Kulturutredningen 2014 Hva er ppnådd hvilke utfrdringer venter? et innspill fra Transnatinal Arts Prductin / TrAP v/ daglig leder Eli Brchgrevink Bakgrunn TrAP er bedt m å gi innspill til utvalget fr Kulturutredningen 2014; med særskilt fkus på arbeidet med det kulturelle mangfldet g interkulturalitet; sm vi tlker sm målene m et kulturliv sm gjenspeiler det kulturelle mangfldet i samfunnet; med lik tilgjengelighet, like muligheter g rettferdig representativitet/maktfrdeling i kulturlivet. Vi sender i tillegg daglig leder Eli Brchgrevinks innlegg på Osl APs åpne møte på Litteraturhuset 25. mars 2012 m Kulturutredningen; der Anne Enger selv var til stede, samt vi ettersender rapprt fra nrdisk wrkshp TrAP std ansvarlig fr på Lysebu i mai på ppdrag fr Nrdisk Ministerråd sm innspill til strategiarbeidet fr det nrdiske kultursamarbeidet Det interkulturelle Nrden. Transnatinal Arts Prductin (TrAP) prduserer kunstneriske prsjekter g er et samarbeidsnettverk av rganisasjner g ressurspersner på feltet. TrAP har sm mål å styrke transnasjnalt kunstnerisk g kulturelt samarbeid, g å fremme kulturelt mangfld innenfr kunst- g kulturlivet i Nrge. Aktiviteten inkluderer transnasjnale kunstneriske prsjekter innenfr alle kunstdisipliner, frmidling av kunstnere, infrmasjn, kulturplitikk/lbbyvirksmhet g nettverksarbeid. TrAP har ikke eget hus, scene, knserthall eller galleri, men samarbeider med etablerte arenaer, med gjensidig utbytte: kunstnerne presenteres på anerkjente arenaer, visningsstedet får nye publikumsgrupper g nye bidrag til bredere repertarer. http://www.trap.n Undertegnede var i 1995 gründeren bak rganisasjnen sm etter hvert fikk navnet Du stre verden! i dag Transnatinal Arts Prductin / TrAP. Tiltaket ble til sm en reaksjn på respekt fr kunst g kulturs hverdagsrlle i den afrikanske kulturen, g kunsten sm verktøy fr en rekke samfunnsnyttige handlinger (f.eks. Raun Raun Theatre s turné med teaterprsjekter til landsbyene i Papua New Guinea, sm lærte beflkningen viktigheten av rent vann g hygiene fr å frebygge diaré fr WHO) krt sagt kunstens selvfølgelige rlle i ethvert menneskes liv. Tilbake i Nrge så jeg at her fantes ikke den respekten fr kunst g kulturs rlle sm vi ser i Sør kunstnere sm km til Nrge med en annen utdanning eller karrière, møtte stengte dører frdi de ikke passet inn i det velknstruerte nrske systemet både fr utdanning, kunstneriske skler /teknikker/språk g repertarer. Nrge så ikke både den ssiale g kunstneriske berikelse dette mangfldet ga ss. TrAP ønsket å bidra til å jevne ut denne frskjellen/diskrimineringen g til at etablerte institusjner tk inn ver seg det kulturelle mangfldet i beflkningen. Vi var frut fr vår tid mht. internasjnal kulturplitikk, men på høy tid g på etterskudd med hensyn til behvene g situasjnen i Nrge spesielt fr ikke-vestlige artister g kunstnere. Fkus på kulturelt mangfld skjøt fart med Unescs knvensjn m kulturelt mangfld g rapprten Our creative diversity, senere km det svenske mångkulturåret i 2006 g det nrske i 2008, samtidig med EUs Year f Intercultural Dialgue. Kulturdepartementet etablerte i 2010 et utvalg fr større mangfld, sm ga innspill til strtingsmeldingen m kultur g inkludering. Dette fkuset har dessverre medført at Kulturelt mangfld er blitt et begrep, et
