Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Transkript

1 Harstad Kmmune TRYGGE LOKALSAMFUNN Eldredagen 2009: Arbeidslaget fra Harstad kmmune fikk Innsatsprisen fra Harstad eldreråd ved Liv Kristiansen. Strøsand, måking g alltid velvillig fr ss eldre, var stikkrd fra Kristiansen. Ft: Øivind Arvla ÅRSRAPPORT 2009

2 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN Kmmunens navn Harstad Kmmune 2. Navn på lkal kntaktpersn, fr Trygge Lkalsamfunn, e-pstadresse, stillingstittel / stillingsbrøk Kntaktpersn: Slveig Rstøl Bakken. Epst: Slveig.Rstøl.Bakken@harstad.kmmune.n Krdinatr 50 % i Trygge lkalsamfunn 3. Infrastruktur, basert på fellesskap g samarbeid - styrt av en tverrsektriell gruppe, sm er ansvarlig fr å fremme trygghet i kmmunen. Styregruppen består av signaturmaktene på gdkjenningen av trygge lkalsamfunn (administrasjn Harstad kmmune, Ordfører, UNN Harstad, Statens vegvesen, Hålgaland plitidistrikt, Høgsklen i Harstad). Styreleder er plitisk valgt g det er avhlt 1 styremøte i Trygge lkalsamfunn er paraplyen ver helsefremmende- g skadefrebyggende frum g frebyggende frum (barn i risiksnen). Frebyggende frum ledes av krdinatr i full stilling. - Undergrupper: Trafikk, eldre, rus, FYSAK, flyktninger, arealplanlegging/universell utfrming, barn i risiksnen. Undergruppene er tverrfaglig sammensatt fra kmmunen, staten (f.eks. NAV, Den Nrske Kirke, brannsklen), næringslivet (f.eks. vinmnplet, handel, transprtselskap) g frivillige rganisasjner (f.eks. idrett, frivillighetssentralen, frelsesarmeen). Møtevirksmheten med undergruppene varierer fra ett møte i måneden til fire møter per år. Det er i tillegg pprettet en stilling sm flkehelsekrdinatr i kmmunen. Det er lagt grunnlag fr tett samarbeid, gd kmpetanseutveksling g bedre prfilering av arbeidet sm gjøres. I tillegg skaper man et kreativt arbeidsmiljø sm kan bidra til nye g større tiltak i kmmunen. 4. Langsiktige, bærekraftige prgrammer fr å sikre et trygt lkalsamfunn. - Arealplanlegging følges pp fra første frmøte. Fkusmrådet er universell utfrming, tilrettelegging, barns hensyn g trafikale frhld. Dette mfatter blant annet nye bligfelt, nye kmmunale- g statlige bygg, bruksendring av næringsbygg til bligfrmål g skleveien. Planleggings- g byggeprsessen følges frem til brukstillatelse er gitt. Trygge Lkalsamfunn Harstad Kmmune

3 - Det utføres årlig tilsyn i barnehager g skler hvr målet er å kartlegge ulykkesfeller ute g inne g å kvalitetsvurdere beredskapsplanene ved ulykker. I tillegg deles det ut infrmasjn til barnehager m ulykker, giftige blmster, spp g lignende. Etter hver befaringer utarbeides en skriftlig rapprt med eventuelle pålegg g tidsfrist fr utbedring. - Helsesøstrene i Harstad jbber kntinuerlig med ulykkesfrebygging i aldersgruppen 0-6 år med videre ppfølging av barn i sklealder. I tillegg til å følge helsestasjnens veileder er det fkus på brannskader g andre barneulykker sm blir registrer hyppigst i databasen. Innvandrerbarn blir spesielt fulgt pp av egne helsesøstre i nært samarbeid med NAVs flyktningtjeneste. Her er det størst fkus på brannskade, drukning, trafikksikkerhet g tilpassing til nrske frhld. En lkal infrmasjnsbrsjyre er utarbeidet fr å lette kmmunikasjn med fresatte. - Helsestasjn fr barn, inkl. flyktningehelsesøstrene, rådgivningstjenesten fr ungdm (jbber blant annet med frbyggebygging av ulykker g fkus på psykisk helse) g helsestasjn fr eldre (jbber blant annet med å unngå ulykker g bedre/ppretthlde gd livskvalitet) utgjør sammen en bred g gd ppfølging av stre deler av kmmunes beflkning. - Ta tilbake skleveien er på vei til implementering i alle skler i Harstad. Dette er en satsning sm ved vellykket resultat kan gi gevinster på tvers av ulike fagfelt, men sm i størst grad vil virke psitivt på barn g unge sm deltar i satsningen. Vi håper å se resultater i frm av bedre trafikkfrståelse g ser på dette sm et frebyggende tiltak mt blant annet livsstilsykdmmer g mbbing. - Ssial ulikhet er et vksende tema. Vi retter spesiell ppmerksmhet mt ssiale ulikeheter g situasjner fr persner med funksjnsnedsettelser. I tillegg er ssiale ulikheter en sentral faktr i frebyggende helsearbeid. - Rusmiddelplitisk handlingsplan ska bidra til å redusere antall negative episder knyttet til utelivet i Harstad Kmmune. Kmmunen skal blant annet styrke kvaliteten på kntrll med salgs- g skjenkebevillinger. - Kmmunen har en tydelig helseberedskapsplan, sm i tillegg til at den er knyttet til det øvrige kmmunale beredskapsplaner, er harmnisert med beredskapsplaner til pliti, sykehus g sivilfrsvar. Beredskapsplanen invlverer trygge lkalsamfunn på mange punkter g det finnes mange sammenfallenden elementer. Kmmunen er pålagt minimum en øvelse i året, fr å sikre at samarbeid fungerer g at planene til en hver tid er ppdatert g justert fr feil g mangler. - Økt fkus på Trygge lkalsamfunn gir en bedre frståelse av sikkerhet blant beflkingen. Dette medfører at flere, både barn g vksne, blir ppmerksmme på mråder sm kan være ulykkesfeller. 5. Prgrammer sm er rettet inn mt høyrisikgrupper g høyrisikmiljøer g prgrammer sm fremmer tryggheten til utsatte grupper. - Kmmunen gjennmfører et innføringsprgram fr alle nye landsmenn. Dette fr å bidra til en raskere g tryggere inkludering g tilpasning i det Nrske samfunnet. Sm en del av inkluderingen brukes idretten til nettverksbygging. Det er i tillegg tatt i bruk en egen demnstrasjnsblig sm benyttes i pplæring av flyktninger g sm er sentral i frhld til infrmasjn g frebygging av skader g ulykker. Trygge Lkalsamfunn Harstad Kmmune

