Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Transkript

1 Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje 3. ktber Barne- g likestillingsdepartementet sendte utredningen på ffentlig høring 2. desember 2016 med høringsfrist 2. mars Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne i Halden kmmune mener at utvalget har gjrt en grundig jbb der det settes fkus på gde tiltak fr å sikre utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet. Samtidig er det mråder sm rådet ønsker å rette særskilt ppmerksmhet mt. Generelle kmmentarer: Utredningen tar pp sentrale mråder sm er viktig i et livsløpsperspektiv fr utviklingshemmede. Løftene sm er freslått er i så måte gde, men det savnes en knkretisering i frhld til hva de vil innebære fr den enkelte g fr kmmunen sm skal levere tjenestene. Mye av det sm det pekes på i gjennmgangen av status skyldes manglende gjennmføring av regler sm allerede finnes i dagens lvverk. Det anses da sm et paradks at det freslås lvfestet nye regler sm allerede finnes. Det bør legges til rette fr en utvidet kntrll av vedtak gjennm fylkesmannen. Det er en utfrdring at tiltakene er siktet inn på gruppen sm er betegnet sm utviklingshemmede i utredningen. Fr det første ønskes ikke innført en særmsrg g fr det andre er dette er en svært hetergen gruppe. Det er viktig at tiltak må vurderes i frhld til persnens behv g ikke på basis av spesielle diagnser. Kmmentarer til de enkelte løft: LØFT 1 Selvbestemmelse g rettssikkerhet Mennesker med utviklingshemming må få egnet hjelp til å kunne gjennmføre g ivareta msrg fr egne barn. BPA må bli en rettighet i det den gir mulighet fr reell selvbestemmelse. Kmmunene må ppmuntre til g legge til rette fr selvbestemmelse. Det bør ikke legges pp til at rettshjelp ytes på frivillig basis. Vergemålslven gjør det i dag i alt fr str grad lett å gjøre vedtak m umyndiggjøring, ne sm går ut ver den enkeltes mulighet til selvbestemmelse g rettssikkerhet. LØFT 2 Likeverdig g inkluderende pplæring Rådet støtter pp m utvalgets knklusjn m at mennesker med utviklingshemming må undervises av lærere med gdkjent utdanning på lik linje med andre elever i den nrske sklen. Fr å sikre inkludering av mennesker med utviklingshemming bør bruken av spesialklasser avvikles. Rådet mener at mennesker med utviklingshemming så langt det lar seg gjøre bør være integrert i rdinære klasser. Dette fremmer mangfld, inkludering g pplevelse av tilhørighet. Det er likevel viktig å kunne gi tilpasset pplæring på riktige pplæringsarenaer ut fra den enkelte elevs frutsetninger uansett funksjnsevne.

