KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

Transkript

1 Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer Oktber 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer kmmune

2 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi Innhld Innledning... 3 Inntektssystemet (skatt g rammetilskudd)... 3 Andre statlige tilskudd... 5 Eiendmsskatt... 5 Andre driftsinntekter... 6 Salgs- g leieinntekter... 6 Knklusjn kmmuneøknmi... 6 Andre frhld

3 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi Innledning Hensikten med dette ntatet er å drøfte i hvilken grad en eventuell kmmunesammenslutning mellm Øyer, Gausdal g Lillehammer vil påvirke de øknmiske rammebetingelser i den ene eller andre retningen, g skape endrete frutsetninger fr tjenesteprduksjnen. Ntatet tar gså fr seg inntekter sm kmmunene selv helt eller delvis påvirker (sm eiendmsskatt g betaling fr tjenester), der det kan være frskjeller kmmunene imellm i dag, samt betaling fr kmmunale tjenester. Det understrekes at dette ntatet utelukkende tar fr seg kmmunenes inntekter, mens mulighetene fr utgiftsreduksjner sm følge av mer effektiv drift er behandlet i et eget ntat (tema 14 Innsparingsptensial). Litt frenklet kan man si at nrske kmmuners inntekter har fem kilder: Skatt på inntekt g rammetilskudd fra staten (inntektssystemet) Øremerkete tilskudd fra staten Eiendmsskatt Betaling fr tjenester (inklusive kmmunale avgifter) Andre inntekter Disse inntekststrømmene er vidt frskjellige, blant annet når det gjelder kmmunenes mulighet til å påvirke dem på krt g lang sikt, g hvilke utfrdringer de vil by på ved en eventuell kmmunesammenslåing. De vil derfr bli behandlet hver fr seg nedenfr. Lillehammer Øyer Gausdal Skatt pr. innbygger Rammetilskudd pr. innbygger Frie inntekter pr. innbygger Andre statlige tilskudd pr. innb Eiendmsskatt Salgs g leieutgifter pr. innbygger Andre driftsinntekter pr. innbygger Brutt driftsinntekter pr. innbygger Tabell 1. Inntekter pr. innbygger 2006 (Kilde: Kstra/SSB) Tabell 1 viser driftsinntekter pr. innbygger i Lillehammer, Øyer g Gausdal. Frskjeller kmmunene imellm vil bli kmmentert i frbindelse med gjennmgangen av de ulike inntektskildene. Inntektssystemet (skatt g rammetilskudd) Kmmunens skatteinntekter g statens rammetilskudd krdineres gjennm det kmmunale inntektssystemet. Dette er kmmunenes viktigste inntekstkilde, g utgjør 54 % av inntektene i Lillehammer g 61 % i Øyer g Gausdal. Tabell 1 viser at denne frskjellen i all hvedsak skyldes at Øyer g spesielt Gausdal får mer i rammetilskudd pr. innbygger enn Lillehammer. Inntektssystemet har sm mål å sikre at kmmunene har mulighet til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere til trss fr ulike frutsetninger både når det gjelder inntekter g faktiske utgifter knyttet til å prdusere tjenestene. Inntektssystemet består av t deler; en inntektsutjevning g en utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen skal sikre at frskjellene i kmmunenes inntekter ikke blir fr stre. I praksis skjer dette ved at 55 % av differansen mellm kmmunens egen skatteinntekt g landsgjennmsnittet (beregnet pr. innbygger) blir kmpensert eller trukket inn. Kmmuner med høyere skatteinntekt enn landsgjennmsnittet må altså betale inn til rdningen, mens kmmuner med lavere skatteinntekt enn landsgjennmsnittet blir tilført midler. Inntektsutjevningen skjer løpende gjennm året gjennm trekk eller tillegg i rammetilskuddet. Lillehammer g Øyer ligger tett ppunder 3

