PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER"

Transkript

1 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels blitt over sett av mar keds fø re re og bedrifts le de re i en rek ke år. Det er flere grun ner til det. For det første opp le ver man ge be drif ter at pris er en va ria bel som det er lett å end re i mar keds mik sen. Det te har ført til at man ikke helt har tatt pris på al vor. Man ge tror, feil ak tig, at man kan jus te re pri sen opp og ned etter for godt be fin nen de. Slik kort sik tig tenkning kan ha ka ta stro fa le føl ger for den lang sik ti ge lønn som he ten i en be drift. I næ rings li vet har ten den se ne blitt til at man er opp tatt av me get kort sik ti ge salgs mål og markeds an de ler. Som en føl ge har man fått en vrid ning vekk fra pro fitt, og be drif tens mu lig he ter for over level se på lang sikt kan svek kes. Man har lagt for stor vekt på kost nads ba sert pri sing og kon kur ran se dre vet pri sing, og man har i mind re grad fo ku sert på ver diba sert pri sing. Man ge gjør den fei len å vur de re pris ut fra de kostna de ne som inn går i pro duk tet. En slik kost nads ba sert pri sing er ba sert på «rett fer dig av kast ning». Det te bygger feil ak tig på prin sip pet om at kost na der ved pro duksjon er sta bi le, og at de ikke end res med salgs vo lum. Det te fø rer til un der pri sing i ster ke mar ke der og overpri sing i sva ke mar ke der. Det er en rek ke ulem per med kost nads ba sert prising. Det te gjel der både for de lin gen av fas te og va ri ab le kost na der, samt at man ikke vil være i stand til å set te et pris ni vå som re flek te rer mar keds for hol de ne. Det pa ra dok sa le er at jo mind re man sel ger, jo høy ere blir en hets kost na de ne, og jo mind re kon kur ran se dyk tig blir be drif ten. Kost nads ba sert pri sing blir der ved en mer re ak tiv pris stra te gi, hvor man ikke kan sit te i fører se tet og lede an sin egen pris po li tikk. Ver di ba sert pri sing hand ler om hva som ska per verdi for kun den, og hvor dan man kan fan ge opp den ne ver di en i pri sen til pro duk te ne og tje nes te ne. For eksem pel for sø ker mer ke va re byg ging å ta ut ver di en av et mer ke gjen nom «pris premium», uten at man vet hvor stor det te pris på sla get egent lig er. Sam ti dig vet vi at små ube ty de li ge pris end rin ger kan få enor me ut slag på sal get. I til legg ri si ke rer man å star te pris kri ger der hvor man ald ri had de det te som in ten sjon. For å få et bed re bil de av pris stra te gi ene be drif ter vel ger, vil jeg i den ne ar tik ke len pre sen te re tall fra pris

