FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE STOREBRAND LIV

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE STOREBRAND LIV Lange sykeperioder medikamentbruk FAL Forsikrede (f maler) tegnet i 1990 livs- og pensjonsforsikring med uføredekning og avga ren helseerklæring ble forsikringssummen for uførekapital øket, og forsikrede oppga i egenerklæringen om helse at han hadde vært sykemeldt i mer enn 3 uker i 1984 grunnet brukket arm og at han hadde hatt nyrestein Forsikrede ble ufør grunnet nakkeplager og fikk innvilget 50 % uførepensjon fra Folketrygden med uføretidspunkt feb Forsikrede fremmet krav om erstatning under polisene Etter mottak av trygdedokumenter i jan. 2002, ble forsikrede varslet om at selskapet tok forbehold mht. erstatningsansvaret, herunder at selskapet måtte innhente ytterligere opplysninger, samt at forsikrede måtte undertegne skjema for utvidet fullmakt ved oppgjør. Sykehistorikken viste at forsikrede forut for forsikringstegningen hadde hatt en rekke lengre sykeperioder grunnet tendinitt i skulder og høyre arm, lumbago og depressiv mentio. Etter intern saksbehandling, herunder flere purringer på forsikredes leger, innhenting av ny fullmakt, kundesamtale, intern vurdering av hovedlege og fagteam, avslo Storebrand erstatningskravet og anførte at forsikrede svikaktig hadde forsømt opplysningsplikten ved tegningen i det han bl.a. hadde fortiet langvarige sykeperioder og medikamentbruk. Forsikrede bestred svik og oppga at han grunnet stress ved tegningen ikke husket alle sykemeldingsperiodene og at selskapet, med kjennskap til hans belastende yrke, av eget tiltak burde ha undersøkt helsesituasjonen nærmere. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: tvistebeløp kan oppgis til kr , + uførepensjon. Forsikringsskadenemnda bemerker: Forsikrede har gitt uriktige svar på presise spørsmål i helseerklæringen. I 1990 svarte han nei på spørsmål om arbeidsuførhet ut over tre uker sammenhengende. I 1992 svarte han ja på tilsvarende spørsmål, og viste til sykmelding for brukket arm i Han opplyste ikke om mange og langvarige sykmeldinger for andre lidelser av nyere dato. Han har også svart uriktig (1990) eller ufullstendig (1992) på spørsmål om tidligere behandling hos lege. Også andre spørsmål kan være uriktig eller ufullstendig besvart, uten at nemnda finner det nødvendig å gå nærmere inn på disse. Nemnda finner det lite sannsynlig at de utelatte opplysningene kan skyldes forglemmelser fra forsikredes side eller at det foreligger andre unnskyldelige omstendigheter. Nemnda kan ikke se noen annen rimelig forklaring på de feilaktige svarene enn at forsikrede ønsket at selskapet ikke skulle få kjennskap til de faktiske forhold fordi disse kunne medføre problemer med å få godtatt forsikringen. Nemnda har etter dette intet å bemerke til selskapets avslag på krav om erstatning under henvisning til sviksbestemmelsen i FAL 13-2 første ledd. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Thorsby, de Jonge, Lange og Thommesen. Side 1 av 8

2 Sekretariatets redegjørelse i FKK sak IR(MS) Saken gjelder Storebrands anvendelse av FAL 13-2 og Tidslinje Tegning av livs- og pensjonsforsikring Utvidet forsikringssum uførekapital Ufør % uførepensjon fra Folketrygden Egenerklæring innsendt selskapet Legeerklæring innsendt selskapet Selskapet tar forbehold om sitt erstatningsansvar Forsikrede sender inn utvidet fullmakt Påminnelse til forsikredes lege Forsikrede sender inn ny utvidet fullmakt til annen lege Påminnelse til forsikredes lege Påminnelse til forsikredes lege Påminnelse til forsikredes lege Mottak av svar fra forsikredes lege Saken forelegges selskapets lege Kundesamtale Avslag Forsikrede (f. 53 maler) tegnet livs- og pensjonsforsikring med