4 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi landsgjennmsnittet når det gjelder skatteinntekt pr. innbygger, g mttar mindre i inntektsutjevning enn Gausdal. Utgiftsutjevningen har sm frmål å utjevne strukturelle kstnadsfrskjeller mellm kmmunene. I praksis gjøres dette gjennm en utgiftsnøkkel der ulike demgrafiske, ssiale g gegrafiske kriterier veies sammen til en indeks sm sier hvr mye billigere eller dyrere det er å drifte denne kmmunen enn en tenkt gjennmsnittskmmune. Lillehammer har en kstnadsindeks på 0,99, det vil si at inntektssystemet ppfatter Lillehammer sm 1 % billigere å drifte enn gjennmsnittskmmunen (sm har en indeks på 1). Øyer g Gausdal har en indeks på henhldsvis 1,07 g 1,09; d.v.s. at disse kmmunene regnes sm 7 % g 9 % dyrere å drifte enn gjennmsnittskmmunen. Tabell 1 viser at Lillehammer kmmune får i verkant av krner pr. innbygger i rammetilskudd. Dette er veldig nært det gjennmsnittskmmunen får; Lillehammer har et lite trekk på grunn av kstnadsfrdelen, g et liten kmpensasjn på grunn av skatteinntekter sm ligger akkurat under gjennmsnittet. Øyer har sm Lillehammer en marginal kmpensasjn fr lave skatteinntekter, men får et tillegg i rammetilskuddet sm følge av kstnadsulemper. Gausdal får mer både i kmpensasjn fr lave skatteinntekter g fr kstnadsulemper. Omfrdelingene sm gjøres via inntektssystemet vil variere ne fra år til år, både frdi kmmunene utvikler seg i utakt, g frdi det hele tiden gjøres mindre justeringer, spesielt i kstnadsnøkkelen sm ligger til grunn fr utgiftsutjevningen. Omkring hvert femte år gjøres det større endringer i inntektssystemet, g mkring hvert tiende år kmmer det et nytt inntektssystem. Et frslag til endringer er nylig sendt ut på høring med frist i januar 2008; etter planen skal endringene gjøres gjeldende fra Inntektssystemet er kmplisert, g henger sammen på en måte sm gjør at kmmuner sm slår seg sammen ikke uten videre kan frutsette å få summen av de rammetilskuddene de hadde tidligere. I en rapprt utarbeidet av Telemarksfrskning i 2005 ble det beregnet at rammetilskuddet til Gausdal, Øyer g Lillehammer sm en kmmune ville få ca. 8 mill. krner mer (+0,6 %) pr. år enn de fikk hver fr seg de første ti årene, fr deretter å trappe ned til å få ca. 4 mill. krner mindre (-0,3 %) pr. år fra år 15 etter sammenslutningen. Det er frhldsvis kmplisert å beregne effekten på inntektssystemet av en sammenslutning, g dette er ikke ne kmmunene kan gjøre selv. Siden det bare har skjedd mindre endringer i inntektssystemet etter at beregningene sm er gjengitt venfr ble gjrt, g siden det er varslet en ny endring i inntektssystemet fra 2009, har vi ikke priritert å bruke penger på å få laget ppdaterte beregninger. Inntektssystemet er i utgangspunktet laget fr å sikre at kmmunene har mulighet til å yte et likeverdig tjenestetilbud til alle innbyggere, til trss fr ulike øknmiske vilkår. Det er i praksis umulig å få til en helt rettferdig mfrdeling, g derfr vil nen kmmuner tape litt g nen kmmuner vinne litt når det skjer endringer i inntektssystemet. Slike endringer både kan g har versteget de beløpene sm beregningene viser at rammetilskuddet vil endre seg med, g det er derfr liten grunn til å bruke endringer i rammetilskuddet fra staten sm argument verken fr eller mt en kmmunesammenslutning. Beregningene venfr er gjrt under frutsetning av at en sammenslåing ikke påvirker skjønnstilskuddene sm kmmunene mttar sm en del av rammetilskuddet. I de aller fleste tilfelle tildeles skjønnsmidler ut fra kriterier sm gjør at denne frutsetningen er rimelig. Et unntak er imidlertid det skjønnstilskuddet Gausdal kmmune får sm kmpensasjn fr at kmmunen mistet muligheten til lav sats på arbeidsgiveravgiften fra Gausdal hadde sm den eneste av de tre kmmunene en lavere sats fr arbeidsgiveravgift sm et næringsplitisk virkemiddel (10,6 % mt nrmalt 14,1%). Etter at den differensierte arbeidsgiveravgiften ble fjernet i 2004 (sm følge av pålegg fra ESA) har Gausdal kmmune fått en årlig kmpensasjn på i verkant av 5,5 mill. krner. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er nesten gjeninnført fra 2007, men Gausdal er en av veldig få kmmuner sm ikke nyter gdt av det nye systemet. Gausdal kmmune frtsetter derfr å mtta skjønnstilskudd sm kmpensasjn fr merutgifter til arbeidsgiveravgift, en rdning sm er garantert å vare fram til Spørsmålet en må stille seg i denne sammenheng er m en kmmunesammenslutning vil påvirke muligheten fr å få frlenget denne rdningen, eller m det eventuelt vil føre til at den faller brt 4

