FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5904* STOREBRAND LIV

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5904* STOREBRAND LIV Helseopplysninger ved tegning svik, FAL 13-2 første ledd. Forsikrede tegnet i 1995 en livkontoavtale, og fylte i den forbindelse ut en helseerklæring. Da forsikrede krevde selskapet for uføreerstatning under livkontoavtalen, hevdet selskapet at forsikrede svikaktig hadde forsømt sin opplysningsplikt etter FAL Selskapet viste til en rekke spørsmål i helseerklæringen der sikrede hadde unnlatt å gi opplysninger om behandlinger, plager/lidelser og medisinering fra sin helsehistorikk. Selskapet hevdet at dette måtte være gjort for å oppnå en bedre forsikringsdekning enn forsikrede i realiteten ville ha fått. Forsikrede anførte på sin side at hun trodde opplysningene ikke var relevante, ettersom det dreide seg om midlertidige forhold samt at omfanget og alvorligheten av disse forholdene var langt mindre enn det selskapet hevdet. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr årlige ytelser. Forsikringsskadenemnda bemerker: Det er ingen tvil om at forsikrede har gitt uriktige svar på flere av spørsmålene i helseerklæringen. For at selskapet skal kunne avslå utbetaling pga. svik i medhold av FAL 13-2 første ledd og 13-4 annet ledd og si opp forsikringen i medhold av 13-3 første ledd siste punktum, må de uriktige opplysningene være gitt bevisst og i den hensikt å oppnå en forsikring som man ellers ikke ville få. Selskapet har en streng bevisbyrde for at uriktige opplysninger er gitt bevisst og i sviks hensikt. Dersom det finnes andre rimelige forklaringer på at det er gitt uriktige opplysninger enn et ønske om å føre selskapet bak lyset, vil bevisbyrden for sviks hensikt ikke være oppfylt. I denne saken anfører forsikrede at hun anså sin sykehistorie lite relevant for selskapet. Dette begrunner hun med at hun ikke regner migrene for en sykdom, at hennes psykiske plager (depresjoner) var situasjonsbetinget (skilsmisse, problemer på arbeidsplassen) og at hun ikke ønsket at arbeidsgiveren skulle få kjennskap til at hun hadde vært i kontakt med psykolog. Hun peker videre på at det ikke er årsakssammenheng mellom hennes tidligere plager og hennes nåværende uførhet. Nemnda vil til det siste bemerke at selskapets adgang til å påberope svik ikke er betinget av at det foreligger slik årsakssammenheng. Nemnda konstaterer at forsikrede før tegningen hadde en omfattende sykehistorie med behandling bl.a. for migrene og psykiske lidelser. De forklaringer forsikrede har gitt om sine grunner for unnlate å opplyse forsikringsselskapet om sine plager, er ikke av en slik karakter at de svekker sannsynligheten for at opplysningene ble holdt tilbake av frykt for at hun ikke vil oppnå full forsikringsdekning. Selv om selskapet har en streng bevisbyrde for at uriktige opplysninger er gitt bevisst og med sviks hensikt, har nemnda ikke noe å bemerke til selskapets avslag og oppsigelse pga. svik i denne saken. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Side 1 av 8

2 Ved behandlingen deltok: Bergsåker, Thorsby, Telle, Lange og Thommesen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak SS(IR) av Saken reiser spørsmålet om forsikrede svikaktig har forsømt sin opplysningsplikt etter FAL 13-1, slik at selskapet er uten ansvar, jfr. FAL 13-2 første ledd, og dermed kan si opp forsikringsavtalen med øyeblikkelig virkning, jfr. FAL 13-3 første ledd i.f. Forsikrede tegnet i 1995 en livkontoavtale. Hun fylte i den forbindelse ut en helseerklæring, datert Den søkte forsikrede selskapet for uføreerstatning under livkontoavtalen. Selskapet innhentet