Nrge 2008, ser AFT det sm frmålstjenlig å fkusere på å kvalifisere våre studenter til pptak på Masterprgram ved NTNU (tilbud m emnet Ingeniørmatematikk 4) Virksmhetsmål KD-U 1.1. Høgsklene skal utdanne kandidater med høy kmpetanse g med relevans fr samfunnets behv KD-U Antall primærsøkere pr studieplass på AFT har nådd 1,8. Maskin, Bygg g Materialteknlgi er alle vel ver vårt måltall på 2 primærsøkere pr studieplass. Lgistikk g Kjemi har fremdeles under 1 søker pr studieplass g Elektr er så vidt ver 1 primærsøker pr plass. NIFU/STEPs rapprt 15/2008 Om kapasitetsutviklingen fr teknlgifag g realfag i høyere utdanning peker på at søkerptensialet i høyere utdanning vil øke frem henimt 2014/2015, vi har derfr enda nen år på ss til å påvirke utviklingen i riktig retning fr teknlgifagene i Nrge. Tiltak fr 2009 er: Markedsføring av studiene verfr frkursene. Det viser seg at ca 50 % av studentene ved AFT har gått frkurs, hvrvidt ved AFT eller annen institusjn vet vi ikke med dagens bakgrunnstall. Vi ser gså at gjennmføringsprsenten blant studenter med frkursene (enten Frkurset eller Realfagskurset) er høyere enn fr studenter uten. Frkurset er i str grad gså sett på sm et gdt lærested fr studieteknikk, i tillegg til at begge AFTs frkurs hlder et svært høyt faglig nivå (utsagn basert på tilbakemeldinger fra studentevalueringer). AFTs ledergruppe g avdelingens Markedsføringsutvalg ser spesielt på dette tiltaket. Et knkret virkemiddel er å invlvere ingeniørstudiene i Frkursets prsjektarbeider. Arrangere rådgiverseminar. AFT har en str ppgave i å frtsette å hlde åpen dialg med rådgivere i videregående skle, her bistås vi fra SFS på en meget gd måte. Rådgivere kan være en av våre beste ressurser fr påvirkning av primærsøkertallene, men da må vi sørge fr at kmpetansen m våre ulike studier høynes blant rådgiverne. Arrangere Åpen dag på våren. Åpen dag er et tilbud til mliggende videregående skler fr å kmme til AFT g se hva vi virkelig kan by på, hva sm er vårt knkurransefrtrinn fr fremtidige yrkesutøvere innenfr ingeniørfaget. Ved Åpen dag trenger vi først g fremst å gjøre all audivisuell g bevisst infrmasjn dagsaktuell fr eleven g fremtidsaktuell fr den kmmende student. Samarbeidsprsjekt Tilhørighet med videregående skle. AFT har et samarbeidsprsjekt med Byåsen videregående skle m temaene eksisterende undervisning, frskning, frkurs/realfagskurs, g kurs g videreutdanningstilbud (BOA). Utviklingsmålene i samarbeidet er å øke gjennmstrømningen av studenter 9

10 ved ingeniørstudiene på nasjnalt nivå, g å frbedre mestringskmpetansen fr ferdig utdannede ingeniører fra AFT til arbeidslivet. Prsjektmål: Øke inntakskvaliteten ved ingeniørstudiene, særskilt på i Lgistikk, Elektr- g datateknikk, g Kjemi; Gi elever ved Byåsen g studenter på AFT muligheter fr annerledes undervisning i realfagene; Fange pp en del av utfrdringene sm ligger i det enda ikke gjennmkjørte R2 på videregående skle; Frbedre kjønnsbalansen i ingeniørstudiene; Initiere en tilhørighet fr elever ved Byåsen videregående skle til AFT; Øke mtivasjnen g faglig tyngde i realfagene blant studenter ved alle studiene ved AFT. Samarbeidsprsjektet vil bli utvidet til t andre videregående skler i distriktet i 2009, med frbehld m ekstern finansiering. Fr studieåret 2008/2009 har AFT mttatt prsjektmidler fra RENATE. Dette er ca 55 % av søknadssummen g prsjektet må derfr skaleres ned fra pprinnelig plan KD-U Antall uteksaminerte kandidater. Dette relaterer AFT til gjennmføringsprsent g til Regjeringens Strategiplan Et felles løft fr realfagene. Strategi fr styring av realfagene 2006/2009 mål A, delmål A5 Bedre sammenhengen mellm prgramfagene i realfag i videregående pplæring g realfagene i høyere utdanning, g herunder Tiltaksplan 2007/2008 tiltak 6 Gjennmføre studentprsjekt fr rekruttering til realfag, inkludering g ssialt mangfld g tiltak 25 Hindre frafall innen realfaglige g teknlgisk studier. Den reelle gjennmføringsprsenten (på nrmert tid) er vanskelig å få fatt i, dette krever en ppfølging på individnivå. Gjennmføringsprsenten regner vi med tallmateriale fra DBH: Kandidattall fr et gitt år divideres med Opptakstall fra 3 år tilbake 2. Muligheten fr feil er stre i en slik måte å regne på, men vi frhlder ss til sammenliknbare tall sm i sin natur reflekterer ne ver nrmert tid. Vi har altså et kullperspektiv, g ikke individperspektiv. Tallene er 2004: 67 %, 2005: 62 %, 2006: 75 %, g 2007: 67 %. Det er selvsagt gså interessant med gjennmføringstall pr årskull i de ulike utdanningene i tillegg til de større tall, dette fr å fange pp bedre hvr vi i fremtiden skal sette inn spesielle tiltak fr å frbedre gjennmføringsprsenten. Tiltak vi pr i dag med dagens bakgrunnsmateriale fkuserer på fr 2009 er: Hvert prgram skal ha kllegaveiledning i minst t emner hvert semester. Dette tiltaket videreføres med bakgrunn i at det ses på sm en riktig metde å benytte seg av fr å frbedre g gjøre mer relevant undervisningen g emnets innhld. Det skal innføres tellende midtsemesterprøver i stre strykfag. Dette tiltaket vil frbedre muligheten fr de fagtilsatte fr å fange pp studenter sm pplever emnet sm tungt g sm har andre behv enn gjennmsnittet, både pedaggiske g psykssiale. Dette tiltaket kan gså ses på sm et virkemiddel under tiltak ressurser i emner med str strykprsent. Det skal gså settes inn andre ressurser i emner med str sannsynlighet fr høy strykprsent. Persnlige Samtaler (PS) på MAL (EDT g KMT har allerede dette). PS er individuell samtale med hver enkelt student. Vi vil fremver fkusere på mtivasjn. AFT har i 2008 deltatt på frskningsprsjektet Vilje-cn-Valg sm har et studentfkus på mtivasjn g frafall. AFT vil gså i 2009 være deltakende under prsjektet TRUST (UiB) med fkus på studenters mtivasjn, men med perspektiv fra fagtilsatt. Jevnlige møter med klassetillitsvalgte. Frmålet med slike møter er å øke kntakten mellm studentene g avdelingens ledelse. ENTERing. Hensikten med ENTERing er å gi en smakebit på valgt fagretning, vise at matematikk er nyttig fr ingeniørfagene, g å skape gde arbeidsvaner. Matematikkundervisning g prsjektarbeid er hvedkmpnentene i ENTERing, dg står studieteknikk g gruppedannelse gså på timeplanen. Evalueringsrdningen revideres, med fkus på midtsemesterevaluering. Nen av disse tiltakene er nye, mens andre har vi hldt på med i ne tid. Vi mener å lese av statistikken at de gir effekt. 2 Høgsklekandidattall frskyves med ett år re kandidattall slik at de telles mt det året de ble tatt pp 10

