FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

Transkript

1 FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler av verden fra 1980 tallet g frem til i dag. De har skrevet en liten rettledning fr freldre g andre vksne sm kan være til hjelp i den aktuelle situasjnen. Den er bygget ver tidligere veiledninger vi har utarbeidet. Hvrdan reagerer barna? Det er selvfølgelig stre variasjner i hvr mye barn får med seg av det sm skjer g hvr pptatt de er av dette. Men med de sterke bildene sm kntinuerlig vises i media vil nk ganske mange barn få med seg deler av det sm skjer g gså se de sterkeste bildene. Vi vet at barn fra 5-6-årsalderen, g nen ganger yngre, ppfatter ganske mye av spesielle radi- g tv-nyheter sm utløser reaksjner g nen ganger pphisset samtale de vksne i mellm. Dramatiske hendelser på verdensarenaen kmmer i større grad enn tidligere inn i barnermmet, gjennm direkte nyhetssendinger eller mellm barne- g ungdmsprgrammer. Når barn ser bilder av døde barn g vksne på strender eller i sjøen, kan de ikke sm vksne vite hvr disse strendene er g de kan få fantasier m at dette kan skje dem selv eller de sm 1

2 de er glad i. Utilsiktet kan barn ha fantasier g feilppfatninger sm gir sterk frykt, i tillegg til den berettigede ur de kjenner ver det de ser g den situasjnen sm de skjønner de vksne er pptatt av. Freldre diskuterer med hverandre g med andre vksne, fte med ulike meninger, g fte ver hdene på barn. Bildene g reprtasjene fra flyktningene sm frsøker å kmme til trygghet g bedre levefrhld er sterke g mange bilder viser døde barn g vksne eller reprtasjefilmene har ansikter med frykt, ur g frtvilelse sm gjør sterkt inntrykk på et barnesinn. I tillegg kmmer bilder fra krigen i Syria, Jemen g andre steder, tatt på sykehus g i gatene. De viser mye bld g ødeleggelser, vksne sm skriker g bekymring hs de sm kmmenterer. Alt dette er skremmende g derfr vil mange barn g unge reagere gså i Nrge. Spennvidden i reaksjner vil være str, fra ingen til sterke reaksjner. Fra tidligere situasjner vet vi at følgende reaksjner kan vise seg: Frykt, redsel g bekymring Viser seg ved mer behv fr å være nær sine kjære Vil ha lyset på g døren åpen når de legger seg Øket behv fr fysisk kntakt, reagerer på atskillelse Søvnfrstyrrelser prblemer med å få sve, mareritt Aktive tanker m situasjnen Stiller spørsmål eller frmulerer tanker Følger med på nyhetene Avspeiler at de er pptatt av det sm skjer ved at de tar elementer av situasjnen inn i sin lek I nen tilfelle blir de mer barnslige g kan begynne å tisse på seg, snakke mer «babyspråk», m.m. Tristhet, mer irritabilitet Her er det viktig å fremheve at mange barn er helt ubekymret ver situasjnen g greier seg utmerket gdt uten vksen intervensjn. Er barnet akkurat sm før så er det viktig å ikke «tvinge» det til daglig å måtte frhlde seg til spørsmål m flyktningsituasjnen. Men vi skal ha "antennene" på fr nen barn kan virke helt ubekymret frdi de ikke vil ure freldrene. 2

3 Det mangler ikke på rapprter m redde barn sm ikke snakker med mamma g pappa. På vårt spørsmål m hvrfr de ikke gjør det, har de et standardsvar sm vi trr er sant: "Frdi de ikke vet hva de skal si." Råd m håndtering I det følgende vil vi gi nen råd m hva freldre kan si g gjøre fr sine barn i frhld til flyktningkrisen. Innledningsvis vil vi si at samtalen med barn må være tilpasset deres alder g frstand. Ofte undervurderer vi hva barn kan frstå, frdi de stiller ss spørsmål sm avspeiler hvr lite de vet. Det er viktig å frstå at uten fakta g kunnskap blir frståelsen liten. Overlatt til seg selv eller samtaler med jevnaldrende kan misfrståelser, rykter, frykt g fantasier fte råde grunnen alene. Det kan være en gd begynnelse å prøve å sjekke ut hva barnet allerede har fått med seg. Har de hørt m det på sklen eller barnehagen, på tv, nettet eller fra venner barnehagen. Dersm dette er tilfelle følger man pp tema ut fra hva barna frteller. 1. Gi barna infrmasjn g gde frklaringer Det er vksnes ppgave med enkle rd å frklare hvr dette skjer; vise på kartet hvr land de flykter fra g hav de krysser, g grenser de møter. Frklar hvr lang tid det tar å reise, g relater dette til avstander de selv har erfaring med, fr eksempel flytur til Syden, biltur, tgtur sv. Frklar dem gså hvrfr de flykter. Når det gjelder frklaringer av dramatiske nyheter til barn, har vi t perspektiver i tankene. Det første g det viktigste er det vi kaller det psykpedaggiske eller terapeutiske. Det vil si at det vi skal møte dem i den ur sm er skapt g den eventuelle engstelse de pplever. En del av det terapeutiske er å ta i mt at barnet trenger mer nærhet, får ne mer ppmerksmhet ved leggetid g så videre. Dette terapeutiske perspektivet er selvsagt viktigst fr de minste sm frstår minst. Samtidig er førsklebarna fte beskyttet av sin egen uvitenhet, g vi skal være nennsmme slik at vi ikke rkker ved en trygghet de allerede hadde. Generelt pplever ikke små barn at ting blir farligere frdi man snakker m dem. I den aktuelle situasjnen kan barn 3

