Sak: Nasjonal transportplan Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Transkript

1 Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal transprtplan Transprtetatenes frslag Høringsuttalelse fra Osl Havn KF Saken gjelder: Transprtetatenes frslag til NTP ble lagt frem 29. februar Frslaget er sendt ut til høring med høringsfrist 29. juni Frslaget består av en handlingsplan fr planperiden basert på en frutbestemt øknmisk planramme g hva sm kan utføres g ikke utføres ved andre mindre g større øknmiske planrammer. Transprtetatene knkluderer med at landets nasjnale transprtinfrastruktur er i til dels dårlig frfatning. Etatene har derfr i frslaget lagt str vekt på å redusere frfallet. Det gir rm fr mindre nye tiltak, men lite rm fr stre infrastrukturprsjekter. Samtidig frventes det str vekst i transprtetterspørselen, både innen persntransprt g fr gds. Dette skyldes den frventede beflkningsveksten g sterk øknmisk vekst i årene fremver. Nrsk imprt g eksprt frventes å øke med % i planperiden. Frtsatt vil Eurpa være den delen av verden sm vi handler mest med g 90 % av eksprten går dit g 75 % av imprten kmmer fra eurpeiske handelspartnere. Handelen med Asia har vkst sterkt de senere år. Utviklingstrekk g trender Gdstransprtene øker i takt med øknmisk vekst både internasjnalt g i Nrge. Siste 20 år har innenlands gdstransprtarbeid vkst med mer enn 80 prsent. Hvedmønsteret er at eksprt fra Nrge går med skip. Oljebaserte prdukter, fisk g industriprdukter utgjør viktige eksprtartikler. En økende andel av imprten til Nrge er frbruksvarer g bearbeidede prdukter, g kmmer sm stykkgds g i økende grad sm cntainerisert gds. Eksprten går i str grad ut fra Kyst-Nrge, mens imprten, særlig av frbrukergds, kmmer inn til Østlandet. Dette gir dårlig retningsbalanse. Internasjnaliseringen av transprt- g lgistikkbransjen medfører at varestrømmene tilpasses disse aktørenes internasjnale strategier. En knsekvens er økende tendens til knsentrasjn g sentralisering av lagerfunksjner. Skip dminerer utenrikshandelen g utfører ver 90 prsent av dette transprtarbeidet på nrsk mråde unntatt ljeeksprten. Innenlands gjøres hveddelen av transprtarbeidet på veg g sjø, men jernbanen dminerer på lange strekninger hvr

2 Osl Havn KF Side: 2 banetransprt tilbys. Sjø- g banetransprtenes samlede markedsandel i innenlandsk transprtarbeid er redusert fra 57 prsent i 1990, til 54 prsent i 2000 g videre til 50 prsent i Sjøtransprten dminerer på lengre avstander, g dessuten ver krtere strekninger ved frsendelser av stre vlumer. Sjøtransprt fretrekkes fr bulktransprter både innenlands g ut av Nrge. Fr stykkgdsfrakt taper sjøen markedsandeler, i første rekke til lastebilen. Jernbanen har markedsandeler fra snaut 60 prsent til vel 90 prsent av stykkgdstransprt mellm Osl g Stavanger, Bergen, Trndheim, Bdø g Narvik. Prgnser tilsier økte gdsmengder med økt bruk av cntainere g semitrailere i disse krridrene. Det går mer gds fra enn til Osl. Transprt av fersk fisk på bane fra nrd øker. Bilen har ingen knkurranse på transprt mellm kunde g gdsterminal. Om lag halvparten av transprtarbeidet gjøres med lastebil på strekninger krtere enn 30 mil. Fr en str andel av disse transprtene er lastebil eneste alternativ. Prgnsene fr beflkningsutvikling g øknmisk vekst tilsier betydelig vekst i gdstransprten - mlag 40 prsent vekst i tnnkilmeter fram til Uten mttiltak frventes sterkest relativ vekst i bil- g jernbanetransprt g mindre vekst på sjø. Frtsatt går mye av utenrikshandelen sjøveien, men veksten i lastebiltransprten de siste årene har vært str. Økt imprt av knsumvarer har ført til at veitransprtens andel har økt g særlig gjelder dette lastebiler ver Svinesund. Transprtetatene viser til EUs nye hvitbk fr transprt at uninen legger pp til å flytte mye gdstransprt fra vei til sjø g bane. Innen 2030 skal 30 % av all gdstransprt sm er lenger enn 300 km flyttes ver g innen 2050 skal 50 % flyttes. Dette vil naturlig nk påvirke transprt mellm EU g Nrge. Trafikkveksten i de største bymrådene skaper flere utfrdringer. Samtidig er bymrådene gså gdsknutepunkter i et nasjnalt nett. Særlig gjelder dette Osl-mrådet sm er et tungt knutepunkt i frhld til internasjnale transprter. Om lag 2/3 av imprtgdset sm km til Osl-mrådet med lastebil skal til Østlandsmrådet. Det pplyses at analyser viser at det er nk gds mellm Gøtebrg-reginen g Osl/Akershus til flere daglige tgavganger i begge retninger. De største gdsmengdene på veg går i krridrene mellm Osl g henhldsvis Götebrg, Stavanger, Bergen g Trndheim. Om lag t tredeler av imprtgdset sm km på veg skulle til Osl, Akershus g sørlige deler av Østlandet i m lag halvparten av gdset km fra Sverige, Finland, Baltikum, Plen g Nrd-tyskland g hele 25 prsent av imprtgdset km fra reginen rundt Götebrg g Jönköping.

