TIdlIpre utaltt pl Arb. fqi. LiladlOrpn... on. fo...

Transkript

1 F2RMREt

2 Tdlpre taltt pl Arb. fq. LiladlOrpn... on. fo ProtokoU fra bbt:lmend4e mtfta, 90. Kogreø8eD 80. Protokoll 002. LancløorlaDBaøjODeD beretdn' 8002., l00s. LancløorlaDfajODelUl beretjq Koncreaen 908. Protokoll U04. Land8orpnJajoneaa beretdng. l00g. Landøorpnløasj0DeD8 beretddc OTer mkaomheted 8OS8OS LaDdaorpDJasJODeD beretddc SMJ MeddeleløeøbJaclet ( lrpq). Landaorg8.lløjODeU beretddc Kongreøøeo DO'l. Protokoll 908. MeddeleJeeeb)adet (ann8ll lrødg). LandøotpDlJiasJODeD beretdng ltmn' MeddelelaeøbJadet (tredje AraD8). LandøorganhlaøjoneD beretddg Meddelel8e8bJadet for.80 (fjerde lr!mc).. LandøorpQ'sjOD8l beretntdg 909. Prber pl UØdenheteD. (Statllltltt.) 'ortegneløe over tarlffovereaakoldbter. Kongreøøeo mo. Dapordm OK protokoll l'allrltktllø;ylovea med bemerblnpr. 9. Meddelelaeøbladet for 0 (femte rpng). LandaorpnJajoneaa beretddc for 90. FagorpnløaøjoDeD l rte trett (acltasjonabl'cj8b're.) Syvende lntenljodale beretdldc om.fagf l MecldelelaeøbJadet for 9 (sjette l'pdc). LandøorgaDl8UjODeU beretdj.dc for. Orpnløasjonsformer OK takttt. ('oredrag Ted Bbndnnlat arbeclerjrod. gre8 4 aeptember 2.) 98. MeddeleJøeøbJadet for 92 (Ø7TeDde lrpac). ArbeldlltldeD ledde l hlddterk og lndøtrl (Statlttt.) Landaorpn'sjODeD8 beretdlnc for 2. ()rpnøasjonøformene. KOlli' bla 93. lldtrlforlnmd og atedlp lulorpnl.,. Daporden og protokoll. 94. MeddeleJøeøbJadet for (lttende lrpdc). OP.føsjOD88tatlatlkt, Dd lltrhla Ol pocrafat. Tvcen mecdiii og TOldclft. (KoncreøsforeJea.) Landøorplaj0DeD8 bel'etddc for 98. Tleade ldterda8jonale beretddc om fagforealdpbetepløen l2. lg. Jleddeleleeebadet for 4 (DleDde rpng). GJeldeDde tarlffo;..... (Statlttt.) l'tttenaeø UQ9lMr l KordKorp. (APtJoDllbrollj,rre.) Bt r med (.&8ltjolUrbroøJyre.) Landao beretddc for 4. 'l'retk al' 'lrbomhet l 5 Ar. (Øtatl8t:ltt.) (FotL pl.....

3 ARBEDERNES FAGLGE LANDSORGANSASJON BERETNNG 928 FOR SEKRETARATET VED HALVARD OLSEN OG J. TEGEN OSLO 929 TRYKT ARBEDERNES AKTETRYKKER

4

5 nnholdsfortegnelse. Representantskapet Sekretariatet Fellesmøter av forbndsstyrene og sekretariatet 3 Agitasjons og oplysningsvirksomhet 3 Folkets Hs' fond Arbeiderbevegelsens Arkiv i Det stati tiske kontor Rettssaker ' 5 Arbeidernes Jstisfond Det internasjonale tvalg... 8 Tarffrevisjonene Kongresser og landsmøter Utdrag av beretningene fra de Faglige distriktsorganisasjoner for Statistisk oversikt Lønnsbevegelsene i _ a. Oprettede overenskomster og lønnsavtaler (tekst). 3 b. Arbeidsstansninger c. Hovedresltatene d. Avslttet ten overenskomst, bortfalt, tsatt JU. v e. Godkjendte krav om gjennemførelse eller opsigelse av overenskomster, ikke ferdigbehandlet ved årets tgang Tabeller Tabell. Tariffoverenskomster oprettet i l. Arbeidsstansninger i ll. Feriens lengde Avdelings og medlemsbevegelsen Tabell V. Organisasjonenes gj ennemsllittlige medlemstall for hver måned i V. Avdelings og medlemstall pr. 3 desember 927 og V. Organisasjonsforholdene i geografisk henseende V. Medlemstallets forandring geografisk opsatt. 24 Tapte arbeidsdager Tillitsmenn og fnksjonærer Tabell V. Opgave over tapte arbeidsdager Fagblader Tabell X. nntredelsesavgift, ekstra og ordinær årskontingent Fagforeningskontingenten Side 3 Alfabetisk register. Agitasjons og oplysningsvirksomhet Avdelings og medlemsbevegelsen Arbei lerbevegelsens arkiv i 928 Arbeidernes Jstisfond. Det internasjonale tvalg Det statistiske kontor.. Fagblader FagfOl eningskontingenten Side

6 Side Fellesmøter av forbndsstyrene og sekretariatet. 3 Folkets Hs fond Kongresser og landsmøter Lønnsbevegelsene i a. Oprettede overenskomster og lønnsavtaler (tekst) 3 b. Arbeidsstansninger c. Hovedresltatene d. Avslttet ten overenskomst, bortfalt, tsatt m. v e. Godkjendte krav om gjennemførelse eller opsigelse av overenskomster, ikke ferdigbehandlet ved årets tgang Representantskapet Rettssaker Sekretariatet Statistsk oversikt. 3 Tabeller Tabell. Tariffoverenskomster oprettet i l. ArbeidsstansningE'r i ll. Feriens lengde ,.. 02 V. Org nsasjonenes gjennemsnittlige medlemstall for hver måned i V. Avdelings og medlemstall pr. 3 desember 927 og V. Organisasjonsforholdene i geogralisk henseende V. Medlemstallets forandring 9279:!8, geografisk opsatt.. 24 V. Opgave over tapte arbeidsdager X. nntredelsesavgift, ekstra og ordinær årskontingent R Tapte arbeidsdager ' 25 Tariffrevisjonene Tillitsmenn og fnksjonærer Utdrag av beretningene fra de faglige distriktsorganisasjoner for