4 Skaderegisteret ved UNN Harstad viser en tydelig trend med flere fallulykker blant eldre innvandrerkvinner. Dette er en ny prblemstilling i kmmunene sm krever ekstra frebyggende innsats de kmmende årene. - Kmmunen har per dags dat 2 aktivitetssentre fr eldre. Disse har et bredt spekter av aktiviteter sm mfatter både fysiske g ssiale aktiviteter (f.eks senirdans, sangkr, arbeidsstue, biljard). Sentrene er en møteplass, med middagssalg, sm drives på de eldres premisser g aktivitetstilbudet tilpasses etter deltakernes ønsker. - Det er gjennmført møter med fkus på brannfare hjemme hs eldre. - Barnetråkkregistrering er et hjelpemiddel fr å skape en tryggere vei fr barn. Barn registreres hvr de ftest går (til skle g i fritiden), snarveier, kryssing av trafikkert vei, farlige strekninger g lignende. Dataene er viktig i fremtidige prsesser med f.eks. mlegging av vei, gang- g sykkelstier, ftgjengervergang g følgerdninger fr sklebarn (bilde 1). - Kursing i ansvarlig vertskap. Samarbeid med Harstad Kmmune g Nrd-Nrsk kmpetansesenter mt rus i Narvik. Målet er å få brt verskjenking, skjenking til mindreårige g rusrelatert vld. Prsjektet retter seg mt skjenkesteder g alkhlutsalg. 6. Omtale prgrammer / rdninger sm dkumenterer skadesituasjner, hyppighet g årsaker til skader. - UNN Harstad har en kntinuerlig skaderegistrering av ulykker g tannskader sm er gjennmført siden 1985 (tannskader er registrert siden 2004). Registeret innehlder gså versikt ver selvskading g selvmrdsfrsøk. Skaderegisteret brukes aktivt av flere instanser i kmmunen til blant annet frebyggende arbeid. Skaderegistreringen brukes gså til å utfylle andre liknende registre (pliti, frsikring, vegvesen). - Internkntrll i kmmunen. Det gjøres et arbeid på flere etater fr å sikre gd infrmasjn m mulige ulykkesfeller. Dette gjøres både ved registreringer i hele kmmunen g ved befaringer. Innsamlede data samles g brukes sm utgangspunkt i det frebyggende arbeidet. 7. Evalueringstiltak fr å vurdere egne prgrammer, prsesser g effektene av frandringer - I g med at UNN Harstad har en kmplett skaderegistrering fra 1985 har vi mulighet til å gå inn å se på tallfestede data fr å vurdere effekten av tiltak. - Rapprter basert på skaderegistreringen viser trender i Harstad sm er nyttig fr det frebyggende arbeidet. 8. Kmmunens deltakelse g medvirkning i nasjnalt g internasjnalt nettverk av Trygge lkalsamfunn. Medlem av det Nrske nettverket av trygge lkalsamfunn. Medlem av det Eurpeiske nettverket av trygge lkalsamfunn. Medlem i prsjektgruppa Trms fylke - trygt g tilgjengelig. Trygge Lkalsamfunn Harstad Kmmune

