Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Transkript

1 Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN Børge Ytterstad og Solveig Rostøl Bakken fikk i 2011 tildelt Harstad bys fortjenestemedalje for sin mangeårige innsats for Trygge Lokalsamfunn. (Foto: Gurid Ivarhus Næss, Harstad Tidende) ÅRSRAPPORT 2011

2 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN Kommunens navn Harstad Kommune 2. Navn på lokal kontaktperson, for Trygge Lokalsamfunn, e-postadresse, stillingstittel / stillingsbrøk Kontaktperson: Solveig Rostøl Bakken, Koordinator Trygge Lokalsamfunn (50 %) E-post: Solveig.Rostol.Bakken@harstad.kommune.no Kontaktperson: Dagrun Storflor, Folkehelsekoordinator E-post: Dagrun.Storflor@harstad.kommune.no 3. Infrastruktur - Styringsgruppen består av signaturmaktene på godkjenningen av trygge lokalsamfunn (administrasjon Harstad kommune, Ordfører, UNN Harstad, Statens vegvesen, Hålogaland politidistrikt, Høgskolen i Harstad). Styreleder er politisk valgt. Trygge lokalsamfunn er paraplyen over helsefremmende- og skadeforebyggende forum og forebyggende forum (barn i risikosonen). Forebyggende forum ledes av koordinator i 50 % stilling. - Undergrupper: Planlegging, barn/unge, eldre, trafikksikkerhet, idrett, rus og vold, selvpåført skade, flyktninger. Undergruppene er tverrfaglig sammensatt fra kommunen, staten (f.eks. NAV, Politiet, UNN Harstad, Norsafety, Tannhelsetjenesten, Sivilforsvaret, PPD), næringslivet (f.eks. TINE meierier, handel, restaurantnæringen) og frivillige organisasjoner (f.eks. idrett, frivillighetssentralen, Harstad- og Trondenes sanitetskvinner, Harstad turlag, Pensjonistforeningen, Rotary). Møtevirksomheten med undergruppene varierer fra ett møte i måneden til fire møter per år. Det er i tillegg en folkehelsekoordinator i kommunen. Det er lagt grunnlag for tett samarbeid, god kompetanseutveksling og bedre profilering av arbeidet som gjøres. Kommunen har ansatt en kommunepsykolog, og det er planlagt utvidet til to hele stillinger i Arbeidsområdet spenner vidt og inneholder blant annet selvmordsforebyggende arbeid og psykisk helse blant barn og unge. 4. Langsiktige, bærekraftige programmer som er lagt opp for å sikre et trygt lokalsamfunn og som omhandler alle aldersgrupper og arenaer. - Arealplanlegging følges opp fra første formøte. Fokusområdet er universell utforming, tilrettelegging, barns rettigheter og behov og trafikale forhold. Dette omfatter blant annet nye boligfelt, nye kommunale- og statlige bygg, bruksendring av næringsbygg til boligformål og skoleveien. Planleggings- og byggeprosessen følges frem til brukstillatelse er gitt. Trygge Lokalsamfunn Harstad kommune

