Kvalitetsrapport 2009

Transkript

1 Vedlegg 1 Kvalitetsrapprt 2009 Avdeling fr teknlgi Sammendrag Avdeling fr teknlgi (AFT) gikk i 2009 gjennm en rganisatrisk endring. 1. august ble de fem prgrammene ved daværende Avdeling fr teknlgi (AFT) Allmennfag, Bygg g miljø, Elektr- g datateknikk, Kjemi g materialteknikk g Maskinteknikk g lgistikk slått sammen med de tre prgrammene ved daværende Avdeling fr mat g medisinsk teknlgi (AMMT) Biingeniør, Mat-teknlgi g Radigraf. Den nye avdelingen arbeidet i andre halvdel av 2009 med å krdinere rutiner. Dette har ført til at en del av resultat i 2009 av kvalitetsarbeidet er mindre direkte sammenlignbare med tidligere år. A. Kvalitetsaktiviteter 2009 Avdeling fr teknlgis Studiekvalitetsutvalg har t representanter fra studentene (ppnevnt av Studentutvalget), en representant fra hvert prgram g dekan (utvalgsleder). Sekretær fr utvalget kmmer fra dekanens stab. Utvalget er rådgivende rgan verfr avdelingsstyret i spørsmål vedrørende studiekvalitet, herunder evalueringer g det generelle arbeidet med studiekvalitet sm skjer på avdelingen g på HiST. Den samme rådgivende funksjn fyller utvalget verfr ledergruppen ved avdelingen. Utvalget følger pp kvalitetssystemet jfr retningslinjer gitt av avdelingsstyret g høgsklestyret, krav fra NOKUT, g ihh til UH-lven. Utvalgets medlemmer høst 2009 er: Dekan Sissel Ravnsbrg, leder; Høgsklelektr Audun Grøm, Prgram fr allmennfag (vara høgsklelektr Ståle Fjeldstad); Høgsklelektr Kjellrun Gangaune, Prgram fr biingeniør (vara studieleder Kari S Trbergsen); Høgsklelektr Gry Hege Svarliaunet, Prgram fr bygg g miljø (vara studieleder Rlf Edvard Petersen); Høgsklelektr Rlf Kristian Snilsberg, Prgram fr elektr- g datateknikk (vara førstelektr Knut Olsen-Slberg); Førsteamanuensis Håvard Karliussen, Prgram fr kjemi g materialteknikk (vara høgsklelektr Rald Lilletvedt); Studieleder Tmas Rønsberg, Prgram fr maskinteknikk g lgistikk (vara høgsklelektr Gry Lene Jhansen); Høgsklelektr Sven Olav Aastad, Prgram fr mat-teknlgi (vara førsteamanuensis Åse Strand); Høgsklelektr Ragna Stalsberg, Prgram fr radigrafutdanning (vara studieleder Margaret Lian Knutsen); Student Carline Hellemsvik, Prgram fr elektr- g datateknikk; Student Pia Helen Bjørsvik, Prgram fr kjemi g materialteknikk. Det var tre møter i AFTs Studiekvalitetsutvalg i 2009, ett av disse etter sammenslåingen. Studiekvalitetsutvalget tk pp ppfølging av evaluering av undervisningskvalitet ved avdelingen, på daværende AMMT på studienivå g daværende AFT på emnenivå. På høstmøtet var det gjennmgang av evalueringsrutinene ved AFT g det ble bestemt at arbeidet med revidering av evalueringsrutinene skulle igangsettes. Det ble gså bestemt at hele nye AFT, utenm Radigrafutdanningen, skulle følge tidligere AFTs evalueringsrutiner i studieåret 2009/2010. I tillegg ble et kvalitetssikringsdkument m emner gjennmgått. Dette er utviklet fr AFT, SKU ønsket at dette skulle diskuteres på ledermøtet på AFT g brukes ved avdelingen. Målet med evaluering av undervisningskvalitet ved AFT er å skape grunnlag fr en knstruktiv dialg mellm fagtilsatt g student m undervisningens frm g innhld. Evalueringen skal være innrettet mt frbedring. Det er grunnleggende viktig at både det sm fungerer gdt g det sm fungerer mindre gdt kmmer fram. Emneevaluering inngår sm del av læringsprsessen/refleksjn ver egen læring.