11 HiST-U 1.1.3, g AFTs mål Hvert prgram skal ha så høy studiekvalitet at minst 80 % av studentene anbefaler ss g Hvert prgram skal ha minst 20 % av hvert kjønn blant studentene (ref ) relaterer seg til måltavlas HiST-U 1.1.3, g Fr å ytterligere frbedre resultatene under g vårt mål m 80 % anbefalning, legger AFT pp til tiltak slik sm felles fagmøter fr fagtilsatte sm underviser på det samme årskull, sm videreutvikling av felles emner mellm flere studier, g samling av faglig tyngde i faglige enheter (sm ved prgrammråde Allmenn). Det planlegges videre å innføre jevnlig prgramevaluering av studiene med fkus på relevans, utdanningskvalitet g resultatkvalitet. Studienes relevans fr arbeidsmarkedet er en kritisk suksessfaktr. AFT har et tett g gdt samarbeid med næringslivet, vi har fått svært psitiv mtale fr dette i NOKUTs rapprt m ingeniørutdanningene g blitt fremhevet på NOKUT-knferansen i mars 2008 sm å være i verdensklasse angående samarbeid med næringslivet. AFT leter stadig etter tiltak sm ytterligere frbedrer relevans (delmål ), g i en strammere øknmisk hverdag vil vi trenge å utfrdre næringslivet enda mer. Tiltak her er blant annet gjestefrelesninger, ekskursjner / bedriftsbesøk, næringslivet bestiller bachelrppgaver (her er vi nærmere 100 %) g studentprsjekt i bedriftssammenheng. Vi har satt ss sm mål fr relevans å nå helt ned til scre 2 i løpet av planperiden (2011). En av de største utfrdringene nasjnalt (g internasjnalt) fr teknlgifagene er kjønnsfrdelingen. Dette reflekteres ver bl.a. i Tilstandsrapprt fr UH-sektren 2008 (KD), i rapprt Kultur fr læring g innvasjn (Schreiner g Sjøberg 2006) g i Explring a ROSE garden: Nrwegian yuth s rientatins twards science seen as signs f late mdern identities (Schreiner 2005). AFT har satt sm mål å ha minst 25 % av hvert kjønn på hvert studieprgram innen Målet fr 2009 er 20 %. Statistisk sett vil vi nk slite med å nå målet innen 2010 fr alle studieretninger, men dette er et strategisk viktig mål å ha, både fr rganisasjnen g nasjnalt sett. Vi baserer vår vektlegging av dette målet gså på Regjeringens Strategiplan Et felles løft fr realfagene. Strategi fr styring av realfagene 2006/2009 mål C, delmål C3 Øke antallet kvinner sm velger realfag i høyere utdanning g frskning, herunder Tiltaksplan 2007/2008 tiltak 9 Synliggjøring av kvinnelige rllemdeller, sm sees i sammenheng med tiltak 10 m styrking av rådgivningstjenesten, med tiltak 7 (Videreutvikle prsjekt m jenter g realfag) g tiltak 8 (Prsjekt m jentenettverk), samt med tiltak 6 Gjennmføre studentprsjekt fr rekruttering til realfag, inkludering g ssialt mangfld. Tiltak sm skal bidra til å nå AFTs mål er: Etablere jentenettverk. Det har vært kmmentert tidligere m kvinnelige studenter sm slutter frdi de føler seg alene, mens andre synes det er uprblematisk å være den eneste av sitt kjønn på et studium. Derfr har AFT planlagt dette tiltaket sm et tilbud til de studenter sm ønsker å bygge pp et nettverk. Nettverket har ikke bare effekt fr ssial knstruksjn, men vil brukes fr faggrupper g sm nettverk fr kvinnene når de er ute i jbb etter endt utdanning. Bærbar PC til jentene i 1. klasse på Elektr g Maskin. Dette er et tiltak sm ble satt ut i livet første gang i 2007, da fr Elektr, med gd pressemtale. Det viser seg at ryktene m dette har spredd seg, g jenteandelen registrerte studenter på Elektr har økt bra etterpå, selv uten pressemtale. Kvinnelige studenter sendes sm ambassadører til videregående skler. Dette er en respns på den nasjnal satsningen m rllemdeller nevnt ver. AFT skal fkusere adskillig bedre på dette tiltaket. Jentelunsjer med dekan. Dette er en måte å vise de kvinnelige studentene at de blir verdsatt, g det skaper en ufrmell arena med de frdeler dette medfører vedr nærhet til faglig ledelse g med nettverkbygging. Kvinnelige studenter brukes i prsjekter sm baseres på ekstern kntakt inn i skleverket, fr å bygge rllemdeller g avmytifisere teknlgi. AFT har enkelte prsjekter på trappene g gående med skleverket, slik sm Tilhørighet g Jenterekruttering. Dette tiltaket er gså ment å gjelde fr de studentprsjekt sm igangsettes. 11

