Høring Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget»)

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Pstbks 8119 Dep OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dat 18/ Høring Stillingsstruktur ved universiteter g høyskler. Rapprt fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget») Universitets- g høgsklerådet (UHR) takker fr muligheten til å avgi høringsuttalelse til rapprten Stillingsstruktur ved universiteter g høyskler. UHR har arbeidet med karriereplitiske temaer knyttet til vitenskapelig ansatte ver lengre tid. Det vises bl.a. til UHRs inspirasjnsntat m å fremme en Helhetlig karriereplitikk ved UH-institusjnene. Kunnskapsdepartementet (KD) nedsatte Underdalutvalget sm ett av tre ppfølgingspunkter på karrieremrådet etter «Kvalitetsmeldingen». De t andre punktene var kravet m meritteringsrdning fr undervisere g frslaget m endring i frskrift m ansettelse g pprykk i undervisnings- g frskerstillinger. Sistnevnte har vært på høring g trer i kraft fra UHR argumenterte fr at departementet burde se disse tre prsessene i sammenheng. En endret stillingsstruktur vil trlig kreve at frskriften må endres på nytt. Videre må det avklares m g ev. på hvilken måte meritteringsrdninger kan integreres i stillingsstrukturen. Prfessr- g dsentstigene består av stillinger sm Kunnskapsdepartementet frvalter, mens frskerstillingene, samt teknisk/administrative stillinger sm f.eks. ingeniører, biblitekarer g frskningsteknikere, er gjennmgående stillinger i staten. Et grunnleggende spørsmål blir m, g i så fall på hvilken måte, en skal avvikle g ev. pprette nye sektrspesifikke stillinger ved universiteter g høgskler. I rapprten fra Underdalutvalget freslås det at KD etablerer t nye sektrspesifikke stillingsstiger, én kmbinert frsker- g undervisningsstillingsstige (FL-stigen) g en fagstøttestige. Den sektrspesifikke dsentstigen freslås avviklet. Vi frstår det slik at FL-stigen gjør at behvet fr å benytte den gjennmgående frskerstillingen faller brt. Det samme vil gjelde fr fagstøttestigen, sm vi frstår vil kunne erstatte stillinger sm fr eksempel ingeniør, biblitekar eller frskningsteknikere. UHR har behandlet frslagene fra Underdalutvalget i flere av sine strategiske enheter, herunder UHR-Frskning, UHR-Utdanning, UHR-Administrasjn g UHR-Biblitek. Innledningsvis ønsker UHR å presisere at grunnleggende premisser fr gde karriereveier i UH-sektren er en helhetlig g effektiv karriereplitikk, g strategisk g tydelig ledelse. Uavhengig av hvilken stillingsstruktur man velger, vil man være avhengig av disse premissene fr å få ønsket effekt. Pstadresse Telefn Saksbehandler Strtrvet 2 pstmttak@uhr.n Ragnar Lie NO-0155 Osl ragnar.lie@uhr.n Org.nr Telefn

2 Frhldet mellm FL-stigen g prfessrstigen Et viktig spørsmål fr UHR er frhldet mellm den freslåtte FL-stigen g prfessrstigen. Slik den er beskrevet vil en ny stige kunne bidra til å løse nen prblemer, men vil gså inneha nen begrensninger. Fr UHR er det viktig å sikre at frdelene ved en ny stige klart ppveier eventuelle ulemper. Sm det blir mtalt nærmere nedenfr vil frdelene med en ny FL-stige være a. at langt flere sm i dag er midlertidig ansatt vil kunne ansettes fast b. frskning g undervisning vil la seg lettere kmbinere gså fr eksternt finansierte ansatte g c. vi kan få attraktive karriereløp både fr de sm baserer sin faglige aktivitet på ekstern finansiering eller mer spesialiserte undervisningsppgaver g de sm vil bruke FLløpet sm springbrett til prfessr-stigen. En viktig ibende begrensning ved FL-stigen vil imidlertid være at siden finansieringen