2 Det var satt sm mål fr 2009 fr arbeidet med kvalitetssystemet ved tidligere AFT å utvikle evalueringsrdning fr studiene, ikke bare emnene. Dette ble lagt på vent da det i februar ble klart at avdelingen ville bli slått sammen med tidligere AMMT. I alle emner sm det undervises ble det gjennmført emneevaluering vår 2009 (tidligere AFT) g høst 2009 (hele AFT uten Radigraf). Se vedlegg 1 fr versikt ver innhldet i emneevalueringen (Evalueringssystemet vedtatt i AFTs avdelingsstyre sak 24/08). Resultatene fra vårsemesterets evalueringer ble behandlet i studiekvalitetsutvalgets møte høst Studentene er fullt annymisert gjennm evalueringen. I spørreskjema bes studentene m å vurdere frhld de har grunn g frutsetning til å ha en ppfatning m. Spørreskjemaet kjøres via læringsplattfrmen It s Learning på hvert emne. Fagansatte har ikke tilgang til svarene. Spørreskjema behandles deretter av studieleder, sm tar pp resultatene med den relevante fagansatte g utarbeider tiltak. I en rekke emner er studentenes direkte kmmentarer tatt til følge, ellers tlkes svarene g bringes inn i det generelle arbeidet med utvikling av emnene. Studieevalueringen på RAD er krt beskrevet i vedlegg 2. Denne gjennmføres gså elektrnisk, g bringer inn Oppfølgingsutvalg sm består av studieleder, t studenttillitsvalgte g t emneansvarlige fra gjeldende årskull. Oppfølgingsutvalget anbefaler tiltak basert på evalueringen. Studieleder har ansvar fr å bringe rapprt inn fr studiekvalitetsutvalget. B. Oppfølging av tiltak fra året før (2008) Evalueringene av undervisningskvalitet på AFT har gitt en gd pekepinn på m avdelingen tilbyr et prdukt sm studentene kan sies å være tilfreds med. Det er på sin plass å bruke eksempler: I spørreskjemaet sm gis til de fleste studentene (unntak RAD) spørres det m studenten pplever å ha riktig frkunnskap til emnet (spm 6), m studenten ser at dette emnet passer inn med de andre emnene i studiet (spm 7), g m studenten er ttalt sett frnøyd med emnet (spm 15), alle med skala fra 1-6. Scre på de t første er viktige fr refleksjn i etterkant, i samtale med faglærer fr å vurdere m emnet bør justeres fr bedre helhetspplevelse (spm 7), g å se dette i frhld til inntakskvalitet fra år til år (spm 6). Spm 15 gir ne av grunnlaget fr vurdering av de åpne kmmentarene sm følger. Et emne sm får svært høy scre samt nen svært kritiske kmmentarer er det ikke like str grunn til å revidere sm et emne sm får dårlig scre g svært kritiske kmmentarer. Hvedmengden av emnene ved AFT får scre fra 4 g ppver. Studentene ved de ulike studiene har hatt en rekke kmmentarer i det åpne kmmentarfeltet (g i tillegg i møter: RAD). Dette går på de fysiske mgivelser, emnets/studiets struktur g faglig innhld/nivå. Det er studieleders ansvar å følge pp at studentenes kmmentarer blir msatt i tiltak, etter en vurdering i samråd med faglærer evt. ppfølgingsutvalget (RAD). AFT startet ppfølgingen av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i løpet av Arbeidet ble først g fremst gjrt ved ppfølging av NOKUTs kmmentarer i avdelingens handlingsplan fr NOKUTs rapprt var grunnlagsdkument da avdelingen høsten 2009 utarbeidet strategisk plan fr periden NOKUTs evaluering gjelder ikke lenger alle avdelingens prgram etter sammenslåingen, g må derfr bare være rådgivende fr den samlede avdelingen. AFT ser av HiSTs Inntakskvalitetsundersøkelse 2009 at vi må frbedre infrmasjn m det enkelte studiet. Det kan virke sm m søkere ikke synes det er nk med generell inf m teknlgi. Det er der grunn til å bite seg merke i at kampanjens fkus på teknlgi (Vil du fjerne Nidarsdmen?) bare ble ppfattet av under halvparten av søkerne sm endte pp på AFT. Det er gså interessant å lese i Inntakskvalitetsundersøkelsen at AFTs studenter skiller seg fra svar fr de andre avdelingene hvr våre studenter vektlegger