5 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi tidligere. Brtfallet av lav sats fr arbeidsgiveravgift i Gausdal har gså næringsplitiske knsekvenser, se Andre frhld til slutt i ntatet. Andre statlige tilskudd Andre statlige tilskudd, eller øremerkete tilskudd sm de fte kalles, er tilskudd sm gis til et spesielt frmål g sm kun kan brukes til dette. Slike tilskudd er aktivitetsbaserte, g krever at kmmunen gjennmfører ne sm kster (minst) like mye sm tilskuddet. De tilsynelatende stre frskjellene kmmunene imellm når det gjelder inntekter pr. innbygger må tilskrives andre frhld, blant annet at krner pr. innbyggere ikke er ne gdt mål! Eksempelvis er det øremerkete tilskuddet til å etablere barnehageplasser (sm inngår i andre statlige tilskudd) likt pr. plass i de tre kmmunene, men siden det er færre barnehagebarn i frhld til antall vksne i Gausdal enn i Øyer g Lillehammer, vil Gausdal få mindre pr. innbygger. Eiendmsskatt Tallene i tabellen nedenfr er fra Både Øyer g Lillehammer har innført eiendmskatt i hele kmmunen fra g med Gausdal har fattet tilsvarende vedtak fra g med Nivået på eiendmsskatt bestemmes av skattesatsen (frskjellig fr bliger g næring), m det brukes bunnfradrag (sm reduserer takstverdien) g hvrdan (g når) takstverdien er fastsatt. En ppsummering fr de tre kmmunene er vist i tabellen nedenfr. Lillehammer Øyer Gausdal Prinsipp fr fastsetting av takst Mderat markedsverdi Mderat markedsverdi Skattesats bliger mv. 3,5 prmille 2,0 prmille Bunnfradrag bliger kr. nei Skattesats næringsbygg 4,75 prmille 7,0 prmille Pr. innbygger (Budsjett 2008) 1) kr kr. Tabell 2. Eiendmsskatten i Lillehammer, Øyer g Gausdal. Tall fr Gausdal vil bli lagt inn når de freligger. 1) Eiendmskatt i krner pr. innbygger er beregnet med utgangspunkt i rådmannens frslag til budsjett 2008 (Øyer) g vedtatt strategi- g øknmiplan fr Lillehammer. Det er mye pendling g flytting mellm Lillehammer, Øyer g Gausdal, g de tre kmmunene må anses å være del av det samme markedet fr msetting av eiendmmer, i hvert fall når det gjelder bliger g fritidsbliger. Siden takseringen i Øyer g Lillehammer er gjrt i samme peride g med samme prinsipp lagt til grunn må det antas at takstene er frhldsvis samstemte, i hvert fall i disse t kmmunene. Det framgår av tabellen at de kmmunene sm har innført rdningen med eiendmsskatt i hele kmmunen fra 2007, har valgt nkså frskjellige løsninger når det gjelder satser g fradrag. Det er derfr vanskelig å vurdere hvilken av kmmunene sm har den strengeste eiendmsskatten. Lillehammer har en høyere sats, men et frhldsvis raust bunnfradrag. Dette gir relativt lavere skatt fr eiendmmer med lav verdi, g relativt mer skatt fr verdifulle eiendmmer enn i Øyer, men det er ikke sikkert at gjennmsnittet er veldig frskjellig. Det at Øyer har større inntekter pr. innbygger enn Lillehammer, kan skyldes et hardere skattetrykk i Øyer, men det kan like gdt være et resultat av at det er relativt flere fritidsbliger i frhld til fastbende i Øyer, eller en kmbinasjn av dette. I tilfeller der alle parter i en kmmunesammenslutning har hatt eiendmsskatt før sammenslutningen synes det ikke å være rm fr dispensasjner i frhld til å videreføre ulike skattesatser/fradrag i en vergangsperide. Derimt kan det bli gitt dispensasjn fra tiårsregelen fr nytakseringen, dersm det antas at takstgrunnlaget er svært frskjellig. 5

