Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Transkript

1 Handlingsplan med budsjett fr Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved kmmunens flkehelse: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen 10-klassinger sm trives på sklen er lavere enn i landet sm helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet sm helhet. Andelen persner med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege g legevakt Plager g sykdmmer knyttet til muskel- g skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet sm helhet, vurdert etter data fra fastlege g legevakt. Basert på disse resultatene er følgende satsingsmråder valgt: Unge uføretrygdede/psykisk helse Sunne levevaner Trivsel i sklen I tillegg bruker kmmunen ressurser på versiktsarbeidet sm skal legge grunnlag fr en mer spesifikk handlingsplan fr de nærmeste årene. Dette samsvarer gdt med satsingsmrådene i Reginalplan fr flkehelse sm er: Aktive g trygge lkalsamfunn Støttende miljø fr psykisk helse Sunne levevaner Det er pprettet et sektrdeltakende flkehelsefrum bestående av kmmuneverlege, leder fr rus g psykiatri, arealplanlegger, idrettsknsulent, knsulent skule/barnehage g flkehelsekrdinatr. Flkehelsefrumet har jevnlige møter gjennm året g skal utarbeide et utfrdringsdkument sm handlingsplanen fr de nærmeste årene skal baseres på.

2 Tiltak Beskrivelse Budsjett Kmpetanseheving Gjelder flkehelsekrdinatr g ansatte i frisklivssentralen Aktiv på dagtid Tilskudd i "spleiselag" sammen med kmmunene Time, Gjesdal g Klepp, samt Rgaland fylkeskmmune, Jæren DPS g NAV Arbeid med versiktsarbeidet, utfrdringsdkumentet g handlingsplanen Gjelder flkehelsekrdinatr, kmmuneverlege g øvrige deltakere i flkehelsefrum Deltakelse i helsefremmende prsjekter sm friskliv fr barn, fiskesprell, paralympisk skledag, sykkeldag fr familier,.l Utgiftene knytter seg planlegging, gjennmføring g innkjøp av utstyr, mat.l Partnerskapsmidler Hå kmmune egenandel Budsjettet viser hvrdan partnerskapsmidlene fra fylkeskmmunen blir brukt, ikke hva Hå kmmune bruker ttalt på helsefremmende g frebyggende tiltak.

3 Satsingsmråde Beskrivelse Tiltak Beskrivelse Ansvarlig/Tidsplan Oversiktsarbeidet Ny flkehelselv setter krav til kmmuner g fylkeskmmuner m å ha nødvendig versikt ver helsetilstanden i beflkningen g de psitive g negative faktrer sm kan virke inn på denne. Kmmunen skal iverksette nødvendige tiltak fr å møte kmmunen flkehelseutfrdringer, jf 5. Kartlegge helsetilstanden Oversikten skal i følge 5 i flkehelselven innehlde a) pplysninger fra statlige myndigheter g fylkeskmmunale skal gjøres tilgjengelig, b) kunnskap m de kmmunale helse- g msrgstjenestene g c) kunnskap m faktrer g utviklingstrekk i miljø g lkalsamfunn sm kan ha innvirkning på beflkningens helse. Kmmuneverlege i samarbeid med flkehelsekrdinatr. Tidsfrist: pågår kntinuerlig Kmmunen har et spesielt ansvar fr å iverksette tiltak innenfr de mråder kmmunen har størst flkehelseutfrdringer, g hvr kmmunen har de beste frutsetninger fr frbedringstiltak. Lage utfrdringsdkument Utarbeide handlingsplan basert på utfrdringsdkumentet Et skriftlig versiktsdkument sm identifiserer flkehelseutfrdringene i kmmunen. Flkehelsekrdinatr i samarbeid med flkehelsefrum. Tidsfrist: Flkehelsekrdinatr i samarbeid med flkehelsefrum. Tidsfrist:

4 Unge uføretrygdede/psykisk helse Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk g psykisk) g materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikatr på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået g jbbtilbudet i kmmunen. Grupper sm står utenfr arbeidsliv g skle har dårligere psykisk helse g mer usunne levevaner enn de sm er i arbeid. De siste ti årene har andelen sm får sykmelding g uføretrygd vært høyere i Nrge enn i andre OECD-land. Økte helseprblemer i beflkningen kan ikke frklare dette. Årsakene til sykefravær g uførepensjn er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, g frhld sm usikker arbeidssituasjn, "Aktiv på dagtid" Treningskntakt Aktiv på Dagtid Jæren er et fem dagers lavterskels treningstilbud fr NAV-brukere. Treningen er tilpasset den enkelte brukers treningsbehv.prsjektet er et samarbeid mellm Jæren Distriktspsykiastriske Senter, Rgalands Fylkeskmmune, kmmunene Gjesdal, Hå, Klepp g Time g NAV. Prsjektet har i den senere tid valgt å satse ekstra på unge NAV-brukere. Treningskntakter er ressurspersner i lkalmiljøet sm har gjennmført kursprgrammet Kurs fr Treningskntakter. Treningskntaktene skal bidra til økt deltakelse i fysisk aktivitet g friluftsliv på ulike treningsarenaer i nærmiljøet tilpasset den enkeltes behv samt Flkehelsekrdinatr / kntinuerlig Avdeling fr rus g psykiatri/ kntinuerlig