3 studiets varighet, g at det bare var her de km inn. Hver fr seg er indikatrene ikke veldig meningsbærende, men når de kbles sammen er det grunn til å knkludere med at våre ingeniørstudiers faglige nærhet til sivilingeniørstudiet (sm er 5-årig Master g har høyere pptaksgrenser enn de aller fleste av våre studier) ligger bak disse tallene. C. Organisering g frankring av kvalitetsarbeidet Organisering g frankring av kvalitetsarbeidet er beskrevet i vedlegg 1 (hele AFT) g vedlegg 2 (RAD). Det meste av ansvaret fr at ferdigstilling av evalueringen etter spørreskjema er fylt ut, ligger på studieleder. Studieleder har faglig ansvar g persnalansvar g behandler evalueringen i møte med den enkelte faglærer, eller i kllegiet. Studieleder har ansvar fr å bringe spørsmål utenfr ens myndighetsmråde videre, slik sm til Drift eller bibliteket. Det er viktig at evalueringene skal være i str grad sammenlignbare fra år til år, derfr har den enkelte faglærer svært liten påvirkningsgrad på utfrming av spørsmålene. Dette gjøres i avdelingens studiekvalitetsutvalg g vedtas i avdelingsstyret. Og faglærer anbefales å ikke ha separat evaluering av sin undervisning, fr å minske muligheten av evalueringstrøtthet blant studentene. Deltakelse i evalueringer, sett fra avdelingens side, har både en faglig g en strukturell prblematikk. Svarene sm genereres fra spørreskjemaene er verken mer eller mindre representative fr studentenes kllektive mening enn studieleder gjør det til. Spørsmål sm stilles er alltid statiske, både i rdlyd, i tid g i innhld, g svarene sm fremkmmer må tlkes av studieleder, ikke tas rdrett g ikke følges slavisk sm en ppskrift fr frbedring av undervisningskvaliteten. Representativitet er et viktig prinsipp, g hvr str andel av ppulasjnen skal besvare spørreskjemaet før man mener at svaret er representativt? Og hva medfører det fr prsessen at man mener et svar er representativt? Er dette rådgivende svar? Eller er dette styrende svar? AFT ser ikke evalueringene sm en del av det lvpålagte styringshierarkiet, men de er rådgivende fr studieleder g dekan. Og representativitetsprblematikken er et stadig tema fr diskusjn, det er en faglig frykt fr at temaet brukes feil slik at negative kmmentarer avfeies sm ikke representative mens psitive kmmentarer ses på sm representative. Det vil derfr være viktig å bruke mindre tid på hvrvidt svar er representative g fkusere på svarene sm fremkmme på spørreskjemaene til å videreutvikle undervisningskvaliteten uten at man lar det være kausalitet i svar tiltak. Evalueringen av emner er en viktig kanal fr studenten til å ha innflytelse på sin egen hverdag, men ikke den eneste. Det er viktig å frtsette å hlde studentdemkratiet i hevd g fr AFT å frtsette å samarbeide med de tillitsvalgte studentene. D. En helhetlig vurdering Kvalitetsarbeidet ved AFT var i 2009 ne påvirket av sammenslåingen av 8 studieprgram fra t avdelinger, hvr det var flere ulike evalueringsrutiner, g til en avdeling. Studiekvalitetsutvalget ved AFT har derfr en jbb fran seg i 2010 i å utvikle rutiner sm kan være et minste felles multiplum fr alle fagmiljøs behv. En krt vurdering av selve undervisningskvaliteten ved AFT må dra veksler på resultatene fra emneevalueringene samt studiepengprduksjnen i Det ses sm en sannsynlig følge av et gdt læringsmiljø at prduksjn av studiepeng øker. Det er kmmentert ver m generell scre på spørsmål m studentene er ttalt sett frnøyd med emnet de tar viser fra 4 g ppver (1 er bunn, 6 er tpp). Ttal studiepengsprduksjn fr 2009 økte med 10,6 % fra 2008, dette krrelerer med økningen i registrerte studenter. Krt liste ver eksempler på tiltak fr frbedringer av undervisningskvaliteten. - emner har byttet undervisningsrm

4 - driftsseksjnen er blitt invlvert ved klage på dårlig luftkvalitet - klage ver mangelfull tilgang til litteratur i biblitek er brakt videre - det har blitt endringer i undervisningspersnell - pensum har blitt endret - emnet har blitt lagt m - emnet har blitt fjernet - faglærer har fått kllegaveiledning Det er gså en del kmmentarer g klager sm ikke har endt pp i tiltak, det være seg pga klager på sviktende grunnlag fra enkeltindivid, persntrakassering, mindre relevante prblemstillinger (eks. enkelte vil ikke ha undervisning før etter kl 10:00), g kmmentarer sm peker i diametralt mtsatte retninger (sm fr eksempel m læringsfrmer). Disse kmmentarene gir på ett vis gd kredibilitet til evalueringen, det betyr at studentene får en kmmunikasjnskanal sm ppleves sm hensiktsmessig, i seg selv er altså dette et gde. Frbedringer av selve kvalitetsarbeidet ved avdelingen vil i all hvedsak dreie seg m at Studiekvalitetsutvalget kmmer frem til ens innhld g rutiner fr emneevalueringene ved avdelingen, g å tydeliggjøre hvrdan evalueringene følges pp. Det vil gså være viktig fr kvalitetsarbeidet ved avdelingen at HiST utvikler felles mal fr studie- g emnebeskrivelser i lys av kvalifikasjnsrammeverket. Dette vil være viktige verktøy fr studentene ved verganger g sammenligninger mellm studier.