4 være like mye pptatt av hvrdan de flyktende barna har det g hvrfr ingen hjelper dem, sm de kan være pptatt av egen sikkerhet. Da kan det være til hjelp å frtelle dem m det sm gjøres fr å hjelpe. Dette kan være vanskelig fr vksne sm føler avmakt ver at så lite skjer g derfr synes det er vanskelig å frklare fr barna at det faktisk blir gitt hjelp der ute. Fr barn kan det likevel være til hjelp å få høre m alle sm prøver å hjelpe, at det er båter ute på havet sm har til ppgave å redde de sm flykter g at de har reddet mange, g at mange samler inn mat g klær fr å hjelpe. På tgstasjner flere steder i Eurpa møter det pp hundrevis av mennesker fr å hjelpe. Det andre perspektivet er det pedaggiske. Da tenker vi på at nyheter sm alle er pptatt av, selv m det er frferdelige nyheter, gir anledning fr viktig læring. Vi er av den ppfatning at internasjnale nyheter sm dreier seg m krig g flukt treffer flere av våre barn enn tidligere. Mange barn i Nrge kmmer fra krigsland eller fra nabland til stater hvr det er krig, terrr eller krigslignende situasjner. Det er viktig å tenke på hvr mange barn i nrske barnehager g skler sm kmmer fra mrådene det flyktes fra. Disse kan trenge ekstra ppmerksmhet g mulighet til å snakke m det sm skjer. Samtidig er det av betydning at sklekameratene g vennene deres er pplyste g infrmerte slik at de ikke kmmer med ubetenksmme g sårende utsagn m det sm skjer. Flyktningkrisen er spesielt vanskelig frdi den gså har frnter mellm plitiske partier i vårt land. Det er viktig at freldre ikke «demniserer» andres plitiske hldninger, men er tydelige på at uansett plitisk ståsted så har vi mtanke fr de sm flykter fra en frferdelig situasjn. Fr større barn sm har merket seg uenigheten kan det være til hjelp at man frsøker å frklare disse, men vektlegger at alle i vårt land uansett parti vil at flyktningene skal hjelpes, men at vksne er uenige m hvrdan hjelpen skal fregå. At abslutt alle er enige i at det er frferdelig at barn g vksne drukner eller at de skal behandles dårlig. Nen eldre barn er pptatt av hvrfr flyktningene ikke kan hjelpes der de er, da er det j viktig å frklare hvr verbelastet landene rundt fr eksempel Syria er, g at de ikke kan hjelpe flere. Når det gjelder å gi barna pedaggiske knagger, sm gså fungerer dempende på angst g ur på grunn av vldsmme medieppslag, er det viktig å søke de histriske frklaringene på knfliktene i Midtøsten-reginen. Dette er ikke lett å frklare enkelt fr barn, men det kan i alle fall frklares at land i Eurpa fr mange år siden laget grenser g pprettet nye land sm 4

5 gjrde at mange den gang måtte flytte fra sine hjem. Stre g mektige land har hatt interesser i land i Midtøsten frdi det finnes mye rikdm (lje) der g de vil ha kntrll ver disse rikdmmene. J eldre barna er, dest mer avansert må frklaringen bli. Det er gså helt k å si at en ikke skjønner helt hva disse krigene g knfliktene skyldes g at en sm vksen er lei seg fr at de stre g mektige landene ikke har funnet løsninger sm stpper krigen i Syria. Hadde det skjedd ville j ikke så mange måttet flykte. Mange barn søker infrmasjn på internett. Det er en utømmelig kilde fr de fleste, både vksne g barn, men det gir en utfrdring fr vksne. Vi vet ikke hva barna leser, hva de frstår, eller hvrdan de reagerer. Det er kun i dialg med barna at freldre g lærere vil kunne få vite. Freldre sm tar pp med barna hva de ser g leser g hva de frstår vil lettere kunne hjelpe barna i deres frståelse, de vil kunne hindre feilppfattelser, g de vil kunne møte de reaksjner sm det de leser kan skape. 2. Gi dem frsikringer m trygghet Barna blir redde fr at det skal bli krig hs ss g at ne skal skje med dem de er glade i. De kan bli redde fr at gså vi må flykte ver havet. Det er påtrengende fr dem å få svar på m dette kan skje hs ss gså. I utgangspunktet er det viktig å si at det ikke vil bli krig her g at de ikke skal måtte flykte. Men de må frtelles at når det er så mange sm flykter, må vi gi plass til dem hs ss. Flere land i Eurpa har fått hundretusener av nye flyktninger inn i sitt land, g derfr vil det kmme flere til Nrge gså. Om en merker redsel fr krig hs egne barn, skal en si at det er ingen grunn til å tr at det blir krig i Nrge. Raketter sm skytes ut i krigen i Syria kan ikke nå Nrge. Mamma g pappa er trygge g det samme er de selv. Igjen vil vi anbefale at en åpner en samtale med barna slik at en hører m barnet har slike tanker, g lar det være styrende fr samtalen med barna. Her sm ellers er det viktig å lytte, ta tur, nen ganger gå fran i samtalen g nen ganger å følge etter. Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg m en virkelighet sm ikke kan stenges ute i det mderne mediesamfunnet. Freldre må ikke skjerme seg vekk fra barnet. Fr større barn fra 9 årsalderen g ppver, kan freldre frklare enda mer m bakgrunnen fr knfliktene g flyktningestrømmen, at det er uenighet i Nrge m hva sm skal gjøres fr 5