opplysninger om forsikredes helsehistorikk fra før avtalen ble inngått, og påpekte flere forhold herfra som ikke fremkom av helseerklæringen: Din besvarelse av helseskjemaet ble avgitt uten opplysninger av noen art vedrørende anmerkninger på din helse, hvilket medførte at du for selskapet fremsto som en helt frisk kvinne uten antakelser om noen øket risiko for uførhet. Vi mener følgende spørsmål ble besvart feil ved tegning av avtalen : - Spørsmålet om du i løpet av siste 5 år har vært undersøkt eller behandlet av lege, psykolog, fysioterapeut, kiropraktor, naturmedisiner eller andre behandlere, har du besvart benektende. Det fremgår av de innhentede opplysningene at du har vært i kontakt med lege over 40 ganger i perioden Det fremgår videre av din journal at du ble henvist til nevrolog. Videre fremgår det at du i 1992 gikk til psykolog, samt at du hadde prøvd akupunkturbehandling mot migrene. Av journalnotat fremgår det at du igjen ble henvist til psykolog. Du var så sent som to dager før tegning av avtalen til konsultasjon hos lege J pga migrene. Vi mener ditt svar på det aktuelle spørsmålet er galt, idet du flere ganger i det tidsrommet det spørres om har vært til undersøkelse og behandling hos både lege, psykolog og andre behandlere, i all hovedsak pga migrene, depresjon og angst. I helseskjemaet bes det angitt grunn dersom man svarer bekreftende på spørsmålet om man har vært undersøkt eller behandlet. Hadde spørsmålet blitt besvart bekreftende, og grunnen til dette vært oppgitt, ville det gitt et korrekt vurderingsgrunnlag. - Spørsmålet om du i løpet av siste 5 år har vært sykemeldt i mer enn 2 uker sammenhengende, er besvart benektende. Det fremgår av saksrapport fra S trygdekontor at du i februar/mars 1993 var sykemeldt i drøye tre uker pga depressio mentis. Dette spørsmålet er således objektivt galt besvart. Sykeperioden var riktignok ikke langvarig, men helseplager som medfører fravær fra arbeid innebærer generelt sett en så vesentlig opplysning for selskapets risikovurdering at det likevel representerer et vesentlig brudd på opplysningsplikten å ikke oppgi dette. - Spørsmålet om du er frisk og ved god helse er besvart bekreftende. Det fremgår av din pasientjournal at du før tegning av avtalen var veldig plaget av migrene. To dager før tegning var du til konsultasjon hos dr. J, og fikk da sykemelding for en dag. Kun fire dager før denne konsultasjonen ringte du til O legesenter pga migreneanfall. Du måtte da gå fra jobben, og ba om sykemelding. Allerede , knappe to uker etter tegning, var du igjen til konsultasjon hos dr. J, denne gangen pga nakkesmerter. Du ble da henvist til fysikalsk behandling var du til konsultasjon pga nakkesmerter og angst. Det heter i journalnotat fra denne konsultasjonen: "Plaget med nakken og starter beh. i dag. Føler det er tungt å være i arbeid nå. S.m. i starten av beh." Vi mener at de innhentede opplysningene som gjelder tidsrommet rundt tegning av avtalen viser at ditt svar på spørsmålet er galt, idet du hverken var eller følte deg så frisk og arbeidsfør som du fremsto for selskapet. At du to uker etter tegning var til konsultasjon for nakkesmerter, og allerede da ble henvist til fysikalsk behandling, tyder på at nakkesmertene var tilstede på tegningstidspunktet. Rett før tegning av avtalen hadde du et migreneanfall som medførte at du måtte gå fra jobb. Dette viser at dine migreneplager var et problem på tegningstidspunktet. Dersom dette spørsmålet hadde blitt besvart benektende, ville det gitt selskapet et mer korrekt grunnlag for vår risikovurdering. Side 2 av 8