5 Vedlegg 1 AFT har høsten 2008 revidert evalueringsrdningen ved avdelingen. Fkus dreies mt det enkelte emnet g dettes relasjn til studiet. AFT er pptatt av å evaluere undervisningskvaliteten. De andre dimensjnene av kvalitet skal ivaretas av HiST. Evaluering av undervisning g læring på emnenivå Mål Det verrdnede målet med studentenes evaluering av undervisningen er at den skal bidra til å videreutvikle kvaliteten på undervisningen g studietilbudet. Evalueringen skal derfr skape grunnlag fr en knstruktiv dialg mellm fagtilsatt g student m undervisningens frm. Evalueringen skal være innrettet mt frbedring. Det er grunnleggende viktig at både det sm fungerer gdt g det sm fungerer mindre gdt (hva gjelder rganiseringen, undervisningen g studentmedvirkning med perspektiv fra både student g fagtilsatt) kmmer fram. Emneevaluering inngår sm del av læringsprsessen/refleksjn ver egen læring. Ansvar Det er en institusjnell frpliktelse nedfelt i HiSTs Kvalitetshåndbk å sikre at studentenes rett til å evaluere undervisningen blir ivaretatt. Det enkelte fagmiljø (definert av avdelingen) har ansvar fr de evalueringsredskaper sm benyttes g fr å etablere faste g allment kjente evalueringsrutiner. Den enkelte faglige tilsatte er frpliktet til å gjennmføre evalueringen i frhld til retningslinjer fastlagt på avdelingen. Eierskapet til resultatene ligger hs student, fagtilsatt, prgramansvarlig g dekan. Studentene skal være aktive deltakere i utfrmingen, gjennmføringen, drøftingen, rapprteringen g ppfølgingen av resultatene. Ordningen utfrmes i AFTs Studiekvalitetsutvalg g vedtas i avdelingsstyret. Studentutvalget bes m innspill i frkant av avdelingsstyrets møte. Organisering Omfanget av evalueringen bør begrenses. Det bør være et rimelig frhld mellm arbeidsinnsats g tidsbruk på den ene siden, g resultater g knsekvenser på den andre. Estimert tid til hver enkelt emneevaluering er 5-8 minutt. Det deltakerne (studenter g fagtilsatte) mener er de kritiske faktrer i den aktuelle undervisningen, bør fkuseres på i evalueringen. Frhld det er mulig å gjøre ne med raskt bør vektlegges mer enn rammefaktrer/andre frhld sm det tar lang tid å endre. Prsess Tidlig i studieåret skal det hldes klassens time med avklaring av gjensidige frventninger til studiet (psyklgisk kntrakt mellm studentene g faglærer(e) g prgramansvarlig). Her skal kullet velge tillitsvalgt. Tillitsvalgt har sm ppgave å gjennmgå evalueringen sammen med prgramansvarlig, g eventuelt fagtilsatte. Her skal man bl.a. kvalitetssikre svarene fra spørreundersøkelsen. Innhld Frmålet med evalueringen er å gi studentene mulighet fr eventuelle krreksjner mens de fremdeles følger emnet. AFT bruker midtsemestersevaluering av emnet. Fr 1. g 2. årskull settes det av t uker på høst g t på vår sm evalueringsperider. Fr 3. årskull settes det av t uker i slutten av januar, siden mesteparten av vårsemesteret brukes til bachelrppgaven. All evaluering skjer via It s:learning. Evalueringen er fkusert på kvalitative data, med en 6- delt skala, med kmmentarfelt til hvert spørsmål/utfrdring i emnet.