2 MAGMA 0409 FAGARTIKLER 33 stra te gi ene til et ut drag av nor ske be drif ter. Da ta mate ria let ba se rer seg på en sam ling av i alt 467 nor ske be drif ter fra en rek ke uli ke bran sjer.1 VALGT PRISSTRATEGI Blant de ge ne ri ske pris stra te gi ene har be drif ter tre over ord ne de valg, det te er å vel ge en skummingsprisstrategi, en pe ne tra sjons pris stra te gi el ler en nøy tral pris stra te gi. Re sul ta te ne i fi gur 1 vi ser at 58 % av bedrif te ne vel ger en nøy tral pris stra te gi. For en nøy tral pris stra te gi har man en stra te gi hvor man har valgt å ikke bru ke pris som et vir ke mid del i kam pen om markeds an de ler. Det te er ofte en ut gangs stra te gi, da det kan være van ske lig for be drif ten å kjen ne til mar kedets re ak sjo ner på for hånd. 32 % av be drif te ne vel ger en pe ne tra sjons pris stra te gi. Må let med en pe ne tra sjonspris stra te gi er å fan ge opp så man ge kun der som mu lig. Her får kun de ne med and re ord høy øko no misk ver di for den pri sen man be ta ler. Det te gir di rek te ut slag på mar keds an de le ne. Den ne stra te gi en til trek ker der for kun der som er føl som me på pris. Man bør imid ler tid være opp merk som på at det kan være me get van ske lig å skru opp pri sen ved en senere an led ning, nett opp for di re fe ran se pri sen nå har blitt satt til et visst nivå hos forbru ker ne. 10 % av be drif te ne vel ger en skummingsprisstrategi. Pris skum ming be tyr at man har en re la tivt høy pris på et pro dukt i for hold til den øko no mis ke ver di en pro duk tet står for. Eks emp ler her er LCD-TV-er som er pri set me get høyt i in tro duk sjons fa sen. Må let er her ikke å sel ge så man ge LCD-TV-er som mu lig, men først å sel ge ut til det seg men tet som er vil lig til å be ta le en høy pris for nye pro duk ter. Den ne stra te gi en er der ved kun hen sikts mes sig i de til fel le ne hvor man får en så høy pris at det for sva rer å ikke dek ke stør re de ler av mar ke det. Der som vi skil ler på hvil ken kon trakts ty pe be drif ten ope re rer un der, ser vi et in ter es sant skil le i fi gur 2. Vi ser en over vekt av nøy tral pris stra te gi for selv sten dige be drif ter (59 %), noe som be tyr at de vel ger en mer ri si ko nøy tral stra te gi. Sel skaps ei de be drif ter vel ger i stør re grad en pe ne tra sjons stra te gi (57 %), mens franchi se be drif ter har størst an del av skummingsprisstrategi (10 %). SAMMENDRAG Den ne ar tik ke len vi ser en kart leg ging og en em pi risk ana ly se av i alt 467 nor ske be drif ters pris stra te gi er. Ar tik ke len tar for seg fire om råder ved rø ren de be drif ters hånd te ring av pri ser, her un der valg av pris stra te gi, pris sen si ti vi tet, pris og mar keds kom mu ni ka sjon og sår bar he ten for pris kri ger. Ar tik ke len vi ser be tyd nin gen av at bedrif ter er be visst de mar keds mes si ge for hol de ne pris po li tik ken de res med fø rer. FI GUR 1 Pris stra te gi Penetrasjonsprisstrategi 31,83% PRISSTRATEGI 58,28% 9,89% 1 Oversikt over datainnsamlingsprosedyrene finnes i de tre Master of Science-oppgavene til Aagard og Sandvik, Solvang og Christensen, samt Karlsen og Nistad, ved Handelshøyskolen BI, Skummingprisstrategi Nøytral prisstrategi