5 Sunne levevaner nedbemanninger g livsstilsfaktrer kan påvirke sykefraværet g andelen sm søker uføretrygd. Kmmunen skal gi infrmasjn, råd g veiledning m hva den enkelte selv g beflkningen kan gjøre fr å fremme helse g frebygge sykdm Frisklivssentral Frisklivssentral "Friskliv barn" deltakelse i frskjellige idrettsarrangement. Frisklivssentralen gir tilbud m hjelp til å starte en endringsprsess, g mestre nye levevaner ved hjelp av helsesamtale, tilbud m fysisk aktivitet, tilbud m hjelp til ksthldsendring samt tilbud m snus- g røykeslutt. Tilbudet ved frisklivssentralen er utviklet fr å styrke individets mtivasjn til endring. Gjennm å styrke psitive helsefaktrer bidrar frisklivssentralen til å øke individets mestringsfølelse, kapasitet g funksjn, slik at flere kan ppnå bedre helseatferd. Se tidligere beskrivelse. Friskliv fr barn (Hpp i Hå) er et treårig prøveprsjekt sm er rettet mt vervektige barn g deres familier. Jevnlige samtaler med helsesøster, deltakelse i treningsgrupper g mtivasjns- /inspirasjnssamlinger Frisklivssentralen/kntinuerlig Prsjektleder Friskliv barn, helsestasjnen, frisklivssentralen, avdeling fr fysi- g ergterapi / hele periden

6 Fiskesprell skal gi familiene gde verktøy fr å endre sine levevaner slik at barna vkser inn i nrmal BMI. Målet med alle aktivitetene i Fiskesprell er å inspirere, mtivere g stimulere til økt sjømatknsum i barnehager g skler. Virkemidlene er både å øke kunnskapene m sjømatens ernæringsmessige frdeler g å la de unge erfare hvr gdt det smaker. Flkehelsekrdinatr / Høst 2013 Bassengtrening fr gravide Regelmessig trening styrker g vedlikehlder en gd allmenntilstand under svangerskapet g bidrar til å frberede krppen til fødselen. Når kvinner trener regelmessig under svangerskapet, øker sannsynligheten fr at de frtsetter med en frm fr fysisk aktivitet etter fødselen, hvilket er gunstig ut fra et flkehelseperspektiv. Frisklivssentralen/kntinuerlig

7 Trivsel i sklen/gdt læringsmiljø Trivsel på sklen er en av en rekke faktrer sm påvirker elevenes mtivasjn fr å lære, g dermed deres evne til å mestre de utfrdringene sklehverdagen gir (Øia 2011). Trivsel kan på lengre sikt ha betydning fr frafallet blant elever i den videregående sklen, hvr hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdmssklen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt fr jenter (Danielsen m.fl, 2009). Resultatet fra elevundersøkelsen Alle gravide i Hå kmmune får tilbud m bassengtrening ledet av fysiterapeut t ganger i uken mt en egenandel på kr 500 fr hele svangerskapet. Aktivitetsversikt Utarbeide versikt ver helsefremmende aktiviteter i kmmunen sm skal ligge på frisklivssentralens nettsider. "Friskliv barn" Se tidligere beskrivelse. I tillegg til det sm er beskrevet ver, er det at barna får mestringsfølelse g gde pplevelser med fysisk aktivitet et viktig mål fr tiltaket. "Vurdering fr læring" Ulike studier viser at vurdering fr læring (frmativ vurdering) er den mest effektive måten å frbedre elevenes g lærlingenes utbytte av pplæringen på g deres muligheter til å lære Leder fr frisklivssentralen / Skle- g kulturetaten / hele periden

8 viser at Hå kmmune har lavere trivsel både på barne- g ungdmssklen, enn kmmuner man sammenligner seg med g landsgjennmsnittet. Indeksen er delt inn i tre ulike spørsmål g det er særlig det ene spørsmålet m du har lærer sm gir deg lyst til å arbeidet med fagene, sm trekker ned.