5 Samarbeid med brannskadeprsjekt i Etipia. Medlem i Natteravnene. Nettverk Sammen fr barn g unge i regi av KS 9. Omtale krt evt. vesentlige endringer hvis nen i frhld til pprinnelig søknad g tidligere rapprter. Ingen endringer 10. Tre vellykkede tiltak sm kan gi inspirasjn til arbeidet i andre kmmuner g brukes i en Trygge lkalsamfunn-idébank - Eldredagen 1. ktber. Samarbeid mellm kulturhuset, eldrerådet g Harstad Kmmune deltakere i kulturhuset med mange lkale aktører på scenen. - Sandstrøing fr eldre. Samarbeid mellm arbeidslaget i Harstad Kmmune g frivillighetssentralen. - Husmr/husfar. Ordning i alle msrgsbliger. Stillingen er ment å skape trygghet g trivsel fr de sm br i msrgsblig. Eks. på arbeidsppgaver er trim, felles middag, jevnlig følge til lege/aptek med mer. 11. Direkte resultat av Trygge lkalsamfunnarbeidet. - Trygge Lkalsamfunn er etter hvert blitt et gdt kjent begrep i Harstad. Dette fører til at stadig flere aktører bruker begrepet g jbber bevisst med å redusere risiken fr skader g ulykker. Vi ser spesielt en gd tendens blant de sm jbber med planlegging g infrastruktur i kmmunen. - På grunn av fkus på skade- g ulykkesfrebygging ver lengre tid ser vi en klart bedre frståelse av dette i beflkningen. - ATK. Sykehusets skaderegistrering er grunnlaget fr plassering av ftbkser i kmmunen. Antall ulykker på strekningene er redusert. - Trafikkulykker. Fra 1. mai 2005 er det ikke registrert dødsfall i trafikken ved Harstad Sykehus. 12. Aktiviteter sm er gjennmført i samarbeid med frivillige rganisasjner, lag g freninger. - Frivillighetssentralen har krdineringsansvaret fr strøsand-prsjektet, natteravnene, utleie av bilbarnestler. Frivillighetssentralen brukes gså sm møteplass fr persner med nære relasjner til rusprblematikken. Disse prsjektene er tett knyttet pp mt Trygge Lkalsamfunn. - Frelsesarmeen deltar med stille arbeid i kmmunes arbeid innen rusprblematikk blant ungdm. - Aktivitetsentrene fr eldre driftes i str grad av frivillige pensjnister, med bistand fra ansatte i kmmunen. - Samarbeid med Harstad/Trndenes Sanitetsfrening m infrmasjnstavle ved aktivitetssentrene. Trygge Lkalsamfunn Harstad Kmmune

6 - De t Rtary-freningene i Harstad samarbeider m å skaffe midler til brannskadeavdeling ved sykehus i Etipia. - Startet arbeidet med å synliggjøre det arbeidet sm gjøres i ulike frivillige rganisasjner i Harstad, slik at infrmasjn g tilbudene blir mer tilgjengelig fr beflkingen. - Stien langs sjøen. Et samarbeidsprsjekt mellm stiftelsen g Trygge lkalsamfunn. En sti langs sjøen sm tar høyde fr trygghet g universell utfrming. Dette skal være et tilbud fr hele beflkningen g sm kan bidra til økt fysisk aktivitet. 13. Midler til Trygge Lkalsamfunn-arbeidet på kmmunebudsjettet - Det er satt av lønn til en 50 % stilling. - Kmmuneplanens rullering startet i 2008 g sluttbehandles i Trygge Lkalsamfunn er aktivt med i rulleringsprsessen. De stre utfrdringene til Trygge Lkalsamfunn i Harstad ligger i manglende ressurser g liten øknmisk satsning. 14. Prfilering av Trygge lkalsamfunn-arbeidet i 2009 Bilder - Børge Ytterstad deltk på den 18. Safe Cmmunity-knferanse - B. Ytterstad underviste MPH-studenter i Ankangelsk (15 studenter i Utdannet 42 studenter de siste 4 år.) - Deltakelse i UAG (Ulykkesanalysegruppe) sm er ppnevnt av Helse Nrd. Alle trafikkulykker med alvrlig skade eller død skal analyseres av denne gruppen. - Deltakelse g frelesning på årsmøte fr kirurgisk rtpeder. - Validering av 600 lårhalsbrudd i samarbeid med en frsker i Trmsø - Rapprter utgitt av rådgiver ved skaderegisteret ved UNN Harstad (Eldrerapprten, Vldsrapprten, Oversikt ver skader i Harstad ). - Fredrag på frelsesarmeen. - Fredrag på landskngress fr rtpediske sykepleiere. - Besøk fra Ssial- g Helsedirektratet. - Møte med Helseministeren. - Innlegg i kmmunestyre. - Beredskapsplaner ble tatt i bruk ved t ulike alvrlige ulykker i Harstad i Trygge Lkalsamfunn Harstad Kmmune

7 Bilde 1: Barnetråkkregistrering. Bilde 2: Frsiden av brsjyre m ditt ansvar fr versikt i trafikken. Trygge lkalsamfunn / Skadefrebyggende frum, Pb 2473 Slli, 0202 OSLO Tlf , mail pst@skafr.rg, web: Trygge Lkalsamfunn Harstad Kmmune