7 r, Representantskapet. 928 har representantskapet bestått av følgende: Arbeidsmannsforbndet : Aksel Selboe, Røros, ngvald Løgavlen, Brataas, Nøtterøy., Baker og Konditorforbndet : Joban Nygaard, Folkets Hs, Oslo. ; Barber og Frisørsvennenes Forbnd: Erling Martinsen, Rødfyldgaten 27 ll, Oslo. Bokbinderforbndet: Øystein Marthinsen, Arbeidernes Bokhandel, Oslo. Bygningsarbeiderforbndet: B. Haakestad, Fayes gt., Oslo, ngmar versen, Holbergs gt. 9, Trondbjem, Erling Skorve, Hans Hages gt. b, Bergen. Centralforeningen for Boktrykkere: Joh.s Hlthin, Folkets Hs, Oslo, O. Hindahl, Folkets Hs, Oslo. Elektrikker og Kraftstasjonsforbndet: O. M. Hagen, Storgaten 39, Oslo. Formerforbndet : Ldv. Johansen, Folkets Hs, Oslo. Gllsmedarbeiderforbndet : E. Gabrielsen, Torvgt. 0, Oslo. Høvleriarbeiderforbndet : Ole Teigaas, co Oskar Lidberg, Øvre Møllenberget 63, Trondhjem, Hans Eriksen, Folkets Hs, Oslo. Jern & Metallarbeiderforbndet: G. Braathen, Folkets ls, Oslo, A. H. Arntzen, Folkets Hs, Drammen, H. J. Hansen, Folkets Hs, Fredrikstad, Jonas Andersen, Jørpeland. Jernbaneforbndet: Henrik Eggen, Lindemannsgt., Trondhjem, Harald Haare, Danvikgt. 26, Drammen. Kjemisk ndstriarbeiderforbnd: Ambrosis Olsen, Rjkan, Harald Slaattelid, Odda,. Bjerkmann, Oslo. Kjøttindstriarbeiderforbndet : Lars Evensen, Folkets Hs, Oslo, Kommneforbndet: G. Sethil, Storgt. 39, Oslo, J. Alstad, Mnkegaten 8, Trondhjem, Karl Spigseth, Dronningensgt. 8, Sarpsborg. Litograflsk Forbnd: Rob. Kopp, Folkets Hs, Oslo. Lokomotivmannsforbndet: Robert Lnd, Toldbodgt. 26, Oslo. Matros & Fyrbøternionen : A. Birkeland, Grev Wedels Plass 57, Oslo. M:rerforbndet: Aksel Schltz, Ny torvet 4, Oslo. M:øbelindstriarbeiderforbndet: Chr. Systad, Ny torvet 4, Oslo. Nærings & Nydelsesmiddelarbeiderforbndet : Johan Hoff, Stenbek, Grord, V. Aker, Rich. Hansen, Storgt. 39, Oslo. Papirindstriarbeiderforbndet: Anton Tandberg, Embretsfoss, Åmodt, Modm, Nils Jansen, Rødgt., Glskogen, Wilhelm Flotvik, Salsbrket, Hans Kristiansen, Greåker Celllosefabrikk. L

8 , 2 Pos tf orbndet: O. L. Str øm, Postkont oret, Os lo. Sk inn, Lær og Gmm iindstriarbeiderf orbndet: Joh. s P. Nilsen, Folk ets Hs, Os lo. Sk og & La ndarbeiderforb ndet: M. Liengen, Elverm. Johan Ødegaard, Kong svinger, Sk otøiarbeiderforbndet : A. E. G ndersen, Folk ets Hs, Os lo. Sk re dderforb nde t : Wita lis Anderse n, Folk ets Hs, Os lo. Ste nindstriarbeiderforbnde t : V. Nie ls en, Folk ets H s, Os lo. Tekstilarbe iderforbnde t : ngvald Olse n, Storg t. 39, Os lo. Tra nsp orl arbeiderforbndet: Pe ter Hodne, Øv re Strandgt. 3'5, Stava nger, Johan Lysk lætt, Nygaten 28, Trondhjem. Tobakkarbeiderf orbnde t : Hj. Joha ns en, Storg t. 39, Os lo. Os lo fag lige Sam orga nisasj on : Edw. Mørk, Folke ts Hs, Os lo, Josef Larss on, J tlve ien 34 B, Ullevål Ha veb y. Berge n og fylk ene : Ha ns He lleb ø, Krone ng t. 37, Bergen, Ha lvda n Moe, Høya ng er. Trondhjem og fylkene : Karl Tømmeraas, Folk ets Hs, Trondhj em, Joha n Je nsen, Namsos. Øs tf old fylke : Karl S ndt, Folk ets Hs, Fre drikstad, Hj almar Andreassen, co kj øbm. Ma ds Larsen, Lisleb y pr. Fr edriks tad. Bsker d fylke: Willy G lb randsen, Drammen, Erland Borgerse n, Mj ønda le n. Akershs fylke : Karl Ag. Olsen, Lillestr øm. He dm ark fylk e : Martin Wold, Fre dhe im, Briskeb y pr. Hamar. Telemark fylke : Konra d Karlsen, Notodde n. Vestfold fylke : Ha ns Moe n, Sa morga nisasj one ns kontor, Larvik. Vest og AstAgder fylk er : Da nie l Jacobsen, Sk ipperga ten 55, Kr istia nsand S. Roga land fylke : Alfre d Lindø, Stokkaveien, Sta va nger. Møre fylke : Johan Aak vik, Kristia nsnd N. Nordla nd fylk e: Anders Arntzen, S litjelma. Troms og Finnmark fylker : Edw. Sj øla nder, Kirkenes. Sekretariatet ha r i 928 bestått av følg e nde : Formann: Ha lvard Olsen. Næstformann og kasserer: Je ns Te i!!e n. Øvrige sekretariatsmedlem.mer: Ha ns Aas, A. Alber ti, A. Bra tvold, H. L. Børsm, S. Forb ord, T. He n riksen, Ha lf dan Jøns son, A. Me lgaard, Martin Tranmæl, Elias Vola n. J oh.s M. P. Ødegård. Sekret ær : Alfre d Ma dse n. Jridisk konslent: Trygve Lie. Varamenn for sekretariatet: Va ldemar Nie lse n, Thorbj ørn Da hl. Sig ne Nilsen, Joha n Nygaard, ng v. Ha gen, L dv. Joha nsen, Akse l Sch ltz, He gland og Chr. Systad. Rfvisorer: Arnt Aamodt, Nic. Næss og A. Øie. Varamenn: O. Spor pind, Alfre d Stokke og Jørge n Kndse n. Sek retariatet ha r i åre t holdt 5 møter og behandle t 430 saker. Til kontoret er kommet 226 skrive lser og avse ndt 70.

9 3 Fellesmøter av forbndsstyrene og sekretariatet. Den 6 febrar forbndss tyremøte. Behandle t stillingen til voldgiftsloven. Christiania Se ildksfabrikk. Læreg tter og nge arbei deres forhold ti l tariffsitasj onen. Den 6 atjril forbn dss tyrem øte. nternasj onale forbindelser. Den 4 jni forbndsstyrem øte. Fortsatt behandling : n ternasj ona le forbin de lser. Den 4 september felles forbndsstyrem øte. Dr øf te lse av spør s mål om antisiper te forhan dlinger. Agitasjons og oplysningsvirksomhet. De t som er bevilget ti l agi tasj on er op ført på de forskjellige di strikts orga ni sasj oners bdge tt og bevilge t i forbin de lse med de tte. Lan ds organisasj onens ti lskdd ti l distrik ts organisasj onene i 9 28 va r ler Lan dsorganisasj onens eget tlegg ti l agi ta sj onen va r kr Til sk ole virksomheten er bevilge t ler For øvrig er de t drevet en omfa tten de agi tasj on. Folkets Hs' fond. 928 er de t behan dle t 6 andragen der på et samlet lånebe løp av ler A v fondets mi dler er i åre t tbe talt følgende : Folkets Hs, Moss... N arn te Fa gforeni ng... Bakke Arbei derforening. Folk ets Hs, Å mot... Folkets Hs, Verdalen. Grbenes Arb.foren., Bj ørnevatn. Folk ets Hs, Solbergelven. Folk ets Hs, Li llestrøm.. Tysfj or d Arbei dsm.forening Se terstøa Arbeiderforening kr Tilsammen kr Fon de ts sam lede kontingentinn tekt i åre t va r ler Re nter og avdrag tgj or de ler Pr. 3 desember var fon de ts lånek onto kr For øvrig henvises ti l fondets regnskap og stats. Arbeiderbevegelsens Arkiv i 928. Arkivets sam linger er i åre t 9 28 øk et me d ca. 300 bind. Sa m li ngene fra forbn d og foreni nger av skrifter og protok oller er også øk et. Samarbei det med arbe iderarkivene i Sverige, Da nmark og Finn land er styrket. Utvekslingen av litteratr og skrifter som ha r