3 34 FI GUR 2 Pris stra te gi og kon trakts ty pe 4% 10% 5% 59% SELVSTENDIG KONTRAKTSTYPE FRANCHISE 43% 36% SELSKAPSEID 57% 37% 47% Penetrasjonsprisstrategi Skummingprisstrategi Nøytral prisstrategi PRISSENSITIVITET Be ta lings vil lig he ten til kun de ne er i stor grad på virket av de res pris sen si ti vi tet. Dess ver re gjør man ofte den fei len å tro at pris sen si ti vi te ten er en sta tisk verdi som man ikke kan på vir ke. Der som en kun de i utgangs punk tet har høy pris sen si ti vi tet, be tyr det te at ved kom men de er vil lig til å søke and re pro duk ter for å fin ne pro duk tet til en la ve re pris. Der som vi øns ker å be hol de våre kun der, er det en god idé å gjøre kunde ne mind re føl som me for pris. Li ke le des vil kun der som er mind re pris føl som me, være vil li ge til å be ta le en høy ere pris for pro duk te ne, selv føl ge lig. Ved livs sy klus pri sing an tar man at pro dukt ka te gori er går igjen nom for skjel li ge sta di er el ler fa ser. Dis se sta die ne er in tro duk sjon, vekst, mod ning, met ning og til ba ke gang. Det te kon sep tet om pro duk tets livs syk lus kan bru kes på in di vi du el le pro duk ter og ser vi ce, men er mer hen sikts mes sig for un der sø kel se av pro dukt kate go ri er. La oss ten ke oss at det kom mer et stort snø fall og man be stem mer seg for en de lig å kjø pe snø fre ser. Selv om snø fre se re har ek si stert i mar ke det i man ge år og kun den der for er godt in for mert og lett kan sammenligne al ter na ti ver, vil teo ri en pre di ke re at dis se kun de ne er svært be viss te på pri sen. Når kun de ne imid ler tid først kjø per en snø fre ser, vil en stor an del av kun de ne vel ge den ma skin for ret nin gen de er kjent med, og det er den ne for ret nin gens va re ut valg som vil på vir ke hvil ken snø fre ser den en kel te kun de en der opp med, og hvor mye han be ta ler for den. Det er derfor in ter es sant å se om det fin nes noen sam men heng mel lom livs syk lu sen til be drif ten og kun de nes be talings vil lig het. Den ne sam men hen gen er vist i gra fen i fi gur 3. Her ser vi at be drif ter i opp byg gings fa sen har langt mer pris sen si ti ve kun der enn det etab ler te be drif ter har. Den ne gra fen kan nok sies å re flek te re gra den av lo ja le kun der. Når be drif ten har etab lert seg, får den en grup pe av fas te kun der som hand ler hos dem av er faring og gjen nom det re nom me et be drif ten har bygd seg opp i mar ke det. Som for ven tet ser vi at når be drif te ne har nådd met nings fa sen, øker kun de nes pris sen si ti vitet igjen. For kla rin gen på det te er at kun de ne nå krever for ny ing for å opp rett hol de sin be ta lings vil lig het. Fun net for den ne fa sen er me get vik tig å be mer ke seg for kjø pe sen tre, hvor fra vær av for ny ing hos bu tik ke ne på sen te ret kan føre til at sen te ret til trek ker seg kunder med lav be ta lings vil je, noe som igjen kan ska de alle bu tik ke ne som er sam lo ka li ser te. Et kjent ram me verk for å skil le mel lom pro duk ter og tje nes ter er inn de lin gen i «search goods», «experience goods» og «cree den ce goods», se fi gur 4. «Search goods» ka rak te ri se rer pro duk ter som man

4 MAGMA 0409 FAGARTIKLER 35 FI GUR 3 Be drif tens livs syk lus og kun de nes pris sen si ti vi tet 4,00 3,80 3,60 3,40 3,20 3,00 2,80 introdusjonsfasen vekstfasen modningsfasen metningsfasen tilbakegangsfasen FI GUR 4 Pro dukt ka te go ri og pris sen si ti vi tet 3,20 MEAN OF PRISSENSITIVITET 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 search goods experience goods credence goods PRODUKTKATEGORI