fte baseres på eksterne kilder, sm Frskningsrådet, Diku, EU eller andre, vil ppgavene den ansatte har i større grad knyttes til de prsjektene sm til enhver tid har finansiering. En bør imidlertid håndtere denne begrensningen ved at eksternt finansierte prsjekter i større grad integreres i enhetens kjernevirksmhet g at ansvaret fr å skaffe nye prsjekter tas av faglig ledelse g frskergruppe g ikke faller på den enkelte FL-ansatte. Dette frutsetter gd strategisk ledelse g øknmisk basisfinansiering sm gir ledelsen fleksibilitet til å ivareta ansatte i rullering g ev. utfasing av eksternt finansierte prsjekter. De t stigene vil gi UH-sektren økt fleksibilitet. Det antas at nytten av en ny FL-stige vil vurderes ulikt i sektren. Fr nen vil denne passe gdt, mens andre institusjner kan ha en begrenset nytte av denne stigen. UHR ser ingen prblemer med en slik variasjn, men mener at det på en gd måte vil inngå i øvrig arbeid sm pågår fr å gi institusjnene muligheter til å prfilere sin egenart. Begrep brukt i rapprten UHR stiller spørsmål ved enkelte av begrepene sm er benyttet i rapprten, g ber m at disse gjennmgås på nytt. Vi tenker i særlig grad på bruken av frsker-lektr sm betegnelse på FL-stigen, g på fagstøttebegrepet. Fr FL-stigen er det behv fr et felles navn, slik at man i løpet av karrieren ikke trenger å endre tittel på bakgrunn av endret arbeidsfrhld mellm frskning g undervisning. Fagansatt 1, 2 g 3 kan med gså frdel erstattes av et bedre begrep. Spørsmål sm har strukturert diskusjnene i UHR: 1. Vil den freslåtte stillingsstrukturen bidra psitivt i arbeidet med å videreutvikle institusjnene, både når det gjelder å løse samfunnsppdraget g i å utvikle en faglig prfil? Institusjnen inviteres til å ta i bruk de stigene sm de har behv fr. Dette gir rm fr fleksibilitet g mangfld, g mulighet fr institusjnene å prfilere seg ulikt g å bygge videre på sine satsingsmråder. 2. Trenger vi t vitenskapelige stiger? Sm nevnt ver vil t stiger fr vitenskapelig ansatte gi økt fleksibilitet fr UHsektren g ivareta en større bredde. Dette er psitivt. 3. Bidrar frslaget til å styrke kvaliteten i nrsk undervisning g frskning? Dersm frslaget bidrar til å redusere midlertidigheten, frutsatt at det sikres at kvalitet inn g kvalitet ut er gd, kmbinert med en frbedret karriereplitikk, vil dette bidra til å rekruttere bedre. Også en strategi fr å behlde flere kvalifiserte kvinner g

3 rekruttere mer mangfldig gir ptensiale fr å øke kvaliteten i nrsk frskning g utdanning. En strammere bruk av pstdc-stillingene g ev. økt bruk av innstegsstillinger vil bidra til bedre g mer målrettet rekruttering til videre karrierer i akademia. En økt prfesjnalisering av støttefunksjner fr frskning g undervisning vil bidra til økt kvalitet. FL-stigen gir rm fr å ivareta enkelte fagmråders behv fr en pl av kmpetente frskere g undervisere, g gi rm fr å utvikle team sm kan utvikle seg fleksibelt ver tid. Dette kan være viktig fr å sikre kvaliteten i høyere utdanning g frskning. En innstramming av pstdc-stillingen vil bidra til et større skille vis a vis den (i en del fag) internasjnalt anerkjente definisjnen av pstdc. Dette kan bidra til å svekke internasjnal rekruttering, samt eksprt av nrsk ekspertise. Det er viktig at FL-stigen, med en internasjnalt gjenkjennbar betegnelse, åpner fr ansettelse av internasjnale kandidater sm nylig har avsluttet sin ph.d.