3 - I helseskjemaet fikk du spørsmål om du i løpet av de siste 5 år over noen tid hadde hatt problemer med angst/depresjon. Dette svarte du "nei" på. Det fremgår av journalen fra O legesenter at du i den perioden vi spør etter var 10 ganger til konsultasjon for angst/depresjon. Du har videre fått rekvirert Vival 17 ganger fra og frem til tegning - siste gang kun to dager før tegning. Videre har du fått rekvirert Tolvon/Seroxat som antidepressivum 8 ganger i denne perioden, siste gang Du har dessuten vært henvist til psykolog to ganger i den aktuelle perioden. Etter vår vurdering viser de stadig tilbakevendende depresjonene at du hadde plager i så vidt stor grad at det reduserte din allmenntilstand Vi mener at unnlatelsen av å opplyse om disse plagene er et vesentlig brudd på opplysningsplikten. - Videre fikk du i helseskjemaet spørsmål om du bruker eller har brukt beroligende eller stimulerende midler over lengre tid. Du svarte benektende på dette. Som ovenfor nevnt fikk du rekvirert Vival 17 ganger 25 tabletter hver gang - i perioden fra og frem til tegning, siste gang kun to dager før tegning. Dette er beroligende medisiner som ble rekvirert til deg til bruk ved sterk angst. Du fikk i tillegg rekvirert Tolvon og Seroxat som antidepressium til sammen 8 ganger i samme periode, siste gang Du fikk da rekvirert 100 tabletter. Vi finner at det er et alvorlig brudd på opplysningsplikten ikke å opplyse om en så vidt omfattende bruk av beroligende midler. Dersom vi hadde blitt gjort kjent med dette, ville det gitt oss en pekepinn på hvordan det sto til med din psykiske helse. Tilbakeholdelse av disse opplysningene gjorde at selskapet ble fratatt muligheten for en riktig risikobedømmelse. - Du fikk i helseskjemaet spørsmål om du i løpet av de siste 3 år hadde brukt reseptbelagt medisin eller legemidler forskrevet av lege for minst 14 dagers sammenhengende bruk. I perioden fra og frem til tegning av avtalen, fikk du rekvirert Imigran 7 ganger og Anervan 6 ganger. Du fikk altså rekvirert medikamenter mot migrene til sammen 13 ganger i denne perioden. Vi mener at en så omfattende og jevnlig bruk av reseptbelagt medisin skulle vært opplyst ved tegning. Dette indikerer at du hadde store plager med migrene, og vi finner at det er et vesentlig brudd på opplysningsplikten at du unnlot å opplyse om dette. - Avslutningsvis fikk du i helseskjemaet spørsmål om du hadde eller hadde hatt andre sykdommer eller plager utover det som allerede var spurt om eller oppgitt. Dette svarte du nei på. Vi mener at dette spørsmålet ga deg et initiativ til å opplyse om de omfattende migreneplagene du hadde, og som du faktisk var til konsultasjon for kun to dager før tegning. I telefonsamtale med deg ville vi prøve å få din versjon av hvorfor ovennevnte spørsmål ble feil besvart ved tegning av avtalen. Vi kan ikke se at du viste noen større vilje til å få saken belyst på en konstruktiv måte ved rasjonelle argumenter om eget syn på saken. Det fremgikk av samtalen at du mente deg berettiget til å svare som du gjorde i helseskjemaet ved tegning av avtalen. Det fremkom i telefonsamtalen ingen opplysninger av betydning som tilsier endring av vårt standpunkt Selskapet konkluderte: På bakgrunn av det som fremgår av vurderingen ovenfor, anses opplysningsplikten i henhold til FAL 13-1 som brutt ved tegning av avtalen. Dersom vi hadde hatt kjennskap til alle de faktiske forhold rundt din helsetilstand - både fysisk og psykisk - ville vi ha tilbudt en forsikring på andre vilkår. Dette betyr at du med den aktuelle avtalen har oppnådd en bedre ordning enn tilfellet ville vært dersom alle relevante opplysninger var blitt oppgitt. Vi har hatt saken fremlagt for selskapets medisinske