12 Mentrrdning. I løpet av 2009 skal AFT utvikle mentrrdning i samarbeid med næringslivet. Dette vil seg m å at mindre studentgrupper får mentr i relevant bedrift. Frmålet er å øke mtivasjnen blant studentene ved å vise relevans av studiet til utøvelsen av yrket. AFT mener at dette målet på avdelingsnivå vil bidra til å frbedre ytterligere resultat fr indikatr HiST-U 1.1.5, mye tyder på at et studium med frbedret kjønnsbalanse er et der det faglige g pedaggiske læringsmiljøet er bedre Virksmhetsmål KD-U 1.2. Høgsklene skal tilby et gdt læringsmiljø med undervisnings- g vurderingsfrmer sm sikrer faglig innhld, læringsutbytte g gd gjennmstrømning KD-U Resultatindikatr nye studiepeng pr egenfinansiert student pr år henger sammen med AFTs mål Gjennmføringen på hvert prgram skal være minst 70 % uten at fagkravene senkes. Samtidig vil dette virksmhetsmålet kunne avspeiles ved vurdering av strykprsentene ved AFT. Strykprsenten ved AFT sm helhet har gått fra 17,3 i 2005, via 14 i 2006 g til 11,7 i 2007 (tall fr 2008 er selvsagt ikke tilgjengelige). Selv m AFT har en høyere strykprsent enn HiST g landsgjennmsnittet fr høgskler så mener vi at dette er et gdt nivå å ligge på. Strykprsenten er ttalt antall stryk dividert på ttalt antall innlevert eksamensbesvarelser, g frteller ikke ne m a) antall studiepeng i emnet, g b) hvr mange eksamener den enkelte avla i emnet. Relativt høy strykprsent er et prblem fr ingeniørstudier generelt. Samarbeid på tvers av avdelingenes rganisatriske grenser er selvsagt ikke et mål i seg selv, men sm tiltak fr frbedring av HiSTs undervisning g frskning, det er frmålstjenlig å utnytte spisskmpetansen der den fins på HiST, uavhengig av rganisatrisk plassering. AFT representerer det største, til dels det eneste, kmpetansemiljø fr teknlgi- g realfagene på HiST. AFT ønsker å bidra med vår kmpetanse i større grad til de andre avdelingene på HiST, sm ALT, AITeL g AMMT. Fr å dra frem nen eksempler; AFT vil kunne tilpasse eksisterende emner g undervisning i realfagene fr lærerstudenter, teknlgi fr lærerstudenter, kjemi verfr AMMT, matematikk verfr AITeL, matematikk fr ASP. Det er AFTs verbevisning at ne faglig vinkling må dreie seg inn mt prfesjn, men samtidig er mange tema i teknlgi g realfagene universelle. Samtidig ønsker vi å utvikle idéer rundt et samarbeide innenfr bedriftsetablering g øknmisk analyse sammen med TØH. Vi ønsker å benytte ss av kmpetansen ved ALT fr å tilby våre fagtilsatte studier i Høgsklepedaggikk. Essensielt er det dg at høgsklepedaggikken bruker eksempler g praksis fra den enkelte tilsattes eget undervisningsmiljø. NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene (2008) peker på økning av pedaggisk kmpetanse blant fagtilsatte sm et viktig tiltak fr frbedring av ingeniørutdanningene. I NOKUTs sluttrapprt pekes det på at utvikling av ingeniørdidaktisk kurs må være et nasjnalt anliggende. AFT mener at ALT vil kunne imøtekmme våre behv, g dels ppfylle NOKUTs intensjn, ved å integrere fagtilsattes pedaggiske hverdag g reelle erfaring i et høgsklepedaggisk studie. Opptakstallene fr 2008 er tilgjengelige g viser ss trenden i utdanningsbildet. Tallene er basert på rapprt til SO av (pptaket avsluttet fr 2008) jamført med tall etter at pptak er stengt tidligere år, så det er kmpatible tall. 12

13 Studium Måltall Møtt ttalt Kvinner møtt Måltall Møtt ttalt Kvinner møtt antall % antall % Bygg Elektr Kjemi Maskin Materialteknlgi Lgistikk Bygningsvern Kjemi i M i Rana Maskin i M i Rana Ttalt Tabellen viser en gledelig utvikling i ppmøte på alle studier, med unntak av Kjemi g Lgistikk. Ttaltallet fr ppmøte kvinner er utregnet fr ingeniørstudiene. Landsgjennmsnittet var i %, så AFT har hatt en gd utvikling i kjønnsbalansen. Dette ansprer ss til å gjøre enda bedre innsats i kmmende planperide. Det søkertallene viser ss er gså at vi har et marked fr å øke pptaket innenfr flere av våre studier. Hvedårsaken til at AFT ikke har vurdert en slik utvidelse av vårt studietilbud, utver mindre justeringer pp i utsendte tilbud sm i årets situasjn gav flere Ja-svar g en større ppmøteprsent enn hva erfaring tilsier, er de bygningstekniske begrensninger. Et eksempel er Byggingeniør, hvr bygget med undervisningsrm (auditrier g klasserm) g kntrtilgang er skalert etter måltall på 60 studenter. Dette er uhldbart. Ved utbygging av campus vil AFT ta pp igjen diskusjnen m økte pptaksrammer KD-U AFT har sm mål fr Studenter pr undervisnings-, frsker g frmidlingsårsverk å ligge på 15. Freløpig ser det ut til at vi klarer å hlde ss innenfr vårt mål. Beklageligvis er dette et mål sm vil endre seg til det tilsynelatende verre i løpet av planperiden pga avdelingens satsning på FU Virksmhetsmål KD-U 1.3. Høgsklene skal ha internasjnalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, sm både bidrar til økt utdanningskvalitet g sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- g næringsliv. Innenfr virksmhetsmål KD-U 1.3 har HiST sine resultatindikatrer Prsentvis andel sm reiser ut i frhld til gjennmsnittlig årskullstørrelse (HiST-U 1.3.1) g Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (KD-U 1.3.2), mens AFT har satt sm mål Internasjnalisering; minst fem ansatte skal ut g fem inn hvert år, Internasjnalisering; minst 10 studenter skal ut g 10 inn hvert år g Fellesemner på engelsk; et emne pr studieprgram minimum 10 sp. AFT ser internasjnalisering sm en av de kritiske suksessfaktrer fr tiden fremver. Ingeniøryrket er internasjnalt g vi gjør studentene en bjørnetjeneste m vi ikke øker antall emner sm undervises på engelsk. Dette er en av de større utfrdringene AFT har, g dette virksmhetsmålet krever innsats. Vi legger rammeverket til rette fr HiST-U med utreise relatert til årskullstørrelse. Det mulig å ta enkeltsemester ved utenlandske institusjner, g det er enkelt å innpasse emner i vår utdanning. Det sm da står igjen er å mtivere studentene til å ta semester ved institusjner i utlandet. Definerte tiltak fr 2009 er: Fkus på frbedring av infrmasjnsflyt. AFT vil hlde jevnlige infrmasjnsmøter fr tilsatte på det enkelte prgram, hvr det skal rienteres m utvekslingsmuligheter 3 I 2008 ble pptaket fr de 2-årige studiene Elektr g Maskin innstilt pga fr dårlig søkning. Dette representerer 30 plasser. 13