prgrammråde, et særskilt felt i kulturlivet, en genre... Det er det ikke! g er kanskje ett av våre viktigste innspill... Trnd Giske sa: Kulturelt mangfld er ikke en genre, men en tilstand. Det må vi ta inn ver ss... Det er denne tilstanden vi mangler i et demkratisk g representativt nrsk kunst- g kulturliv. Vi ser frem til Kulturutredningen 2014 g håper utvalget mestrer å innhente viktig dkumentasjn g synspunkter fra bredden i nrsk kunst- g kulturliv. I mandatet heter det blant annet, sitat Det frivillige kulturlivet skal vurderes sm del av kulturplitikken. Kmmentaren til dette bør være Det skulle bare mangle! Vi håper utvalget ser viktigheten av, g kulturlivets fullstendige avhengighet til at det frivillige kulturfeltet eksisterer g leverer fr en helhetlig kunst- g kulturplitikk i Nrge. Hva er ppnådd? Vi er bedt m å spille inn m følgende spørsmål g velger å besvare spørsmålene med fkus på arbeidet fr likeverdig tilgang g muligheter i det interkulturelle Nrge: Beskriv de viktigste endringene kulturplitikken etter 2005 har skapt, slik TrAP pplever det. På hvilke måter har eventuelle endringer i kulturplitikken bidratt til å ppfylle målene m at alle skal ha tilgang til kulturpplevelser, økt mangfld g økt kvalitet? Arbeidet fr et reelt kulturelt mangfld i kulturlivet, handler blant annet m inkludering; likeverdige muligheter g likeverdig tilgang til utdanningssystemet, kunstscenen (likeverdig mulighet til å vurderes fr de prfesjnelle arenaene) g likeverdig representativitet; maktfrdeling i alle lag i institusjner, plitikk g beslutningsmyndigheter respekt fr frskjeller g utvikling av likheter hldningsendringer med hensyn til den berikelse det kulturelle mangfldet er fr alle sektrer g lag i samfunnet g i kulturlivet utvikling av repertarene ved institusjnene sm skaper eierskap til repertarene g kulturliv hs hele beflkningen, gså minritetsbeflkingen ved å inkludere representanter fr nye publikumsgrupper i publikumsarbeidet Nødvendigheten av å ta det kulturelle mangfld på alvr i alle samfunnssektrer g gså i kulturlivet, var på den kulturplitiske dagsrden lenge før 2005. Men strategiene var uklare, g det manglet helhetlig satsning g handling. Etter hvert fikk gså plitikere g myndigheter mer kmpetanse m hva sm egentlig manglet; hvilke tiltak sm hadde kmpetanse g viktigheten av å hente kmpetanse på tvers av sektrer g rganisatriske skillelinjer i kulturlivet g samfunnet frøvrig. Både Kulturløftet 1 g 2 har medført en histrisk meget slid g beundringsverdig økning av kulturbudsjettet i statsbudsjettet. Man kan likevel sette spørsmålstegn ved frdelingen av disse midlene på de frskjellige sektrer g de frskjellige budsjettpster; samt den plitiske vilje til å msette visjner til handling g kulturplitiske direktiver.