sakkyndige. Det ble her konkludert med at du, på bakgrunn av dine langvarige psykiske problemer, ville fått reservasjon mot nervøse lidelser. Du ville også fått reservasjon mot migrene på bakgrunn av dine langvarige plager med denne sykdommen. Slike reservasjoner innebærer i hovedsak at uførhet som skyldes lidelser det er tatt reservasjon mot, ikke er erstatningsberettiget. I legeerklæringen til trygdekontoret av , har lege N angitt nakkesyndrom som hoveddiagnose og depresjonsfølelse som bi-diagnose. Det heter i legeerklæringen: "Uttalte plager i nakke, rygg og ve hofte. I tillegg psykiske plager i form av depresjon." Dr. N har også i legeerklæring til selskapet angitt depresjon som en medvirkende medisinsk årsak til din arbeidsuførhet. Selskapets medisinske risikobedømmere har konkludert med at en reservasjon mot nervøse lidelser, dersom vi hadde hatt mulighet til å reservere oss ved tegning, i dag dekker din aktuelle uførhet med 50 %. Side 3 av 8

4 Ved å holde tilbake vesentlige opplysninger ved tegning av ovennevnte avtale, har du urettmessig oppnådd en bedre forsikring enn det du ellers ville fått. Vi mener det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at dette ble gjort bevisst, idet du måtte forstå at de opplysningene du unnlot å gi oss hadde betydning for vurdering av risikoen. Dine helseplager var så fremtredende og plagsomme at de krevde særskilte tiltak, slik som medisinering og psykologbehandling. Vi mener således at du må ha visst og forstått at du svarte galt på de ovennevnte spørsmål. Vi mener videre at det i kvalifisert grad foreligger sannsynlighetsovervekt for at din subjektive hensikt var å oppnå en bedre forsikring enn du ellers ville fatt. Av sakens opplysninger fremgår det at du i en årrekke har hatt problemer i arbeidslivet, med konflikter og vanskelige arbeidsforhold. Vi mener at dette kan antyde at du følte det som en belastning å jobbe, og at noe av motivasjonen for å tegne ovennevnte dekninger var for å sikre deg økonomisk dersom du ikke skulle orke å jobbe lenger. Vi har på bakgrunn av ovennevnte vurdert forholdet slik at bruddet på opplysningsplikten rammes av svikbestemmelsen i FAL 13-2 første ledd. Med hjemmel i FAL 13-3 siste punktum vil avtalen bli sagt opp med øyeblikkelig virkning. Avtalen vil ikke kunne gjenopptas. Forsikrede meddelte selskapet at hun ikke godtok avslaget. Selskapet svarte til dette at det ikke hadde fremkommet noen nye opplysninger i saken som tilsa at selskapets standpunkt skulle endres. Forsikrede klagde saken inn til FKK. Det ble varslet at saken i det videre ville følges opp av advokat. FKK tilskrev forsikredes advokat : For vår, eventuelt nemndas vurdering av saken, ber jeg forsikrede redegjøre for hvorfor hun ga tilsynelatende uriktige svar på en del spørsmål i helseerklæringen,. Advokaten besvarte henvendelsen : Forsikrede deler ikke selskapets syn på saken. Hun opplyser at hun ikke har vært behandlet av sin fastlege. Hun har kun vært i kontakt med ham i forbindelse med utskriving av resepter og lignende samt ved vanlige legekonsultasjoner for småproblemer. Det at hun i 1992 ble henvist til nevrolog skyldtes at legen hennes ville få bekreftet at det virkelig var migrene hun hadde før han skrev ut et nytt migrenepreparat til henne. Hun har videre forsøkt "alt", blant annet akupunktur og håndspåleggelse, for å bøte på migreneplagene uten at dette har hjulpet. Forsikrede fant det ikke naturlig å kalle denne eksperimenteringen for "behandling" da hun tegnet forsikringen. Videre opplyser hun at det var hun selv som ba om å bli henvist til psykolog. Dette skyldtes ikke noen psykiatrisk sykdom, men