14 først g fremst innenfr EU. Vi skal gså rganisere infrmasjnsmøter fr studentene, gjerne i samarbeid med studentparlamentet g/eller ANSA. Minst tre prgram skal søke HiST m stipend i frbindelse med internasjnalisering. Rekruttere fagtilsatte fra utlandet. AFT har hatt kntakt med alle svenske universitet g høgskler med studieretninger der vi gså mangler arbeidskraft, g vi har hatt en prsess på gang med Adecc fr å få utlyst stillinger i utlandet, freløpig har Adecc vist seg å være en langsm samarbeidspartner. Utarbeide database med stipendmuligheter, i samarbeid med internasjnal krdinatr ved HiST. Frmelle g aktive samarbeidsavtaler med minimum 2 utvalgte utenlandske institusjner pr prgram. Minst et nytt emne fullstendig på engelsk pr prgram. Det vil være et svært gdt tiltak fr å nå AFTs mål å tilby dette emnet i 3. studieår samtidig sm vi tilbyr at bachelrppgaven skrives på engelsk. Dette vil være en pakke på 30 sp sm vi kan tilby samarbeidsinstitusjner i utlandet. Mer engelsk på It s:learning g nettsider. Det er særlig studienes hjemmesider sm må utvikles på engelsk. Alle studiesidene skal fremstå med fullstendig engelsk tekst i løpet av Øke graden av engelsk pensumlitteratur i alle emner. Alle studier ved AFT skal velge det beste pensum fr læring. Med dette følger at ne pensum er på nrsk, g i nen tilfeller skal pensum være på nrsk (eksempelvis lvverk, frskrifter), men andelen av engelsk pensum bør økes markant fra dagens nivå. Vurdere en internasjnal dimensjn i studieprgramevaluering; relevans g prgramkvalitet. Dette kan deretter gi ss insentiv til benchmarking med relevante eurpeiske ingeniørutdanninger Risikvurdering Kritiske suksessfaktrer fr ingeniørstudiene er: 1. Studenttilstrømning g gjennmstrømning 2. Relevans 3. Bemanning 4. Internasjnalisering Disse 4 dekkes i teksten ver Etablering/avvikling av studietilbud I løpet av 2009 vil det nye studietilbudet Yrkesfaglærer elektr igangsettes sm et samarbeid mellm AFT g NTNU (PLU). Det vil, på grunn av svært lave søker- g pptakstall i hhv 2007 g 2008, ikke være aktuelt å lyse ut studiene Yrkesfaglærer Bygg g anleggsteknikk (8 pptatt 2007) g Yrkesfaglærer Teknikk g industriell prduksjn (8 pptatt 2008) før i AFT har ingen planer m å avvikle budsjettfinansierte studietilbud i planperiden Aktivitetskrav AFT har ingen prgrammer med pålagte aktivitetskrav Finansiering av videreutdanningstilbud AFT har ingen planer m budsjettfinansierte videreutdanninger. 14