uføredekning og avga ren helseerklæring. Det siteres fra erklæringen: 5. Har De ligget på sykehus, kursted el.l.? Nei 7. Bruker De, eller har De brukt beroligende eller stimulerende midler (alkohol, narkotika, over lengre tid? - Nei. 9. Har De vært arbeidsufør i mer enn tre uker sammenhengende? Nei. 11. Har De vært behandlet eller undersøkt av lege de siste 5 år? Nei ble forsikringssummen for uførekapital øket og forsikrede avga ny egenerklæring om helse. Det siteres fra erklæringen: 4. Har du vært legebehandlet pga. skade? Ja, Brukket arm. 5. Har du vært pasient på sykehus eller annet helseinstitusjon? Ja, 1984 Ullevål, brukket arm. Bra 6. Har du vært undersøkt av lege, kiropraktor eller annen behandler? Ja 1980 Muskelstrekk. 7. Bruker du eller har du brukt beroligende eller stimulerende middel over lengre tid (for eksempel alkohol, narkotika, sovemidler)? Nei. 10. Har du vært sykemeldt mer enn 3 uker sammenhengende? Ja, Brukket arm. 14. Har du eller har du hatt sykdommer utover det som er oppgitt ovenfor? (vanlige barnesykdommer, influensa og forkjølelse oppgis ikke) Ja, Nyresten. Ok. Side 2 av 8

3 Forsikrede ble ufør grunnet nakkeplager og fikk innvilget 50 % uførepensjon fra Folketrygden med uføretidspunkt februar 00. Av trygdens oversikt over tidligere sykeperioder fremgikk: seq fract humeri fract olecrani tend.hø.skulder fr.met tend.hø.skulder lumbago tendinitt h.arm depressio mentis depressio mentis depressio mentis depressio mentis Forsikrede fremmet krav om erstatning Legeerklæring ble innsendt selskapet Av erklæringen fremgikk at legen ikke hadde vært forsikredes lege på tegningstidspunktet. Etter mottak av trygdedokumentene i februar 02, skrev selskapet til forsikrede og tok forbehold om sitt erstatningsansvar i det det var innkommet opplysninger som måtte undersøkes nærmere. Selskapet varslet om behov for utvidet fullmakt for å innhente helseopplysninger fra flere leger. Utvidet fullmakt ble innsendt selskapet , mens ny utvidet fullmakt til annen lege ble innsendt Etter flere påminnelser til forsikredes lege, mottok selskapet i aug. 02 tilbakemelding hvor det bl.a. fremgikk at forsikrede siden 1989 hadde gått til behandling grunnet langvarige depresjonsperioder, herunder at depresjonene var behandlet med anti depressive legemidler, samt samtale. Etter intern saksbehandling, herunder fremleggelse av saken for hovedlege og fagteam, samt kundesamtale, avslo selskapet erstatningskravet og begrunnet avslaget med at forsikrede svikaktig hadde gitt uriktige helseopplysninger ved forsikringstegningen. Forsikrede bestred selskapets standpunkt og det siteres fra klagen til FSN: På tegningstidspunktet i 1990 og 1992 var klager bistått av en representant/assurandør fra Storebrand. Denne var til stede ved utfylling av det aktuelle egenerklæringsskjemaet. Situasjonen var slik at klager oppfattet assurandøren som om det var viktig å få en rask undertegning på det aktuelle egenerklæringsskjemaet. Det vil bli hevdet at i en slik situasjon, hvor selskapets representant var svært interessert i et raskt salg, må det tas høyde for dette ved den senere vurdering av de opplysninger som ble gitt av klager. Klager har i ettertid hevdet at det overhodet ikke var hans mening på noe tidspunkt å forlede selskapet ved bevisst å gi uriktige opplysninger. At han i ettertid innser at han burde vært mer nøyaktig, og aller helst lest i gjennom skjemaene i ro og mak på hjemstedet, kan ikke endre dette faktum. Klager er håndverker og arbeider i all vesentlig med maling, tapetsering og legging av gulvbelegg. Arbeidet medfører stor kroppslig slitasje. En stor del av de plager Storebrand har referert til i sitt brev av , er forbigående slitasjeplager så som betennelse i skuldre, armbrudd m v. Anførsler: I forbindelse med vurderingen av om klager har besvart de aktuelle spørsmål riktig og fullstendig, skal situasjonen på utfyllingstidspunktet legges til grunn, jfr FALs Av Riksfjorddommen fremkommer videre at det er en forutsetning for at opplysningsplikten etter 13-1, 2 punktum, skal anses misligholdt, at Side 3 av 8