situasjonsbetingede stressreaksjoner i forbindelse med en arbeidskonflikt, oppsigelse samt en vanskelig skilsmisse fra en ektemann som ikke behandlet verken forsikrede eller deres barn bra. Mannen truet dessuten med å ta livet av seg dersom forsikrede gikk fra ham. Dette var trusler hun på bakgrunn av tidligere selvmord og selvmordsforsøk i eksmannens familie hadde grunn til å ta alvorlig. Av vedlagte bekreftelse fra professor V bekreftes at bakgrunnen for psykologbehandlingen i 2000 var arbeidskonflikten. Sykemeldingsperioden fra 1993 grunnet depressio mentis (nedstemthet) var situasjonsbetinget og skyldtes de ovennevnte problemer. Forsikrede opplyser at hun av sin daværende advokat ble rådet til å få sykemelding slik at hun skulle ha noe å leve av etter at hun hadde blitt oppsagt fra sin daværende jobb. Hun holdt på denne tiden også på med hovedoppgave innen data og ville følgelig ikke hatt krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Denne sykemeldingen er således ikke uttrykk for at forsikrede led av depresjoner før hun tegnet forsikringen. I Høyesteretts dom i Rt s. 59 er det slått fast at det ikke foreligger svik hvis man svarer nei på spørsmål om man er sykemeldt dersom man mente sykemeldingen ville være "forbigående, og at det var uten interesse for selskapet å få opplysninger om denne og de tidligere sykemeldingene han eller hun har hatt". Forsikredes sykemelding var situasjonsbetinget, og hun mente at det ikke var av Side 4 av 8

5 interesse for selskapet å vite at hun hadde vært nedtrykt i forbindelse med ekteskapsbrudd og oppsigelse. Dette er jo ikke uttrykk for noen sykdom og gir ikke noen økt fare for at man permanent vil falle ut av arbeidslivet. At dette ikke medfører svik støttes av avgjørelsene i FSN 1521 og FSN I FSN 1521 var det ikke opplyst om psykiatrisk hjelp i forbindelse med ekteskapsproblemer. Dette ble ikke ansett å innebære svik. I FSN 1219 trodde forsikrede han hadde ryggplager fordi han hadde forløftet seg. At ryggplagene ikke var nevnt var således ikke svik. Hva gjelder migrenemedisinene er dette ikke noe hun har stått på kontinuerlig slik Storebrand synes å tro. Dette er medisiner hun kun har brukt ved behov når anfallene har vært sterke. De er således ikke brukt sammenhengende over lengre perioder. At det til tider er utskrevet store mengder migrenemedisin skyldes at hun ikke kunne få tak i dette i Ishavet og følgelig måtte ha med seg det hun kunne komme til å trenge når hun reiste ut på oppdrag av inntil 8 måneders varighet. Hun opplyser at hun verken har brukt eller hentet ut all medisinen som er blitt skrevet ut. Dette gjelder så vel migrenemedisiner som beroligende medikamenter som ble skrevet ut i forbindelse med de psykiske påkjenningene hun var utsatt for. Forsikrede var dessuten av den oppfatning at migrene ikke er en sykdom i alminnelig forstand og at hun ikke hadde plikt til å opplyse om migreneplagene. Når hun tar migrenemedisinene fungerer hun fint i arbeid, i de aller fleste tilfeller også når hun har anfall. I nemndspraksis er det slått fast at unnlatelse av å opplyse om de mer dagligdagse plager som for eksempel myalgier og lignende ikke er svikaktig, jf. blant annet FSN 2338 og FSN Migrene må på samme måte som myalgier og annet sies å være dagligdagse problemer som det ikke er nødvendig å opplyse om ved tegning av forsikringer. Forsikrede var i full jobb både før og etter forsikringstegningen. Hun arbeidet blant annet ved værvarslingsstasjonene på B, på J og på H. Hun mestret så vel arbeidet som fritiden i det tøffe klimaet i Nordishavet. Blant annet drev hun med hundekjøring med slede og utstrakt turgåing. I 1998 startet