Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner

Transkript

1 Høringsuttalelse fra NLA høgsklen Det ble på høringsknferansen bedt m at en svart på høringen på et verrdnet måte slik at en så på elementer sm er viktig fr hele sektren. Dette er en str sak sm har mange knsekvenser. Nen av disse knsekvensene gir utfrdringer fr hele sektren, andre element påvirker et segment av sektren. Vi ppfatter begge deler sm verrdnede prblemstillinger. Hele sektren g frhldet til private ideelle institusjner Det er en gjennmgående utfrdring i ekspertgruppens innstilling at den ikke drøfter histriske frskjeller i finansieringen mellm private ideelle g ffentlige institusjner i UHR sektren. Frskjellen er primært innenfr tildeling av basis. Sm fr de ffentlige institusjnene er det her nen histriske frskjeller mellm ulike private høgskler. Frhldet mellm ffentlig g private ideelle institusjner er bare i liten grad vurdert i innstillingen, selv m dette lå i mandatet. Utvalgets tlkning av mandatet viser da gså at en skal ha fkus på 33 statlige g 21 private høgskler (s. 21). På mange punkt, der de grunnleggende frskjellene mellm private ideelle g ffentlige UHR institusjner ville ha kmmet til utrykk, er imidlertid ikke de private inkludert, ne sm blir særlig tydelig i den kvantitative fremstillingen (f.eks. fig. 3.5, s.42, fig. 6.5, s. 91; fig 6.6. s. 92). Dette gjelder imidlertid ikke fr finansiering fra frskningsrådet (fig 3.4, s. 41) g fremstilling av kmpnentene (fig. 6.3 s. 87, fig. 6.4, s. 88). Også i sistnevnte tilfelle går imidlertid rapprten i liten grad inn i nen diskusjn vedrørende den vesentlige frskjellen sm finnes mellm private ideelle g ffentlige institusjner. Det er ikke vårt syn at det ikke skal være en viss frskjell, utfrdringen er at det er en betydelig underfinansiering av de private ideelle institusjnene (jfr. fig. 6.3 g 6.4 s ). Det er av avgjørende betydning at departementet i den plitiske behandling av innstillingen analyserer denne underliggende frskjellen g fremmer tiltak sm kan rette pp ne av skjevheten sm rammer de private ideelle høgsklene, sammenlignet med de statlige høgsklene. Endringer i frskningsfinansiering Ny utregning basert på kvadratrt vil virke psitivt Når det gjelder publikasjnspeng har det lenge vært en skjevhet i systemet når det gjelder sampublisering. Frslaget m endring med bruk av kvadratrt, i et frenklet skjema (s. 114), synes sm en gd rdning sm kan øke sampublisering. Dette er en psitiv utvikling sm vil føre til større fkus på samarbeid i frskning. Dette kan gså gi psitive effekter innenfr

2 humanira g samfunnsvitenskap, selv m det i første mgang vil virke i disse fagenes disfavør. Bruk av impact factr vil virke knkurransevridende Vi støtter utvalgets knklusjn når det gjelder bruk av impact factr, både frdi det er tilbakeskuende g frdi dette vil virke knkurransevridende i frhld til humanira g samfunnsvitenskap. Disse fagmrådene er underrepresentert i siteringsindekser g har en mye lengre siterings kurve pga. utstrakt bruk av mngrafier. Når en alt har gjrt en endring sm har slik negativ effekt fr disse fagmrådene på krt sikt ved bruk av kvadratrt, bør en ikke frsterke denne effekten. Bruk av impact factr kan sammen med kvadratrt mdellen føre til fr sterk vridning i frskningsinnsats vekk fra humanira g samfunnsvitenskap. Da er det etter vårt skjønn rett å vurdere et insitament sm frsterker samarbeid fremfr bruk av impact factr. En åpen ramme fr nivå 2 tidsskrift er bedre enn en ny kategri 3 fr tidsskrift Frslaget m å fkusere på nen ganske få tidsskrift med tp rating vil antagelig gså være vanskelig å gjennmføre slik at alle fag vil ha tilgang til et slikt tidsskrift g kan gså virke vridende. Etter vårt skjønn vil økt satsing på nivå 2 tidsskrift gi en bedre g bredere fkus på kvalitet. I stedet fr nivå 3, bør en vurdere å gi nivå 2 åpen ramme slik at det blir mer frutsigbart hva en får. Det er grunn til å tr at en rekke små fag innenfr humanira g samfunnsvitenskap vil svekkes dersm en innfører en slik kmpnent. Åpen ramme fr nivå 2 er gså enklere å gjennmføre. Alternativt kan en øke rammen til nivå 2 utver det sm er freslått. Nrsk sm studiespråk premiering fr nrske lærebøker g artikler i fagtidsskrift En vesentlig utfrdring ved dagens rdning med publiseringspeng er vridningen vekk fra bruk av nrsk sm fagspråk g vridning vekk fra frmidling. Vi har frståelse fr at en nasjnal mdell fr frmidling er vanskelig å lage. Det er imidlertid t element en likevel burde premiere. Det burde gis publikasjnspeng fr skriving av nrske lærebøker fr høyere utdanning, g det burde gis publikasjnspeng fr artikler i nrske fagtidsskrift sm faller utenfr dagens mdell, men sm likevel er viktige kanaler fr fagfrmidling. En slik frenklet mdell fr frmidling på nrsk ville være gdt innrettet fr å styrke nrsk sm fagspråk.