3 Osl Havn KF Side: 3 Veiatkmster Transprtetatene er pptatt av at atkmstene til terminalene bedres. Dette gjelder så vel landterminaler sm havneterminaler. Øknmiske insentiver Terskelen fr å utvikle nye transprtløsninger er høy g det er betydelig risik knyttet til slike. Transprtetatene mener det bør pprettes en tppfinansieringsrdning sm insentiv til støtte fr nye innenlandske tilbud med ptensial fr å verføre gds fra vei til sjø g bane etter mdell av EUs Marc Plprgram. Sjø-g baneperatører er fte underleverandører til internasjnale transprtnettverk. Det er kmplekst å kjøpe transprter hvis vareeier selv skal krdinere mellm flere transprtmidler. Følgelig faller valget fte på det sm er enklest g det er i regelen veitransprt. Det er derfr et behv fr å frenkle handel med transprtløsninger sm inkluderer sjø g bane. Slike tiltak bør kunne innlemmes i freslått insentivrdning. Avgifter på sjøtransprt. Transprtetatene freslår at nedtrapping av statlige avgifter fr sjøtransprt g generelle sjøsikkerhetstiltak videreføres. Lstjenesten er effektivisert g ytterligere tilpasninger er under gjennmføring i samarbeid med de berørte parter. En ffentlig utredning frventes å freligge våren Målet er å redusere kstnadene fr lstjenesten fr sjøfarten uten å redusere sikkerhetsnivået. Etatene freslår at statlige avgifter g gebyrer i større grad tar hensyn til skipenes miljøklassifisering. Kunnskapsutvikling Transprtetatene freslår videreføring av statlige bevilgninger til Nrsk frskningsråd fr å utvikle mer miljøvennlige lgistikk g transprtløsninger. Bred samfunnsanalyse av gdstransprt Transprtetatene mener at fr å få mer transprt på sjø g bane må gdsstrømmene knsentreres slik at det blir mulig å tilby frekvent g attraktiv transprt til rimelig kstnad. Nåværende regime med utpeking av havner g stamnetthavner har ikke hatt tilstrekkelig effekt i frhld til styrking av sjøtransprten. Dagens lgistikktrender peker i frskjellige retninger. Det er mange utfrdringer knyttet til å samle gdstransprtstrømmene g legge til rette fr effektive intermdale transprtløsninger. Dette krever tiltak utenfr etatenes kmpetanse g ansvarsmråde. Transprtetatene mener derfr at det er behv fr en bred samfunnsanalyse av gdstransprt, der en ser på muligheter g tiltak fr å få mer effektiv gdstransprt g bedre utnyttelse av sjø g bane på lange transprtavstander. En slik utredning bør blant annet mfatte følgende temaer: Kartlegging av gdsstrømmer g lgistikktrender, inklusive kunnskap m mulighetene fr å påvirke disse Utredning m en knutepunktstruktur sm legger til rette fr mer effektiv gdstransprt Organisering g eierskap av nasjnale intermdale gdsterminaler, med særlig fkus på havneterminaler Infrastrukturtiltak g arealbruk sm kan bidra til gdsknsentrasjn, en mer effektiv terminalstruktur g mer gds på sjø g bane Andre insentiver fr å stimulere til knsentrasjn av gdsstrømmer g mer intermdal gdstransprt