hun dessuten, som er en forening som restaurerer og tar vare på kulturminner på J. Hun oppfattet seg selv som frisk og i god form. Dette understøttes av at hun stadig fikk legeerklæringer på at hun var frisk og kunne jobbe i Nordishavet, jf. vedlagte journal fra Legegruppen M. Slike helseattester får man ikke dersom man har psykiske problemer. Man tar ikke sjansen på å la psykiatriske pasienter leve isolert i Ishavet i flere måneder i strekk. Forsikrede var således av den oppfatning at hun ved forsikringstegningen var frisk og ved god helse. Det representerer følgelig ikke svik at hun har svart bekreftende på spørsmål om dette. Det er i foreliggende sak ikke tale om unnlatelse av å opplyse om alvorlige sykdommer eller hyppige eller langvarige sykemeldinger. Det det ikke er opplyst om er dagligdagse problemer som migrene og nakkemyalgi samt situasjonsbetingede psykiske reaksjoner. Det er ikke bevisst gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til selskapet. Opplysningene er heller ikke gitt i den hensikt å få en forsikringsavtale hun ellers ikke ville ha fått. Tvert imot angret forsikrede i ettertid på at hun hadde latt seg overtale av Storebrand til å tegne en så dyr forsikring. Hun skal tre ganger ha kontaktet selskapet for å si opp forsikringen, men ble hver gang anbefalt å beholde den. Det foreligger således ikke vinnings hensikt, noe som er et vilkår for at svik skal kunne konstateres. Storebrand hevder at det, dersom selskapet hadde fått kjennskap til de plagene forsikrede hadde før hun tegnet forsikringen, ville vært tatt reservasjon mot utbetaling ved uførhet som skyldes nervøse lidelser eller migrene. Selskapet hevder videre at en reservasjon mot nervøse lidelser i dag dekker forsikredes aktuelle uførhet med 50 %. Det må her presiseres at denne vurderingen er foretatt av risikobedømmere som aldri har undersøkt forsikrede personlig. Vurderingen bygger utelukkende på legeerklæringer som angir depresjon som medvirkende årsak til forsikredes arbeidsuførhet. Man gjør imidlertid gjeldende at depresjonen skyldes smerter og nedsatt livskvalitet som følge av skadene i nakke, kne og hofte. All arbeidsuførhet skyldes således ulykken, og ikke noen forutgående psykisk lidelse. Dette støttes av vedlagte uttalelse av fra dr. K. Han skriver: "Hennes depresjon oppfattes som sekundær til kroniske smerter og fastlåst situasjon." Dette støttes også av vedlagte erklæring av fra dr. A. Under pkt. 2.5 heter det: "Siden ulykke økende psykiske plager i form av depresjon". Storebrands vurderinger samsvarer heller ikke med folketrygdens vurderinger. Av vedlagte vedtak av fra B - sentrum trygdekontor fremgår at forsikrede er innvilget tidsbegrenset uførestønad utelukkende på bakgrunn av nakkeskaden. Man gjør gjeldende at det således ikke foreligger Side 5 av 8

6 årsakssammenheng mellom forsikringstilfellet og det at selskapet ikke fikk opplysninger om de situasjonsbetingede psykiske plagene forut for forsikringstegningen. Man gjør dessuten gjeldende at nakkeplagene i seg selv er så uttalte at de, uavhengig av den påfølgende depresjonstilstanden, ville tvunget Forsikrede ut av yrkeslivet, jf. blant annet ovennevnte vedtak om tidsbegrenset uførestønad. Det er i Rt s. 59 slått fast at forsikringsselskapene har en streng bevisbyrde for at svik foreligger. Det må foreligge "klar sannsynlighetsovervekt", både faktisk og rettslig. Man kan ikke se at dette strenge beviskravet er oppfylt i foreliggende sak. På vegne av forsikrede gjør man gjeldende at det ikke foreligger svik ved forsikringstegningen og at hun således har krav på utbetaling av uføreerstatningen. Selskapet besvarte dette