3 Fra seks kategrier til fire kategrier fr utdanning Det fremgår av innstillingens (ss. ) at en skal endre finansieringen fra 6 til 4 kategrier. Dette fører etter vårt skjønn til systemiske endringer sm særlig rammer nen utdanninger. Det er viktig å være klar ver dette ikke rammer større høgskler der endringen utlignes mellm ulike fag. Endringene er derimt en utfrdring fr minfre høgskler med smalere prtefølge. Samrdning av yrkesutdanningene svekker lærerutdanninga Samrdning av yrkesutdanninger synes i utgangspunktet å være frnuftig, frdi det er str likhet mellm f. eks. sykepleierutdanning g lærerutdanning. Det er imidlertid nen grunnleggende rammefaktrer sm er frskjellig. Dette gjelder særlig betaling fr praksisplasser. Det er fr begge utdanningers vedkmmende slik at det er staten sm fremfrhandler pris fr slik praksis. Fr sykepleierutdanningen har dette hvedsakelig ligget sm en del av basisutbetalingen til sykehusene g er derved hldt utenfr høysklenes regnskap. Fr lærerutdanningene er dette annerledes. Det er staten sm fremfrhandler prisen fr praksisplasser på vegne av høgsklene, men det har vært høgsklene sm har betalt fr disse tjenestene. Eksempel: Fr en liten skle sm NLA Høgsklen er utgiftene til praksis ca. kr. 8 milliner krner i året, eller m lag??? krner pr. student pr. år. At tilskudd til lærerutdanningene settes ned fra faktr 1,5 til 1,4, uten at det kmpenseres fr ekstrautgiftene til praksis, innebærer en reell svekkelse av lærerutdanningens inntekter på generelt grunnlag. Dette vil særlig slå ut fr høgskler sm bare har lærerutdanning, g ikke sykepleierutdanning eller lignende. Det er likevel grunn til å tr at det gså vil føre til at høgskler pririterer å øke kapasiteten der det er best frtjeneste, ne sm vil svekke fkus på lærerutdanningen gså i de stre høgsklene. Det er viktig å se dette i sammenheng med andre rammevilkår. Når man hever karakterkravet vil det antagelig i første mgang bli færre studenter. Departementet har freslått å bevege studieplasser fra grunnutdanning til masterløp, ne sm krever mer undervisning g svekker dermed lærerutdanningene. Her ber en altså m mer undervisning til samme pris. Dette frsterkes av at en har delt grunnsklelærerutdanningene fra ett til t studieløp (1-7 klasse, 5-10 klasse) sm gså frdyrer utdanningen. Når en da svekker tilskuddet på tppen av dette er det en betydelig utfrdring fr denne utdanningstypen.

4 I frrige refrm ble lærerutdanningens finansiering styrket. Det nåværende plitiske ledelse har prfilert seg på bedre lærerutdanning. Det er mange faktrer bidrar til dette, men det er åpenbart at svekket finansiering kan bidra til det mtsatte. Frslag: En må kmpensere fr disse utgiftene ved en høyere faktr en freslått fr lærerutdanning, eller ved at sklene kan fakturere staten fr utgiftene til veiledning. Man burde i tillegg sørge fr en styrket finansiering av lærerutdanningene ut ver dette. Innføring av kadidatfaktr - bør utløses samtidig fr institusjn g student Innføring av egen kandidatindikatr vil gi insitament fr institusjnene til å legge til rette fr gjennmstrømming. Tilsvarende er insentiver knyttet til Lånekassen viktige fr å mtivere studentene til å gjennmføre studiene på nrmert tid. Det er viktig at disse tiltakene synkrniseres slik at de kan spille sammen på en gd måte. Det er altså viktig at øknmisk uttelling fr studenten i Lånekassen, g fr høgsklene i tilskuddssystemet, utløses samtidig. Frslag: dersm en student får øknmisk utelling fr fullført studie, må UHR institusjnen vedkmmende studerer ved samtidig få utløst tilskudd i frm av kandidatfaktr. Dette kan f.eks. rdnes ved at UHR institusjnens innrapprtering av grad utløser tilskudd fra lånekassen. Frhldet mellm private ideelle g ffentlige høgskler Utvalget har bare i liten grad sett på frhldet mellm private g ffentlige høgskler. Det er derfr at departementet i den videre behandling har fkus på dette element. Transparent Basis Det er grunn til å legge vekt på at private ideelle høgskler er vesentlig underfinansiert i frhld til de ffentlige. Dette gjelder særlig det faktum at basis er vesentlig svakere fr private ideelle en fr de ffentlige høgsklene. Når en nå går inn i en drøfting av finansieringen er det viktig at en gså tar denne utfrdringen på alvr. Vi ønsker frtrinnsvis en transparent basis. Sekundært ønsker vi at departementet styrker basis fr de private ideelle høgsklene. Det flere grunner til at dette bør skje, kanskje særlig manglende husleiestøtte.