Mangfldsåret 2008 var et viktig markeringsår g samtidig en anerkjennelse til alle de sm arbeider spesielt fr fremme av kulturelt mangfld sm en berikelse i vårt samfunn g sm en nødvendig endring i de nrske systemer til likeverdige muligheter g tilgjengelighet i alle lag av kulturlivet. Mangfldsåret hadde primært fkus på hldningsskapende tiltak g fremtidige endringer g strategier i de etablerte institusjnene; kulturminister Trnd Giske innførte en passus i de årlige tildelingsbrev m at institusjnene skulle utfrme strategier fr hvrdan de ville ta inn ver seg det kulturelle mangfldet. Det gjenstår å se hvilke visjner g tiltak institusjnene har planer m g m disse strategiene implementeres. TrAP ble pprettet fr å bidra til endring. TrAP prduserer kunstneriske prsjekter med artister g kunstnere sm fte faller utenfr de nrske scenene. Vi har ikke et eget hus, en egen scene, knsertsal eller galleri, men tilbyr samarbeid med etablerte arenaer i hvert prsjekt. Dermed bidrar vi til et generelt kulturelt mangfld g hele beflkningens eierskap til kulturarenaene der kunstneriske ressurser får anledning til å gi sitt bidrag til utviklingen av nrsk kunst g kulturliv. Aktørene er ikke bare i Osl men i hele landet. Derfr er nasjnalt samarbeid viktig g å knytte seg pp til, g bidra i, nasjnale nettverk g samarbeidsrelasjner. Vi har velrganiserte nrske systemer g tradisjner innenfr kunstutdanning, institusjner, repertarer g publikumsarbeid g har du ikke en mainstream utdanning g karriere sm passer inn i det nrske systemet vel, da faller du utenfr; hvr nrsk du enn måtte være på papiret, i din hverdag g i ditt hjerte... Arbeidet med kulturelt mangfld i kulturlivet handler m hldningsendringer å arbeide FOR likeverd g MOT skjev maktfrdeling g representasjn g å ta inn ver seg at kunst- g kulturlivet skal gjenspeile det kulturelle mangfldet i beflkningen... Kulturelt mangfld er blitt en nisje, et felt i nrsk kunst- g kulturliv; man snakker m mangfldsprsjekter, mangfldsaktører, det arrangeres mangfldsår... Jeg trr det er viktig å minne m at målet er et selvfølgelig kulturelt mangfld på alle mråder; ikke sm et eget felt... I dette arbeidet er det lett å sette fkus på en bestemt grupper mennesker i stedet fr å bruke alle gde krefter. Det handler ikke m veldedighet, det handler m å finne g bruke den mangfldige kunstneriske g kulturelle rikdmmen vi har i Nrge; g å være stlte av den. Det skjer mye i dette arbeidet i hele landet i dag men det er langt igjen... Knklusjn: Kulturplitikken fra 2005 g frem til i dag har først g fremst gitt kulturlivet en langt bredere g slid plattfrm i frm av betydelig økning i kulturbudsjettet. Nedenfr vil vi kmme tilbake til knsekvensene av dette; blant annet m kulturplitikkens uttrykk fr priritering ved frdelingen av midlene. Kulturplitikken har gså anerkjent viktigheten av fkus på g arbeid fr fremme av et reelt kulturelt mangfld i alle lag av kulturlivet; både ved egen frståelse g påvirkning utenfra blant annet gjennm Unescs rapprter g knvensjn, sm Nrge har ratifisert. Etter en meget lang peride med utredninger g meget gde analyser g anbefalinger dkumentert i en rekke seminarrapprter g meldinger, er det på høyt tid å følge pp uttalte pririteringer med handling å mfrme kunnskap til praksis g visjner til handling. Hvilke utfrdringer venter? Det er på høy tid å mfrme kunnskap til praksis g visjner til handling.