10 4 be ty dn ing for arbeiderbevegelsen fortsetter. de n anledni ng er de t og så sendt anmodning til de forskjellige fag og partisammensltni nger om at di sse sender arkivene i sine respek tive lan d ek sem plarer av alle si ne pblikasjoner fo r formi dling av di sse ti l arkivene i de andre land. En arbei dernes arkivkonferanse blev avhol dt i Sto ck holm i agst måned. Her var repre sentanter til ste de for arbei derne i Finnland, Sverige, Danmark og Norge. So m re presen tanter fra vårt arkiv mø tte ø. Marthinsen og Edvard Andersen. Manskrip t for arkivets sa mlinger er tarbei det og ma ngfol dig gj ort. Arkivets lokaler er tvi det med et ny tt rm, som er innredet me d hy ller og reoler. Arkivets sa mlinger ha r vært benytte t av fo rskjellige in sti t sj oner og personer. Be søket i arkivet har i de n senere ti d vært vok sen de Tre ga nger i ken er arkivet åpent for pblikm, mandag, onsda g og fre dag, fra kl Arkive ts styre består av A. E. G nderse n og J. Teigen fra La ndsorgani sasjonen og ø. Mar thinsen og Va ldemar Ni el sen fra De t norske Arbeiderparti. Edv. Andersen er arkivets arkivar. ø. J:arthinsen, E. Andersen, formann i arkivstyret. arkivar. Utdrag av regnskapet for Arbeiderbevegelsens Arkiv for 928. Kr. Kr. nnbetalt fr a De t nor ske Arb.parti, bevilgn.928. Arb. s fagl. Lan dso rg.,,, Lønn ti l arkivaren H sleie, ly s, varme Renhol d Mar thi nsen og Ande rsen re pr. ved arkivkomiteen i Sto ck ho lm Omk. ved innbin ding og innkjøp av bøker ets.. nnredning og op setning av hy ller etc. i Arkive ts lokaler Beholdning pr. janar ,, Det statistiske kontor. Fra Landsorga nisasjone ns sta ti sti sk e kon tor er de t i 928 tse ndt 0 cirklærer med månedlige over sik te r over økonomi ske forhold av intere sse fo r fa gbevegel en, sa mt en årsoversik t med sa mmenlign ing flere år ti lbake over arbei d le dig heten, valtaen, vår tenrik shan del og næringslivets tvikling. En hel del prak tiske opgaver er tarbei det for de forskjellige fagforbn d ti l brk i lønn s!ampen sa mmenligne nde lønn ssta ti ti k,

11 5 beregning av reallønn i de forskjellige fa g etc er de t gjort fo rsøk me d å tarbeide særlige leveomkostningsberegninger for enkel te byer. En sa mmenligning av ma tv are og bren sel sbdge tte t i flere byer og Oslo. Beregningene har vist sig ny ttige ved lønn s forhan dlingene. Kon toret fører kartotek over. alle lønnsbevegel ser og kon flik ter og på grnnlag av de tte kartotek er tarbei det ta ri ff og kon flik tssta ti stikken i Lan dsorganisasjonens årsberetning. Enn videre føres et ti dsskriftskarto tek alle artikler av økonomidk, so ei al og fa glig art som har betydning fo r fagbevegelsen i de forskjellige innen og tenlan dske ti dsskri fter blir regi strer t. Ve d henvendel se til Lan dsorganisasjonen s sta ti sti sk e kontor vil man n knne få li ttera tr eller anvi sning på littera tr om de fl este spørsmål av betydning fo r arbei derbevegel sen. Kon toret ba r i 9 28 tgi tt 2 bro sjyrer i agitasjon søiemed. Nr. Feriekrave t, en over sikt med sta ti stikk over feriekravets tvikling fra 9 4 til 9 28 og nr. 2 ndek sreglerin, en orientering og kri tikk av de forskjellige sl ag s pri sindekser særlig leveomkostning s indek sen og bvorledes de nne har virket so m lønn sreglator. [Rettssaker. Ve d de t jridiske kon tor er de t i 9 28 behandle t 65 arbei dsre ttssaker. 927 blev de t behan dle t 56 sa ker, i sa ker og i saker. De t er så ledes bli tt vesentlig større an tall sa ker enn ti dl igere år. 30 av sa kene er pådømt i retten, men s 9 er fo rlikt, en ten i Arbei dsretten eller ved forhandling di rek te melle m partene. Efter anmodning av fo rbndene f3r de t procedert stra ffe saker for følgende forbn d: Skog og Landarbeiderforbn det 2, og for de efterfølgen de fo r bn d hv er stra ffe sak : Kommneforbn det, Jernbaneforbn det, Sk re dderforbndet, Tobakkarbei der forbn det, :\lobelin dstri arbei derforbndet, Skotøiarbei derforbn det, Mrerforbn det, Kjøttindstri arbei derforbndet og Jern og Metallarbei der forbn det. al t stra ffe sa ker. ti llegg hertil kom mer en rekke an dre politiske straffe sa ker, som ha r ha tt ti lkny tning me d fa glige sp ør smål. al t er de t proeedert over 20 straffesaker. Av ei vile sa ker har man ha tt tn der pro eedyre for Tran sportarbeiderforbndet 4, Kj emisk ndstriarbei derforbnd 2, Papirin dstri arbei derforbn det, Jern og Metallarbei derforbndet, Hø vleriarbei de rforbndet og Mrerfor)>ndet. ' alt 0 eivile saker. Di sse saker ha r vær t procedert såvel for byre ttene so m fo r overrettene. De t er avgi tt 7 betenkninger og tta lelser om fo rskjellige stra ffe og rettsspørsmål. De ss ten bar den jridiske kon slent efter anmodning av fo r bn dene delta tt i 40 for handling smøter.

12 6 De t har således ve d de t jridiske kontor vær t behandlet 95 rettssaker. Arbeidsrettssakene fordeler sig me llem forbnde ne so m ne de n stående ta bell vi ser : /' ForblUld Utarbeidet stevning eller tilsvar Forlikt Pådømt i reiten eller ved forh. Gjenstod fra forrige år Gjenstod ved årets sltt Norsk Bokbinderforbnd Norsk Bygningsarbeiderforbnd... Norsk Centralforening f. Boktrykkere Norsk Formerforbnd Norsk Høvleriarbeiderforbnd Norsk Jern og Metallarbeiderforbnd Norsk Jernbaneforbnd Norsk Kjemisk ndstriarbeiderforb.. Norsk Kommneforbnd. Norsk Lokomotivmannsforbnd.. Norsk Matros og Fyrbøternion.. Norsk Mrerforbnd '. Norsk Nærings og Nydelsesm.arb.f.. Norsk Papirindstriarbeiderforbnd Norsk Skinn, Lær og Gmmiind.arb.f. Norsk Skotøiarbeiderforbnd. Norsk Skredderforbnd... o o. Norsk Stenindstriarbeiderforbnd. Norsk Transportarbeiderforbnd. alt Arbeidernes Jstisfond. Arbei dernes:faglige La ndsorga nisasjons kongress i de se mber 927 besl ttet at de t sk l de oprettes et Arbei dernes J sti sfo nd ve d at La ndsorganisasjonens J sti sfo nd, De t norske Arbei derpartis og Ung do msf ylki ngens J sti sfo nd sk lde slåes sa mme n ti l ett. Sta t tter for fo nde t er tarbeidet og go dkjent av ho ve dorga nisasjo ne n me d følge nde in nhold:. Arbei dernes J sti sfo nd er en egen se lvste ndig jri disk institsjon me d et styre på 5 me dle mmer, hvorav 3 op nevne s av Arbei dernes faglige Lan dsorga nisasjon og 2 av De t norske Arbei der parti. Op ne vne lse n skjer for et år ad ga ngen. 2. J stisfo nde ts for må l er å hj elpe og nderstøtte arbeidere og arbei deri nsti t sj oner, so m nder faglige kamper og agi tasjon eller i politisk og faglig vi rk somhe t, når de op trer ti l varetagel se av arbei dernes orga nisasjoners ta rv, kommer i mo tse tni ng til de n borgerlige lo vgi vni ng og jsti s.