-utdanning, eller at det pprettes en egen pstdc-kategri fr denne gruppen (se pkt. 6) 4. Løser frslaget utfrdringene m et bedre samspill mellm undervisning, frskning g frmidling/ innvasjn? Utfrdringen på dette punktet har blant annet ligget i bruken av frskerstillinger knyttet til ekstern finansiering, g at disse ikke kan undervise grunnet juridisk uklarhet m det gir frtrinnsrett til ledige stillinger i prfessrstigen dersm frskere benyttes (m enn i begrenset grad) i undervisning eller veiledning. UHR mener FL-stigen vil kunne bidra til ryddigere karriereløp fr frskere sm ansettes på eksterne midler g gi anledning til at ansatte på eksternt finansierte frskningsprsjekter kan undervise. Det er viktig at undervisningsppgavene disse får har gd kvalitet g at det bygger karrierer både innen frskning g undervisning. Underdalutvalget mener at eneste vergangsmulighet mellm de t vitenskapelige karrierestigene kan skje gjennm å søke på ledige stillinger. UHR gir sin tilslutning til dette. 5. Reduseres ppfatningen av et «B-stempel» fr deler av dagens struktur/arbeidsppgaver gjennm frslaget? En måte å frstå skillet mellm prfessr g FL-stigen på er at FL-stigen vil måtte knyttes til enhetens arbeidsppgaver g i større grad baseres på ekstern finansiering. Dette gir nen begrensninger sammenlignet med prfessrstigen. (Se ver m «Frhlde mellm FL- g prfessrstigen») Det vil derfr være nødvendig å avklare hvrdan en FL-stige vil bli brukt. Det er viktig å kmme brt fra at ansvaret fr videre finansiering frtsatt skal være pptil den enkelte. I stedet bør det etableres en finansierings-/prsjektprtefølge g at ansvaret fr å frvalte denne ligger hs leder g /eller i et faglig fellesskap. Lykkes dette vil den praktiske frskjellen mht frutsigbarhet g karrieremuligheter mellm prfessr g FL-stigen være minimal. Dessuten, gjennm å intrdusere et felles tppnivå fr både FL-stigen g prfessrstigen, der merittering av undervisning g frskning legges til grunn, vil disse stigene i str grad sikres likeverd (se ver m pkt 8). 6. Besvarer frslaget utfrdringene knyttet til midlertidighet g manglende frutsigbarhet fr yngre frskere? Utvalget mener etablering av FL-stigen vil bidra til å redusere midlertidigheten blant annet ved at flere sm finansieres av eksterne midler, EVU-midler etc kan ansettes fast. En slik utvikling frutsetter både tydelig strategisk ledelse g tilstrekkelig basisfinansiering i UH-sektren. Er dette på plass, vil avhengigheten av enkeltprsjekter reduseres. Kmbinert med bedre karriereplitikk fr yngre vitenskapelig ansatte gir dermed stigen en bedre frutsigbarhet g tydelighet i stillingsinnhld g frventninger enn det sm er tilfelle i dag. Dette vil gså kunne spille psitivt inn fr kvinners karrierer g kjønnsbalansen i akademia.

4 Frslaget m en tydeliggjøring av pstdktr-stillingen støttes. Det bør vurderes å utvikle t varianter, en fr persner sm skal utvikle seg g gå videre (fte ved en annen institusjn) g en sm er målrettet mt å kvalifisere til fast stilling ved samme institusjnen. Fr sistnevnte bør innstegsrdningen brukes, ne sm vil gi økt frutsigbarhet fr denne gruppen. 7. Fremtidens kunnskapsprduksjn g krav til åpen vitenskap bygger på økt samarbeid, teamarbeid g arbeid på tvers. Bidrar frslaget til å fremme dette? UHR mener at FL-stigen g den nye fagstøttestigen vil kunne bidra til å støtte pp under faglige team hvr det er behv fr ulike kmpetanse, g dermed bidra psitivt til økt samarbeid. 