2 Det må lages klare mål fr den enkelte elev ut fra frutsetningene til eleven. Sklene må sikres gd nk dekning av spesialpedagger g assistenter En universell utfrming av alle skler bør pririteres slik at dette er gjennmført senest år 2025 g ikke så sent sm i 2030 slik det fremgår av utredningen. LØFT 3 Arbeid fr alle Andelen mennesker med ulike frmer fr utviklingshemming i arbeid er fr liten g har heller ikke vkst selv etter rettighetsfestingen av BPA. BPA er i dag knyttet til Dagliglivet g Fritid. Når det gjelder arbeid bør denne gruppen få tilgang til funksjnsassistanse sm blir utbetalt av NAV. VTA bør behldes i NAV-stat g ikke verføres til kmmunene. Prblematikken med VTA er pr i dag at det mangler ledige plasser. Arbeidet med å øke antall plasser må pririteres gjennm et gdt samarbeid mellm stat g kmmune. Det må sikres tilrettelegging fr den enkelte arbeidstaker slik at manglende tilrettelegging ikke er et hinder fr å kmme i arbeid. Det må sikres et gdt samarbeid g støtterdninger mellm arbeidsgiver g NAV. LØFT 4 Gd helse g msrg Bruken av BPA er viktig gså i frhld til pplevelsen av gd helse g msrg. Denne gruppen må på lik linje med andre kunne velge hvrdan g hvr de skal mtta helse- g ssialtjenester. LØFT 5 Eget hjem Andelen mennesker med utviklingshemming sm eier sin egen blig er langt lavere enn det sm er vanlig i beflkningen. Dette gjør at de fte får tilbud m å b i kmmunale bfellesskap. Fr nen kan dette være en gd løsning, fr andre innebærer det at de blir mer avhengige av kmmunale ansatte g ikke minst må b sammen med andre sm de ikke har ne annet til felles med enn en diagnse. Det bør vurderes støtterdninger slik at mennesker med utviklingshemming lettere kan bygge sin egen blig fremfr å måtte b i en kmmunal blig eller bfellesskap. Det må settes en maksgrense fr antall bebere i et bfellesskap. Det freslås at dette settes til 4, men at tallet ut fra brukernes behv kan bli lavere. Å tillate fr stre bfellesskap vil kunne innebære en reversering av tidligere refrmer sm medførte en ønsket ppløsning av institusjnalisering. LØFT 6 Kmpetanse g kunnskap Rådet støtter de tiltak sm skisseres i utredningen med kmpetanseløft innen pplæring g helse g msrg. Fkuset på å heve kmpetansen til lærere sm arbeider med spesialundervisning er viktig samtidig sm rådet gså peker på at gruppen må få undervisning av kmpetent persnale. Mennesker med nedsatt funksjnsevne har fte gså behv fr habiliteringstjenester gjennm hele livsløpet. Det er da viktig å bli møtt av persnell med riktig kmpetanse. Kmmunene må ha klare habiliteringsplaner

3 LØFT 7 Krdinerte tjenester Det bør legges pp til utvidet bruk av individuell plan sm ble lvfestet, men sm mange kmmuner ikke bruker i nevneverdig grad. Det ppleves manglende krdinering fr barn sm fyller 18 år g sm br hjemme hs freldrene. LØFT 8 Målrettet styring CRPD bør innarbeides i lvverket slik at all styring har dette sm verrdnet styringsinstrument. Ved vtering ble frslaget fra Halvrsen enstemmig vedtatt. Vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje 3. ktber Barne- g likestillingsdepartementet sendte utredningen på ffentlig høring 2. desember 2016 med høringsfrist 2. mars Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne i Halden kmmune mener at utvalget har gjrt en grundig jbb der det settes fkus på gde tiltak fr å sikre utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet. Samtidig er det mråder sm rådet ønsker å rette særskilt ppmerksmhet mt. Generelle kmmentarer: Utredningen tar pp sentrale mråder sm er viktig i et livsløpsperspektiv fr utviklingshemmede. Løftene sm er freslått er i så måte gde, men det savnes en knkretisering i frhld til hva de vil innebære fr den enkelte g fr kmmunen sm skal levere tjenestene. Mye av det sm det pekes på i gjennmgangen av status skyldes manglende gjennmføring av regler sm allerede finnes i dagens lvverk. Det anses da sm et paradks at det freslås lvfestet nye regler sm allerede finnes. Det bør legges til rette fr en utvidet kntrll av vedtak gjennm fylkesmannen. Det er en utfrdring at tiltakene er siktet inn på gruppen sm er betegnet sm utviklingshemmede i utredningen. Fr det første ønskes ikke innført en særmsrg g fr det andre er dette er en svært hetergen gruppe. Det er viktig at tiltak må vurderes i frhld til persnens behv g ikke på basis av spesielle diagnser. Kmmentarer til de enkelte løft: LØFT 1 Selvbestemmelse g rettssikkerhet Mennesker med utviklingshemming må få egnet hjelp til å kunne gjennmføre g ivareta msrg fr egne barn. BPA må bli en rettighet i det den gir mulighet fr reell selvbestemmelse. Kmmunene må ppmuntre til g legge til rette fr selvbestemmelse. Det bør ikke legges pp til at rettshjelp ytes på frivillig basis. Vergemålslven gjør det i dag i alt fr str grad lett å gjøre vedtak m umyndiggjøring, ne sm går ut ver den enkeltes mulighet til selvbestemmelse g rettssikkerhet. LØFT 2 Likeverdig g inkluderende pplæring Rådet støtter pp m utvalgets knklusjn m at mennesker med utviklingshemming må undervises av lærere med gdkjent utdanning på lik linje med andre elever i den nrske sklen. Fr å sikre inkludering av mennesker med utviklingshemming bør bruken av spesialklasser avvikles.