13 7 3. Jstisfondets styre velger innen sin midte formann og sekretær, og dette treffer besltning i alle saker som angår Jstisfondet, tilveiebringelse og tdeling av fondets midler m. v. 4. Ansøkninger om hjelp og nderstøttelse innsendes til Jstisfondets styre med anbefaling fra ansøkerens fagforening eller partiforening. Ansøkningen må ha passert enten vedkommende fagforbnd eller Det norske Arbeiderpartis centralstyre og fått disse hovedorganisasjoners ttalelse eftersom forholdet enten er av faglig eller politisk art. Landsorganisasjonens sekretariat valgte som medlemmer av styret Trygve Lie, Thorbjørn Henriksen og Lars Evensen. Fra Det norske Arbeiderparti er valgt Oscar Torp og Einar Gerhardsen med henholdsvis Valdemar Nielsen og Hjalmar Dyrendahl som personlige varamenn. Som formann blev valgt Trygve Lie og som sekretær Einar Gerhardsen. Som revisor fngerer Sven Svensson. årets løp er behandlet 73 saker, såvel civile som straffesaker. alt har 27 personer vært hjlpet. De straffesaker som har krevet de største ttellinger er rettssaker som gjelder Norsk Skog og Landarbeiderforbnds medlemmer og alle rettssakene i anledning bygningskonflikten og konflikten i det grafiske fag. Jstisfondets regnskap pr. 3 desember 928. Kassebeholdning fra 927 Ekstrakontingent fra A. F. L. Bankren ter n ntekter: kr Kr Utgifter: Forsvarstgifter Reisetgifter i forbindelse med rettssaker og andre tgifter... Mlkter kr Undertøttelse til ophold.administrasjon kr Balanse Kr

14 8 Det internasjonale Utvalg. De t av fagkongre ssen i de sember 9 27 opre ttede n terna sjonal e Utvalg to k ini tia tive t til av hol del se av en kon feranse me d repre sen tanter fra den rssi sk e og de n fi nske Lan dsorgani sasjon. Konferan sen av hol dte s i Kj øben havn 5 febrar Til ste de var fra Den r ssi sk e Landsorgani sasjon: Jaglom, Melnitschanski og Anzelovitsch. Fra Den fi nske Landsorgani sasjon : Pekkala, Tominen og Fager holm. Fra De n norske Lan dsorganisasjon: Tranmæl, Halvard Ol se n, Volan, Forbord og Try gve Lie. Re sltatet av Kj øben havnerkon feransen er trykt og omsendt so m egen 'pro tokoll. Saken behandle des og blev avgjort av representantskapet i janar Tariffrevisjonene. Sjøfolkene. De første fo rhandlinger om tariffrevisjoner a v nogen be tydning begyn dte 26 janar mellem Norsk Matro s og Fyrbø ternionen og Re de rforbndet for tenriksfarten. Re derne krevet 7 '2 pro cent redk sjon i hyresa tsene sa mt andre vi dtg ående fo ran dringer i tari ffavtalen. De nne ha dde si tt tløp febrar og fo rbndet gikk ti l opsigel se av plassene. De t blev fra Riksmeglingsmannen nedlagt forbd mot arbei dsstans og meglin gen blev overdra t kre tsmeglingsmannen for Ve stlandet, borgerme ster Lie, Bergen. Meglingen ledet ti l at de t 2 mars blev fre msa tt et forslag som blev anbefalt av begge parter og i møte 4 mars erklært vedta tt efte r foret att av stemning blandt medlemmene. Den nye overenskomst som om fatte t il sj ømenn fi kk varig het ti l febrar 9 29 og red serte hy re sa tsene med ca. 6 pct. Den 2 mai blev de t avsltte t overen skomst for ky st og lokalfa rten. Di sse re derier står ti lslttet Norsk Arbei dsgi verforening. Og så her fi kk overen skom sten års varig het til 3 mars Her blev lønnsre dk sjonen 5 pct. Norsk Matro s og Fyrbø ternion har og så oprettet overen skomster med flere hvalfangerselskaper med endel forbedringer av arbei dsti den og overtidsb etalingen. Vårfagene. sk rivel e av 28 febrar ti l vedkommende forbnd og Lan dsorganisasjonen op sa Norsk Arbei dsgiver forening sa mtlige overenskom ster som ha dde si tt tløp 3 mars og april. Av di sse var landsoveren skomstene i bygnings og entreprenorfagene. møbelsnekkerne, sk redderne, boktrykkerne, bokbin der og eskefa brikkerne, litografer og reprodsører og en del enkel tståen de be drift er og ste d lige overen skom ster. De s ten var de t ti dl igere op sag t overenskomstene for alle bakerier og kon ditorier, for bryggeriene og mineralvannfabrikkerne i Oslo og møllene i Oslo, Mo ss, Sk ien og Bviken De t var så ledes fra Norsk Arbei dsgiverforening op sag t alle de overen skom ste r som efter si tt tløp var adgang ti l å op si.

15 b _' 9 For bygningsfagene var det i 927 ingen tariffrevisjon. Derimot hadde man en halvatomatisk virkende indeksreglering som forbndenes medlemmer godkjente og som medførte en lønnsredksjon av 6.7 pct.. 7 mars holdtes forhandlingsmøte i Arbeidsgiverforeningen om tariffrevisjonen for de bygningsfag, hvis arbeidere er organisert i Norsk Bygningsarbeiderforbnd. Arbeidsgiverne fremla her krav om 7 procents lønnsredksjon, forkortelse av ferien fra 2 til 8 dager, redksjon av verktøigodtgjørelsen med 50 procent samt at det fqr sten, jord og cementarbeiderne sklde fastsettes en lavere minstelønn for akkordarbeide. Overenskomstens varighet foreslo arbeidsgiverne satt til år_ For mrernes vedkommende krevde arbeidsgive'rne timelønnen redsert fra.6 til kr..34, og for mrarbeiderne fra kr..47 til kr..20, altså 27 øres redksjon pr. time. Videre krevdes en betydelig redksjon av akkordsatsene og nedsettelse av ferien som for de øvrige grpper. \) mars holdtes nytt møte, som imidlertid ikke førte til noget resltat. Arbeidernes forhandlere stillet krav om at det sk de optas partsforhandlinger for akkordtariffene. Arbeidsgiverne knde ikke på stedet akceptere kravet, men måtte først forelegge det for sine mandanter. Nytt møte blev ikke berammet. Også i de øvrige håndverksfag viste det sig at partenes standpnkter stod så langt fra hverandre, at det ikke knde opnåes enighet. Forhandlingene om tariffene for boktrykkere og avisene tenfor Oslo strandet på lønnsspørsmålet. 6 mars knngjorde Arbeidsgiverforeningen derefter gjennem opslag opsigelse av plassene i de grafiske fag. For typografenes vedkommende omfatter opsigelsen ca. 000 arbeidere, for litograffaget ea. 500 og for bokbinderfaget ea Ved forhandlingene om skreddernes landstariff stillet arbeidsgiverne krav om en lønnsredksjon av 7. pet., og redksjon av feriedagenes antall fra 2 til 8, forten nedsettelse av feriegodtgjørelsen fra 4.2 til 3 pct. Arbeidernes forhandlere tilbød prolongasjon av tariffen med forbedringer av tariffsatsene for ekstraarbeide. Da man ikke kom til enighet blev forhandlingene avbrtt 5 mars. Skredderforbndet fikk senere meddelelse om at de tenbys skreddermestere hadde meldt sig t av Arbeidsgiverforeningen. Opsigelsen av plassene i skredderfaget vilde således bare komme til å omfatte Oslo, hvor det er beskjeftiget ca. 350 arbeidere. Ved forhandlingsmøte for bokbinderne fremla arbeidsgiverne det samme krav om redksjon i lønnssatsene som for skredderne. Arbeidernes forhandlere knde selvsagt ikke gå med på redksjon av lønnssatsene, og også disse forhandlinger blev avbrtt. Kravet som arbeidsgiverne stillet, gikk t på 9/2 proeents redksjon av lønnin gene tover hvad fallet i levnetsmiddelindeksen viste. Den 7 mars oversendte Arbeidsgiverforeningen i skrivelse til Landsorganisasjonen, forbndene og Riksmeglingsmannen melding om opsigelse av plassene omfattende tømrere, inn rednings og bygningssnekkere, mrere. mrarbeidere, sten, jord og cementarbeidere, rørleggere, kobber og blikkenslagere, gipsmakere og stkkatører samt

