Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Transkript

1 Strtinget, Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet m løsninger sm kan stå seg ver tid. Flyktningeutfrdringen er en felles internasjnal g eurpeisk utfrdring sm må løses gjennm dialg g samarbeid med andre land, jf punkt II. Et utelukkende fkus på nasjnale innstramminger vil ikke være tilstrekkelig. Nrge bidrar i relkaliseringen av flyktninger sm har kmmet til Hellas g Italia, g vil måtte bidra enda mer dersm antallet asylsøkere til Nrge blir redusert. Vi må derfr bidra til en felles eurpeisk løsning g være med i en felles eurpeisk innsats fr å styrke nærmrådene. Venstre har gjennm Samarbeidsavtalen med Høyre, Frp g Krf bidratt til flertall fr en rekke innstrammingsfrslag på asylfeltet, sm enda ikke er gjennmført, jf punkt VI nedenfr. Det er derfr et ikke ubetydelig ptensiale fr innstramming dersm disse tiltakene nå gjennmføres. Videre mener Venstre at det er behv fr effektivisering av både registreringen g saksbehandlingen, hurtigspr i klare avslagssaker, g en tilsvarende hurtigfil i klare pphldssaker, jf pkt V. Rett til kst g lsji ved innlevering av søknad m asyl må behvsprøves g vi må vurdere støtterdninger i lys av den kraftige økningen i antall asylsøkere. Fr Venstre er det avgjørende at man gså iverksetter nye integreringstiltak fr asylsøkere sm med str sannsynlighet får pphld, jf pkt III. Lang tids passivisering i mttak er ødeleggende fr integreringen, g bidrar til betydelige kstnader fr samfunnet på sikt. Vi vil derfr fjerne dagens frbud mt å jbbe mens man venter på svar på asylsøknaden, g gi næringslivet mulighet til å bidra i dugnaden. Vi vil gså legge til rette fr et mer variert g fleksibelt språk g integreringstilbud i nært samarbeid med frivillige aktører g med næringslivet. Venstre vil gså tenke nytt m mttaksdrift, jf punkt IV. Det er nødvendig å redusere kstnadene knyttet til innkvartering av asylsøkere. Innkvartering på htell g lignende vernattingssteder er ikke bærekraftig på lengre sikt. Vi må se på muligheten fr besparelser ved at bebere selv kan bidra i driften av mttaket g gjennm invlvering av lkale myndigheter, frivillige aktører g lkalt næringsliv.

2 II. Internasjnalt samarbeid Verden pplever den største flyktningkrisen i nyere tid. Vi har imidlertid pplevd flyktningkriser før, g vi vet av erfaring at de best løses gjennm internasjnalt samarbeid. «Intet strt g gdt kan fremmes i verden uten samarbeide» (Fridtjf Nansen). 1. FN FNs fremste mål er å bevare internasjnal fred g sikkerhet, g Nrge må bidra til at en gjennm FN kan finne en fredelig løsning i Syria. Krig g knflikt er hvedårsaken til migrasjn. FNs humanitære perasjner i Syria g mkringliggende nabland er videre kraftig underfinansiert. Det er behv fr betydelige bidrag fra verdenssamfunnet, g giverlandsknferansen sm Nrge er medvertskap fr må medføre en betydelig styrking av den humanitære innsatsen i g rundt Syria. 2. Eurpeisk samarbeid Økt antall asylsøkere er en felles utfrdring fr Eurpa, g det er avgjørende at Nrge bidrar til en felles eurpeisk løsning. Nrge skal bidra i EUs relkaliseringsprgram, g det er derfr viktigere å få på plass en felles eurpeisk løsning sm kan redusere det ttale ankmsttallet enn å innføre nasjnale innstrammingstiltak sm bidrar til en ytterligere skjevfrdeling av asylsøkere mellm ulike eurpeiske land. 3. Felles eurpeisk asylplitikk gjennm samarbeid med EU Nrge må bidra til at EU makter å ppnå enighet m en felles eurpeisk plitikk på asylfeltet nå sm Dublin-avtalen delvis er satt til side. Vi er glad fr at regjeringen styrker engasjementet i EUs støttekntr fr asyl g at en bidrar i EUs relkaliseringsprgram. Nrge er en del av EUs felles asylsystem sm inkluderer Dublin-avtalen g vi har en felles yttergrense gjennm Schengen-avtalen. Når dette samarbeidet nå utfrdres ved at så mange mennesker kmmer til Eurpa på krt tid, er det viktig å ivareta samarbeidet g se på nye løsninger. Vi har både interesse g ansvar fr å bidra til en løsning gjennm eksisterende samarbeid med EU. 4. Dialg med Tyrkia Tykia har ifølge UNHCR tatt imt ver 2 milliner flyktninger fra Syria. Videre ser en at et betydelig antall av flyktningene sm har kmmet til Eurpa siste månedene kmmer via Tyrkia. Dersm en ønsker å redusere antallet mennesker sm flykter til Eurpa er en nødt til å bidra i en dialg med tyrkiske myndigheter fr å avklare behv fr bistand g nødhjelp. 5. Dialg med Russland