15 Kvalitetssystem: Intern evaluering av studieprgram Alle studiene sm følger nasjnal rammeplan fr ingeniørutdanning er evaluert av NOKUT. Rapprt ble levert medi september Den faglige kvaliteten anses nasjnalt sett fr å være gd, g kravene i rammeplanene (frdeling av studiepeng på hvedmråder) ser jevnt ver ut sm å være ppfylt. Obligatrisk praksis blir ikke freslått, selv m det registreres mangler ved studentenes muligheter til å lære praktiske ferdigheter. Evalueringen vektlegger heller tettere kntakt mellm studenter g relevant næringsliv, blant annet gjennm prsjektundervisning, mentrsystem g smmerjbber. Kandidatenes faglige kmpetanse anses sm gd g relevant. Områder sm freslås styrket er evnen til å gjøre øknmiske g miljømessige vurderinger kmbinert med de tekniske, samt kunnskaper i prsjektstyring g prsjektledelse. Mangel på frskningstilknytning i ingeniørutdanningen medfører gså at studentene ikke får gd nk pplæring i kritisk tenkning, analyse g bruk av vitenskapelig metder g kildekritikk. Den frskningsbaserte undervisningen må styrkes. Internasjnal virksmhet må styrkes, strategier fr internasjnalisering er manglefulle/fraværende. Rapprten peker på behvet fr samrdning av utdanningstilbudet innen ulike teknlgimråder g ulike reginer. Oppbyggingen av frskningsmiljøer g masterutdanninger bør gså samrdnes. Videre trenger høgsklene mer midler til frskning. Og det anbefales at det settes i gang frsøk ved enkelte institusjner hvr det settes minimumskarakterer i matematikk ved pptak til ingeniørutdanning, fr m mulig å bedre gjennmstrømmingen. Under knferansen i september 2008 gikk Kunnskapsdepartementet sterkt inn fr videre arbeid med arbeidsdeling g samarbeid (gså vektlagt i rapprten fra Stjernøutvalget). KD vil se nærmere på eksisterende finansieringsmdell fr høyere utdanning g identifisere øknmiske insitament til samarbeid. KD vektla nødvendigheten av å ha frskningsbasert undervisning. Institusjnene bør legge planer fr ppfølging av evalueringen. AFT har tre studier sm ikke følger nasjnale rammeplaner; yrkesfaglærerstudiet Bygg g anleggsteknikk(ppstart 2007), yrkesfaglærerstudiet Teknikk g industriell prduksjn (ppstart 2008) g bachelrgradsstudiet Teknisk bygningsvern g restaureringsarbeider (ppstart 2008). Det anses sm svært tidlig med en evaluering i løpet av Det vil derimt legges planer i samråd med vår samarbeidspartner NTNU m intern evaluering av yrkesfaglærerutdanningene. På denne bakgrunn virker det ikke hensiktsmessig at HiST evaluerer studier ved AFT i Dg vil det i 2009 utarbeides rutiner fr jevnlig evaluering av studieprgrammene. Frhld sm må vurderes er frekvens, innhld, fkus/perspektiv, bruk av tilsynssensr, relasjn til rammeplan, relasjn til emneevalueringene, bruk av næringslivspartnere. Evalueringen skal fkusere på utdanningskvalitet g resultatkvalitet Kvalitetssystem: Oppfølging av evalueringer AFT har høsten 2008 revidert evalueringsrdningen ved avdelingen. Fkus dreies mt det enkelte emnet g dettes relasjn til studiet. Vi er pptatt av å evaluere undervisningskvaliteten. De andre dimensjnene av kvalitet skal ivaretas av HiST. Evaluering av undervisning g læring på emnenivå Mål Det verrdnede målet med studentenes evaluering av undervisningen er at den skal bidra til å videreutvikle kvaliteten på undervisningen g studietilbudet. Evalueringen skal derfr skape grunnlag fr en knstruktiv dialg mellm fagtilsatt g student m undervisningens frm. Evalueringen skal være innrettet mt frbedring. Det er grunnleggende viktig at både det sm fungerer gdt g det sm fungerer mindre gdt (hva gjelder rganiseringen, undervisningen g studentmedvirkning med perspektiv fra både student g fagtilsatt) kmmer fram. Emneevaluering inngår sm del av læringsprsessen/refleksjn ver egen læring. 15

16 Ansvar Det er en institusjnell frpliktelse nedfelt i HiSTs Kvalitetshåndbk å sikre at studentenes rett til å evaluere undervisningen blir ivaretatt. Det enkelte fagmiljø (definert av avdelingen) har ansvar fr de evalueringsredskaper sm benyttes g fr å etablere faste g allment kjente evalueringsrutiner. Den enkelte faglige tilsatte er frpliktet til å gjennmføre evalueringen i frhld til retningslinjer fastlagt på avdelingen. Eierskapet til resultatene ligger hs student, fagtilsatt, prgramansvarlig g dekan. Studentene skal være aktive deltakere i utfrmingen, gjennmføringen, drøftingen, rapprteringen g ppfølgingen av resultatene. Ordningen utfrmes i AFTs Studiekvalitetsutvalg g vedtas i avdelingsstyret. Studentutvalget bes m innspill i frkant av avdelingsstyrets møte. Organisering Omfanget av evalueringen bør begrenses. Det bør være et rimelig frhld mellm arbeidsinnsats g tidsbruk på den ene siden, g resultater g knsekvenser på den andre. Estimert tid til hver enkelt emneevaluering er 5-8 minutt. Det deltakerne (studenter g fagtilsatte) mener er de kritiske faktrer i den aktuelle undervisningen, bør fkuseres på i evalueringen. Frhld det er mulig å gjøre ne med raskt bør vektlegges mer enn rammefaktrer/andre frhld sm det tar lang tid å endre. Prsess Tidlig i studieåret skal det hldes klassens time med avklaring av gjensidige frventninger til studiet (psyklgisk kntrakt mellm studentene g faglærer(e) g prgramansvarlig). Her skal kullet velge tillitsvalgt. Tillitsvalgt har sm ppgave å gjennmgå evalueringen sammen med prgramansvarlig, g eventuelt fagtilsatte. Her skal man bl.a. kvalitetssikre svarene fra spørreundersøkelsen. Innhld Frmålet med evalueringen er å gi studentene mulighet fr eventuelle krreksjner mens de fremdeles følger emnet. AFT bruker midtsemestersevaluering av emnet. Fr 1. g 2. årskull settes det av t uker på høst g t på vår sm evalueringsperider. Fr 3. årskull settes det av t uker i slutten av januar, siden mesteparten av vårsemesteret brukes til bachelrppgaven. All evaluering skjer via It s:learning. Evalueringen er fkusert på kvalitative data, med en 6-delt skala, med kmmentarfelt til hvert spørsmål/utfrdring i emnet. Dkumentasjn Det er et krav at resultatene av evalueringene skal dkumenteres. Først g fremst er hensikten med dette: Tilbakerapprtering til de studentene sm har deltatt i evalueringen. Rapprtering til avdelingens ledelse (prgramansvarlig g dekan) med siktemål å iverksette frbedringstiltak på krt eller lengre sikt. Denne rapprten legges ut i det relevante emnerm på It s:learning. Årlig samlerapprt til AFTs avdelingsstyre fr å eventuelt kunne vurdere fellestiltak g fr å få en helhetlig versikt ver utdanningskvaliteten ved HiST. Samlerapprten sendes gså Studentutvalget ved AFT. Rapprtering skjer ver 3 hvedpunkt: Hvrdan vurderes emnet ttalt sett av studentgruppen Er det nen spesielle punkt i kmmentarfeltene sm ønskes referert Er det freslått spesifikke tiltak Tiltak g handlingsprgram Evalueringen må brukes aktivt til frbedring. Det er en frutsetning at det iverksettes tiltak g at det blir bevisstgjøring rundt dette arbeidet. Følgende føringer legges til grunn: Tiltak iverksettes så raskt sm mulig 16