4 de opplysninger selskapet ber om er «rimelig konkret», og at det ikke kan kreves svar på spørsmål som er «så generelt utformet at de i realiteten overlater til forsikringstakeren å vurdere hvilke opplysninger som er relevante». Det er vist til NOU 1983:56, side 87. På tidspunktet for tegningen hadde klager nettopp gjennomgått en skilsmisse. Skilsmissen medførte en del depresjonsplager av forbigående karakter. I den forbindelse ble det brukt noe beroligende, dog ikke de medikamenter selskapet viser til i sitt brev på side 4 under punkt 2. Her er det opplyst at klager «kontinuerlig har brukt de antidepressive medikamentene Seroxat og Anafrali opptil 3 ganger daglig.» Ifølge klager er dette medikamenter som ikke fantes på tegningstidspunktet i Når spørsmål 8 således var formulert som «bruk av beroligende eller stimulerende middel over lengre tid», oppfattet klager at dette måtte besvares med nei, da hans plager på tegningstidspunktet ble ansett å være av forbigående karakter. At selskapet i sitt brev på side 4, 4.avsnitt, refererer til depressive plager i etterkant av tegningen, er i denne sammenheng irrelevant, jfr ovenfor. Selskapet har videre påberopt at spørsmålet om arbeidsuførhet er besvart uriktig, jfr spørsmål 10 om sykemeldinger i mer enn 3 uker sammenhengende. På tegningstidspunktet er det korrekt at klager hadde vært sykemeldt, blant annet som følge av et armbrudd,... Klager har riktignok besvart spørsmålet med at han har vært sykemeldt på grunn av «brukket arm», men blir foreholdt at opplysningene er «ufullstendige» og videre: «idet sykemeldingens varighet ikke ble oppgitt, og for det andre fordi ikke også de øvrige sykemeldinger ble oppgitt». Det er videre vist til sykemelding i 8 uker i 1986 på grunnlag av skuldertendinitt... Videre er vist til sykemelding i 1987 og 1988, sykemeldinger på grunn av «skuldertendinitt, lumbago og brudd i høyre hånd». På grunnlag av «stress» klager opplevet i forbindelse med tegningen, kom han ikke på alle sykemeldingene han hadde vært i gjennom da han skrev under skjemaet. Under enhver omstendighet er de lidelser det er referert til, forbigående forhold som klager på tegningstidspunktet var helt frisk av. Selskapet var klar over hvilket yrke klager hadde, og assurandøren burde gått nærmere inn på disse spørsmål, dersom de skulle være av vesentlig betydning. Det vil også bli anført at selskapet av eget tiltak burde sjekket nærmere vedrørende en håndverker med denne typen belastende arbeid, dersom det mente at opplysningene som var gitt var mangelfulle og fremsto som ufullstendige. De samme anførsler vil bli gjort gjeldende når det gjelder klagers svar på spørsmål om legebehandling.. De forhold det her vises til fremsto for klager som helt irrelevante ved tegningen, blant annet behandling for nyresten. Rettslige anførsler; Det vil bli gjort gjeldende at det ikke foreligger mislighold av opplysningsplikten i en slik grad at det er tale om svik, og at selskapet av denne grunn skal bli uten ansvar etter FALs 13-2, 1.ledd. For at svik skal anses å foreligge, må klager positivt ha visst at de opplysninger han ga var uriktige og ufullstendige, og opplysningene må være gitt i den hensikt å få en forsikringsavtale eller en bedre avtale. Dette fremkommer av Ot prp nr 49 ( ), på side Det vises også til Riksfjorddommen. Svikbestemmelsen skal begrenses til situasjoner hvor klagers forhold i «kvalifisert grad fremtrer som uredelig