16 0 glassmestere. tidere omfattet opsigelsene arbeiderne ved Mjøndalens Kalkfabrikk, AlS Sand og Singel, arbeiderne ved boktrykkerier og avistrykkerier tenfor Oslo, bokbinderier og eskefabrikker, litografiske anstalter, reprodsører og skreddersvenner i Oslo. Opsigelsene om fattet i alt ca. 450 bedrifter med tilsammen 7000 arbeidere. For bygningsindstrien begynte meglingen 20 mars. Arbeidet med revisjonen for håndverksfagene i det hele fortsatte i de følgende dager dels med partsforhandlinger og dels med meglingsmøter. Det gikk imidlertid trådt med begge deler, og for en rekke fag og indstrielle bedrifter blev forhandlingene avbrtt i de siste dager av måneden ten at det fantes grnnlag for fremsettelse av noget meglingsforslag. statsråd 30 mars blev det så beslttet at tvistene i bygningsindstrien, de grafiske fag og skredderfaget i OsLo sklde avgjøres ved tvngen voldgift. Samtidig blev det nedlagt forbd mot arbeidsstans. Bygningstariffene f0' voldgift. Voldgiftsretten trådte sammen 9 april med følgende sammensetning: Advokat J, M. Lnd, formann, generaldirektør H. Horn, stortingsmann Myklebst, direktør Alex. Christiansen og forretningsfører Ormestad. Rettens sammensetning blev altså den samme som 927 med ndtagelse av at stortingsmann Myklebst kom istedenfor daværende stortingsmann, n statsråd Værland. Den første grppe hvis tariffer blev behandlet, var bygninqsindstrien. Arbeidsgivernes representanter nedla her påstand om at normallønnen for tømrere, innredningssnekkere, cementpssere, selvstendige forskallere, mosaikkstøpere, sokkel og råkoppopsettere, jernbindere, gråstensmrere og glassmestersvenner blev fastsatt til kr..28 pr. time (tidligere normallønn kr..54), for fjell og cementarbeidere kr..22 (tidligere kr..47), for øvrige arbeidere i sten, jord og cementiaget og for mrerhåndlangere kr..20 (tidligere kr..45 og.47), <>g for mrere kr..34 (tidligere kr..6). For rørleggere og blikkenslagp,re vilde de ha minstelønnen fastsatt til kr..09 (tidligere kr..3) {)g for de forskjellige grpper av sten, jord og cementarbeidere en minstelønn for akkordarbeidere på henholdsvis kr..3,.07 og.05 (tidligere kr..54,.47 og.45). Alle akkordsatser krevdes nedsatt med 7 pct., og den nværende verktøigodtgjørelse, 4 øre, sklde nedsettes til 2 øre pr. arbeidet time. Ferien forlangtes nedsatt fra 2 til 8 arbeidsdager. Bygningsarbeiderforbndet krevet de nværende lønninger bibeholdt, dog således at det blev foretatt forskjellige forbedringer i tariffenes detaljbestemmelser, at det blev gitt nærmere bestemmelser angående læregtter, og at det innførtes en ny ferieordning ba'sert på et nærmere tformet merkesystem, hvilket fortsetter bibehold av den nværende feries lengde. Mrerforbndet krevet normallønnen forhøiet med 4 øre pr. time samt reglering av enkelte akkordsatser. sin imøtegåelse av arbeidsgiverne nder prosedyren ttalte

17 . formannen for Bygningsarbeiderforbndet, B. Haakestad, bl. a.: Arbeidsgiverne ser redningen for bygriingsindstrien i lønningenes nedsettelse, men hvordan går det når arbeiderne får så små lønninger at de ikke lengere kan betale hsleie'? Han refererte en del opgaver over bygningsleverandørers og arbeidsgiveres fortjeneste, som viste sig å være temmelig stor. Her knde man finne en del av årsaken til at byggene blev dyre. Haakestad redegjorde derefter for bygningsarbeidernes lønnsvilkår gjennem de senere år sammenlignet med 94 og tiden før den store arbeidsløshet som har gjort sig gjeldende, et forhold som måtte tas med i betraktningen. Tidligere var det meget akkordarbeide, n var det næsten ikke akkord. Dette spillet sterkt inn når det gjaldt bygningsarbeidernes fortjeneste. Sk de de ha en lønn som svarte til prisfallet, måtte de ha 2 kr. pr. time. Sverige var den laveste akkordfortjeneste for fagarbeidere kr Danmark var den gjennemsnittlige timefortjeneste for dagarbeidere kr..57. Haakestad nevnte eksempler på at man med arbeidsgivere tenfor Arbeidsgiverforeningen hadde tariffavtaler med betydelig høiere lønn enn den som var fastsatt i avtalene med Arbeidsgiverforeningen. Disse avtaler gjaldt fremdeles, nogen av dem var nylig oprettet. Det knde efter arbeidernes mening ikke være plass for nogen redksjon av lønningene her. Mrerforbndets formann, Akset Schltz, forlangte kjennelse for hvorvidt mrerne sklde inn for voldgift eller ikke. Forbndet hadde erklært overfor Riksmeglingsmannen at dersom man ikke blev enige ved forhandlinger, vilde man ingen overenskomst ha med Arbeidsgiverforeningen. Det var de mestere som var tenfor Arbeidsgiverforeningen som hadde det meste arbeide n. Med disse hadde forbndet langt bedre overenskomster enn med Arbeidsgiverforeningen. Sklde arbeiderne få 7 pct. lønnsredksjon knde de ikke leve på den lønn som da blev igjen. Efter en kort rådslagning avgav retten kjennelse for at Mrerforbndets påstand ikke vilde bli tatt til følge. Schltz fikk derefter ordet for å begrnne mrernes standpnkt til arbeidsgivernes krav. Efter flere dagers behandling av de enkelte tariffer blev retten ferdig 2 mai, da blev det avsagt i alt 3 voldgiftsdommer i bygningsfagene. Lønnsredksjonen tgjorde generelt 2 pct. Dertil kom nedreglering inntil 5 pct. av akkordsatsene og 50 pct. redksjon av verktøigodtgjørelsen. Bare ferien blev forandret. Dommen blev fastsatt å vare til 3 mars 929. For skredderfaget i Oslo blev dom avsagt 4 mai. Arbeidsgivernes påstand gikk her t på 7 pct. redksjon i lønnen og ferie i 8 dager. Arbeiderne krevet den nværende tariff prolongert i sin helhet til 3 mars 929. Samtlige akkordpriser samt de lønninger som ligger over normallønnssatsene, blev av retten redsert med 2 pct. Det fastsattes følgende kelønninger : For svenner kr , for syersker efter 2 måneder kr. 7.00, efter 6 måneder kr , efter år kr , efter 2 år kr og efter 3 år kr For kvinnelige skred