6 flyktningene g at de kan høre plitikere diskutere dette. Dette er vanskeligere fr da må man gå ne inn i plitikken. Penget er at de stre barna skal begripe mer g samtidig unngå å bli frført av enkle frklaringer, eller til å lage ufrdøyde frklaringer sm er uberørt av samtaler med vksne. De kan frklares at dette er det sm kalles internasjnal plitikk, det vil si plitikk sm har med flere nasjner å gjøre. 3. Følg med i hva de tar inn gjennm media Akkurat nå er det svært mange reprtasjer m flyktningene. Det er en så viktig g frferdelig situasjn at den får str plass i nyhetsmedia. Det er viktig at freldre er reflektert ver hva barn får se, når de ser, hvr fte de ser g hvem sm er tilstede når de ser. Med de sterke bildene sm ruller ver skjermen er det all grunn til at freldre husker hvr av-knappen er slik at barn ikke unødig ekspneres fr dramatiske bilder. Vi har i senere år lært at slike bilder kan skape prblemer fr sårbare barn. Freldre kan begrense barns «krise-ekspnering» ved å velge sene nyhetssendinger. De kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna m barna er pptatt av hva sm skjer, g de kan gså aktivt gjøre andre ting med barna når de merker at barna blir mer urlige ver situasjnen. Freldre kan lage en felles strategi fr hvrdan de ønsker å håndtere dette, slik at det ikke styres ut fra øyeblikkets vurderinger. Spør gså barna m hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan berøres. 4. Vær nær dem Økt uttrygghet krever nærværende freldre. Aksepter at ditt barn kan ha behv fr flere frsikringer fra deg m at du vil være der fr det i en usikker peride. De vil trenge et trygt fang å krype pp på, kan kmme tuslende nattestid frdi de har våknet, eller vil ha lyset på g døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende hldning til dette. Vær imøtekmmende g frstå at de søker en trygghet sm du kan gi dem ved å gdta dette i en peride. Nærvær i 6

7 barns aktiviteter g det å gjøre ting sammen med barna er både kntakt- g trygghetsskapende. Fr barn i sklealder så hør med dem hva sm er sagt eller tatt pp i sklen, slik at du kan berøre urtanker de måtte ha i etterkant av dette. La de selv bestemme temp i en eventuell samtale, men ikke avfei dem med å si at «dette er du fr liten til å frstå» eller «ikke tenk på det». Om du er usikker på hva du skal si, så si at du skal tenke på det litt g så svare dem eller frklare dem senere. Følg pp det du lver. Om ditt barn stiller svært avanserte spørsmål så kan du knferere med en du kjenner sm du vet har mye kunnskap m barn. Avslutning: En unik sjanse fr å stimulere empati Bildene sm ruller ver skjermen eller står på førstesidene på nett g i avis har mbilisert en enrm hjelpevilje i Nrge g andre land. Det sm skjer vekker heldigvis str sympati g ønske m å hjelpe. Det gjør at freldre kan legge vekt på at så mange hjelper g hvrdan de hjelper. De kan frmidle hvr viktig det er at vi hjelper flyktningene sm vi vil hjelpe andre sm har det vanskelig. At dette er viktig g en viktig del av å være et menneske. Vi bryr ss m hverandre. Det er fltt m barns ønske m å hjelpe kan kanaliseres slik at de gså kan hjelpe til på praktiske måter, enten det er å samle inn penger eller være med når en sender en sjekk til UNICEF, Røde Krs eller Nrsk Flkehjelp. Freldre har en unik mulighet fr å støtte barns empatiutvikling. Bygg pp m barnas empati fr andre g håpet m at fremtiden blir bedre fr de mange sm flykter. 7