17 Tiltak iverksettes på så lavt nivå sm mulig, dvs emneansvarlig har myndighet til å iverksette strakstiltak ut fra evalueringsresultater g felles frståelse med studentene, innenfr de rammer sm studieplanen setter Uenighet mellm studenter g fagtilsatte, sm kmmer fram under evalueringsprsessen, bringes inn fr prgramansvarlig. Prgramansvarlig kan velge å invlvere dekan. Prgramansvarlig leverer én rapprt pr semester sm ppsummering av alle evalueringer sm er gjrt ved emner under vedkmmende prgram. Allmenne/generelle tiltak innarbeides i handlingsplan på AFT Strategimråde: Frsknings- g utviklingsarbeid Sektrmål KD: Høgsklene skal ppnå resultater av høy internasjnal kvalitet g har ansvar fr utvikling av praktisk rettet frskning g utviklingsarbeid på sine fagmråder. Høysklene har ansvar fr utvikling av praktisk rettet frskning g utviklingsarbeid på sine fagmråder. Høyskler sm kan tildele dktrgrad, har et særskilt ansvar fr grunnfrskning g frskerutdanning innen de fagmråder de tildeler dktrgrad Strategiske pririteringer Selv m det er mange med førstekmpetanse ved AFT har vi en utfrdring ved at det er relativt få sm har mtivasjn til å drive med frskning,. Dette gir seg utslag i at gjennmsnittlig del av tiden sm brukes til FU er relativt lav, g dermed er gså antall publikasjner lavt. Dette er en trend ved ingeniørutdanningene i Nrge. Avdelingen har de siste årene jbbet systematisk fr å øke FU-aktiviteten ved å sette pp mål g knkrete tiltak. Følgende strategiske mål er definert i AFTs Strategiske plan g vil bli priritert: Mål % av tiden til faglig ansatte skal brukes til FU Mål 9. AFT skal ha fire prfessrer, hvrav minst t rekruttert internt Mål 10. Det skal publiseres minst fem peer review -artikler pr år Mål 11. AFT skal alltid ha minst ti FU-prsjekter finansiert av NFR, EU eller andre ffentlige midler. Det aller vesentligste av FU-virksmheten ved AFT har vært g vil frtsatt være rettet mt avdelingens satsningsmråder innen FU. AFT vedtk i 2006 fire strategiske satsningsmråder fr FU, g t mråder under ppbygging. Satsningsmrådene er: Teknlgistøttet trening g læring i ingeniørutdanning (TeST) Numeriske simuleringer innen ingeniørfag Bikatalyse Aluminium Områder under ppbygging er: Teknisk bygningsvern Elkraft (sm vurderes erstattet med Frnybar energi g miljøteknlgi) I tillegg skal det arbeides intensivt fr å definere satsningsmråde fr FU innenfr fagtradisjnen Maskiningeniør. FU-virksmheten ved AFT er g skal i str grad være rettet mt næringslivet. Derfr vil det ikke være et klart skille mellm strategimrådet Frskning g utvikling g Eksternt finansiert virksmhet, Oppdragsfrskning g Innvasjn g reginal utvikling under strategimrådet Samfunnsppdrag. Kriteriene sm AFT har benyttet fr å velge FU-satsningsmråder g føringer sm AFT legger vekt på ved sine pririteringer innen FU-aktiviten er g skal frtsatt være i tråd med Frskning ved de statlige høgsklene. Frskningsrådets plicy fr Blant det 17

18 sm fremheves av Frskningsrådet g sm er spesielt relevant fr AFT er: Nasjnalt g internasjnalt samarbeid innen FU. Knsentrasjn av frskningen må kmbineres med kmpetansebygging i bredden.. FU-virksmheten skal bidra til utvikling g innvasjn i reginalt næringsliv. FU-virksmheten skal gi bedre undervisning g utdanning Tiltak fr målppnåelse g vurdering av risik g vesentlighet Det fremheves fra Virksmhetsmål KD 2.1. at Høgsklene skal medvirke til prfesjnsrettet frskning, utviklingsarbeid, kmpetanseutvikling g nyskapende virksmhet i reginene. g fra Virksmhetsmål KD 2.2. at Høgskler med frskerutdanning skal gjennm nasjnalt g internasjnalt samarbeid tilby frskerutdanning av høy kvalitet, sm er innrettet g dimensjnert fr å ivareta behvene i sektren g i samfunnet fr øvrig. Høgskler sm tildeles stipendiatstillinger skal sørge fr gd gjennmføring av frskerutdanningen.. Herunder legger AFT våre mål 8 11 g 16 fra Strategisk plan De tiltakene avdelingen vurderer sm relevante fr målppnåelse i planperiden er: Mål % av tiden til faglig ansatte skal brukes til FU Økt FU-tid er avgjørende fr å nå målene sm gjelder FU g fr å kunne bidra med til innvasjn g reginal utvikling. Fr å øke FU-aktiviteten, må vi bygge videre på satsningsmrådene, evt. revurdere satsningsmråder sm viser seg å ikke ha det frventede ptensial. Selv m antall faglærere g ttal tid sm benyttes innen satsningsmrådene kan økes, vil ikke dette være tilstrekkelig fr å nå målet m 25 % FU-tid i snitt. Derfr trenger vi gså å mtivere fr, bygge kmpetanse g legge til rette fr FU-virksmhet utenfr satsningsmrådene. Fra høsten 2008 har AFT tatt i bruk ny arbeidstidsmdell (fagtilsatte). En effekt av dette er å gi bedre muligheter fr å allkere strategisk definert FU-tid. Avdelingen vil derved frmalisere allkering av FU-tid fr å bevisstgjøre fagtilsatte mulighetene av å drive med frskning g/eller utviklingsarbeid. Det bør være en relativt lav terskel fr å kmme i gang. Stipendiater er en essensiell ressurs fr å få gjennmført FU-prsjekt, men AFT har frtsatt relativt få stipendiater sammenliknet med andre avdelinger på HiST. I tillegg til frskningen stipendiatene selv gjør bidrar de til at andre fagtilsatte blir mer frskningsaktive, både ved at AFT legger pp til at en fast ansatt skal fungere sm biveileder g at flere ansatte deltar på de samme frskningsprsjektene. Stipendiatene er gde brbyggere mt relevante fagmiljø ved andre institusjner, slik sm NTNU, ne sm kan legge grunnlaget fr videre FU-samarbeid. Knsekvensene av å ikke nå målet m 25 % FU-tid er stre. Med en scre i 2007 på 13 % g mange utfrdringer er risiken knyttet til dette målet høy. Tiltak under mål 8: Øke FU-aktiviteten blant ansatte: Planlegge hva sm tilbys av bachelrppgaver til studentene slik at en del av ppgavene alene eller i kmbinasjn vil egne seg sm FU-virksmhet fr veileder. Samarbeid med bedrifter sm gir ppgaver er viktig i en slik planlegging. Fkusere flere bachelrppgaver på AFTs satsningsmråder. Prgramansvarlige identifiserer persner sm er mtivert fr g har ptensial fr FU. Identifiser et satsningsmråde fr FU innenfr fagmrådet maskiningeniør. Minst 10 % av bachelrppgavene på hvert prgram publiseres i bransjetidsskrift. Tildele intern FU-tid på grunnlag av søknad i tillegg til at tid tildeles i frbindelse med søknad m HiST-midler/driftsmidler g eksterne bidragsprsjekt. Ta hensyn til ønske m sammenhengende FU-tid ved legging av timeplan. Frmidle verdien av FU fr fagtilsatte på avdelingen. Planmessig kmpetanseppbygging (se pkt. 6). Arrangere kurs fr søknadsskriving fr pprykk til førstelektr. 18