Det er enkelt å frbli i en aktiv bble av passivitet g stadig utrede temaer sm faktisk er mer enn gdt utredet allerede. Samtalen m frbedring er sm regel en gd samtale men det er handling sm kan vise resultater. Der er vi i dag, med et prekært behv fr handling. Plitisk ledelse i nrsk kulturliv må sørge fr handling blant g tilrettelegging fr nrske kulturaktører, i særdeleshet innebærer dette å skape direktiver g retningslinjer fr de etablerte institusjnene g aktivitetsrm g øknmisk plattfrm fr den private g frivillige sektr av mindre aktører. Fellesnevneren fr mine innspill er at kmmunal, fylkes g statlig frvaltning g plitisk ledelse bør 1. Sørge fr likeverdig representasjn i alle lag i lkalt kulturliv a. i styrer, ledelse, frvaltning, plitikk g media, i administrasjnen g på scenen b. likeverdig tilgang til de kunstneriske arenaer (til auditins g juryering; til knkurransen...) c. publikumsarbeid i samarbeid med ambassadører fr frskjellige miljøer d. handlingsplan fr arbeidet med kulturelt mangfld inn i lkale handlingsplaner g kulturprgrammer 2. Sette det lkale mangfldet på det nasjnale kartet a. stille pp i nasjnale g nrdiske fra b. delta i utfrming av nasjnal kulturplitikk g nasjnale handlingsplaner c. samarbeide på tvers av faglige, rganisatriske g gegrafiske grenser g med nasjnale nettverk g rganisasjner sm f.eks. Nrsk Kulturhusnettverk, Scenekunstbruket, Riksknsertene, Nasjnalmuseet, TrAP, festivaler g andre d. bidra til kunstneriske møter mellm gjestende g lkale aktører 3. Fkusere mer på de mange små g mellmstre aktørene a. husk at det er mange flere hender sm arbeider i de små g mellmstre tiltakene enn i de få stre nasjnale etablerte institusjnene b. det er der mangfldet finnes c. det er der erfaringen g kmpetansen i arbeidet med kulturelt mangfld ligger d. det er gjennm samarbeid med disse at det etablerte kulturlivet kan ta inn ver seg vårt kulturelle mangfld... e. å investere i de mange mindre tiltakene er å få svært mye igjen fr hver krne g er en samfunnsmessig viktig g verdifull investering 4. Utdanning Å tilpasse seg det kulturelle mangfldet, gjelder gså fr kunstutdanningen i Nrge. Man bør a. utrede nødvendige endringer i curriculum fr nrske kunstutdanningssystemer fr å tilpasses studenter med mangfldige bakgrunner, kvalifikasjner g skler b. utrede utfrdringene sm ligger i g endringene sm bør skje i rekruttering til kunstnerisk utdanning blant minritetsmiljøer i Nrge
5. En rettferdig frdeling av midlene i kulturbudsjettet Etablerte ffentlige institusjner har årlige budsjetter sm både inkluderer drift g institusjnenes kunstneriske prgrammer. Institusjnene kan, ved inngangen til et nytt år, planlegge et helt år frem i tid innenfr gitte øknmiske rammer g være autnme med hensyn til hvilke kunstneriske pririteringer man ønsker å legge til grunn fr virksmheten. Vi appellerer til plitikere g myndigheter å sørge fr bedre livsgrunnlag g en større frutsigbarhet fr de små g mellmstre aktørene. Enkelte tiltak i såkalt frivillig sektr (sm vår egen TrAP) representerer i bunn g grunn verdier sm kan gjøre dem sammenlignbare med en mindre ffentlig institusjn. De kan være viktige kunstprdusenter g frmidlere med et betydelig g uerstattelig bidrag til utvikling av samtidskunsten, samtidig sm de gså innehar betydelig viten g kunnskap innenfr sine respektive felt; f.eks. fr TrAP vår kmpetanse g erfaring innenfr kulturelt mangfld, interkulturell dialg g transnasjnale samarbeidsrelasjner. Enheter sm TrAP bør 6. Armlengdes