5 36 FI GUR 5 Mar keds kom mu ni ka sjon og pris sen si ti vi tet 4 Prisannonsering Vår 3 PRISSENSTIVITET Prisannonsering Andre Markedskommunikasjon Vår MARKEDSKOMMUNIKASJON Markedskommunikasjon Andre kan eva lue re før kjøp, for eks em pel en gen ser, et bord osv. Du kan prø ve gen se ren før du vel ger om du skal kjø pe den, og du kan se på ma te ria let og kva li te ten på bor det før kjøp. De fles te pro duk ter til hø rer den ne ka te go ri en. Det er imid ler tid en rek ke pro duk ter vi ikke kan kjen ne ver di en av før et ter bruk. Det te kalles «experience goods». Eks emp ler på sli ke pro duk ter er rør leg ger tje nes ter, vin, mat og bø ker. Dess ver re vet man ikke hvor dyk tig fri sø ren er før et ter at ved kommen de er fer dig med å klip pe. Den sis te grup pen av pro duk ter er «cree den ce goods». Det te er pro duk ter vi ikke kjen ner ver di en av selv et ter bruk. Eks emp ler her er ad vo kat tje nes ter og eiendomsmeglertjenester. Selv om vi er for nøy de med pri sen vi fikk for lei lig he ten vår, kan vi ikke vite om en an nen eiendomsmegler vil le ha opp nådd en enda høy ere pris. Fi gur 4 vi ser at jo van ske li ge re det er å ska f e in forma sjon om pro duk tet, jo mer uve sent lig blir pri sen for kun de ne. I Akerlof sin no bel pris-be løn ne de ar tik kel «Mar kets for Le mons», som for øv rig ikke hand ler om sit ro ner, men brukt bi ler, vi ser Akerlof hvor dan infor ma sjons asym me tri i mar ke der spil ler ut mar kedsme ka nis me ne. Pris ned set tel ser blir med and re ord et dår lig vir ke mid del når det er van ske lig å eva lue re pro dukt kva li te ten. Van li ge stra te gi er for å re du se re kun de nes ri si ko i si tua sjo ner hvor det er van ske lig å av dek ke kva li tet, er å til by over le gen pro dukt ga ran ti og mer ke va re som ga ran tist for kva li te ten. Be drif ter kan ut nyt te det te stra te gisk ved å van ske lig gjø re sammenligningen av pro duk ter. Både Net Com og Te le nor har et utall av uli ke mo bil abon ne men ter. For eks em pel ope re rer Te le nor med «Fri Prat», «Fri Flyt», «Su per Pluss», «Su per», «Kort & Kon tant» og «Su per Kon troll» som alle har for skjel lig må neds pris, start pris, mi nuttpris og SMS-pris. Dag lig va re han de len ut nyt tet også in for ma sjons til gjen ge lig he ten for å re du se re kun denes pris sen si ti vi tet. For eks em pel kan du kjø pe en pak ke grill pøl ser for både kr 19,90 og kr 22,90. Rik tignok in ne hol der den første pak ken 400 gram pøl ser og den and re pak ken 500 gram pøl ser. For di må ten man pre sen te rer in for ma sjon på har stor e f ekt på kun denes be ta lings vil lig het, inn før te For bru ker om bu det i

6 MAGMA 0409 FAGARTIKLER 37 FI GUR 6 Sam men hen gen mel lom kon trakts ty pe og pris krig 4,0 MEAN OF PRISKRIG 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 selvstendig franchise selskapseid KONTRAKTSTYPE ja nu ar 2008 re ge len om at va re ne skul le pre sen te res med en hets pris (for eks em pel kilo). Så er det opp til for bru ker ne å se et ter den ne in for ma sjo nen når de fore tar sine va re valg. PRISPROMOSJON Det er lett å for stå at hver gang en be drift bru ker pri sen i sin an non se ring, øker det te kun de nes pris føl som het. Lit te ra tu ren på står vi de re at det te også er til fel let i all an non se ring, uav hen gig av om pri sen trek kes frem eller ikke. Tal le ne fra de nor ske be drif te ne i fi gur 5 vi ser et mer sam men satt bil de. For det første ser vi at der som en be drift spe si fikt bru ker pris som vir ke mid del i sin mar keds kom mu nika sjon, øker det te de res kun ders pris føl som het (standar di sert be ta ko e f isi ent på 0,402, p-verdi < 0,001). Med and re ord: Hver gang SAS har brukt pris i sin an non se ring over fly rei ser, re du se rer det te kun de nes be ta lings vil je. En in ter es sant e f ekt i gra fen er at når and re be drif ter bru ker pris som vir ke mid del i sin annon se ring, vil det te re du se re våre kun ders pris føl somhet (stan dar di sert be ta ko e f isi ent på -0,191, p-verdi < 0,01). Det te be tyr at hver gang SAS bru ker pris i sin an non se ring, vil Nor we gian opp le ve at de res kun der får økt be ta lings vil lig het. Ut fra det te kan man si at det er hen sikts mes sig å bru ke pris som vir ke mid del i an non se rin gen kun der som man er i et mar ked med høy pris sen si ti vi tet, og om man har evne, ka pa si tet og tro ver dig het til å kon kur re re på pris. Et eks em pel på det te er Nil le og Rema Der som vi ser på at trakti vi te ten i den or di næ re mar keds fø rin gen til be driften, vi ser re sul ta tet at det te reduserer vår kun ders pris føl som het (-0,152, p-verdi < 0,05). Imid ler tid gjør at trak ti vi te ten på an non se rin gen fra and re be drif ter våre kun der mer be viss te på pri sen (stan dar di sert beta ko e f isi ent på 0,199, p-verdi < 0,05). Sagt på en an nen måte øns ker kun de ne våre å få mat chet til bu det de får av and re hos oss. PRISKRIG Da ta ma te ria let vi ser at jo høy ere pris sen si ti vi tet kunde ne har, jo mer pris krig opp le ver be drif te ne. I til legg