3 Harstad har valgt å ha Barnas representant for å ivareta barn og unges interesser og rettigheter i planprosesser. Kommuneplanens arealdel er et eget juridisk bindende dokument med blant annet egne retningslinjer for hvordan lekeplasser skal utformes og krav til minimumsareal. - Det utføres jevnlig tilsyn i barnehager og skoler hvor målet er å kartlegge ulykkesfeller ute og inne og å kvalitetsvurdere internkontrollsystemer. Etter hver befaring utarbeides en skriftlig rapport om retting av evt. avvik og tidsfrist for utbedring. I tillegg utføres tilsyn for tilrettelegging for barn med funksjonshemming. - Det utføres jevnlig tilsyn i Grottebadet AS og andre basseng med fokus på skadeforebygging, rutiner og debrifing rundt og etter ulykker. - Helsesøstrene i Harstad jobber kontinuerlig med ulykkesforebygging i aldersgruppen 0-6 år med videre oppfølging av barn i skolealder. I tillegg til å følge helsestasjonens veileder er det fokus på brannskader og andre barneulykker som blir registrer hyppigst i databasen. Innvandrerbarn blir spesielt fulgt opp av egne helsesøstre i nært samarbeid med NAVs flyktningtjeneste. Her er det størst fokus på brannskade, drukning, trafikksikkerhet og tilpasning til norske forhold. En lokal informasjonsbrosjyre er utarbeidet for å lette kommunikasjon med foresatte. Helsestasjon for ungdom jobber mye med skadeforebygging, selvpåført skade og psykisk helse, i tillegg til informasjon om hverdagslige problemstillinger. Helsestasjon for eldre har fokus på sikkerhet i hjemmet, trygghet, fysisk aktivitet og tilrettelegging for eldre som ønsker å bo i egen bolig lengst mulig. Til sammen utgjør helsesøstre i kommunen en stor og viktig del av det skadeforebyggende arbeidet, og når store deler av befolkningen med et bredt tilbud. - Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal bidra til å redusere antall negative episoder knyttet til utelivet i Harstad Kommune. Kommunen skal blant annet styrke kvaliteten på kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Kommunestyret har i tillegg vedtatt at alle ungdomsskoler skal kjøre et nettbasert læringsprogram med Ung og rus fra Nordlandsklinikken. Dette er støttet av kunnskapsløftet og gir samtidig gratis kursing til lærere. - Kommunen har en tydelig helseberedskapsplan, som i tillegg til at de er knyttet til det øvrige kommunale beredskapsplaner, er harmonisert med beredskapsplaner til politi, sykehus og sivilforsvar. Beredskapsplanen involverer trygge lokalsamfunn på mange punkter og det finnes mange sammenfallenden elementer. Kommunen er pålagt minimum en øvelse i året, for å sikre at samarbeid fungerer og at planene til en hver tid er oppdatert og justert for feil og mangler. - Trafikksikkerhetsplan for Harstad ble vedtatt i 2010 og skal være kommunens hjelpemiddel for å minske antall trafikkulykker og derigjennom skape et trygt og sikkert lokalsamfunn. - Statens vegvesen har sammen med Harstad kommune lagt frem ulike mulige veipakkeløsninger for kommunen. Veipakken som ble vedtatt inneholder blant annet rundkjøringer, 30 km gang- og sykkelstier og forbedret kollektivtilbud. Finansiering av veipakken, som først ble vedtatt inkluderte brukermedvirkning gjennom bompenger. Denne saken har engasjert store deler av befolkningen og flere aktører innen Trygge Lokalsamfunn har vært med å synliggjøre de positive konsekvensene en slik veipakke vil ha for Harstad. Det var ved utgangen av 2011 ikke avgjort om Harstad skal gå for en veipakke delfinansiert av bompenger. Trygge Lokalsamfunn Harstad kommune

4 5. Programmer som er rettet inn mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper. - Kommunen gjennomfører et innføringsprogram for alle nye landsmenn. Dette for å bidra til en raskere og tryggere inkludering og tilpasning til det norske samfunnet. Harstad har egen demonstrasjonsbolig som benyttes i opplæring og er sentral i informasjon om skadeforbygging. Helsesøstre for flyktninger har, på bakgrunn av veilederen for helsestasjon, laget egne brosjyrer om barn og sikkerhet. Brosjyrene er en forenklet utgave av annen sikkerhetsinformasjon og informasjonen er supplert med mange bilder som illustrerer hverdagslige sikkerhetsutfordringer. Helsesøstre arrangerer også mor og barn-grupper hvor det tas opp aktuelle tema og ulike problemstillinger, samtidig som det er rom for å diskutere utfordringer som opptar mødre i hverdagen. - Alle barneskoler i Harstad bruker læremodellen PALS (positiv adferd og læring i skolen) som vektlegger tydelige regler, sammenfallende reglement i skolen og lik håndtering. I tillegg tilbys PMTO (foreldreveiledning) for foreldre og sosial ferdighetstrening for elever som har behov for det. - Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud til alle mellom år som bor eller oppholder seg i kommunen. Helsestasjon for ungdom har tilholdssted i lokale til ungdommens hus, Plastelina. Det gjennomføres omtrent 1000 konsultasjoner per år med ulike problemområder som omfatter blant annet psykiske vansker, selvfølelse, selvskading, selvmordstanker. Helsestasjon er tilknyttet stillinger innen helsesøster med videreutdanning i psykisk helse, lege og psykolog og har samtidig et bredt spekter av samarbeidspartnere. 6. Ordninger / programmer som dokumenterer skadesituasjoner, hyppighet og årsaker til skader. - UNN Harstad har en kontinuerlig skaderegistrering av ulykker og tannskader som er gjennomført siden 1985 (tannskader er registrert siden 2004). Registeret inneholder også oversikt over selvpåført skade. Skaderegisteret brukes aktivt av flere instanser i kommunen til blant annet forebyggende arbeid. Skaderegistreringen brukes også til å utfylle andre liknende registre (politi, forsikring, vegvesen). Statens vegvesen bruker konsekvent data fra skaderegistreringen fra UNN ved planlegging og evaluering av trafikale tiltak. - Internkontroll i kommunen. Det gjøres et arbeid i flere etater for å sikre god informasjon om mulige ulykkesfeller. Dette gjøres både ved registreringer i hele kommunen og ved befaringer. Innsamlede data samles og brukes som utgangspunkt i det forebyggende arbeidet. Kommunen har et elektronisk avvikssystem hvor alle hendelser og avvik i kommunen registreres. 7. Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer. - UNN Harstad har en komplett skaderegistrering fra 1985, som gjør at vi har mulighet til å gå inn å se på tallfestede data for å vurdere effekten av tiltak. Rapporter basert på skaderegistreringen viser trender i Harstad som er nyttig for det forebyggende arbeidet. - Trygge Lokalsamfunn og skadeforebygging er konkretisert i flere planer i kommunen og arbeidet vil bli evaluert i forbindelse med evt. revidering og sluttevaluering av de ulike Trygge Lokalsamfunn Harstad kommune