6 Dkumentasjn Det er et krav at resultatene av evalueringene skal dkumenteres. Først g fremst er hensikten med dette: Tilbakerapprtering til de studentene sm har deltatt i evalueringen. Rapprtering til avdelingens ledelse (prgramansvarlig g dekan) med siktemål å iverksette frbedringstiltak på krt eller lengre sikt. Denne rapprten legges ut i det relevante emnerm på It s:learning. Årlig samlerapprt til AFTs avdelingsstyre fr å eventuelt kunne vurdere fellestiltak g fr å få en helhetlig versikt ver utdanningskvaliteten ved HiST. Samlerapprten sendes gså Studentutvalget ved AFT. Rapprtering skjer ver 3 hvedpunkt: Hvrdan vurderes emnet ttalt sett av studentgruppen Er det nen spesielle punkt i kmmentarfeltene sm ønskes referert Er det freslått spesifikke tiltak Administrering Spørreskjemaene skal ligge på emnermmet på It s:learning, med prgramansvarlig sm administratr. Prgramansvarlig har ansvaret fr å gå gjennm alle besvarelsene g å gjennmgå dette med fagtilsatt. Dekan skal ha tilgang til alle skjemaene g være administratr fr spørreskjemaene knyttet til emnene undervist av prgramansvarlige. Det er anledning til å svare på skjemaet en gang g påminnelse vil kmme hver gang It s:learning åpnes. Tiltak g handlingsprgram Evalueringen må brukes aktivt til frbedring. Det er en frutsetning at det iverksettes tiltak g at det blir bevisstgjøring rundt dette arbeidet. Følgende føringer legges til grunn: Tiltak iverksettes så raskt sm mulig Tiltak iverksettes på så lavt nivå sm mulig, dvs emneansvarlig har myndighet til å iverksette strakstiltak ut fra evalueringsresultater g felles frståelse med studentene, innenfr de rammer sm studieplanen setter Uenighet mellm studenter g fagtilsatte, sm kmmer fram under evalueringsprsessen, bringes inn fr prgramansvarlig. Prgramansvarlig kan velge å invlvere dekan. Prgramansvarlig leverer én rapprt pr semester sm ppsummering av alle evalueringer sm er gjrt ved emner under vedkmmende prgram. Allmenne/generelle tiltak innarbeides i handlingsplan på AFT. Evaluering av undervisning g læring på studienivå Det vil i 2009 utarbeides rutiner fr jevnlig evaluering av studieprgrammene. Frhld sm må vurderes er frekvens, innhld, fkus/perspektiv, bruk av tilsynssensr, relasjn til rammeplan, relasjn til emneevalueringene, bruk av næringslivspartnere. Evalueringen skal fkusere på utdanningskvalitet g resultatkvalitet.

7 Spørreskjema fr evaluering av emner ved AFT 1: i liten grad 6: i str grad 1) Hvr mange timer egeninnsats har du i dette emnet pr uke (ikke medregnet timeplanfestet undervisning) Antall: 2) Hvr str prsent av timeplanfestet undervisning deltar du anslagsvis på i dette emnet pr uke? ) Brukes It s:learning i undervisningen i emnet? 4) Er du frnøyd med innhldet i det sm legges ut på It s:learning? 5) Er du frnøyd med lærebøkene i emnet? 6) Har du tilstrekkelig frkunnskap til dette emnet? 7) Passer dette emnet faglig sammen med de andre emnene i studiet ditt? 8) Bidrar ferdighetstreningen (f.eks. lab / øvinger) til bedre læring? 9) Er ferdighetstreningen (lab / øvinger etc.) gdt samrdnet med terien? 10) Opplever du læreren sm gdt frberedt til undervisningen? 11) Er du frnøyd med lærerens frmidlingskvalitet i undervisningen 12) Er læreren åpen fr innspill g respns fra studentene? 13) Bidrar bedriftsbesøk / ekskursjner til bedre undervisning g frståelse av emnet? 14) Bidrar gjestefrelesere til bedre undervisning g frståelse av emnet? 15) Er du ttalt sett frnøyd med emnet? Kmmentarfelt:

8 Studieevalueringer ved prgram fr radigrafutdanningen Prsedyre fr gjennmføring, behandling g ppfølging Vedlegg 2 Frmål Frmålet med prsedyren er å sikre at studieevalueringene ved radigrafutdanningen har betydning fr utvikling g kntinuerlig frbedring av studiekvaliteten. Omfang Årshjul g beskrivelse av alle elementene i prsessen, viser hvrdan studieevalueringene skal gjennmføres, hvrdan svarene behandles g ffentliggjøres, hvem sm drøfter resultatene g freslår tiltak, hvem sm iverksetter tiltakene, hvrdan tiltakene ffentliggjøres g hvrdan resultatene gjøres til gjenstand fr styring. Denne prsedyren gjengir ikke knkrete funn fra studieevalueringene g behandling av disse. Ansvarsfrhld Gjennmføre studieevalueringene Ansvarlig: Emneansvarlige i semesteret Ferdigstille det statistiske materiale, sammenskriving av åpne kmmentarer, ivareta kmmentarer knyttet til navngitte enkeltpersner: Ansvarlig: prgramansvarlig Oppfølging g drøfting av funnene, gi frslag til tiltak g utarbeide utkast til referat: Ansvarlig: Studieårets ppfølgingsutvalg. Ferdigstille statistikk g referat, gjøre disse tilgjengelig fr alle sm har vært med i evalueringer g gjennmføre tiltak: Ansvarlig: Prgramansvarlig Beskrivelse Årshjul fr studieevaluering g frmelle kntaktpunkt mellm studenter g ansatte ved radigrafutdanningen, se siste side. Gjennmføre spørreundersøkelser Elektrniske spørreundersøkelser Gjennmføres på slutten av hvert semester (høst g vår) ved hvert årstrinn. Spørreundersøkelsene innehlder ett sett med standardspørsmål sm går igjen i alle klassetrinn, g et sett med spørsmål sm er semesterspesifikke Spørreundersøkelsen gjennmføres elektrnisk via læringsplattfrmen It s Learning Semesterets emneansvarlige Ferdigstiller spørreundersøkelsen Legger ut spørreundersøkelsen i It s Learning Infrmerer klassen m spørreundersøkelsen både i frkant av g når den er lagt ut i It s Learning Dersm klassen er samlet på campus i løpet av den tiden spørreundersøkelsen ligger ute, bør det legges til rette fr at klassen samles på datasalen i 10 minutter fr å svare på undersøkelsen. Prgramansvarlig

9 Ferdigstiller ppsummering av spørreundersøkelsen. Oppsummeringen skal innehlde statistikk (frekvenstabeller g kurver) g sammenstilling av kmmentarer gitt i åpne spørsmål. Ivareta g følge pp med den det gjelder, alle kmmentarer sm kan spres tilbake til enkeltpersner Oppfølgingsutvalget Oppfølgingsutvalget har følgende sammensetning: Prgramansvarlig + studenttillitsvalgt ved årstrinnet + en studentrepresentant(tillitsvalgt) fra et annet årstrinn + 2 emneansvarlig Oppfølgingsutvalget er underlagt taushetsplikt m alle pplysninger sm kan spres tilbake til enkeltpersner (i henhld til Persnpplysningslvens bestemmelser) Prgramansvarlig innkaller ppfølgingsutvalget til ppfølgingssamtale. Oppfølgingsutvalget skal drøfte resultatene fra spørreundersøkelsen i lys av tidligere funn g tiltak sm er/ skulle ha vært gjennmført (sm følge av tidligere studieevalueringer) Gjennm analyse g diskusjn skal ppfølgingsutvalget supplere ppsummeringen fra spørreundersøkelsen med tiltak, hvem sm har ansvar fr tiltaket g tidsfrist fr gjennmføring. Der det tilsynelatende bør gjøres ne, men likevel ikke settes inn tiltak, skal det kmme frem i referatet med begrunnelse m hvrfr. Dersm det er uenighet i ppfølgingsutvalget, har prgramansvarlig vedtaksrett i frhld til hvilke tiltak sm skal iverksettes. Prgramansvarlig har ansvar fr ppfølging knyttet til pplysninger på persnnivå (Jfr. Persnpplysningslven) Prgramansvarlig har infrmasjnsplikt m pplysninger sm skal ivareta enkeltpersners innsynsrett m frhld sm gjelder dem selv (Jfr. Persnpplysningslven) Tilbakemelding/ffentliggjøring Prgramansvarlig fjerner fra ppsummeringen alle pplysninger sm kan spres tilbake til enkeltpersner, g ferdigstiller den. (Jfr. Persnpplysningslven) Den ferdigstilte ppsummeringen med ansvarssatte tiltak sm skal gjennmføres innen angitt tidsfrist, publiseres elektrnisk fr studieprgrammets studenter g ansatte. Ansvarlig: Prgramansvarlig. Emneansvarlig(e) tar pp den elektrnisk publiserte ppsummeringen muntlig med hele klassen det angår. Tilbakemelding til avdelingens studiekvalitetsutvalg Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen fra de tre studieårene, ferdigstiller prgramansvarlig aggregerte data på prgramnivå. Prgramansvarlig versender de aggregerte data til avdelingens studiekvalitetsutvalg Evalueringshistrien Spørreskjema, statistiske bergninger, ppsummering g tiltak fra tidligere midtevalueringer g spørreundersøkelser arkiveres elektrnisk g er tilgjengelig gjennm It s Learning. Ansvarlig: Prgramansvarlig Referanser Kvalitetssystemet ved HiST (