5 Husleiestøtte sm del av basis? I utgangspunktet er det bare i liten grad gitt husleie støtte til de private ideelle høgsklene. Dette er antagelig den viktigste årsaken til at det er en vesentlig frskjell mellm basis i ideell g ffentlig sektr. Frskjellen i basis frsterkes ytterligere ved at nen ffentlige høgskler får direkte eller indirekte støtte til husleiefinansiering sm ikke inngår i basis, f. eks. gjennm bevilgninger via statsbygg. Disse frhld fremkmmer delvis i rapprten, men rapprten drøfter ikke knsekvensene av denne grunnleggende skjevheten. Utgifter til bygninger, enten de er eiet eller leiet, er en vesentlig del av utgiftene fr å drive høgskler. Det samme frhld finnes innenfr grunnskle g videregående skle. De private aktørene innenfr denne delen av privat sektr, får imidlertid husleiestøtte. Dette er en naturlig måte å handtere finansiering på frdi husleie er en str utgift innenfr utdanningssektren. Vi vil derfr be m at en i den plitiske behandlingen av innstillingen går dypere inn i denne prblemstillingen g ser på den skjevhet sm her freligger, dette gjelder både i frhld til den ffentlige delen av UHR sektren, men gså i frhld til skler under privatsklelven. Det ville være naturlig å behandle private ideelle høgskler på en tilsvarende måte sm private ideelle videregående skler, sm i større grad får husleietilskudd. Det er nødvendig med en større grad av likebehandling når det gjelder husleietilskudd g derved styrke basisfinansiering fr private ideelle høgskler. Frslag: Det gis en skjønnsmessig økning av basis fr den enkelte private ideelle høgskle. Vi ønsker en dialg med departementet m dette. Ordningen med utviklingsavtale I utgangspunktet er det frståelig at utvalget ikke har lagt en utviklingsavtale til grunn fr samarbeidet med de private høgsklene. Når en ppretter en slik ny kategri innfører man imidlertid en ny frskjell i finansieringsmdellen, dvs mellm statlige g private ideelle UHR institusjner. Utvalget sier m «... frslaget i kap. 6.6 m utviklingsavtaler... at disse ver tid kan påvirke frdeling av basis mellm høgsklene» (s. 98). Dersm det her kmmer inn et punkt i frhldet til UHR sektren der statlige UHR institusjner kan frhandle frem økt tilskudd gjennm en avtale, mens private ikke kan gjøre det samme vil det ptensielt kunne virke knkurransevridende.

6 Fr å kmpensere fr dette bør det legges pp til en systematisk dialg med de private ideelle der det ligger inne en mulighet fr økt støtte. Dette kunne fr eksempel være knyttet til nye studieplasser. - Basis Ingen dekmpnering av basiskmpnenten. Uheldig at basiskmpnenten ikke er transparent. Kmiteen har ikke gått inn i en vurdering av frskjellene i nivå på tilskudd mellm private g statlige høgskler. Det er en uheldig frskjell i versiktene sm fremstilles. Tabellene gir ne uklarhet ved at avtale-delen er trukket ut av basis fr de statlige institusjnene. Da fremstår basis lavere fr de statlige enn hva tilfelle er, sammenlignet med de private. Når 5 % avtale ikke mfatter de private, må ikke dette føre til reduksjn av tilskudd til private. Mister vi ne ved at de private ikke skal ha en slik avtale? Dept har ikke samme styringsrett verfr private institusjner. Samtidig må de private være i en løpende dialg med de private m strategisk videreutvikling av høgsklene strategiske samfunnsppdrag nye studieplasser. Statlige har i tillegg tilskudd gjennm andre pster i satsbudsjettet til utsyr g labratrier samt gjennm Statsbygg Husleietilskudd til private må inn i basis eller bevilges på annen måte. - Endring fra 6 til 4 kategrier Fører til at prduksjnstilskudd blir ne lavere i ny utregning. Basis fremstår derfr i beregningene sm ne høyere enn hva sm egentlig er tilfelle. Alle prfesjnsutdanningene settes i samme kategri. Skal det skje, må det innføres en ekstra rdning fr de prfesjnsutdanningene, hvr staten har frhandlet frem satser fr praksisplasser sm utdanningsinstitusjnene må betale fr. - Grunnsklelærerutdanningen fikk et løft ved frrige refrm. Dette blir reversert i denne refrmen. Det er en utfrdring - Kandidattilskuddet Når utløsning i lånekassen skjer må samrdnes med når kravene til kandidat ppfylles.