18 2 dere, som kan tføre selvstendig arbeide, fastsattes en kelønn av kr alle lønninger er innbefattet dyrtidstillegg. Christiansen stemte for 5 pet. lønnsredksjon og Ormestad for 9. Ferien blev forandret 2 dager. Dommen gjelder til 3 mars 929. For boklrykkerfaget, litograf/r, reprodsarer og bokbindere blev dom avsagt 5 mai. Alle personlige lønninger, akkordsatser og prislister blev redsert med 2 proeent. Ferien blev forandret 2 dager. For boktrykkerne gjelder dommen fra 8 mai og for de øvrige fra 9 mai med tløpstid 3 mars 929. Christensen har stemt for at minstelønnssatser, tilleggssatser, personlige lønninger, akkordsatser og prislister nedsettes med 5 proeent, Ormestad for en lønnsredksjon av 9 proeent. skrivelse til Arbeidsgiverforeningen av mai fremkom voldgiftsrettens formann med følgende henstilling: Av avisene ser jeg, at bygningsarbeiderne i forskjellige bver trer med å nedlegge arbeidet hos medlemmer av Arbeidsgiverforeningen, hvis tlønning idag skjer på grnnlag av den av voldgiftsretten fastsatte redksjon av lønningene. Efter meddeleler i avisene har jeg det inntrykk, at de interessert& forbnds styrer og Landsorganisasjonens sekretariat ikke har hatt anledning til å treffe organisasjonsmessige besltninger i den foreliggende sitasjon. Da jeg Vllde anse det meget heldig om det sklde bli iverksatt arbeidsstans før saken har vært behandlet av arbeidernes ansvarlige organer har jeg fnnet å brde henstille til Norsk Arbeidsgiverforenings overveielse om det ikke inntil dette har knnet skje bør betale efter de tidligere gjeldende lønnsbestemmelser, hvorved en overilet iverksettelse idag av en berettiget arbeidsstans formentlig vil ndgåes. henhold hertil blev det av Norsk Arbeidsgiverforening samme dag sendt s.amtlige dem av sine medlemmer som omfattes av voldgiftsdommene for bygningsfagene følgende meddelelse: Efter henstilling fra voldgiftsrettens formann tsettes lønnsredksjonen. De gamle lonninger betales idag og for kommende ke. Mellem de forskjellige arbeiderorganisasjoller og Arbeidsgiverforeningen blev det så holdt en rekke forhandlingsmøter, hvilket dog ikke førte til noget resltat. Arbeiderne fasth0dt sine besltninger, og da de organiserte arbeidsgivere den 25 mai redserte lønningene overensstemmende med voldgiftsdommene, blev arbeidet nedlagt. Arbeidsgiverforeningen ventet n at også de organiserte arbeidsgivere sklde følge eksemplet, men det gjorde de ikke. De lot arbeidet fortsette på de gamle vilkår og inngikk senere avtale med arbeiderne om betingelser som var langt bedre enn voldgiftsdommene. Den første overen komst blev oprettet for malerne i Bergen. De var loekotet av mesterne, som krevet voldgiftsdommen gjennemfort. Resltatet blev at mesterne måtte gå med på en timelønn av kr..50 istedenfor kr..4. Derefter oprettedes overenskomster med de organiserte mr og byggmestere i Stavanger, Oslo og Bergen omtrent samtidig. Og lønnsredksjonene blev begrenset til 6.8 procent istedenfor voldgiftsdommenes 2 proeent.

19 3 På denne måte vanskeliggjordes stillingen for Arbeidsgiverforeningen. Efter at konflikten hadde pågått i fem ker, søkte den forhandlinger med arbeidernes organisasjoner. Forhandlingene brast imidḷertid, og man fikk så arbeidsrettssaken. Landsorganisasjonens stilling. 22 mai blev følgende meddelelse fra sekretariatet offentliggjort i arbeiderpressen: Sekretariatet for Arbeidernes faglige Landsorganisasjon har fra Norsk Arbeidsgiverforening mottatt to skrivelser, datert henholdsvs 9 mai og 4 mai, hvri Norsk Arbeidsgiverforening fremholder at den anser Landsorganisasjonen forpliktet til å sørge for at voldgiftsdommene respekteres. Sekretariatet har i den anledning hatt flere konferanser med Norsk Bygningsarbeiderforbnds og Norsk Mrerforbnds styrer, likesom man har hatt fellesmøter mellem forbndsstyrene og bygningsarbeiderforeningenes styrer i Oslo. Sekrptariatet har på disse møter fremholdt det tariffstridige og lovlige i en arbeidsnedleggelse og gjort opmerksom på det ansvar som forbnå og foreninger pådrar sig ved en lovlig arbeidsnedleggelse. Ved skrivelse av 8 mai er de to forbnd skriftlig blitt gjort bekjent med sekretariatets standpnkt. Likeledes har sekretariatet pålagt Oslo faglige Samorganbasjon å omgjøre sin besltning faltet på møte tirsdag 5 mai. Sekretariatet må på det bestemteste henstille til bygningsarbeidernes fagforeninger å sørge for at ingen av deres medlemmer deltar i en lovlig og tariffstridig arbeidsnedleggelse. Nøiaktig en måned efter, 22 jni, blev det i anledning av den :pågående arbeidsstans tferdiget stevning for Arbeidsretten mot Landsorganisasjonen og Bygningsarbeiderforbndet samt forbndets vdelinger i Oslo, Trondhjem, Bergen, Stavanger og Hamar. Stevningen var tferdiget på vegne av Norsk Arbeidsgiverforening og.en rekke nder denne hørende landssammensltninger. Det var et dokment på ikke mindre enn 60 maskinskrevne kvartsider og inneholdt forten selve stevningen 33 bilag. Bilagene bestod av medde.lelser om konflikten som badde vært inntatt i Arbeiderbladet, Arbeidet og,,ste Mai, korrespondanser mellem Arbeidsgiverforenin gen og Landsorganisasjonen og forbndene, tdrag av forhandlingsprotokoller m. v., i det hele en omfangsrik materialsamling angående Jronfliktens opståen og dens første forløp. stevningen het det bl. a. : Det vil formodentlig ikke bli optatt nogen strid om den bebdede ak. sjons tariffstridighet. Heller ikke kan det formodentlig strides om de enkelte avdelingers ansvar. Det er jo avdelingene tillitsmenn, som har satt det hele i scene. De respektive forbnds ledelse har åpent ttalt sin sympati for aksjonen og intet effektivt foretatt sig for å bringe medlemmene vekk fra disse lovligheter. Bygningsarbeiderforbndets formann fant det således passende å være fraværende pa tenlandsreise netto p i den tid konflikten brøt t. øvrig må jo forbndenes ansvar være klart, når samtlige medlemmer hele forbndet begår lovlighelene. Hvad Arbeidernes faglige Landsorganisasjon angår, mener vi at denne må stå fllt ansvarlig sammen med de to forbnd. Landsorganisasjonen må i et tilfelle som dette ha det betingede ansvar for de tilslttede forbnd og '\Være erstatningspliktg på like linje med disse. /