5 planverkene. I 2011 ble det utarbeidet og politisk vedtatt en handlingsplan for Harstad kommune Trygge lokalsamfunn Forebyggende forum har evaluert sin deltakelse i en del av programmene for barn i risikosonen og Håndbok for tverrfaglig samarbeid innen samme tema er redigert. - De fleste tiltak blir evaluert innad i arbeidsgruppene, både underveis i prosessen og etter endt prosjekt. - Vi mangler gode evalueringstiltak for internkontrollen i kommunen. Det jobbes med å utbedre rutinene for internkontrollen, slik at både rapporteringsrutiner for avviksregistreringen og det videre arbeidet med innrapportere tilfeller bedres. 8. Kommunens deltakelse og medvirkning i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. Harstad har i 2011 jobbet med regodkjenning for Trygge lokalsamfunn i det internasjonale netteverket. Arbeidet tok for seg en grundig gjennomgang av arbeidet som er gjort de siste årene og det ble gjort mange tanker om hvordan arbeidet skal fortsette fremover. Regodkjenningssøknaden ble vedtatt i kommunestyret i juni Deretter ble den oversatt til engelsk og sendt Karolinska institutt for viderebehandling. Medlem av det Norske nettverket av trygge lokalsamfunn. Medlem av det Europeiske nettverket av trygge lokalsamfunn. Medlem i prosjektgruppa Troms fylke - trygt og tilgjengelig. Samarbeid med brannskadeprosjekt i Etiopia. Medlem i Natteravnene. Nettverk Sammen for barn og unge i regi av KS FYSAK-kommune Styret i Skadeforebyggende forum Ulykkeskommisjonene for Nord-Norge. 9. Evt. vesentlige endringer i forhold til opprinnelig søknad og tidligere rapporter. Ingen endringer 10. Tre spesielt vellykkede tiltak som kan gi inspirasjon til arbeidet i andre kommuner og brukes i en Trygge lokalsamfunn-idébank. Handlingsplan for Harstad kommune trygge lokalsamfunn (vedlagt) Handlingsplanen tar for seg prioriterte fokusområder i den gitte tidsperioden. Planen skal evalueres og evt. redigeres årlig. Trygg ferdsel på digitale arenaer ( nettvett ) Harstad er i utprøving av en opplæringspakke med hovedmålgruppe ungdom, foreldre og lærere. Det ses på påvirkning, mulighet, begrensning og konsekvenser i bruk av digitale medier. Opplæringen skjer i samarbeid med skole, helsesøster, politi og informatiker/rådgiver i kommunen. Beintøft En gå til skolen-kampanje i regi av Grønn Hverdag i samarbeid med Troms fylkeskommune. Harstad kommune velger deltakelse i Beintøft som en del av vårt langsiktige satsningsområde ta tilbake skolevegen. Trygge Lokalsamfunn Harstad kommune