3 Utfrdringene en ser ved den nrske grensestasjnen på Strskg må følges pp gjennm dialg med russiske myndigheter g gjennm samarbeid med våre samarbeidsland i Schengen. Grensen mt Russland er en felles eurpeisk yttergrense, g Nrge står ikke alene i frsvaret av denne grensen. Det er avgjørende at en i krevende situasjner sm den en ser nå, klarer å ppretthlde kntrll g tillit til yttergrensen i Schengen. Dette har medlemslandene felles interesse av. Russland er et trygt land, g mennesker med pphld i Russland vil sm hvedregel ikke ha grunnlag fr asyl i Nrge. Situasjnen fremstår sm ønsket fra russisk side, ettersm finske myndigheter ikke kan vise til nen tilsvarende økning sm en den siste tiden har sett ver Strskg. Tilstrømming av asylsøkere med lengre pphldstid i Russland, g asylsøkere sm ikke fyller vilkårene fr asyl bidrar til å utfrdre både mttakskapasiteten g asylinstituttet. Det er viktig at vi sikrer at vi frtsatt har kapasitet til å ta imt de sm har reelt behv fr beskyttelse. Asylsøkere sm ikke fyller vilkårene fr pphld må derfr returneres raskt, g det må i disse tilfeller legges pp til en rask saksbehandling. Videre er det viktig å spre infrmasjn m de reelle mulighetene fr å få innvilget asyl, fr å unngå at mange kmmer med falske frhåpninger. III. Bedre integrering Det handler m mennesker, ikke bare m milliarder. Mennesker sm vil bli bende i krt eller lang tid, g sm vi derfr må sørge fr å integrere i det nrske samfunn. Hvr stre utgiftene blir, er helt avhengig av hvr gde vi er på integrering. 1. Mulighet til å jbbe Arbeid er nøkkelen til gd integrering. Asylsøkere har i dag ikke mulighet til å jbbe før de har vært på asylintervju, g blir da passivisert i mttak i månedsvis. Det er ødeleggende fr integreringen, g særlig alvrlig når man nå kan frvente at flere blir sittende lenger i mttak. Kmpetanse må kartlegges, utdanning fra utlandet søkes gdkjent, praktisk kmpetanse må testes ut g det må gis midlertidig arbeidstillatelse fra dag en. Ved å gi arbeidstillatelse får næringslivet mulighet til å bidra med gründerveiledning, praksisplasser, arbeidslivsguiding, samt aktivisering g arbeidstrening gjennm ulike små g stre ppdrag. Næringslivet vil gjerne bidra i den nasjnale dugnaden vi er i gang med, g da må reglene fr midlertidig arbeidstillatelse endres. Med økt antall asylsøkere vil det kunne bli behv fr å vurdere øknmiske støtterdninger. Dersm en skal vurdere reduksjn i øknmiske ytelser er det imidlertid avgjørende at en samtidig gir midlertidig arbeidstillatelse g legger til rette fr at en enklere kan delta i arbeidslivet.