4 Rådet mener at mennesker med utviklingshemming så langt det lar seg gjøre bør være integrert i rdinære klasser. Dette fremmer mangfld, inkludering g pplevelse av tilhørighet. Det er likevel viktig å kunne gi tilpasset pplæring på riktige pplæringsarenaer ut fra den enkelte elevs frutsetninger uansett funksjnsevne. Det må lages klare mål fr den enkelte elev ut fra frutsetningene til eleven. Sklene må sikres gd nk dekning av spesialpedagger g assistenter En universell utfrming av alle skler bør pririteres slik at dette er gjennmført senest år 2025 g ikke så sent sm i 2030 slik det fremgår av utredningen. LØFT 3 Arbeid fr alle Andelen mennesker med ulike frmer fr utviklingshemming i arbeid er fr liten g har heller ikke vkst selv etter rettighetsfestingen av BPA. BPA er i dag knyttet til Dagliglivet g Fritid. Når det gjelder arbeid bør denne gruppen få tilgang til funksjnsassistanse sm blir utbetalt av NAV. VTA bør behldes i NAV-stat g ikke verføres til kmmunene. Prblematikken med VTA er pr i dag at det mangler ledige plasser. Arbeidet med å øke antall plasser må pririteres gjennm et gdt samarbeid mellm stat g kmmune. Det må sikres tilrettelegging fr den enkelte arbeidstaker slik at manglende tilrettelegging ikke er et hinder fr å kmme i arbeid. Det må sikres et gdt samarbeid g støtterdninger mellm arbeidsgiver g NAV. LØFT 4 Gd helse g msrg Bruken av BPA er viktig gså i frhld til pplevelsen av gd helse g msrg. Denne gruppen må på lik linje med andre kunne velge hvrdan g hvr de skal mtta helse- g ssialtjenester. LØFT 5 Eget hjem Andelen mennesker med utviklingshemming sm eier sin egen blig er langt lavere enn det sm er vanlig i beflkningen. Dette gjør at de fte får tilbud m å b i kmmunale bfellesskap. Fr nen kan dette være en gd løsning, fr andre innebærer det at de blir mer avhengige av kmmunale ansatte g ikke minst må b sammen med andre sm de ikke har ne annet til felles med enn en diagnse. Det bør vurderes støtterdninger slik at mennesker med utviklingshemming lettere kan bygge sin egen blig fremfr å måtte b i en kmmunal blig eller bfellesskap. Det må settes en maksgrense fr antall bebere i et bfellesskap. Det freslås at dette settes til 4, men at tallet ut fra brukernes behv kan bli lavere. Å tillate fr stre bfellesskap vil kunne innebære en reversering av tidligere refrmer sm medførte en ønsket ppløsning av institusjnalisering. LØFT 6 Kmpetanse g kunnskap Rådet støtter de tiltak sm skisseres i utredningen med kmpetanseløft innen pplæring g helse g msrg. Fkuset på å heve kmpetansen til lærere sm arbeider med spesialundervisning er viktig samtidig sm rådet gså peker på at gruppen må få undervisning av kmpetent persnale. Mennesker med nedsatt funksjnsevne har fte gså behv fr habiliteringstjenester gjennm hele livsløpet. Det er da viktig å bli møtt av persnell med riktig kmpetanse. Kmmunene må ha klare habiliteringsplaner

5 LØFT 7 Krdinerte tjenester Det bør legges pp til utvidet bruk av individuell plan sm ble lvfestet, men sm mange kmmuner ikke bruker i nevneverdig grad. Det ppleves manglende krdinering fr barn sm fyller 18 år g sm br hjemme hs freldrene. LØFT 8 Målrettet styring CRPD bør innarbeides i lvverket slik at all styring har dette sm verrdnet styringsinstrument.