overfor selskapet». Det er ikke holdepunkter for at klager ved utfyllingen av egenerklæringsskjema har opptrådt svikaktig. Selskapets bevisbyrde anses ikke å være oppfylt. For at svik skal legges til grunn må det foreligge en klar eller sterk sannsynlighetsovervekt, noe selskapet ikke har klart å sannsynliggjøre i nærværende sak. Selv om klager kan bebreides for ikke å ha gitt tilstrekkelig klare og fullstendige opplysninger, vil en slik bebreidelse i høyden medføre at han har opptrådt uaktsomt. Etter FALs 13-2, 2. ledd, er utgangspunktet at selskapets ansvar kan settes ned eller falle bort. Forutsetningen er at det er mer enn «bare lite å legge klager til last». Etter FALs 13-4, 2. ledd, mister imidlertid selskapet retten til å påberope at opplysningsplikten er forsømt dersom forsikringstilfellet er inntruffet «innen to år etter at selskapets ansvar begynte å løpe». I nærværende sak vil således denne rett være bortfalt. Det vises til prinsippavgjørelsen i Riksfjorddommen.. Storebrand fastholdt sitt standpunkt og anførte at forsikrede svikaktig hadde forsømt opplysningsplikten etter FAL Selskapets begrunnelse, inntatt i avslagsbrevet til forsikrede, siteres: Faktiske grunnlag for vurderingen: I forbindelse med tegning av både pensjonsforsikringen og kapitalforsikringen i daværende UNI Forsikring, fylte du ut et spørreskjema med opplysninger om helsetilstanden. Dette var for at selskapet skulle kunne vurdere om det forelå noen forhøyet risiko for uførhet... Innen uføreforsikring påtar selskapet seg en risiko for at man blir arbeidsufør som følge av helsesvikt av fysisk eller psykisk art, selskapet påtår seg ikke ansvaret for et allerede inntruffet tilfelle. Man forsikrer seg således mot det uforutsette. Spørreskjemaet fylte du selv ut Side 4 av 8

5 for hånd uten å gi opplysninger av noen art om de helsemessige forhold som faktisk forelå. Overfor selskapet fremstod du derfor som en helt frisk kunde uten holdepunkter om en forhøyet uførerisiko, og både kapital- og pensjonsforsikringen i 1990 ble følgelig utstedt på normale vilkår og uten reservasjon. Ved tilknytningen av Uførekapital på kapitalforsikringen i 1992 i daværende UNI Storebrand, oppgav du kun forlengst tilbakelagte helseplager av mer bagatellmessig natur, hvilket gav selskapet misvisende informasjon om de faktiske forholdene. I tillegg til dine egne helseerklæringer som ovenfor nevnt, består vårt vurderingsgrunnlag av sakskopier fra ( ) trygdekontor. Disse opplysningene gjelder en saksrapport med oversikt over aktuelle og tidligere trygdeutbetalinger, vedtak og pensjonsbrev om tilstått halv uførepensjon, samt legeerklæringer fra din fastlege... Vi har også på selvstendig grunnlag fått utarbeidet en legeerklæring av dr.. For å få oversikt over din sykehistorikk på bakgrunn av trygdeopplysninger som viser mange og lange tidligere sykemeldinger, har vi innhentet kopi av din journal frå dette legekontoret. Den viser imidlertid ikke historikken fra tiden før tegning ettersom du begynte hos dr. D først i mai Vi har av den grunn anmodet psykiater ( ) om kopi av journal fra hans legekontor ettersom det fremgår at du har gått hos ham siden Til tross for hele 5 henvendelser har vi kun mottatt ett journalark med nedtegnelser fra konsultasjoner i perioden , selv om han også i de påfølgende år har vært din behandler. Vi tar derfor et forbehold om at vårt vurderingsgrunnlag i nærværende avgjørelse kan være noe ufullstendig. Holdepunkter for vurderingen av mulig brudd på opplysningsplikten fra din side, er som nevnt opplysninger i saksrapporten fra trygdekontoret som dokumenterer at du har hatt et flertall perioder av langvarig arbeidsuførhet helt siden 1983 og fremover. Når vi sammenligner de helseopplysningene du ga i 