4 NAV Intr (kmpetanseenhet fr arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn) bør styrkes der rdningen har fungert gdt. Videre bør en få til et tettere samarbeid med bemanningsbyråene. 2. Språk g nettverk Språkpplæringen må endres. Intrduksjnslven er ikke tilpasset utfrdringene vi nå står verfr. Vi trenger et mer fleksibelt g mangfldig tilbud. Kmmunene må få større frihet til selv å tilpasse språk- g integreringstilbud til innbyggerne i sin kmmune. Frivillige rganisasjner må invlveres i mye større grad. Ulike aktører innenfr språkpplæring g vksenpplæring må utfrdres til å tenke nytt. Rett til språkpplæring kan eksempelvis gis i frm av en språkvucher sm kan innløses der man finner tilbudet sm passer best. Fr nen på en arbeidsplass, fr andre i kmbinasjn med barnepass, nen trenger et intensivt kurs mens andre trenger pplæring ver tid. Integreringstilbudet i mttakene må bedres nå sm det antas at mange vil bli værende lenger i mttak. Arbeid g språkpplæring er sentralt, g videre må man knytte til seg både frivillige aktører g lkalt næringsliv fr å sikre aktivitet g integrering. Videre er det særlig viktig at barn gis aktivitetstilbud i barnehage eller i mttak. Frivillig sektr må invlveres mer i integreringsarbeidet. Det er i møte mellm mennesker en lærer m kultur g samfunnsliv g får muligheten til å etablere et nettverk lkalt. IV. Tiltak innenfr mttak g bsetting 1. Behvsprøving av rett til innkvartering i særlige situasjner Enhver utlending sm søker beskyttelse har i dag krav på et tilbud m innkvartering, uavhengig av faktisk behv. Dette i medhld av utlendingslven 95. Retten til innkvartering gjelder uavhengig av hvrvidt det anses å freligge behv fr bistand til innkvartering. I en situasjn hvr mttakskapasiteten er på bristepunktet bør en vurdere m utlendingsmyndighetene bør få en adgang til å freta behvsprøving før innkvartering i mttak. 2. Innvasjn innenfr bsetting g mttaksdrift Det må åpnes fr nye aktører i bsettingsarbeidet. Eksempelvis ønsker SOS barnebyer å etablere en barneby fr enslige mindreårige asylsøkere. Videre er det fra Sverige eksempel på mttak hvr beberne deltar mer aktivt i driften av mttaket g hvr man har knyttet til seg frivillige rganisasjner. Med det legger man både til rette fr aktivisering g integrering gjennm språktrening g nettverksbygging.

5 3. Etablering av lukkede mttak/retursenter må revurderes Høyre, Frp, Krf g Venstre ble i asylavtalen av 2014 enige m å utrede ny mttaksstruktur, sm åpner fr en pprettelse av henhldsvis integreringsmttak g retursentre. Retursentre var tenkt sm lukkede mttak med høyere grad av sikkerhet enn rdinære mttak. Lukkede mttak vil med dette kreve en annen g mer kstbar bemanning enn rdinære mttak, g vil ikke åpne fr bruk av frivillige krefter slik rdinære mttak har anledning til. I dagens situasjn med økt behv fr etablering av mttak g hvr det er enda flere sm vil bli returnert, vil en etablering av lukkede mttak være betydelig mer kstnadskrevende enn en så fr seg da avtalen ble inngått. Det må derfr fretas en ny vurdering av etablering av lukkede mttak, med utgangspunkt i den nye situasjnen vi nå ser. 4. Kmmunene må frtsatt ha en sentral rlle Kmmunene spiller en sentral rlle i bsettingsarbeidet, g vi er avhengig av en gd dialg g et gdt samarbeid med kmmunene fr å unngå at fr mange blir sittende fr lenge i mttak. Arbeidet med bsetting blir krevende, g det er gså her behv fr å tenke nytt. Kmmunene bør gså invlveres ved etablering av nye mttak i kmmunene, av både midlertidig g permanent karakter. 5. Selvbsetting innenfr kmmuner g reginer Det må legges til rette fr at flere selv kan finne blig g jbb. Selvbsetting innenfr kmmunens grenser bør prøves ut av flere, g en bør gså prøve ut selvbsetting innenfr større reginer. Det må bli enklere å finne jbb g blig selv. V. Mer effektiv saksbehandling Venstre mener det er behv fr å effektivisere saksbehandlingen i asylsaker. Det er uheldig fr integreringen m mange må vente lenge på å få avklart m de får pphld. Det må brukes mindre tid på saker hvr det er str sannsynlighet fr pphld eller hvr det er str sannsynlighet fr avslag. 1. UDI vertar registreringen UDI bør verta registreringen av asylsøkere, slik rdningen er i Sverige. Registreringen er ikke primært en plitifaglig ppgave g plitiets utlendingsenhet kan i stedet kbles inn der det er behv. Dagens rdning med registrering hs PU g deretter en ny runde hs UDI er ressurskrevende. Begge instanser gjennmfører hver fr seg mfattende intervjuer med hver enkelt asylsøker. I en rdning hvr UDI får ansvaret fr registreringen vil en unngå dbbeltarbeid g plitiet vil kunne knsentrere sine ressurser m saker hvr UDI mener det er behv fr å kble på PU. 2. Effektivisering av registreringsprsessen