6 11. Direkte resultat av Trygge lokalsamfunnarbeidet. - Koordinator for Trygge Lokalsamfunn Solveig Rostøl Bakken og professor Børge Ytterstad mottok Harstad bys fortjenestemedalje for sin innsats innen skadeforebygging. Tildelingen viser at kommunen setter stor pris på innsatsen de to har lagt ned og signaliserer at Harstad har unik kompetanse innen fagfeltet som man ønsker å opprettholde og videreutvikle. - Harstad Kommune har deltatt i prosjektet Troms Fylke trygt og tilgjengelig i regi av Norsafety, Troms Fylkeskommune og Høgskolen i Harstad.. Handlingsplanen er et direkte resultat av dette prosjektet og det har vært flere oppfølgingsseminar i Arbeidet med Trygge Lokalsamfunn har ført til økt samarbeid, noe som er spesielt tydelig i planarbeid. Involvering av berørte parter skjer på et tidlig tidspunkt i planleggingen og flere får uttale seg i saker før planarbeidet er fullført. - Stadig flere aktører i Harstad jobber bevisst med å reduserer skader og ulykker. Arbeidet med Trygge Lokalsamfunn gjennom mange år, har bidratt til en holdningsendring, hvor ulykkesforebygging har blitt en naturlig del av hverdagen. Både kommunale aktører, arkitekter, og næringslivet er opptatt av barn og unges interesser og en trygg utvikling av kommunen. - Skadeforebyggende golvbelegg i omsorgsboliger. Kommunestyret har vedtatt å satse på mykt golvbelegg i et nytt, planlagt sykehjem, som skal dempe støt ved fall og hindre lårhalsbrudd. Dette er et prøveprosjekt og er tidligere kun testet ved et sykehjem i Sverige. Belegget produseres på New Zealand og Harstad kommune jobber med å innhente kunnskap og kompetanse. 12. Aktiviteter som er gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger. - Frivillighetssentralen er viktig i det skadeforebyggende arbeidet i kommunen med blant annet internasjonal kafé, ledsagertjeneste, flyktningeguider, natteravn, utleie av bilstoler og sikkerhetsnett og utkjøring av strøsand til eldre. Frivillighetssentralen er også møteplass for tidligere alkoholikere og narkomane. - Frelsesarmeen deltar med stille arbeid, blant annet i kommunens arbeid innen rusproblematikk for ungdom. - Aktivitetssentrene for eldre drives i stor grad av frivillige pensjonister, med bistand fra kommunalt ansatte. - Stien langs sjøen. Et samarbeid mellom stiftelsen og Trygge Lokalsamfunn. Stien langs sjøen er universelt utformet og er et godt turtilbud for hele befolkingen. Mye av arbeidet med stien gjøres på dugnad, noe som gir brukere en ekstra tilknytning til stien og tilretteleggingen. Stiftelsen har mottatt gaver fra blant annet Sanitetsforeningen og næringslivet som brukes i arbeidet med utformingen av stien. - Det er opprettet en aktivitetsgruppe for overvektige barn i samarbeid med friidrettsgruppa IK Hind. Harstad kommune har også et godt samarbeid med blant annet Harstad Turlag, Harstad O-lag og Harstad bedriftsidrett. - Kommunen har startet et prosjekt med merking av turstier. Målet er å bidra til tryggere ferdsel i naturen og mer tilgjengelige friluftsopplevelser for befolkningen og turister. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, Harstad-turlag, bedriftsidretten, 10 på topp og reiselivsnæringen. Trygge Lokalsamfunn Harstad kommune

7 13. Midler til Trygge Lokalsamfunn-arbeidet på kommunebudsjettet. Det er satt av lønn til en 50 % stilling. De store utfordringene til Trygge Lokalsamfunn i Harstad ligger i manglende ressurser og liten økonomisk satsning. 14. Profilering av Trygge lokalsamfunn-arbeidet. Deltakelse i prosjektet Troms Fylke trygt og tilgjengelig. Foredrag om Trygge Lokalsamfunn-arbeidet i Harstad. Foredrag i Falund i Sverige. Foredrag for Folkehelseuniversitetet. Deltakelse på Safe Community-konferanser. Foredrag på folkehelsekonferanse på Hamar. Regodkjent Sogn og Fjordane fylkeskommune som trygt lokalsamfunn. Innlegg på nasjonal helsesøsterkonferanse om brannskadde barn. Innlegg i Helsesøsterbladet om brannskadde barn og forebygging. Stiftelsen Children s Burn Care foundation profilerer Trygge lokalsamfunn gjennom sitt arbeid. Innlegg på fagsamling for folkehelsearbeid i Tromsø. Logo på kalender med lavterskelaktiviteter i kommunen. Trafikkskaderapporten. Trygge lokalsamfunn brukes ofte i lokale medier. Fylkeskommunen profilere Trygge lokalsamfunn i sitt arbeid Statens vegvesen profilere Trygge lokalsamfunn i sitt arbeid Trygge lokalsamfunn ble ofte brukt i argumentasjonen for veiutbygging i Harstad 15. Bilder fra virksomheten og annet materiell som kan brukes for å illustrere arbeidet og rapporten Handlingsplan for Harstad som Trygt lokalsamfunn Trygge Lokalsamfunn Harstad kommune