4 Osl Havn KF Side: 4 En delutredning m terminalstruktur g lgistikkløsninger i Oslfjrd-mrådet. Tiltak i farleder Kapasiteten fr sjøtransprt er i utgangspunktet str, g sjøtransprt er et miljøvennlig g sikkert alternativ. Overgang til større skip, krav m hurtigere gdsframføring, større innslag av farlig gds g strengere krav til sikkerhet medfører behv fr økt seilingsdybde/-bredde g endret merking. Dette vil øke sikkerheten g bedre framkmmeligheten inn mt flere av de stre knutepunktshavnene. Disse tiltakene vil bli priritert i planperiden: H a v n Os l B r g h a v n, Fr e d r i k s t ad G r e n l a n d h a v n B e r g e n Å l e s u nd B d ø P l a r b a s e, H amme r f e s t T i l t a k U t d y p i n g i G å s ø y r e n n a Ut d y p i n g v i d e g r u n n e n R ø s v i k r e n n a U t d y p i n g i K a l v e n l ø p e t U t d y p i n g Fæ r ø y f l u e n e g i H e r d l e f j r d e n Ut d y p i n g v e d Fl a t h l m e n g i i n d r e h a v n U t d y p i n g v e d i n n s e i l i n g e n g i h a v n e n F j e r n i n g a v g r u n n e Tabell: T i l t a k i f a r l e d e r Effektivisering av terminaler g tilrettelegging fr integrerte lgistikknutepunkter Effektive terminaler er viktig fr mer transprt på sjø g bane. I tillegg til effektive laste- g lsseperasjner, er det viktig at transprt- g lgistikkbedrifter er lkalisert like ved, eller integrert i terminalen. Det er gså en frdel m større transprtbrukere er lkalisert nær terminalen. Fr havneterminaler er tett kbling til annet næringsliv like viktig, men næringstypen kan variere mer med lkale frhld. På grunnlag av erfaringene fra KVUer fr gdsterminaler, freslår transprtetatene at det utarbeides en nasjnal veileder med eksempler g gde råd fr arealbruk g utvikling av reginale gds- g lgistikklynger. Effektiviteten i utviklingen av terminalmrådene hemmes fte av manglende samrdning av arealbruk, veger, sikkerhet g tjenester i g rundt terminalmrådet. Kjernevirksmheten i terminalene er verføring av gds mellm transprtmidler. I havnene fungerer havnestyrene sm en nøytral part sm eier havnearealene g legger til rette fr brukerne. Økt gjennmføringsevne Det er nødvendig å gjennmføre en rekke tiltak fr å håndtere en mulig økt ppgavemengde. Dette gjelder både tiltak rettet mt egen rganisasjn g tiltak fr å endre gjeldende rammebetingelser. Transprtetatene freslår: Et utredningsarbeid fr valg av ny pririteringsmdell fr mer verrdnede plitiske avklaringer sm gir større handlingsrm fr etatene. Stamnettutredninger kan utvikles videre sm plitisk beslutningsgrunnlag. Elementer fra rdningen med KVU g Ks1 kan gså benyttes. At staten, fylkeskmmunene g kmmunene utarbeider et mfrent strategisk grunnlag fr å beslutte hvedtrekkene i transprtsystemet g arealbruken i bymrådene. Et arbeid med vurdering av et nytt planregime fr stre statlige infrastrukturprsjekter. Det bør ses på muligheten innenfr dagens regelverk, men gså på behvet fr regelverksendringer. Flytting av beslutningsmyndigheten fra kmmunestyret til