7 38 vi ser da ta ma te ria let at pro duk ter in nen for ka te go ri en «search goods» er mer ut satt for pris kri ger, tett et terfulgt av «experience goods». «Cree den ce goods», derimot, er ikke ut satt for pris kri ger. Når man set ter en pris, må man all tid vur de re de lang sik ti ge inn virk ninge ne den ne be slut nin gen har (på be drif ten, kun der og kon kur ren ter). Kort sik ti ge ge vins ter kan ha eks tremt al vor li ge e f ek ter på den lang sik ti ge lønn som he ten. En be drifts pris stra te gi må in ne hol de be skri vel se av hvor dan de res pris at ferd el ler re ak sjo ner på den ne kan kom me til å på vir ke kon kur ran sen i mar ke det. Her må man kart leg ge hvor dan kon kur ren te ne vil re age re på pris end rin ger. Noen pro duk ter og kun de grup per er mer at trak ti ve enn and re. Det er in ter es sant å se om kon trakts ty pe er as so si ert med pris kri ger, se fi gur 6. Gra fen i fi gur 6 vi ser at be drif ter som dri ver selvsten dig, har en la ve re an del av pris kri ger sammenlignet med fran chi se drev ne og sel skaps ei de be drif ter. Det te kan tyde på at de selv sten di ge be drif te ne har en mer risikoavers hold ning. Tid li ge re fant vi at de hadde en over vekt av nøy tral pris stra te gi og alt så sø ker å unn gå pris kri ger. Det te kan være for di e f ek ten av en pris krig får stør re kon se kven ser for dis se be drif te ne enn for and re be drif ter som er støt tet av et mer ke navn. Sam ti dig vi ser tall ma te ria let at selv sten di ge be drif ter opp le ver at de har stør re au to ri tet når det gjel der å ta pris be slut nin ger, enn det fran chi se drev ne og sel skapsei de be drif ter har. Ergo: jo mer makt be drif ter har over pri sen i egen be drift, jo fær re pris kri ger opp le ver de. OPPSUMMERING Den ne ar tik ke len har vist tall re sul ta ter fra nor ske bedrif ters pris stra te gi er. Inn led nings vis vis te tal le ne at en over vekt av be drif te ne vel ger en nøy tral pris strate gi, men også at pris stra te gi en va rie rer med hvil ken kon trakts ty pe be drif te ne ope re rer un der. Sel skaps eide be drif ter ten de rer til å søke høye mar keds an de ler ved en over re pre sen ta sjon av pe ne tra sjons pris stra tegi. Selv sten di ge be drif ter har høy est an del av nøy tral pris stra te gi, mens fran chi se be drif ter har den høy es te an de len skummingsprisstrategi. Sist nevn te kan også for kla res gjen nom fran chi se kje de nes evne til å bygge mer ke va re, noe som en skummingsprisstrategi er be tin get av. Når det gjel der kun de nes pris sen si ti vi tet, vi ser den ne en tett sam men heng med be drif tens livs syk lus. Li ke le des vis te tall ma te ria let at kun de nes pris sen si tivi tet av hen ger av pro dukt ty pe. Pro duk ter som er lett å eva lue re på for hånd, har en høy ere an del av pris sensi ti ve kun der sammenlignet med «experience goods» på and re plass og «cree den ce goods» ne derst. År sa ken til den ne for skjel len kan også lig ge i at pris som signal ver di for pro dukt kva li tet har høy est be tyd ning for «exerience goods» og «cree den ce goods», mens pri sen ope re rer som et mer kon kur ran se ut satt vir ke mid del for «search goods». Den tred je grup pen av ana ly ser i den ne ar tik ke len ser på e f ek ten av pris i an non se ring og mar keds kommu ni ka sjon. Her vis te tall ma te ria let et mer kom plekst bil de enn det som har kom met frem i lit te ra tu ren tidli ge re. For eks em pel vil kun de nes pris sen si ti vi tet øke når be drif ten bru ker pris i sin an non se ring, samt når kon kur re ren de be drif ter har en at trak tiv mar keds føring av sine pro duk ter. Be drif ten vil imid ler tid opp le ve at de res kun ders pris sen si ti vi tet re du se res når and re be drif ter bru ker pris som vir ke mid del i sin mar kedskom mu ni ka sjon. For den sis te grup pen av ana ly ser un der søk te jeg sam men hen ge ne til pris krig i mar ke der. Tall ma te rialet vis te som ven tet at pris krig er mer frem tre den de for pris sen si ti ve kun der, og at sli ke kri ger ut ar ter seg ulikt for de tre ty pe ne av pro dukt ka te go ri er. Ana ly se ne vis te også at selv sten di ge be drif ter er mer risikoaverse og har en la ve re an del av pris kri ger enn fran chi se be drifter og sel skaps ei de be drif ter. Sam ti dig ser vi at selvsten di ge be drif ter har stør re au to ri tet når det gjel der å ta pris be slut nin ger, enn det fran chi se drev ne og selskaps ei de be drif ter har. KONKLUSJON Man ge tror at man kan jus te re pri sen opp og ned et ter for godt be fin nen de. Det te stem mer ikke. En be drifts pris stra te gi byg ger på en rek ke fak to rer som har langsik ti ge kon se kven ser for be drif ten. Den ne ar tik ke len har tatt for seg fire fak to rer, her un der valg av ge ne risk pris stra te gi, kun de nes pris sen si ti vi tet, pris i mar kedskom mu ni ka sjon og pris kri ger. Det er en rek ke for hold rundt pris be slut nin ger som ikke er dek ket i den ne artik ke len, men som be drif ten også må vur de re. Det te er blant an net de res tak tis ke hånd te ring av pri se ne. Inn un der her hø rer pris dis kri mi ne ring, psy ko lo gis ke e f ek ter på pri ser samt fak to rer som på vir ker kun denes pris føl som het. m