6 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter er i all hvedsak refusjner fra staten g andre, blant annet sykepenger g mmskmpensasjn. I likhet med andre statlige tilskudd er disse inntektene aktivitetsbaserte, g uavhengig av kmmunestrukturen. Salgs- g leieinntekter Salgs- g leieinntekter mfatter alle inntekter kmmunen har sm kan knytes til en levert tjeneste, d.v.s. egenandeler, brukerbetalinger, gebyrer, avgifter m.v. (heretter kalt priser). En annen måte å se salgs- g leieinntektene på er sm et slags samlet utrykk fr hva innbyggerne betaler fr kmmunale tjenester. Tabellen viser at Øyer g lillehammer ligger frhldsvis likt når det gjelder slike inntekter pr. innbygger, mens Gausdal ligger en gd del ver. En versikt ver en del viktige kmmunale priser, hentet fra Kstra, er vist i vedlegg 1. Ved en kmmunesammenslutning vil prisen på kmmunale tjenester måtte harmniseres. Hva dette vil bety er vanskelig å si i praksis, men det kan være et gdt utgangspunkt at det neppe vil være mulig å legge seg der den billigste av de tre kmmune ligger, men at det heller ikke nødvendig å la den dyreste bestemme. Det er (det nye) kmmunestyret sm avgjør prisnivået på kmmunale tjenester i en sammenslått kmmune. De viktigste (i betydningen med størst ptensial fr friske diskusjner) frskjellene mellm de tre kmmunene synes å være: Øyer har vesentlig mindre egenandeler når det gjelder hjemmehjelp (praktisk bistand). Lillehammer g Gausdal ligger frhldsvis likt, g i nærheten av landsgjennmsnittet, Øyer på m lag halvparten av dette. Årsgebyrene fr vann g avløp er vesentlig lavere i Lillehammer enn i Øyer, sm igjen er ne billigere enn Gausdal. Knklusjn kmmuneøknmi Med utgangspunkt i dagens rdninger, er det vanskelig å se at de øknmiske rammebetingelsene fr kmmunene vil endre seg vesentlig den ene eller andre vegen ved en eventuell kmmunesammenslutning. De tre kmmunene varierer ne når det gjelder prisen på kmmunale tjenester, men det er ikke slik at en av kmmunene systematisk ligger høyere eller lavere enn de andre. Ved en eventuell kmmunesammenslåing må prisnivået harmniseres, g siden det neppe vil være øknmisk mulig å hele tiden legge seg på nivået til den kmmunen sm har lavest pris fr en tjeneste, vil resultatet nødvendigvis være at nen tjenester blir dyrere fr nen innbyggere g billigere fr andre. Andre frhld Brtfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften i 2004, førte gså til at private bedrifter måtte betale mer i arbeidsgiveravgift. Dette blir kmpensert i frm av reginale utviklingsmidler. Til sammen utgjør dette m lag 5 mill. krner årlig, sm frdeles til ulike prsjekt i de tre kmmunene. Dette er gså en rdning sm er frpliktet fram til 2013, men sm kan bli berørt av en eventuell kmmunesammenslutning, jfr. mtale i siste avsnitt under Inntektssystemet. Dette ntatet tar kun fr seg de kmmunaløknmiske rammebetingelsene fr kmmunene når det gjelder inntekter, men utgiftssiden er belyst i et annet ntat. Ingen av disse tar fr seg spesielle frmues- g gjeldsfrhld, g i hvilken grad ulikheter her kan brukes mt kmmunesammenslutning, jfr. diskusjnen i Valdres, der enkeltkmmuners kraftreserver må antas å ha spilt en rlle. 6