slik: Forsikredes advokat skriver at forsikrede har forsøkt alt for å bøte på migreneplagene, deriblant akupunktur og håndspåleggelse, men at hun ikke har sett på dette som "behandling". En går her ut fra at det siktes til spørsmålet vedrørende undersøkelse og behandling, se side 3 i vårt brev til forsikrede av Vi vil til dette bemerke at spørsmålet er meget vidtfavnende idet det viser til både undersøkelse og behandling, samt at det er ramset opp en rekke alternative behandlere, endog "naturmedisiner eller andre behandlere". Således burde Forsikrede skjønt at hennes omfattende "eksperimentering" burde vært oppgitt ved tegning. Når forsikrede videre hevder at hun ikke har vært behandlet av sin fastlege viser vi til at spørsmålet det vises til omfatter både undersøkelse og behandling. Vi mener at forsikredes kontakt både med lege, nevrolog, psykolog og naturmedisinere hovedsaklig pga migrene, men også pga psykiske problemer, er så omfattende at hun helt klart burde tenkt seg at dette var nødvendig for selskapet å få vite. Videre vil vi bemerke at det i forhold til ovennevnte spørsmål ikke betyr noe hvorvidt forsikrede selv ba om å bli henvist til psykolog eller om legen foreslo dette. Spørsmålet går konkret på om man i de siste 5 år er blitt undersøkt eller behandlet av helsepersonell - ikke hvem som har sørget for at man har kommet dit. At årsaken til forsikredes depresjonsproblemer før tegning er arbeidskonflikt, samlivsproblemer eller andre ting er ikke unnskyldende for at hun har svart benektende både på spørsmål om hun har hatt denne type problemer og også på spørsmålet om sykemeldinger. Det spørres helt konkret og objektivt om hun har vært sykemeldt i mer enn 2 uker og om hun har hatt problemer med angst/depresjon. Om advokatens bruk av dommen i Rt s. 59, uttalte selskapet: Saksforholdet i Riksfjorddommen er helt annerledes. Selskapets spørsmål i Riksfjordsaken var hvorvidt forsikrede var "fullstendig frisk" og "helt arbeidsdyktig". Retten mener i Riksfjordsaken at dette er såpass generelle og vidtfavnende spørsmål at det må innfortolkes en terskel for når de kan anses uriktig besvart, l herværende sak er spørsmålet om sykemeldinger helt konkret og objektivt, og gir ikke rom for tolkning. Forsikrede kan således ikke anses å ha gitt riktig og fullstendig svar på spørsmålet. Videre kommenterte selskapet den anførte nemndspraksis slik: Det er imidlertid enighet om at disse ikke passer i denne saken. Vi er enige om at FSN 4622 stemmer overens med beskrivelsen av faktum under henvisningen til FSN 1521 i advokatens brev. Etter vår vurdering er imidlertid ikke avgjørelsen sammenlignbar med aktuelle sak. Det springende punkt i FSN 4622 var at helseskjemaet ved tegning var for generelt og spørsmålene ikke godt egnet til å fange opp behandling for psykiske problemer hos psykolog. Dette er ikke tilfelle i herværende sak. l helseskjemaet forsikrede fylte ut ved tegning er det nettopp et spørsmål som henviser direkte på problemer med angst eller depresjon, og dette burde virke hukommelsesfremmende hos henne, all den tid hun faktisk hadde hatt slike problemer og vært sykemeldt på grunn av disse. Selskapet var dessuten helt uenig i at migrene er et dagligdags problem som man ikke trengte å opplyse om ved tegning: Side 6 av 8