5 Osl Havn KF Side: 5 reginal eller statlig plitisk myndighet må vurderes. Muligheten til å vinne erfaring gjennm frsøksrdninger sm regjeringen vedtar, kan benyttes. Et arbeid fr å kmme fram til tiltak sm sikrer tidlig invlvering av statlige fagmyndigheter, tidlig kartlegging g klargjøring av knflikter g bedre samrdning mellm statlige interesser. Begrensning av muligheten til nye vurderinger av det sm er avgjrt i tidligere plan, innsigelsessak eller klage slik plan- g bygningslven gir rm fr. Å utarbeide gjennmføringsstrategier der både byggherrerganisering, ppgaveinndeling g ulike kntraktstrategier vurderes i frhld til ppgave g marked. Etatene vil legge til rette fr større internasjnal knkurranse i nen segmenter g lkal g reginal knkurranse i andre. Å bruke bmpenger gså til jernbaneinvesteringer der dette er hensiktsmessig, fr eksempel knyttet til bypakker. Nøkkelen til høy gjennmføringsevne er frutsigbarhet ver tid, både i frhld til aktivitetsnivå, kmmende ppgaver g hvilke leverandørstrategier sm legges til grunn. transprtetatene vil samarbeide med bransjen, men gså med læresteder sm kan bidra til kmpetanse g kapasitet i sektren. Regjeringen har fastsatt nasjnale mål fr miljøplitikken. Fr å utvikle et transprtsystem med lavest mulig utslipp, må transprt på sjø g bane i større grad enn tidligere erstatte vegtransprt. Transprtetatene freslår en strategi fr gdstransprt. Et av målene med avgiftsplitikken er at trafikantene skal ta hensyn til kstnadene transprten påfører samfunnet i frm av miljøprblemer. Det gjennmføres utslippsreduserende tiltak sm vergang til gassdrift g ekssrensing, fr å imøtekmme strengere utslippskrav til havs. Sammen med økende fkus på energieffektiviseringstiltak bidrar dette til å styrke skipsfartens relative miljøfrtrinn. Utslipp fra skip sm ligger til kai g prduserer strøm med hjelpemtrer kan frhindres ved å legge til rette g å kreve tilkbling til landstrøm. I havnemråder i byene gir disse tiltakene effekt gså på lkal luftkvalitet g støy. Utslipp fra skips- g luftfart reguleres i str grad av internasjnale krav. Transprtetatene følger utviklingen i relevante prsesser i EU, IMO g ICAO der kravene fastsettes. Security Kystverket følger bestemmelser sm er fastsatt i IMO g EU m ISPS. Havnesikkerhetsfrskriften er under revisjn, g det tas sikte på at en revidert frskrift ferdigstilles i løpet av Til grunn fr revisjnen ligger strengere føringer fra EU g ESA, erfaringer fra dagens regelverk g resultatene fra en analyse sm Kystverket har gjrt. Kystverket fører tilsyn med at bestemmelser verhldes m sikring av havner g havneterminaler mt terrrhandlinger med videre g frskrift m sikker lasting g lssing av bulkskip. Sjøtransprt Transprtetatene mener det er behv fr en mer helhetlig utvikling av innseilingskrridrer til utpekte havner g viktige stamnetthavner. Dette mfatter særskilte tiltak i hvedkrridrene langs kysten, ne sm vil gi en helhetlig tilnærming til sjøverts infrastruktur. Det er gså nødvendig å utvikle g ta vare på fyrene sm en del av vår kulturarv. En fullgd ppgradering av fyreiendmmene er en satsing utver det sm er med i lukking av vedlikehldsetterslepet. De stre satsingene kan gjennmføres hvis planrammen økes utver 45 prsent.