7 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi De kmmunale regnskapsprinsippene gjør at balansen i kmmuneregnskapet i svært liten grad reflekterer den reelle verdien av kmmunens eiendeler. Kmmunene har heller ingen tradisjn fr å føre uppfylte framtidige frpliktelser sm gjeld (med unntak av pensjnsfrpliktelser). Dette fører til at balansen viser kmmunens lånegjeld, men ikke de verdier sm ppstår sm følge av lånepptaket eller hvilke framtidige frpliktelser lånepptaket bidrar til å redusere. Lillehammer har en lånegjeld pr. innbygger på krner pr. innbygger, g ligger med dette vesentlig ver Gausdal ( kr. pr. innbygger) g Øyer ( kr. pr. innbygger). I hvilken grad dette gså mtsvares av høyere verdier/reduserte frpliktelser er umulig å si uten en grundig gjennmgang av tallene bak balansen, ne sm ligger utenfr ppdraget fr den pågående utredningen. 7

8 Kmmunestruktur i Lillehammerreginen Tema 13 - Kmmuneøknmi 1. Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå Lillehammer Øyer Gausdal Barnehager Freldrebetalingssatser fr barnehagen (ukentlig pphldstid 41 timer eller mer), gjelder rapprteringsår +1 Freldrebetaling Barnehage: Antall betalingsterminer i året 100% fulltidspphld (gjelder rapprteringsår +1) Freldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt krner eksklusive kstpenger fulltidspphld (100%) (gjelder rapprteringsår ) Freldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt krner eksklusive kstpenger fulltidspphld (100%) (gjelder rapprteringsår ) Freldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt krner eksklusive kstpenger fulltidspphld (100%) (gjelder rapprteringsår ) Freldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt krner eksklusive kstpenger fulltidspphld (100%) (gjelder rapprteringsår ) Freldrebetaling Barnehage: Kstpenger per måned 100% fulltidspphld (gjelder rapprteringsår +1) Freldrebetaling Barnehage: Søskenmderasjn fr barn nr. 2 i prsent (gjelder rapprteringsår +1) Freldrebetaling Barnehage: Søskenmderasjn fr barn nr. 3 i prsent (gjelder rapprteringsår +1) Grunnsklepplæring Freldrebetalingssatser fr sklefritidsrdningen (sf) Freldrebetaling SFO: ukentlig pphldstid 25 timer, i krner per måned Freldrebetaling SFO: ukentlig pphldstid 10 timer, i krner per måned Frelderbetaling SFO: ukentlig pphldstid 15 timer eller mer i krner per måned Freldrebetaling SFO: ukentlig pphldstid 6-15 timer i krner per måned Pleie g msrg Egenbetaling fr praktisk bistand Abnnementspris, ved skattbar inntekt under 2 G, i krner per mnd Abnnementspris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i krner per mnd Abnnementspris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i krner per mnd Abnnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i krner per mnd Abnnementspris, ved skattbar inntekt ver 5 G, i krner per mnd Vannfrsyning Årsgebyr fr vannfrsyning (gjelder rapprteringsåret+1) Tilknytningsgebyr - lav sats (gjelder rapprteringsåret+1) Tilknytningsgebyr - høy sats (gjelder rapprteringsåret+1) Avløp - tømming g rensing Årsgebyr fr avløpstjenesten (gjelder rapprteringsåret+1) Tilknytningsgebyr - lav sats (gjelder rapprteringsåret+1) Tilknytningsgebyr - høy sats (gjelder rapprteringsåret+1) Avfall - tømming g gjenvinning Årsgebyr fr avfallstjenesten (gjelder rapprteringsåret+1) Fysisk planlegging Saksgebyret fr privat frslag til reguleringsplan, jf. PBL Saksgebyret fr ppføring av eneblig, jf. PBL 93 pkt. a Standardgebyr fr kmbinert kart- g delingsfretn., tilsvarende en bligtmt 750 m Frebygging av brann Årsgebyr fr feiing (rapprteringsår + 1)

9