7 Forsikredes problemer med migrene var så omfattende at hun "prøvde alt". Migreneproblemene har dessuten fordret konkrete tiltak - slik som omfattende medisinering og sykemeldinger. Vi er dermed av den oppfatning at forsikrede ikke kan høres med at hun ikke oppfattet migrenen som en sykdom i alminnelig forstand, og dermed ikke fant det nødvendig å opplyse om den. Selskapet bemerket til slutt at det ikke er noe krav om årsakssammenheng mellom forsikringstilfellet og det at selskapet ikke fikk opplysninger om forsikredes plager før tegning. Forsikrede tilskrev FKK med noen bemerkninger til sin advokats brev til FKK av : Jeg ønsker å bemerke at jeg ikke har migrene lenger, etter at jeg er kommet i overgangsalderen. Tidligere gikk jeg på jobb selv med migrene. Jeg brukte da medikamentet imigran som tok anfallet. I fjerde avsnitt skriver han om to arbeidskonflikter. Benevnelsen han har brukt er uriktig. Da det gjaldt oppsigelse uten at det berodde på arbeidskonflikt. Jeg jobbet i T Det ble avtalebrudd. Jeg hadde sagt opp en annen jobb pga denne som jeg allerede var i, da de endret avtalen. Jeg stod alene med to barn og ingen inntekt. Studerte full tid ved siden av. Den andre arbeidskonflikten som er nevnt i samme avsnitt var et opphold på J. Der jeg var leder. En medarbeider skapte store problemer. Jeg måtte bare stå på og være sterk. J er svært isolert og vi var fire personer ved den meteorologiske stasjonen. 18 personer totalt på øya. Etter tjenestetiden på 6 måned, var tanken å få snakke med noen om denne perioden, for så å legge den bak seg. Jeg hadde kun to samtaletimer hos psykolog. Så mente jeg at jeg klarte meg. Jeg har ikke hatt behov for den type samtaler siden. Jeg har ingen psykiske problemer. Migrenen er borte. Forsikredes advokat tilskrev FKK Forsikrede opplyser at en vesentlig medvirkende årsak til at hun ved tegningen av forsikringen ikke innformerte om sykemeldingen i 1993 grunnet "depressio mentis" og de 2 samtalene med psykolog i 2000 var at hun ikke ønsket at arbeidsgiveren skulle få vite at hun hadde vært i kontakt med psykolog. Som tillitsvalgt hadde hun erfart at arbeidsgiveren var svært konservativt, og hun var redd det ville få negative konsekvenser for hennes fremtidige yrkeskarriere dersom arbeidsgiveren på en eller annen måte skulle få vite at hun hadde hatt samtaler med psykolog. Som nevnt i brev av var psykologkontakten dessuten situasjonsbetinget i forbindelse med ekteskapsbrudd, oppsigelse og arbeidskonflikt og ikke uttrykk for noen psykisk lidelse. Man er således ikke enig i Storebrands beskrivelse av depresjons- og angstplager. Man gjør således gjeldende at opplysningene ikke er utelatt i den hensikt å oppnå en forsikringsavtale eller en bedre forsikringsavtale enn hun ellers ville fått. I henhold til høyesterettspraksis er slik hensikt et vilkår for å konstatere at det foreligger svik ved tegningen, jf. Rt s. 59. Storebrand anfører videre at forsikredes migreneplager førte til "omfattende medisinering". Som nevnt i brev herfra av har forsikrede ikke stått på migrenemedisiner kontinuerlig. Hun har kun hatt behov for disse når anfallene har vært sterke. Hun opplyser som nevnt at hun ikke har brukt all medisinen som er skrevet ut. Selskapet besvarte dette med at arbeidsgiver ikke hadde noe med en privat forsikring som denne å gjøre, og stilte spørsmålstegn ved om dette kunne virkelig kunne ha vært forsikredes motivasjon. Selskapet avsluttet: Det må understrekes at (forsikrede) har svart feil på presise spørsmål som ble stilt henne ved tegning, og hun ble i tegningspapirene gjort oppmerksom på følgene av dette. Nemnda bes etter dette ta stilling til om forsikrede svikaktig har forsømt sin opplysningsplikt etter FAL 13-1, slik at selskapet er uten ansvar, jfr. FAL 13-2 første Side 7 av 8

8 ledd, og dermed kan si opp forsikringsavtalen med øyeblikkelig virkning, jfr. FAL 13-3 første ledd i.f. Tidligere uttalelser: psykolog/psykiske plager tidligere sykmeldinger andre medisiner (3100) Side 8 av 8