6 Osl Havn KF Side: 6 Havnedirektørens vurderinger: Det er alltid frventning i transprtsektren når de statlige transprtetatene ffentliggjør sitt frslag til Nasjnal transprtplan. Frslaget mhandler både utviklingen i de frutgående år g prgnser/ fremskrivninger fr utviklingen i planperiden. Sett fra havnene g sjøtransprtens side har utviklingen ikke vært spesielt ppløftende m en ser på knkurransesituasjnen. Det er heller ikke fremmet frslag av betydning sm vil bedre dette. Fr Kystverkets del vil planteknisk budsjettramme dekker kun etterslep fra år tilbake! Dette er urvekkende g det må satses mer på sikkerhet g vedlikehld innen Kystverket ansvarsmråde. Dette er enda viktigere nå når etaten har avsvaret fr hvedleder g viktige bileder helt inn til kaikant. Først ved økning av ramme med +45 % kan etterslep lukkes g det kan satses på utvikling av flere virkemidler fr verføring av gds fra veg til sjø. Sett fra HAVs side er det imidlertid psitivt at det farledstiltaket sm er satt sm nr. 1 er innseiling til Osl med kr 182 mill. (Gåsøyrenna). I tillegg planlegges gjennmført mindre utdypinger av ledene inn til Osl havn. Likeledes er frslaget m reduksjn av lsutgifter -statlige avgifter/gebyrer basert på skipenes miljøklassifisering i tråd med HAVs miljøsatsing. Havnedirektøren har gså merket seg at: Kystverket vil redusere knsulentbruk g styrke fagstab fr kmpetanseppbygging. Dette er bra. Det er behv økt kunnskap m gdstransprt både på land g sjø. Trafikksentraler i større havner vertas av Kystverket. Det er uklart hva sm ligger i dette. Dette må avklares! Frslaget m en delutredning m terminalstruktur g lgistikkløsninger i Oslfjrd-mrådet bør primært ta pp terminalstrukturen utenm havnene. Havnenes funksjn g rlle i Oslfjrdmrådet har vært utredet flere ganger, senest av Viken havneselskap sm la frem sin rapprt fr Fiskeri- g Kystdepartementet i desember Oslreginen har laget en utredning med frslag til Felles strategi fr gds i Oslreginen sm har vært til høring med frist HAV har avgitt høringsuttalelse hvr hvedbudskapet er at dersm gdsvlumene spres vil det føre til redusert sjøtransprt. Dette er fr øvrig det samme sm de statlige transprtetatene sier i sitt frslag. Gdset må knsentreres slik at sjøtransprt blir attraktiv. Regjeringen satser på utslippsreduserende tiltak g drivstff med mindre utslipp. Det pekes gså på økt bruk av strøm fra land. Osl Havn KF er pptatt av å legge til rette fr økt bruk av landstrøm, men havnedirektøren vil peke på at regelverket fr levering g salg av strøm må tilpasses levering til skip i utenriksfart slik at det blir samme regler sm fr rdinær bunkers. Hva savnes i NTP ? I 2015 innføres nye krav til drivstff fr skip sm seiler i det sm heter ECA-mråder. Dette vil i første mgang berøre Østersjøen, Skagerrak, Kategatt, Nrdsjøen g Engelske kanal. Fra 1. juli 2015 må skip bruke bunkers med 0,1 % svvelinnhld. Det vil antakelig føre til nærmere en dbling av drivstffkstnadene dersm denne type lje finnes i tilstrekkelig mengde. Alternativet er kstbare installasjner av renseanlegg fr ekss, såkalte scrubbers sm sålangt har vist seg lite funksjnelle g med betydelige driftskstnader. Dette kravet vil naturlig nk få en betydelig innvirkning på knkurranseflatene mellm landtransprt g sjøtransprt. Sjøtransprten kan få økte vansker med å knkurrere med en

7 Osl Havn KF Side: 7 veitransprt sm relativt sett er avgiftsmessig lite belastet. Særlig gjelder dette utenlandske semitrailere g vgntg ikke betaler nen frm fr avgift av betydning. En sannsynlig utvikling vil være at mens myndigheter på statlig nivå gir føringer m økt transprt på sjø fra vei med reduserte statlige avgifter g gebyrer sm virkemiddel, må sjøtransprten gi pp på grunn av økt skjevknkurranse mt nettpp vei på grunn av internasjnale regler sm påfører skipsfarten stre økte driftskstnader. Dette vil skje i løpet av planperiden fr NTP Havnedirektørens frslag til vedtak: Havnestyret anser at en delutredning m terminalstruktur g lgistikkløsninger i Oslfjrdmrådet primært bør utrede gdsterminalstrukturen i mrådet utenm havnene. Det bør i den sammenheng se på hvrdan det kan satses på tung infrastruktur fr sjøverts gds slik at den vksende varefrsyning mest mulig grad kan sjøveien til bynære mråder. Det må utredes hvrdan statlige myndigheter kan redusere de negative knsekvenser av strengere krav til drivstff i ECA-mråder (Østersjøen, Skagerak, Kategat, Nrdsjøen g Engelske kanal)når slike innføres fra 1. juli 2015 med krav m bunkers med lavere enn 0,1 % svvelinnhld. Dette kravet medfører en betydelig kstnadsøkning fr skipsfarten. Regelverket fr levering av landstrøm må tilpasses de vilkår sm gjelder fr bunkerslevering til skip i utenriksfart. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Ø. Halvrsen teknisk direktør