1990 og 1992 med de helseopplysningene vi nå har innhentet, fremstår en rekke av helsespørsmålene som objektivt sett galt eller misvisende besvart. Ved underskrift av helseerklæringen vedtok du at de avgitte helseopplysningene var riktige og fullstendige. Vi mener at den mangelfulle og feilaktige besvarelsen gir selskapet grunnlag for å reagere. Følgende svar i begge helseerklæringene fra 1990 mener vi objektivt sett er gale: 5. Spm.: Har De ligget på sykehus, kursted el. lignende? Svar: Nei. 7. Spm.: Bruker De eller har De brukt beroligende eller stimulerende midler (alkohol, narkotika, over lengre tid? Svar: Nei. 9. Spm.: Har De vært arbeidsufør i mer enn 3 uker sammenhengende? Svar: Nei. 11. Spm.: Har De vært behandlet eller undersøkt av lege de siste 5 år? Svar: Nei. Følgende svar i helseerklæringen fra 1992 mener vi objektivt sett er feil eller ufullstendige: 4. Spm.: Har du vært legebehandlet på grunn av skade? Svar: Ja, Brukket arm. 5. Spm.: Har du vært pasient på sykehus eller annen helseinstitusjon? Svar: Ja, 1984, Ullevål. Brukket arm. Bra. 6. Spm.: Har du vært undersøkt av lege, kiropraktor eller annen behandler? Svar: Ja, 1980 ved (klinikkens navn). Muskelstrekk. 8. Spm.: Bruker du eller har du brukt beroligende eller stimulerende middel over lengre tid (f. eks. alkohol, narkotika, sovemidler)? Svar: Nei. 10. Spm.: Har du vært sykemeldt i mer enn 3 uker sammenhengende? Svar: Ja, Brukket arm. 14. Spm.: Har du eller har du hatt sykdommer utover det som er oppgitt ovenfor? (Vanlige barnesykdommer, influensa og forkjølelse oppgis ikke) Svar: Ja, Nyrestein. OK. Vurdering: Det fremgår at den aktuelle arbeidsuførheten inntraff ved den første sykemeldingen , og at du totalt har 3 sykemeldinger innenfor samme sykepengetilfelle frem til du med virkning fra ble tilstått 50 % uførepensjon i folketrygden. Diagnosegrunnlaget er primært de mangeårige og kronifiserte nakke- og armplagene (cervikobrachialgi), og som tilleggsdiagnose er det satt lumbago. Samtlige av legeerklæringene til trygdekontoret er utarbeidet av almenlege D. I det følgende vil vi redegjøre for hvorfor vi mener opplysningsplikten er forsømt. De ovenfor siterte Side 5 av 8

6 helsespørsmålene relaterer seg til 4 temaer; om du hadde vært arbeidsufør, om bruk av blant annet beroligende medikamenter, legeundersøkelse- og behandling, samt sykehusopphold. 1. Det som i all hovedsak fremstår som en helt klar forsømmelse av opplysningsplikten, er spørsmålet om arbeidsuførhet. I 1990 svarte du Nei på å ha vært sykemeldt overhodet, og i 1992 opplyste du om sykemelding for et armbrudd helt tilbake i 1984, men uten å si noe om varigheten av dette. Helseskjemaet fra 1992 oppfordret deg til å oppgi inntrufne forhold innenfor den siste 10 års perioden, det vil si i årene , og vi vil derfor starte med å nevne at trygdepapirene bekrefter at du var sykemeldt fra 1983 til 1984 som følge av armbruddet. En viktig opplysning i saksrapporten er imidlertid at denne sykemeldingen var av et helt års varighet. Den misligholdte opplysningsplikten i 1992 relaterer seg for det første til at svaret om armbruddet er avgitt ufullstendig idet sykemeldingens varighet ikke ble oppgitt, og for det andre fordi ikke også de øvrige sykemeldingene ble oppgitt. Vi vil allerede her benytte anledningen til å presisere viktigheten av korrekte opplysninger på dette punktet om arbeidsuførhet. Spørsmålet om tidligere sykemeldinger er generelt sett et av de viktigste forhold selskapet ønsker informasjon om i sin helsebedømmelse, ettersom det nettopp er arbeidsuførhet som utløser rett til uføreerstatning. Helseplager som tidligere har resultert i arbeidsuførhet gir dessuten et holdepunkt om at det foreligger en forhøyet risiko for også fremtidig arbeidsuførhet. Som