19 Økt fkus på å ansette fagflk med mtivasjn g kmpetanse til å drive med FU (inkludere FU-arbeid i utlysninger g i stillingsintervjuer). Nyansatte må kmme i gang med FU-virksmhet før man får full undervisningsbelastning. Øke antall dktrgradsstipendiater Søke m midler til flere stipendiater både fra HiST g gjennm eksterne prsjekt Oppmuntre g legge til rette fr at ansatte søker stipend. Mål 9. AFT skal ha fire prfessrer, hvrav minst t rekruttert internt Persner med evne til å få andre med seg i sin frskningsvirksmhet er viktige fr å videreutvikle FU-aktiviteten ved avdelingen. Spesielt vil vi knytte prfessrater til mråder vi ønsker å bygge pp sm satsningsmråder. Frmalkmpetansen har gså betydning fr å få tilslag på NFR-prsjekt. I dag har avdelingen ingen prfessrer. T fagtilsatte vil søke m pprykk i løpet av t år. I tillegg er det nen ansatte sm har ptensial fr å kvalifisere seg ver lengre tid, enkelte innen utgangen av planperiden AFT vurderer det slik at de aktuelle kandidatene freløpig har fr lang tid til de kan søke m pprykk til å kunne søke på prfessrkvalifiseringsstipend i Fr å nå målet m minst 4 prfessrer innen 2010 g fr å få ressurspersner innen FU er det nødvendig å utlyse minst t prfessrstillinger. Siden AFT utfrmet sin strategiplan i 2005, er det blitt mulig med persnlig pprykk til dsent. AFT skal identifisere fagtilsatte sm har ptensial fr å kvalifisere seg til dsent g det skal søkes m dsentkvalifiseringsstipend fr disse. Et frberedende stadium fr senere års satsninger vil blant annet innbære et frtsatt fkus på å mtivere g legge til rette fr pprykk til førstelektr. I 2008 vil det gjennmføres seminar ved AFT fr alle sm kan tenke seg å ppnå kvalifikasjn til førstelektr. Tiltak fr å øke antallet prfessrer g dsenter: Søke m kvalifiseringsstipend fr prfessr g dsent fr 4 tilsatte i Utlyse t prfessrat, et innen Elkraft g et innen Byggteknikk. Identifisere, legge planer fr g følge pp persner med ptensial fr hhv dsent g prfessrkmpetanse. På grunnlag av FU-planer (prsjektbeskrivelse) gi mer FU-tid, inklusive sammenhengende FU-tid til persner med mtivasjn g ptesial fr å kvalifisere seg til prfessr eller dsent. Følge pp persner sm deltar på førstelektrseminarene i 2008; blant annet gi råd ved søknadsskriving. Bruke kmpetanseutviklingsplanen når persner skal rekrutteres til å bidra innen FU-prsjekt g andre tiltak sm vil være meritterende. Vurdere bruk av sabbatssemestre med utenlandspphld fr persner sm kvalifiserer seg til prfessr g dsent. Mål 10. Det skal publiseres minst fem peer review -artikler pr år Målet sm ble satt i 2005 var høyt på det tidspunktet. Det er nådd, g vi strekker ss videre. I AFTs Handlingsplan (årlig revisjn) tallfestes det fr 2008 at målet er 18 artikler sm gir øknmisk uttelling fra KD Økt vitenskapelig publisering er viktig blant annet sm et middel til å bli en interessant samarbeidspartner fr andre akademiske miljø. Økt FU-aktivitet er det sentrale fr å øke antall publikasjner. Dessuten har mange ved avdelingen fr lav kmpetanse eller ressurser når det gjelder å utvikle publikasjner. Det kan til dels hindre at arbeider blir publisert g til dels legge en økt skrivebyrde på de relativt få sm i dag publiserer. I 2007 arrangerte AFT skrivekurs (alle avdelinger på HiST fikk tilbud). Det var lav deltakelse fra AFT. Vi planlegger gså skrivekurs i 2008, men anser at kursene alene ikke er tilstrekkelig tiltak fr målppnåelsen. Andre tiltak vil være aktuelle i AFT har i flere år presisert at frmidling skal være et resultatet av tildeling av FU-tid, dette følges pp videre i utviklingen av budsjettmdellen. Innenfr et par av fagmrådene sm er avdelingens satsningsmråder er det tradisjn fr å 19