20 4 Vi vil komme til å nedlegge påstand om, at de stedfnne besltninger om ikke å ville respektere de avsagte voldgiftsdommer og om å ville gå til arbeidsnedleggelse ved de bedrifter som gjennemfører voldgiftsdommene. er tariffstridig; at de stedfnne arbeidsnedleggelser er tariffstridig, og at arbeiderne derfor straks. plkter å ta op arbeidet igjen ved de respektive bedrifter; at Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, Norsk Bygningsarbeiderforbnd, Norsk Mrerforbnd og de innstevnede fagforeninger har tariffmessig plikt til å sørge for at arbeiderne straks gjenoptar arbeidet ved samtlige sine bedrifter; at Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, Norsk Bygningsarbeiderforbnd, Norsk l\rerforbnd og samtlige de innstevnte fagforeninger alle in solidm plikter å betale erstatning for tap og skade, som de respektive arbeidsgiverorganisasjoner og de enkelte bedrifter er påført ved de tariffstridige arbeidsnedleggelser; at de innstevnte in solidm ilegges saksomkostninger. Senere blev de t tta tt stevning også mo t Norsk Centralforening for Boktrykkere sa mt Den ty po grafi ske Forenings avdelinger i Oslo, Tron dbjem og Bergen, ti llikemed en rekke navn gitte arbeidere og arbeidersker. Påstanden gi kk t på at arbeidsnedleggel sen var ta riff stri dig, og at arbeidet sk lde på le gge s gj enop tatt, sa mt ansvar for Cen tral foreni ngen og de inn stevnte fore ninger, fordi de ikke ha dde hi ndre t arbei dets nedle ggel se, hvor hos sa mtl ige inn stevnte på ståes ilagt ersta tni ngs og omkostnin gsansvar. Ve d den ordning so m blev trffet ved for handling mellem parte ne for boktrykkprfa gets vedkommende, blev imidlertid den på stevne de arbei dsre ttssak trkke t ti lbake. Arbei dsretten s sa ksbehandling mo t Lan dsorganisasjonen, de in tere sser te forbn d og avdeli nger angåen de arbeidsstansen i by g nin gsfagene blev fore ta tt 9 jli. Arbeidsrettens meglingsforslag. Eftera t prosedyren var avsltte t i møte 0 jli he nstille t formannen, høie stere ttsdo mmer Paal Berg, til pa rtene. hv orvi dt de t kn de være grnnlag for en mindf:'lig ordmng av saken. Partene enedes om å tre sa mmen n der Arbei dsre ttens ledel se ti l for ha ndling om en mli g så dan ordni ng. Un der di sse forhandl inger fre msa tte formannen på vegne av Arbei dsre tten et for sla g ti l løsning, so m par ten es represen ta nt er enedes om å forelegge for si ne organisasjo ner me d. anbefa ling ti l vedtagele nder fo r tsetning av at de for tsa tte for ha ndlin ger om enkelte sæ rspør smål førte ti l eni ghe t. For slaget lød:. Tariffavtalene gjøres gjeldende til april 930 med en måneds gjensidig opsigelse. 2. Lønnsredksjonen gjennemføres med 8 procent trak og 4 procent den 5 mai Såfremt Det statisti ke Centralbyrås indek tall for leveomkostningene i april 929 viser en stgning eller et fall sammenlignet med jni 98, har hver av partene adgang til å begjære forha dlinger om en reglering av tariffavtalenes lønn be temmeser (alle lønninger og lønssatser). Leder dis e forhandlillger ikke til enighet, kan hver av partene sti aks foreta arbpidsopsigelse i hensikt å reglere tariffavtalenes lønn bestemme er på 'titt grnnlag.

21 5 4. nnestående lønn og akkordoverskdd tbetales ved gjenoptagejsen av arbeidet. Ferietiden for iår tstrekkes til november. 5. Arbeidet!'jenoptas senest 2 dager efter forslagets vedtagelse, fortsatt det tilstrekkelige antall arbeidere melder sig og man har de nødvendige materialer. Ved de arbeidssteder, hvor arbeidet er så langt frem skredet, at den tidligere arbeidsstyrke ikke lenger er nødvendig, skal arbeiderne gjeninntas i den tstrekning arbeidet tilsier. Ved de arbeidssteder, hvor arbeidet ikke straks kan gjenoptas, skal de tidligere arbeidere ha fortrinsrett til gjeninntagelse i inntil 6 ker efter vedkommende arbeides gjenoptagelse. Ved de bedrifter, hvor det før stansen var arbeidet på innskrenket tid, skal alle arbeidere inntas, selv om dette medfører at bedriftene ved gjeninntagelsen må arbeide på innskrenket tid. Det er fortsetningen at arbeiderne melder sig tilbake til de arbeidssteder, hvor de var beskjeftiget da arbeidsstansen inntrådte. Det er videre fortsetningen at det fra gjenoptagelsen av arbeidet skal herske ro på arbeidsplassene og at ingen trakasserier skal finne sted. 6. De særspørsmål, som det har vært overensstemmelse om, blir det å opta forhandlinger om imorgen. 7. Såfremt dette forslag vedtas, vil saksøkerne begjære denne sak hevet. De tte forslag blev vedta tt ved ravstemning av de to intere sser te fo rbn ds avdelinger, og li keså av arbeidsgiverne dog først efter at malerme sterne i Oslo ha dde søkt å gj øre vanskeligheter og forka ste t forslaget, fordi man ikke var blitt enig n der særforhan d li ngene. De t sp ør smål de t gja ldt å få avgjort, var hv orvidt malerne sk l de få behol de den obli gatori ske akkord so m vo ldgiftsdo mmen ha dde op hevet. Av de tte avhang hele konflik ten s løsning. Malermesterne måtte ti l sltt gå med på at for ho ldet i al t vesen tlig blev so m før voldgi ftsdommen, men med nogen modifika sjoner, vesen tlig av re daksjonel l ar t. Arbei det blev derefter gjenop tat t 23 og 24 jli efter 8 kers arbei dsstan s. Hvad arbeiderne har opnådd. So m de t sees, går den avsltte de overen skom st t på 8 pct., lønn sne dsl ag straks og 4 pct. 5 mai 9 29, idet overenskom sten gj elder ti l april Efter regleringsbestemmel sen i forslagets pnk t 3 ha r man imi dlertid f ll anledning ti l å op ta reglær forhandling om lønningene i sl tten av apri l måned 9 29, hvi s pristallet for april 929 vi ser stigning el ler fall sammenligne t med jni 928. Hv is fo rhan dlingene ikke fører ti l noget reslta t, har hv er av partene rett ti l å op si plassene og om nødv en dig gå ti l stans for å frem tvinge en ti lfre dsstillen de ordning i løn sspørsmåle t. Un de r di sse forhan dlinger vi l man selvsagt ha for øie de 4 pct. som ef ter forslaget sk al trekke s 5 mai, således at den nye lønn ssa ts blir fa stsa tt nder hensyn he rtil. Dermed bortelimineres i virkelighe ten de 4 pct. nne ståen de lønn og akkordoverskdd SAmt feriepenger for iår tbetales. Gj eninntagelsesbestemmel sene er de sa mme so m for bygningsindstrien 926, hv or de vi ste sig ti lfre dsstillen de fo r arbei derne.

22 6 Med hensyn ti l de forskjellige særkrav ha r man nder forhandingene opnådd følgen de: Bemanningsskalaen for m rarbei derne sk al prak tisere s so m før. For tømmerfage t i Oslo er oprettet akkordtari ff me d beste m melser for opmåler m. v. Verk tøigodtgj ørelsen for tømrere, snekkere og forskallingssn ekkere sk al være 4 øre r. time so m før. For rørleggerfaget i Oslo er akkordtari ffen ordnet, likeledes o{)pmålingssp ør smålet for denne ta ri ff. For sten, jord og ee mentarbeiderne sk al de n lavere forsk ddslønn i akkord ikke ko mme ti l anven delse for byggearbeide i byene og heller ikke på landdi striktene, hvor de t kan sk affe s øvet arbei dskraft. De t blir således nærme st bare ved anleggene at forskddsl øn n blir anven dt, og so m bekjent inne hol der Arbei dsmann sfarbn dets anleggsoverenskomster beste mmel ser om en lavere forskddsl ønn i akkord. For malerfaget i Oslo er de t gjeninn før t en ferieordning me d merkesyste me t, likesom man for tse tter at de n obligatori ske akkord blir gjeninn før t. For bygningssnekkerne i Oslo og for bygningstapetsererne i Osl o er minste lønnen forhøi et fra kr..5 ti l kr..20 og kr. 26. For ta petsererne er de s ten inntatt beste mmelser for hjelpere og læregtter. For mrernes vedkommen de er prinsippet om de n obligatori ske.akkord i Oslo en delig fa stslått. Akkor dtari ffen s sa tser redsere s me d 0 pet. strak s og 5 pet. fra 5 mai. Om de n si ste re dk sjon virkelig blir gjennem før t, avhe nger og så her av de forhandlinger so m op tas i he nhol d ti l den foran re fererte regleringsbe stemmel se. Vi de re har mrerne er holdt en verk tøigodtgj ørel se av 3 øre pr. ti me, hv ilket de ti dl igere ikke ha r ha tt. Be ste mmel sen om er sta tning fo r for skyl dt skoft er fo rbedre t. Ti dl igere ha r m rerne kjempet fo rgjeve s for å få inn før t læregttskala. De t ha r for øvrig også vært ti lfelle og så for andre fag. mi dl er ti d blev n partene på foranledning a v arbei derne enige om å nedse tte en komite på 3 repre sen tan ter fo r hver av partene for å dr øft e læreg ttsp ør smålet, og i til felle enighe t tre ffe gy ldig besltning om en ordning av sa mme innen tgangen av åre t 928. Ordningen for boklrykkerfaget. For boktrykker faget blev de t efte r forhandlinger 29 og 30 mai opre tte t følgende overen skomst: Arbei det gjenop tas ti rsdag 2 jli eller on sda g 3 jli. Lønn s re dksjonen gjennem føres i 2 repri ser, nemlig 8 pet. straks og 4 pet. pr. janar 929. Partenes forhan dlere er enig om å anbefale at ta riffen gj øre s