tidligere nevnt påtar selskapet seg kun en risiko for en helsesvikt som resulterer i arbeidsuførhet, det er ikke meningen at selskapet skal påta seg det økonomiske ansvar for allerede kjente helseplager der det kun er et spørsmål om tid før ny arbeidsuførhet inntreffer. I tillegg til den nevnte ett år lange sykemeldingen, er det videre dokumentert at du var sykemeldt i 8 uker i 1986 på grunn av skuldertendinitt. Deretter viser saksrapporten fra trygdekontoret at du hadde 3 sykemeldinger i 1987 av henholdsvis 12, 4 og 3 ukers varighet for skuldertendinitt, lumbago og brudd i høyre hånd. Du hadde så 4 nye uker i 1988 igjen på grunn av skuldertendinitt. Dette illustrerer at dine nå kroniske smerteplager i blant annet skulder, arm og rygg har vært tilstede i en årrekke. Fra 1989, som bare var året før tegning av de to angjeldende forsikringene, begynner langvarige sykemeldinger for depressive plager. Du var sykemeldt i hele 36 uker i dette året, og i 1990 ble du på nytt sykemeldt i 2 måneder, en sykemelding som fant sted kun 4 1/2 måned før tegningstidspunktet. Deretter atter ny sykemelding, hvilket fant sted kun 2 uker etter tegningstidspunktet. I 1991 ny sykemelding i 11 uker. Deretter 10 uker i 1992, en sykemelding du fikk kun 5 uker etter at du tilknyttet en uførekapital pålydende ,- i oktober samme år. Fra 1993, året etter siste forsikringsetablering, var du igjen sykemeldt for depressive plager i underkant av 8 uker. I 1995 nye 5 uker, men da for psykiske plager av mer alvorlig art, og atter nye sykemelding i 8 uker i 1996 og 7 uker i I mellomtiden i 1997 hadde du en sykemelding av 8 ukers varighet, men da på grunn av plager av somatisk karakter. Det ovennevnte viser gjentatt og langvarig arbeidsuførhet for stadig tilbakevendende helseplager gjennom de siste 20 år, noe som ville vært av vital betydning for selskapet å få kunnskap om ved forsikringsetablering. Til tross for at du har vært i arbeid i alle år enten som ansatt eller som selvstendig, så viser alle de nevnte sykemeldingene at det i ditt tilfelle har foreligget en helt konkret forhøyet risiko for uførhet som ikke er forenlig med prinsippene bak forsikringsinstituttet, nemlig å forsikre seg mot det uforutsette. Vi kan derfor ikke se det på noen annen måte at din feilbesvarelse på dette punkt i helseerklæringene helt klart rammes av reglene om forsømmelse av opplysningsplikten. 2. Når det gjelder spørsmålene om bruk av blant annet beroligende midler, vil vi nevne det som opplyses av psykiater. Han sier i relasjon til de langvarige og tilbakevendende depressive plagene at du helt siden oppstart av behandling hos ham i 1989, kontinuerlig har brukt de antidepressive medikamentene Seroxat og Anafranil opptil tre ganger daglig. Å svare benektende på helseskjemaets spørsmål om bruk av slike medisiner, representerer et klart brudd på opplysningsplikten idet et korrekt svar hertil ville gitt et helt annet bilde av din helsesituasjon. 3. Når det gjelder spørsmålet om legebehandling, svarte du Nei ved forsikringstegningen i 1990, og i 1992 svarte du Ja ved å vise til en muskelstrekk som fant sted helt tilbake i Begge svarene rammes av reglene av brudd på opplysningsplikten idet det ene er klart galt og det andre klart ufullstendig. Å oppgi noe så bagatellmessig og forbigående som en Side 6 av 8