avstand tilkjennes årlige tilskudd fra statsbudsjettet sm gir dem samme eller lignende frutsetninger fr autnmi g frutsigbarhet sm ffentlige institusjner; dvs. tilskudd sm dekker både drift g aktiviter/virksmhet/prgram. Frutsigbarhet g å unngå et betydelig antall individuelle prsjektsøknader sm kster både frvaltningen (Nrsk kulturråd) g aktørene (TrAP g andre) mye tid, arbeid g venting vil gi en høyere kvalitet på bidraget g arbeidet innenfr den enkelte enhet. Fra inngangen til 2011 verførte Kulturdepartementet betydelig økt makt g utførende frpliktelser til Nrsk kulturråd; blant annet kulturbudsjettets Pst 74 g nypprettelse av Pst 56 under Nrsk Kulturfnd. Vi har ikke lykkes i å få vite hvrfr enkelte rganisasjner ble flyttet mellm disse pstene g hvilke kriterier g mål sm egentlig ligger i den nypprettede budsjettpsten g retningslinjer fr frdeling av midlene. Vi mistenker at mleggingen er en plitisk hastesak sm ikke er fullt utredet før den er satt i virke. Fra å tilhøre en budsjettpst der departementet selv avgjør frdeling g plassering, er en rekke tiltak nå prisgitt Nrsk kulturråds vurdering g priritering. Dette bringer tanken hen på maktstrukturen i Nrsk kulturråd med faglige utvalg innenfr de frskjellige kunstdisiplinene g et Råd på tppen sm den ansvarlige makt g styre. Nrsk kulturråd har meget kmpetente kunstfaglige ressurser sm saksbehandlere innenfr de frskjellige disipliner, i administrasjnen. Nrsk kulturråd velger selv hvem sm skal sitte i de kunstfaglige utvalgene. Hvrdan skjer egentlig denne utvelgelsen hvrdan måles kandidatenes kvalifikasjner g hvrdan skjer utvelgelsen til Rådet? Hvrdan kan vi være sikre på at Rådet er sammensatt av kmpetente ressurser sm til sammen utgjør en gd nk kvalitativ styrke fr frdeling av 1,2 milliarder krner i nrsk kulturliv g å bestemme eksistens g utviklingsmuligheter eller reduksjn g nedleggelse av gde kulturenheter med et viktig ptensial? Det bør snarest kartlegges hvilke utfrdringer g erfaringer sm ligger i den nye rdningen utfra erfaringer etter den ble innført prim 2011, g utarbeides gde kriterier fr Nrsk kulturråds frvaltningsrlle etter mleggingen g fr de enkelte pstene.
Mandatet sier, sitat Utgangspunktet fr slike endringsfrslag er at de skal kunne gjennmføres innenfr gjeldende ressursrammer til kulturfrmål Vier fullstendig enige med pålegget sm km i Mangfldsåret fra kulturminister Giske, m at ffentlige institusjner skulle ta inn ver seg det kulturelle mangfldet med tiltak innenfr sine gjeldende øknmiske rammer. En langsiktig kulturplitikk innenfr ethvert spesifikke mråde må, likevel, påregne en kstnad fr både strategiarbeid g implementering. Det er viktig at plitikere g frvaltning innser behvet fr å øke spesifikke budsjettkapitler g budsjettpster i statsbudsjettet/kultur fr å kunne gjennmføre spesifikke målsettinger. Gjennm 15 år har TrAP vært del av landskapet av disse små g mellmstre tiltakene Plitikken vi vet hjertelig gdt hvr rik kunstnerisk, kulturell g kulturplitisk kmpetanse de rmmer, g vi vet smertelig gdt hvr strt ptensial vi alle hadde hatt med en bedre frutsigbarhet En åpen, bred g grensesprengende dialg er en gd tilnærming fr å samle kunnskap; ikke bare gjennmføre individuelle strukturerte intervjuer med et utvalg kunstnerne (sm skjer i en rekke utredninger) eller bare institusjnslederne (sm var hvedfkus fr Mangfldsåret), men sette dem rundt samme brd g få fram synspunktene i et åpent frum. Det er gså viktig å bevare g utvikle relasjner å dyrke g ppetthlde