8. Opprykksrdningen i Nrge er uvanlig i internasjnal sammenheng. Hvrdan vil denne rdningen kunne praktiseres fr de freslåtte stigene? Det legges pp til at de t stigene skal være pprykksbasert hver fr seg. Å hppe på tvers er bare mulig ved å søke på utlyst stilling. Det er viktig å legge til rette fr gde karriereløp i begge stiger, men det vil trlig etablere seg en praksis der en del i FLstigen vil bruke denne til å kvalifisere seg fr stillinger i prfessr-stigen. Presset på prfessrstigen vil derfr vedvare. UHR ser ikke en slik utvikling sm prblematisk. UHR er skeptisk til frslaget m et 4. nivå, slik det freslås i Underdalutvalgets rapprt. En bedre løsning vil etter vår mening være å videreutvikle rdningen sm nylig er etablert ved NTNU g UiT m «merittert prfessr», sm er en anerkjennelse av fremragende kmpetanse sm underviser. Denne mener vi med frdel gså kan benyttes knyttet til frskningsinnsats. Den kan dessuten benyttes i begge stillingsstigene, ne sm vil bidra til en karrieremessig tppvurdering fr alle vitenskapelig ansatte. På engelsk kan betegnelsen «distinguished prfessr» benyttes fr prfessrstigen. 9. Hvilke behv fyller frslaget m en egen fagstøttestige g er løsningen gd? Frslaget m en egen fagstøttestige er interessant, g vil kunne fylle et behv knyttet til ppgaver sm ligger mellm fag g administrasjn. Dette er knyttet både til den faglige utviklingen på stadig flere mråder, men gså måten frskning blir finansiert på. Det kreves i økt grad spesialisert g prfesjnell kmpetanse, i nen sammenhenger kalt «Third space» eller «Blended prfessinals» (Whitchurch 2009, 2010). Utfrdringen ligger i hvrdan en hensiktsmessig skal avgrense bruken av fagstøttstigen vis a vis administrative stillinger frøvrig i sektren. I tillegg til eksemplene sm gis av utvalget, sm ingeniør, feltarkelg, etc, vil ppgaver knyttet til det økende behvet fr kmpetanse innen frsknings- g utdanningsadministrasjn kunne være relevante fr fagstøtte-stigen. Hvilke funksjner g rller fagstøtte-stigen skal fylles med bør utredes nærmere. 10. Er det behv fr en ny prfesjnsrettet ph.d.-grad? UHR ser ikke behv fr å pprette en egen prfesjns-ph.d. Utredningen sm UHR fretk m behvet fr mer enn én ph.d-grad fra februar 2012 avklarer på en gd måte at det ikke er behv fr egne grader innen hverken fagfelt eller temamråder. Tunge prfesjnsutdanninger, sm medisin, lærer g jus, ivaretar prfesjnsfkuset innenfr dagens ph.d.-grad. Innføringen av ffentlig- g nærings-phd. er et annet gdt eksempel. Graden har innebygget en tilstrekkelig fleksibilitet enten den har sitt tyngdepunkt i det teretiske g disiplinære fundamentet, eller en mer praksisnær eller tematisk innretning, g åpner fr at frskningsarbeidet kan inkludere innvasjn, utviklingsarbeid g nye publiserings- g frmidlingsfrmer.

5 Knklusjn: UHR støtter at dsentløpet avvikles, men det må etableres gde vergangsrdninger. UHR støtter etablering av FL-stigen, gitt at den innføres sammen med bedre karriereppfølging, at bruken tydeliggjøres g at man finner en annen stillingsbetegnelse. Frslaget m et 4. trinn på prfessr- g FL-stigen støttes ikke. I stedet freslås det å videreutvikle rdningen med et tppnivå fr merittert prfessr fr begge stigene En rendyrking av pstdktr-stillingen støttes, men det freslås å utvikle t varianter. En i tråd med internasjnal praksis g rettet mt frskere sm har ambisjn m videre karriere ved en annen institusjn, g en fr de sm skal kvalifisere seg til fast stilling ved institusjnen. I sistnevnte tilfeller mener vi at innstegsrdningen bør brukes. UHR mener frslaget m en egen fagstøttestige er interessant, men stillingen bør tydeliggjøres g bruken utredes nærmere, både når det gjelder gråsner mt andre stillingsstiger, g når det gjelder hvilke ansattegrupper dette skal gjelde fr. En egen prfesjns-ph.d. støttes ikke. Vennlig hilsen Mari Sundli Tveit styreleder Alf Rasmussen generalsekretær Dette dkumentet er gdkjent elektrnisk ved UHR