7 muskeltrekk, som dessuten skal ha funnet sted så lenge som 12 år tilbake i tid, men ingenting om de faktiske plagene som på tegningstidspunktet var av langt større interesse, tyder på en klart selektiv besvarelse fra din side. De allerede nevnte sykemeldingene for særlig skulderog armplager samt depresjonsplager, illustrerer at du har vært legebehandlet i langt større omfang enn det som fremkom ved tegning både i 1990 og i Vi vil i denne sammenheng også ta med at du på helseerklæringen i 1992 oppga å ha hatt nyresten i Dette bærer likeledes preg av å være en avledende og bagatelliserende fremstilling i forhold til det som i virkeligheten var det sentrale. Det følger av nyere rettspraksis på området at det ikke er anledning til å legge seg på en så innskrenkende fortolkning av helsespørsmålene at man begrenser sitt svar til et minimum. Også slike ufullstendige, misvisende og lite opplysende svar rammes av reglene om brudd på opplysningsplikten. 4. Når vi sammenholder besvarelsene i 1990 og 1992, finner vi at det benektende og gale svaret du gav i 1990 vedrørende sykehusbehandling samsvarer dårlig med den besvarelse du ga på helseskjemaet i 1992 om at du i 1984 hadde vært både legebehandlet, sykehusinnlagt og sykemeldt som følge av det tidligere nevnte armbruddet. Vi mener det er noe påfallende at du svarte bekreftende på disse helsespørsmålene i 1992, men unnlot å si noe om disse tingene i 1990 vedrørende bruddskader som allerede på dette tidspunktet var tilbakelagte. Konklusjon: Vi anser opplysningsplikten ved tegningstidspunktet både i 1990 og 1992 som misligholdt på en slik måte at det gir selskapet hjemmel til å reagere. Dette hjemler vi i FAL 13-1, samt i den prinsippielle Høyesterettsdommen av 24. januar 2000 (Riksfjorddommen). Dersom vi hadde hatt kunnskap om alle faktiske forhold rundt din helsemessige situasjon ved tegning, ville vi ha tilbudt en forsikring på andre vilkår. Vi har hatt saken fremlagt for selskapets medisinske sakkyndige, og det ble der konkludert med at du ikke ville ha fått tegnet uføredekninger overhodet dersom vi hadde fått presentert opplysningene om alle sykemeldingene for plagene med arm- og rygg-og depresjoner. Tilbakeholdelsen av relevante helseopplysninger innebærer at du med angjeldende forsikring har oppnådd en vesentlig bedre ordning enn hva tilfellet ville vært dersom alle opplysninger var fremkommet. Vi legger til grunn at tilbakeholdelsen av slike helseopplysninger ble gjort bevisst idet du måtte forstå betydningen av disse ved vår vurdering av risikoen. Især din selektive besvarelse av helseskjemaet i 1992 bærer preg av at du var klar over hva du ønsket å la selskapet få kunnskap om. Vi legger dessuten til grunn at hensikten var å oppnå en bedre forsikring enn du ellers ville ha fått. Dette finner vi holdepunker for i de mange og langvarige sykemeldingene du kontinuerlig har hatt gjennom årene, med særlig stor hyppighet i årene før og etter tegning. Etter selskapets oppfatning har det derfor formodningen for seg at uføredekningene ble etablert som en sikkerhetsventil mot en påregnelig risiko for at du innen et ubestemt tidsrom ikke lenger ville være i stand til videre yrkesutøvelse som følge av de langvarige helseplagene. Med henvisning til telefonsamtale avholdt mellom deg og selskapet, syns vi du gav et konstruktivt og opplysende innspill til vår vurdering av saken. Men etter en samlet vurdering anser vi likefullt at fortielsen av vesentlige helseopplysninger rammes av bestemmelsen i FAL 13-2,1. ledd om kvalifisert forsømmelse av opplysningsplikten, idet det ikke er mulig for oss å vurdere det på noen annen måte. Det betyr at vi dessverre ikke kan utbetale noen uføreerstatning hverken i form av uførekapital, uførepensjon eller betalingsfritak. Dette har også som konsekvens at vi med hjemmel i FAL 13-3 dessverre ser oss nødt til å si opp uføredekningene på begge avtalene. FSN bes vurdere om forsikrede har krav på ytelser under hans forsikringsavtaler i Storebrand. Tidligere uttalelser: Psykolog: Uføredekning: Tidligere sykmeldinger: 5314 Depressiv nevrose, depresjon: Side 7 av 8

8 Forsikredes subjektive vurdering: Uredelig hensikt: Side 8 av 8