et gdt nrdisk g internasjnalt kultursamarbeid gjennm Nrdisk Ministerråd g gjennm deltakelse i internasjnale fra g Unesc. Vi må tenke ss gdt m g frstå hva vi snakker m mht strategi g frskning mkring kulturelt mangfld i nrsk kunst- g kulturliv. Behvet er ikke å diskutere begrepsfrståelse, multikulturalisme eller innvandring g integrering; Behvet ligger i å diskutere utfrdringene g behvet fr endring innenfr frvaltning, ledelse, administrasjn, kunstnerisk stab g kunstneriske utdanningssystemer. Det handler m utviklingen av nrsk kunst, nrske kunstnere. Det handler m å skape et kunst- g kulturliv sm har likeverdig tilgjengelighet til utdanningssystemene, kunstarenaene g institusjnene, g der det på sikt gså vil spres et likeverdig eierskap blant vår mangfldige beflkning / publikum. Enten kunstneren er nrsk med mange generasjner nrdmenn før seg i landet, eller innvandret sm liten eller sm vksen, eller født av innvandrerfreldre i Nrge, så er hun eller han g bør ses sm en kunstner i nrsk kunstliv; erg en nrsk kunstner. Kunstneren må vurderes utifra sin kunst, ikke sitt pphav eller ssial klasse. Vi har stygge eksempler på skuespillere med minritetsbakgrunn sm bkstavelig talt psykes ut av nrske klleger frdi de vil være seg selv g ikke ønsker å frsøke å bli en nrsk skuespiller i henhld til nrske ur-tradisjner, det nrske systemet g den nrske teaterutdanningens curriculum... Det sm behøver fkus er likeverdet i nrsk kunstplitikk, med likeverdig tilgjengelighet, maktfrdeling g respekt fr frskjellene i ss alle. Et demkratisk kulturliv skal gjenspeile kulturelt mangfld g likeverd. Økt bruk av frskning innenfr kulturplitikken er et viktig verktøy fr å underbygge stre g betydningsfulle endringer g å skape en varig g bærekraftig kulturplitikk. Det er heller ikke uvesentlig hvem sm er frskeren. Nrge er et lite land, g fte er frskeren, evaluatren, den plitiske rådgiveren, styremedlemmet i en kulturrganisasjn eller medlemmet i et plitisk parti én g samme persn. Nen ganger er tilskuddsmttakeren
gså medlem i råd g utvalg sm skal vurdere tilskuddsrdninger g sågar selv beslutte hva g hvem sm skal pririteres i nrsk kulturliv. Fr at frskingen skal ha verdi g mtvirke skjevfrdeling av makt g innflytelse er sentrale stikkrd habilitet, integritet g uavhengighet. Kulturelt mangfld er en karakteristikk av samfunnet g dermed bør gså kulturplitikken uttrykke en demkratisering av systemer g tiltak g være representativ i frhld til samfunnet det er en del av... Å skape en inkluderende kulturplitikk i årene fremver, med rettferdig maktfrdeling g likeverdig tilgang til kunstsektren, krever gd dialg mellm frskjellige ståsteder. Vi har behv fr den grenseløse samtalen; å gi tematikken et bredt g verskridende fkus. Mangfldsåret tk spesielt fr seg institusjnene, en del utredninger snakker kun med kunstnerne Plitikerne vil ha mye å hente i en inkluderende samtale; g å samle beslutningstakere, plitikere, kulturarbeidere, akademikere g kunstnerne selv, rundt samme brd... Frskningen sm en viktig del av frberedelser til kulturplitiske strategier, vil vinne på å skille mellm plitikken g kunsten på den ene side rettferdig maktfrdeling g likeverdig tilgjengelighet i kunst- g kulturlivet i Nrge g på den andre siden KUNSTEN g Nrges rlle i utviklingen av samtidskunsten... Frskningen g samtalene bør resultere i nyttige g viktige innspill til plitiske handlingsplaner g til handling; målbare kulturplitiske resultater sm kan mgjøre teri til praksis g visjner til handling.