10 Vedlegg 3 1.sept KS- dkument AFT Studie- g emneutvikling 1. Studienivå Utvikles senere 2. Emnenivå 2.1. Utvikling g revisjn av emne, samt nedleggelse Alle emner skal revideres med jevne mellmrm. Studieleder i samråd med faglærer/emneansvarlig gjør vurderingen m emnet skal gjennmgå en større revisjn, bygd på tilbakemeldinger fra næringsliv g studenter. 1. Alle emnebeskrivelser sm inngår i studieprgram vedtatt utlyst skal gjennmgås i frkant av studiestart. Dette fregår i vårsemesteret, g arbeidet bør nrmalt være avsluttet, inklusive frmell behandling, før Studieleder er ansvarlig fr at prsessen gjennmføres g fr at det faglige innhld i det sm legges fram har gd kvalitet. 3. Studieleder fastsetter hvem sm leder revisjnsarbeidet g eventuelt deltar i arbeidet fr det enkelte emne. Studieleder er alltid med i utvalget sm reviderer studiet. Det kan være studentrepresentant i utvalget. 4. De reviderte emnebeskrivelser gdkjennes av Studieleder. 5. I saksframlegget bør det summarisk framgå hvilke endringer sm er freslått i frhld til gjeldende emnebeskrivelse. 6. Endringer i emnebeskrivelser kan skje etter at undervisningen er startet pp, etter samme prsedyre sm beskrevet ver. Slike endringer kan ikke gjelde arbeidskrav eller vurderingsfrmer, se Frskrift m studier g eksamen ved Høgsklen i Sør-Trøndelag 5-1 (1) Endringer i vurderingsfrm kan ikke gjøres etter emnets ppstart, uten at alle studenter registeret på emnet har akseptert endringene. Utvikling av nye emner skal følge rutine sm beskrevet i kjørebk Kjørebk Frprsjektfase - statusrapprt Det skal lages en krt statusrapprt/beskrivelse ver følgende punkt: Dagens status: Faglig innhld g kvalitet. Hva innehlder liknende emne i dag? Hva mangler? Hva er det verskudd av? Markedet. Hva er kravene fr innhld der ute (marked, knkurrenter, studenters behv, næringslivet) Pedaggisk status. Hvilken kapasitet har AFT fr å undervise i dette emnet? Kan vi shppe kmpetanse ellers i HiST? Ressursfrbruk i faget. Hvr mange timers undervisning, hvr mye lab, hvr mange ekskursjner bruker vi pr i dag.

11 Interessenter. Kan emnet selges? Hvrdan kan vi selge emnet? Hvilke kunder har vi til dette? Øknmi/frretning. Hva kster emnet? Heltidsekvivalent (60 sp) kstnadsklasse E innbringer (2008-tall) fra KD. Marked internt g eksternt. Vurdering av salgbarheten av emnet i kurs eller sm videreutdanning. Kundegrunnlaget. Grv eller verrdnet spesifikasjn av emnet sett pp mt behv Benchmarking i frhld til andres praksis g eksisterende studier Spesifikasjn av prsjektgjennmføring Organisering av prsjekt Tidsplanlegging av d.s. Allkering av persnell internt g eksternt i prsjektet Eventuelle kstnader ved prsjektet Beslutningsmøte frprsjektfasen Deltagere: Faglærer, prgramansvarlig, dekan g øknmiansvarlig Tema: Ja eller nei til å frtsette prsjektet basert på en statusrapprten med innhld sm beskrevet venfr Idédugnad Idédugnad Faggruppen fr studiet samles i idédugnad fr å utvikle statusrapprten til en emnebeskrivelse, statusrapprten utvikles med særskilt fkus på: Pedaggisk status. Hvilken kmpetanse (både frmell g ufrmell) trenger vi? Ressursfrbruk i faget. Hvr mange timer skal vi tilby; frelesning, klassermsundervisning, lab, ekskursjn, gruppearbeid, etc. Interessenter. Hvem er aktørene i faget? Hvem kan vi invitere fr å frbedre kvaliteten på faget? Marked internt g eksternt. Vurdering av salgbarheten av emnet i kurs eller sm videreutdanning. Kundegrunnlaget. Øknmi/frretning. Hva blir kstnaden med løsningene vi skisserer? Vi får pr 60 sp inn Beslutningsmøte krav til nytt fag Deltagere: Faglærere, studieretningskrdinatr g prgramansvarlig/studieleder. Tema: Videreutvikle statusrapprt