20 publisere i antlgier sm prceedings fra knferanser. Flere av disse er ikke gdkjent fr nivå 1 g 2. De siste årene har vi fkusert på å publisere i gdkjente kanaler g å nminere flere kanaler til nivå 1, men vi har ikke alltid lyktes. AFT planlegger møte med NSD (Nrsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste) fr å få mer innsikt i regler fr g prsedyrer ved nminasjn. Fkus på nminasjn tas med videre gjennm planperiden. Definerte tiltak under målet m økning av publisering er: Få bevilgning til minst tre nye dktrgradsstipendiater Frbedre gjennmføringstiden fr stipendiater. Her vil det vurderes å gi større undervisningsbyrde det første året i stipendiatperiden, det siste året kan gjerne ha undervisningsfri. Legge plan fr frikjøp av ansatte til FU, der det skal vurderes m publisering skal være grunnlag fr tildeling av FU-tid. Arrangere nytt skrivekurs. Mtivere ansatte til å nminere tidsskrift/antlgier fr nivå 1 g 2 på mråder hvr det er aktuelt, samt bevisstgjøre fr å publisere i tidsskrift/antlgier sm er gdkjent på nivå 1 g 2. Legge til rette fr at uerfarne g erfarne skrivere samarbeider m å publikasjner, både vitenskapelige g til bransjetidsskrift. Mål 11. AFT skal alltid ha minst ti FU-prsjekter finansiert av NFR, EU eller andre ffentlige midler. Fr å videreutvikle FU-aktiviteten er det meget viktig fr avdelingen å få innvilget ekstern finansiering fra EU, NFR g andre ffentlige finansieringskilder. Spesielt er det et mål at AFTs satsningsmråder ppnår slik finansiering g ikke baserer seg på kun intern finansiering. Pr 2008 har avdelingen fått innvilget finansiering fra EU til flere prsjekt, gså sm krdinatr, innen et satsningsmråde. Leder fr et annet satsningsmråde er nå nrsk representant i en COST-aksjn (EU-nettverk). Det gir muligheter fr å bli med i fremtidige EU-prsjekt. Ut ver EU-prsjektene er det færre eksternt finansierte prsjekt. Fr hvert mråde må det vurderes hvilke finansieringskilder sm er mest relevante. Både fr søknader m EU-midler g NFR-midler er det nødvendig å utvikle/videreutvikle nettverk sm går sammen m å søke. Lederne fr AFTs satsningsmråder innenfr FU er utfrdret til å sette mål fr slik finansiering g fr å pparbeide nettverk. Utenm satsningsmrådene trenger AFT å bygge kapasitet fr bedre å nyttiggjøre seg muligheter bl.a. gjennm VRI g NCEI-samarbeidet. En spesiell utfrdring er innsatsmrådet Energi g miljøteknlgi i VRI. Tiltak fr å øke antall prsjekt: Frmidle søknadsutlysninger til aktuelle fagmiljø. Fkusere på søknadsskriving kurs, partnerskap (in-huse g i fagklynger) Delta på prsjekt gjennm NCEI-samarbeidet. Bygge kapasitet fr å bidra aktivt innen VRI Energi g miljøteknlgi Mål fr høgsklens strategiske satsingsmråder AFT leder ingen av høgsklens strategiske satsningsmråder. (AFT deltar i e-læring g digitale læringsressurser. Dette mrådet presenteres av AITeL.) De avdelingsvise FU-satsingene AFT har valgt satsningsmråder på grunnlag av kriterier med følgende verskrifter: - Ressurspersn(er)/kmpetansemiljø - Relevans fr HiST - Frskningsnettverk- g samarbeid - Nettverk mt g samarbeid med næringslivet - Reginale/nasjnale/internasjnale satsningsmråder - Muligheter fr ekstern finansiering. 20

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Sluttrapport «Jenter og teknologi»

Sluttrapport «Jenter og teknologi» Sluttrapprt «Jenter g teknlgi» «Jenter g teknlgi» har vært et tårig prsjekt fr å rekruttere g frhindre frafall av jenter på teknlgiutdanningene ved HiST. Prsjektperiden startet høsten 2013 g ut vårsemesteret

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Årsplan fr Institutt fr ssilgi g samfunnsgegrafi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Innledning Hensikten med årsplanen fr 2007 er å gjøre rede fr instituttets pririteringer innen

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø

Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Trmsø Årsrapprt fra Læringsmiljøutvalget (LMU) studieåret 2006-2007 Del I: Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets mandat g sammensetning Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

Erfaringer å trekke fra nasjonal deleksamen i sykepleie

Erfaringer å trekke fra nasjonal deleksamen i sykepleie Erfaringer å trekke fra nasjnal deleksamen i sykepleie Marit Kirkevld Leder Prfesjnsråd fr utdanning g frskning i sykepleie [Takk til Stephan Hamberg fr tilgang til slides brukt på frkstmøte 17/3-16. Brukt

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Tilstandsrapport 2016

Tilstandsrapport 2016 Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid» VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT Tilsyn med studiekvalitet Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT Kvalitetsmråder fr studieprgram Tilsyn g stimulans til kvalitetsutvikling Strtingets føringer Strukturmeldingen Knsentrasjn fr kvalitet Skjerpede

Detaljer

ÅRSPLAN AFT Avdeling for teknologi

ÅRSPLAN AFT Avdeling for teknologi ÅRSPLAN AFT 2009 AVDELING: Avdeling fr teknlgi ÅRSPLAN AFT 2009... 1 1. Avdelingens måltavle fr periden 2009-2011... 2 2. Avdelingens resultatprgnse fr 2008 g budsjett fr 2009 2011... 2 2.1. Kmmentarer

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk Handlingsplanen revisjn av krtversjn Utkast 1) Frrd v/rektr g direktør 2) Histrikk I 2008 fikk UiB en handlingsplan fr frskerutdanning. Handlingsplanen var et resultat av at et utvalg i lengre tid hadde

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar Veien til arbeidslivet IMDI Indre Østs seminar 30 Oktber 2013 Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning i NOKUT Katarina G. Witek Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning Kmpetansesenterets

Detaljer

Eksempel: Bologna-prosessen og arbeidet for the European Higher Education Area (EHEA), Strategien Europe 2020 og flaggskipet Youth on the Move.

Eksempel: Bologna-prosessen og arbeidet for the European Higher Education Area (EHEA), Strategien Europe 2020 og flaggskipet Youth on the Move. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID NOTAT Til: Fra: Arkivref.: Dat: Avdeling fr frskning g utviklingsarbeid Avdeling fr utdanning Håkn Fttland, senirrådgiver, AFU Tnje Merete

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013-2020 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013 2020 Side 1 Innhldsfrtegnelse: Frrd s. 3 Visjn s. 5 Overrdnet målsettinger s. 5 Verdier s. 5 Målgrupper s. 6 Samarbeidspartnere

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

D2-K Krav til kvalitetssystem

D2-K Krav til kvalitetssystem Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5

Detaljer