23 7 gjel de nde til april 930 me d gjensi dig måneds op sigel se sfri st og me d så dan ti lføiel se: Hvis Det statistiske Centralbyrås indekstall for leveomkostningene i mai 929 viser en stigning eller et fau sammenlignet med jni 928, har en av partpne rbeiderne i tilfelle av stigning og arbeidsgiverne i tlfelle av fall adgang til å begjære forhandlinger om en til indeksforandringen svarende reglering av tariffens lønnsbestemmelser (alle lønninger og lønnssatser). Leder disse forhandlinger ikke til enighet, kan den av partene som har forlangt forhandling straks foreta arbeidsopsigelse i hensikt å reglere tariffens lønnsbestemmelser på fritt grnnlag. Partenes representanter var videre enig om at det fra arbeidets gjenoptagelse skal hlrske ro ljå arbeidsplassene og ingen trakasserier skal fmne sted. Den gjeldende overenskomst blir således å befølge. For bokbinderne blev trffet en lignen de ordning og arbei det gjenoptatt 4 j li. Fo r Oslo avi senes trykkerier blev, efter fo retatt megling, vedtatt overen skom st hv orefter lønningene re dseres me d 8 pet. Det blev sa mtidig opnådd en forbedring for trykke rienes personale me d he n syn til feriebestemmel sene. De n ti dligere beste mmel se om 2 kers ferie efter 3 måneders tjeneste bibe holde s. He rti l er det gjort en tilføielse om at mi dl ertidige arbei dere me d 4 ker s tjeneste får en feriegodtgjørel se beregnet efter 4.2 pet. av kelønnen. Vi dere er det opnådd en fo rbedring av bestem mel sene om rotasjon strykkere. Tariffavtalen gjel der ti l 3 mars 929. L,tografer og reprodsørerne so m fikk voldgift sdo m i overensst emme l se me d boktrykkerne gikk ikke til nogen arbei dsstan s me d ndtagelse av en avdeling i Bergen. De r blev ved en avta le mellem bedrift ene og forbn det trffet en ordning så le des at lønn sre dk sjonen blev ho ldt innenfor indek sfallet s ramme. l stenindstrien ha r partene godkjent meglingsmannens forslag av 25 jni for gate og kantsten shgger{l, da garbei dere og sme der. For slaget går t på prolonga sjon av de ga mle tariffer me d de n forand ring, at ti melønn ssatsene redsere s me d 4 pet. De nye tariffer sk al gjelde til jni 929 ten reglering. Ov e rensko msten omfatte r 2400 arbei dere. Ve d kordeksfonsfabrilckene i Oslo, Dra mmen, Sk ien og Trondhjem blev ve dtatt en lønnsre dk sjon på 4 pet., hvilket sv arer til prisfa llet si den forrige ta riffrevi sjon. Tariffavtalen gjel der til j li 929. Den omfatter ea. 600 arbeidere. Arbei dsgiverne s krav gikk t på en re dk sjon på 5 pet. (for akkordarbei derne 9 pet.) og forkortel se av ferien fra 2 til dager. Det forslag ti l ny tariffavtale for baker og konditorfaget so m fremko m efter for handlinger mellem partene i begynnelsen av j ni må ned, blev ved avstemning vedtatt av begge parter. De person lige lønninger er redsert me d kr pr. ke eller gjenne msnitt lig ea. 7 pet. Minstelønnen er redsert me d 8 pet. Oprin delig forlangte arbei dsgiverne 2 pet. re dksjon. Overen skom sten gj el der for alle de bedrifter i baker og konditorfaget so m er ti lslttet Arbei dsgiverforeningen, og omfatter ea. 000 arbei dere. L2

24 8 For bryqgeriene og mineralvannfabrikkene i Oslo er vedtatt en lønnsredksjon på fra 6 til 7.7 pct. Ved forhandlingenes begynnelse krevet arbeidsgiverne at lønningene sklde redseres med 2 pct. som av voldgiftsretten fastsatt for håndverksfagene. Senere erklærte de sig villig til å nøie sig med 0 pct. Ved bryggeriene i Trondhiem er oprettet ny tariffavtale på basis av en lønnsredksjon av 5 pct. Efter forhandlinger mellem partene er det opnådd enighet om ny tariffavtale for møllene i Moss (Kambo), Skien, Bvik og Oslo. Oprindelig forelå det et forslag' som gikk t på 7.7 pct. lønnsredksjon. Dette forslag blev forkastet av arbeiderne. N er man blitt enige om 4 pct. lønnsredksjon straks og 3.7 pct. fra 5 mai næste år. Kommnetariffene. Trondhjems kommne har prolongert tariffavtalen for de kommnale arbeidere ved ingeniørvesenet, havnevesenet, gass og elektrisitetsverket, rengjøringskvinnene m. v. Likeså er tariffavtalen for arbeidere og betjening ved sporveien prolongert. Tariffavtalene kommer i henhold hertil til å gjelde forandret til jli 929. Det gjelder i alt ca. 700 arbeidere. Overenskomsten mellem Oslo kommne og kommnearbeiderne tløp 30 april, og det blev i midten av april optatt forhandlinger mellem arbeiderne og kommnen representert ved lønnstvalget om nye overenskomster. Det blev opnådd enighet om et lønnsnedslag fra 2.6 til 3 pct. og prolongasjon av tariffene for øvrig. Overenskomstene tløper febrar 930 og får indeksreglering i 929. / For arbeiderne ved Akers kommne tgjør redksjonen pct. For en rekke andre kommner blev der oprettet overenskomster med prolongasjon eller en redksjon som var 56 pct. mindre enn prisfalle't.. Papirindstriens tmifr. Efter at begge parter hadde opsagt den gjeldende voldgiftsdom i papirmdstrien blev megling optatt av Riksmeglingsmannen. Arbeidsgiverne krevet 5 pct. lønnsredksjon, forten at de stillet en rekke særkrav, mens arbeiderne forlangte 5 pct. tillegg til lønnen og dessten reglering av en del lønninger som ligger forholdsmessig lavt. Meglingen hos Riksmeglingsmannen førte til fremsettelse av et forslag som blev vedtatt av begge parter den 27 agst. Forslaget lyder således:. Bestemmelsene i de ngjeldende voldgiftsdommer av 6 jli 927 skal gjelde som tariffavtaler inntil 5 agst 930 og videre år ad gangen, med mindre en eller flere av dem skriftlig ol? les med måneds var;;ej. Såfremt Det statistiske Centrall>yra indekstall for leveomkostninger i jli 929 viser en stigning eller et fall sammenlignet med jl 928, har hver av partene adgang til å begjære forhandlinger om en reglel ing a v tariffavtalens lønnsbestemmelser (alle lønninger og lønnssatser). Leder disse forhandllllger ikke til enigbet, kan hver av partene strak foreta arbeidsopsigelse i den hensikt å reglere tariffavtalenes lonnsbeslemmelser på fritt grnnlag.