12 Løsningsfrslag Med bakgrunn i idédugnaden frmaliseres emnebeskrivelsen Emnebeskrivelsen Emnenavn Størrelse Start semester/slutt semester Inngår i studium Frkunnskaper Læringsmål Faglig innhld Ressursfrbruk i faget Vurderingsrdning Pensum Undervisningsspråk Beskrivende, ikke etterstreb et fengende navn Antall studiepeng (5-gangen) Semester i studiet, dvs 1-6. Spesifiseres antall terminer. Hvilke studier det er bligatrisk g hvilke det er valgfag Emner sm må være bestått fr å kunne ta dette emnet. NB Terminlgien eller tilsvarende må brukes med aktsmhet Beskrive kunnskaper, ferdigheter g hldninger studenten skal tilegne seg i tiden mens hun/han studerer emnet Aktuelle tema samt grensesnitt mt andre emner Undervisnings- g arbeidsfrm skal beskrives, dvs hvrvidt det er lab g ca andel, klassermsundervisning, gruppearbeid, selvstudium, fjernundervisning, ekskursjner med egenbetaling - Arbeidskrav: Dersm det er arbeidskrav, dvs bligatriske arbeider, sm skal være gdkjent fr at studenten skal få gå pp til eksamen må dette angis. - Eksamen: Eksamensfrm. Sett pp i punkter der det er flere eksamenskmpnenter. Vurderingsfrm skal angis krt. Tidsrm fr eksamen i timer, fr hjemmeeksamen i dager. Vekting angis når det er flere kmpnenter. Tips: Ingen deleksamen bør telle mindre enn 25 %. T deleksamener bør ikke telle likt, bruk heller 60/40- frdeling. Tillatte hjelpemidler beskrives spesifikt. Spesifiser m det brukes bkstavkarakter eller bestått/ikke bestått. Omfatter bøker, rapprter, artikler, videer, etc. sm studenten skal sette seg inn i g sm sammen med den gitte undervisningen definerer rammen fr eksamensppgavene. Vurder m emnet skal være fremmedspråklig Tilleggsinfrmasjn fr utvikling / ppretting av emne Infrmasjnen skal ikke legges inn i emnebeskrivelsen, men være sakspapirer. Marked internt g eksternt Øknmi/frretning Benchmarking Lærerkapasitet g kmpetanse Vurdere frelesning g kursmuligheter Framlegg prsjektkstnader g inntjeningsptensialet Måles mt kravspesifikasjn i emnebeskrivelsen Vurder eksisterende, timelærer eller nytilsetting Beslutningsmøte fr realisering av nytt eller revidert fag/emne: Deltagere: Faglærer, studieretningskrdinatr, prgramansvarlig/studieleder, øknmiansvarlig g dekan. Tema: Ta endelig beslutning på gjennmføring. Emnet innmeldes i studiehåndbka senest 1. mai til SFS (studieadministrasjn).

13 3. Rlleavklaring Studieleder skal: arbeide fr at studieprgrammet er gdt ppbygd med gd sammenheng mellm emnene g at prgrammet har høg studiekvalitet. sikre at prgrammet gir tilstrekkelig g etterspurt kmpetanse i arbeidsmarkedet g samfunnet. ha ansvar fr den faglige g pedaggiske standarden på emnene i studieprgrammet, jfr rammeplanens krav. stimulere til g legge frhldene til rette fr kntinuerlig kvalitetsfrbedring ved at rutinene blir fulgt g evalueringene fulgt pp med tiltak. ha ansvar fr å ha dialg med studieprgrammets studenttillitsvalgte minst en gang i semesteret. Faglærer/emneansvarlig skal planlegge g gjennmføre undervisning g vurdering ut fra læringsmålene fr emnet. skape gd faglig, praktisk g administrativ krdinering g helhet. lage emnebeskrivelse etter mal kvalitetssikre g frbedre emnet utarbeide semesterplan gjøre semesterplan g frbedringstiltak kjent fr studentene i It s:learning delta på møter sm prgramansvarlig har m kvalitet g frbedringstiltak lage eksamensppgaven(e), m så i samarbeid med timelærer, se til at ppgaven(e) er i tråd med læringsmålene, g at ekstern sensr får anledning til å uttale seg m de(n) legge frhldene til rette fr en frsvarlig vurdering av prestasjnene til studentene g fr en sensurering i tråd med nasjnale nrmer sørge fr at emneevalueringen gjennmføres, etter beskrivelse melde inn behv fr undervisningsmateriell, utstyr, infrastruktur sv. til avdeling institutt, biblitek, bkhandel, teknisk avdeling.a.