6 Registreringen av asylsøkere har vært krevende, g det er gså behv fr å gjennmgå registreringsprsessen fr å se på muligheter fr effektivisering. Det er ved ankmstsenteret i Råde etablert en rdning hvr asylsøkerne selv ppgir pplysninger sm ledd i registreringen. Tilsvarende rdninger med selvregistrering bør kunne benyttes av utlendingsmyndighetene, eksempelvis kan en se fr seg en registreringsapplikasjn hvr søker selv legger inn grunnleggende infrmasjn m seg selv på eget språk. 3. Frenklet prsedyre i klare innvilgelsessaker Opprettelsen av mttakssenteret i Råde åpner fr nye muligheter fr frenklet prsedyre i klare innvilgelsessaker. Frenklet prsedyre har man allerede i klare avslagssaker. Etter at registrering g helsesjekk er gjennmført g en har mttatt veiledning fra NOAS kan det gjennmføres et asylintervju ved mttakssenteret. Dersm det etter asylintervjuet ikke er frhld sm må utredes nærmere, herunder tvil m identitet, vil dette intervjuet kunne gi grunnlag fr vedtak m pphld. En frenklet prsedyre i pplagte innvilgelsessaker vil på linje med frenklet prsedyre i pplagte avslagssaker innebære at både utlendingsmyndighetene g PU får frigjrt mer kapasitet til å håndtere asylsøknader hvr det freligger tvil m grunnlag fr pphld, samt andre frhld sm uklar identitet. VI. Gjennmføring av innstrammingstiltak i Samarbeidsavtalen Venstre har gjennm Samarbeidsavtalen med Høyre, Frp g Krf gått med på en rekke innstrammingstiltak på innvandringsfeltet. Frslagene sm refereres nedenfr er enda ikke gjennmført, ne sm innebærer at det er et ikke ubetydelig ptensiale fr innstramming ved en gjennmføring av det sm allerede er avtalt i Asyldelen i Samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen innehlder frslag til innstramminger i adgangen til famliegjenfrening ved en heving av underhldskravet g en heving av aldersgrensen fr familiegjenfrening til 24 år. Dette vil være innstramminger sm ved gjennmføring vil heve terskelen fr familiegjenfrening, g sm Venstre vil støtte når frslagene blir lagt frem fr Strtinget. Videre har vi akseptert mer bruk av DNA-testing i familiegjenfreningssaker. Samarbeidsavtalen åpnet fr å heve btidskravet fr permanent pphld fra 3 til 5 år. Venstre har gått med på denne innstrammingen, g vil støtte dette frslaget når det legges frem fr Strtinget. Mer effektiv saksbehandling g raskere retur av persner uten lvlig pphld g kriminelle er en viktig del av Samarbeidsavtalen, g Venstre har gått med på en rekke innstrammingstiltak sm vi vil støtte i Strtinget når frslagene fremmes: Bedre kbling av returavtaler med andre bilaterale avtaler.

7 Styrking av ID- arbeid i innledende asylsaksbehandling Utvidet adgang til bruk g registrering av bimetri Utvidelse av lagringstid fr bimetri i asylsaker Mer aktivt infrmasjnsarbeid m manglende muligheter fr pphld Bedre klagerdning i utlendingssaker Hurtigspr i dmstlen fr kriminelle asylsøkere Venstre har videre gjennm Samarbeidsavtalen støttet innstramminger i frm av utvidete muligheter fr fengsling i saker sm mfattes av hurtigprsedyre (48 timer), g vil støtte frslaget når det kmmer til Strtinget. Lukkede mttak eller såkalte retursentre er videre en del av Samarbeidsavtalen, g en innstramming sm Venstre har gått med på. Vi stiller imidlertid nå spørsmål ved m det i dagens situasjn er en frsvarlig å priritere utbygging av kstnadskrevende retursentre. Bedre sikring av Schengens yttergrenser var gså et tiltak i Samarbeidsavtalen, sm ikke er blitt mindre aktuelt i dagens situasjn. I tilleggsavtalen til Samarbeidsavtalen av 8. april 2015 har Venstre i tillegg gitt tilslutning til at det kan settes av midler til å freta en ny vurdering av beskyttelsesbehvet/ grunnlaget i saker der grunnlaget fr pphld kan ha falt brt sm følge av plitiske, ssial eller humanitære frbedringer i hjemlandet. Dette vil vi støtte m det fremmes frslag i Strtinget. Videre har Venstre gjennm tilleggsavtalen frpliktet seg til å støtte tiltak mt flerkneri i frm av frslag m krav m større tilknytning til Nrge i familiegjenfreningssaker fr å frhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkneri. Frslaget er ikke fremmet fr Strtinget. Venstre støtter gså frslag m at utlendingsmyndighetene skal reises tilbakekallssak i saker der flyktninger har dratt på ferie/ besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med pphldsvedtaket g dermed utlendingslven. ***.