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring MAGMA 0110 fagartikler 55 Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring Lars Erling Olsen er førstelektor ved Markedshøyskolen. Han er siviløkonom og MBA fra NHH og arbeider med en doktoravhandling

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

NÅR «VEN NE NE» LU RER DEG

NÅR «VEN NE NE» LU RER DEG MAGMA 0509 FAGARTIKLER 53 NÅR «VEN NE NE» LU RER DEG HARALD BIONG er dr. oecon og førsteamanuensis ved Institutt for Markedsføring, Handelshøyskolen BI KENNETH H. WATHNE er Professor i markedsføring ved

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F

Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F 60 Fagartikler MAGMA 0413 Faglige perspektiver Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F lars SØr gard er si vil øko nom og dr.oecon. fra Nor ges Handelshøyskole. Han har ho ved sa ke lig vært

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER MAGMA 0310 FAGARTIKLER 29 LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER ATLE JORDAHL er utdannet psykolog og er ansatt som seniorkonsulent ved

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess 42 Trend spotting: R nøkkelen til innovasjonssuksess Tor W. An dre as sen, Ph.D., er professor ved Institutt for markedsføring ved Handels høyskolen BI. Andreassen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole,

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne

for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne 8 1 Algebra Mål for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne faktorisere po ly no mer ved hjelp av null punk ter og polynomdivisjon, og bru ke det te til å løse lik nin ger og ulik he ter med polynomer

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer