HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

Transkript

1 Helse- g msrgsdepartementet Rådgiver Trunn Omland Granlund Pb OSLO Deres ref.: vår ref: /MLP /008 Dat : HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ Det medisinske fakultet i Trmsø takker fr Rapprten m nasjnale medisinske kvalitetsregistre (1) g invitasjnen til å kmmentere den. I frbindelse med Nasjnal helseplan har Ssial- g helsedirektratet (SH-dir) utarbeidet en rapprt sm tar fr seg den framtidige frvaltningen g bruk av de medisinske kvalitetsregistrene. De påpeker gså mråder hvr det er behv fr nye registre. SH-dir inviterer derfr til merknader angående kvalitetsregistrenes hvedfrmål g supplerende frmål, g drift av de nåværende g framtidige nasjnale medisinske kvalitetsregistre. I følge SH-dir rapprten er det mkring 60 reginale g nasjnale medisinske kvalitetsregistre i Nrge. Og i følge rapprten: "De fleste av registrene har ppstått på bakgrunn av initiativ i avgrensede medisinske miljøer. Hittil har ikke finansiering g drift av registrene hatt stabile rammer. Mange ulike tekniske løsninger kan gså ha gitt str sårbarhet g begrensede muligheter fr å utnytte data. Denne rapprten presenterer synspunkter g anbefalinger i.frhld til å sette registrene bedre i stand til å løse sine ppgaver." Rapprten er utviklet av 4 ulike arbeidsgrupper. Sammensetningen av gruppene er ikke ppgitt. Oppdragene til de 4 arbeidsgruppene var: 1. Utarbeide status fr eksisterende kvalitetsregistre 2. Utarbeide en helhetlig strategiplan med frslag til pririteringer av eksisterende g planlagte registre 3. Utarbeide utkast til frskrift sm kan gi hjemmelsgrunnlag fr samtykkebaserte kvalitetsregistre. Fr eksisterende g planlagte kvalitetsregistre sm krever andre hjemmelsgrunnlag bes direktratet kmme med frslag til løsning 4. Utarbeide frslag til felles løsninger fr registrene Vi har 7 såkalte landsdekkende sentrale helseregistre. Disse registrene er plassert i g frvaltes av Nasjnalt flkehelseinstitutt eller Kreftregisteret. I tillegg har vi minst 50 medisinske kvalitetsregistre g av disse er 36 nasjnale registre. Det er 33 registre sm innehlder DET MEDISINSKE FAKULTET Administrasjnen Universitetet i Trmsø, N-9037 Trmsø, tlf , e-pst pstmttak(åuit.n, http ://uit.n knsulent May Liss Paulsen, tlf , faks , e-pst maylissp@fagmed.uit.n

2 persndata (2). Disse er basert på infrmert samtykke, g de har utviklet seg ut fra et faglig erkjent behv fr kunnskap m effekten av ulike behandlingsprsedyrer. Mange av de anvendte kliniske prsedyrene har ikke vært underkastet effektevaluering, g dette er grunnlaget fr pprettelsen av registrene. Klinikerne sm med samtykke fra pasientene står fr dataregistreringen har en direkte nytteverdi av registret. Det er garantien fr datakvaliteten, sm igjen gjør det mulig å trekke sikre faglige knklusjner fra databasen. Vi er enig i at en svakhet med registrene er at de mangler standardisering av den tekniske delen av registrene. Vi er gså enige i at den sentrale helsefrvaltningen far et ansvar fr å samrdne de nødvendige standardiseringene av tekniske løsninger. Men vi savner en erkjennelse av hvr viktig det arbeidet sm gjøres av den enhet (avdeling) helsearbeider i det lkale fagmiljøet er fr å sikre kvaliteten i hvert register. Dataregistreringen er den mest krevende g største jbben i hele registerkjeden. Dersm helsearbeideren har sviktende mtivasjn, pplæring eller møter fr mange praktiske barrierer i registreringen, vil kvaliteten synke. Det viktigste fr å ppretthlde mtivasjnen fr gd datakvalitet i registrene er at det ppleves direkte meningsfylt g viktig fr den enkelte enheten sm registrerer. Hvis registreringen ppfattes sm pålagt av sentrale myndigheter uten at det direkte gjennm egen analyse g tlkning av datasettet ppleves å angå den enkelte kliniker g lkale kliniske miljø, vil datakvaliteten synke. Det mest mtiverende fr gd registrering av data er tilgang til egne data g mulighet fr frskning i egne data. Disse registrene har hatt vital betydning fr mange pasientgrupper sm får bedre behandling med økt verlevelse g bedre livskvalitet. Det er derfr ingen tvil m at de sentrale helseregistrene g de medisinske kvalitetsregistrene er viktige fr landets ulike pasienter g at den desentraliserte frvaltningen frankret i de kliniske fagmiljøene har fungert meget gdt, selv m man må erkjenne at det er ne ulik kvalitet på registrene. Nasjnale kvalitetsregistre bør ikke være samtykkebasert. Fr en del svært viktige sykdmmer vil krav m skriftlig infrmert samtykke fra pasienten bety at viktige g stre undergrupper ikke blir mfattet av registeret. Det gjelder fr eksempel mange hjerneslagpasienter, pasienter med demens etc. Registre sm er beheftet med str seleksjnsbias, vil være av liten nytte. I avsnitt side 26 defineres tre hvedsøyler i frvatningen av kvalitetsregistrene i Nrge: Databehandlingsansvarlige - Den sm bestemmer frmålet med behandlingen av dataene. Dette freslås tillagt de reginale helsefretakene. Medisinsk faglig tilrettelegger - De sm utvikler g bestemmer det faglige innhld i registrene. Dette tillegges de ansvarlige medisinske fagmiljøene fr hvert register. Databehandler - De sm sørger fr sentral teknisk drift av registrene samt analyserer g presenterer dataene. I tillegg skal databehandler drive kmpetanseutvikling g erfaringsutveksling, faglig tilrettelegging, krdinering, veiledning g rådgivning, hlde versikt ver registrene g se til at de følger de faglig g tekniske krav sm sikrer sammenliknbarhet g kvalitet. Databehandler skal gså krdinere implementering g krav verfr systemleverandører, g sørge fr felles metder g standardiserte rutiner fr presentasjn g frmidling av data til ulike brukergrupper. llen sm databehandler freslås først delt mellm det medisinske fagmiljøet (pkt ) - g deretter freslåes det lagt til et kmpetansenettverk bestående av Kunnskapssenteret, lkehelseinstituttet, KITH g Sintef Helse / NPR (pkt g 3.3.4). et er behv fr en sterk sentral aktør sm ivaretar arbeidet med tilrettelegging, standardisering v den tekniske drift av kvalitetsregistrene. Rapprten drøfter ppsiktsvekkende lite hvrdan ettighetene til bruk av dataene skal frdeles. Her er det mange aktører, g mange med legitime ettigheter g behv fr å hente kunnskap ut av registrene. De viktigste aktørene er: side 2

3 Pasienter / ffentligheten Fagflk Frskere Ledere i helsetjenesten I rapprten er det primært de sentrale aktørene sm skal sikres kunnskaper gjennm registrene. Dette sikrer ikke de lkale g reginale interesser. Utvikling, ppfølging g drifting av registrene er relativt kstbart. Rapprten sier ikke ne m hvilke øknmiske rammer den nye mdellen skal ha. Det er gså vanskelig å tenke seg registrene brukt sm styringsverktøy av den sentrale frvaltning uten at det samtidig allkeres midler sm kmpenserer fr merutgiftene sm følger av direktivene. Arbeidsgruppe I - versikt ver kvalitetsregistre i Nrge Det er mange g ulike registre. De fleste er utviklet i lkalmiljøer av ildsjeler. Registre spres i fagmiljøene uten sterk frmalisering. Dette er både en styrke g en svakhet. Styrken ligger i nyttefølelsen til fagmiljøene sm sikrer kvalitet g knsekvens i klinikken. Svakheten er manglende standardisering. Sentrale registre sm bare presenterer aggregerte tabeller (MSIS) er basert på individbasert pasientinfrmasjn hs den lkale fastlege er heller ikke tatt med i rapprten. Rapprten begrenser seg til smatiske registre, mens det finnes psykiatriske kvalitetsregistre, sm fr eksempel: Nrsk pasientregister - psykiatri, Nrdnrsk psykiatrisk frskningssenter sitt diagnseregister. Oversikten er mangelfull g utvalget virker ne tilfeldig. Arbeidsgruppe 2 - pririteringer av eksisterende g planlagte nasjnale medisinske kvalitetsregistre Arbeidsgruppene ppgir følgende kriterier fr sin priritering (pkt 2.2): At registrene fyller de generelle krav sm settes til medisinske kvalitetsregistre Veldefinerte pasientgrupper Veldefinerte tiltak Gdt målbare resultater behandling / tiltak Oppfølgende resultater på individnivå Strukturert bruk av data med tanke på kvalitetssikring g - frbedring i klinikken At det antas å være et strt ptensial fr kvalitetsfrbedring innen feltet At det er enkel g rasjnell datainnsamling At registret har høy, løpende anvendbarhet i det kliniske miljøet At registrene er landsdekkende/nasjnale eller har mulighet til å bygge pp en slik dekningsgrad Fra Pkt 3.2.: Er mrådet egnet ut fra metdiske eller ressursmessige grunner? Er det andre metder sm er bedre egnet enn medisinske kvalitetsregister? Er fagmrådet fr begrenset, g bør det nedpririteres i frhld til andre med større ptensial fr frbedringer side 3

4 Hvrdan skal nye stre pasientgrupper inkluderes? F. Eks. pasienter med psykiske lidelser, pasienter med rusprblemer, mennesker med krniske lidelser, persner med behv fr habilitering/rehabilitering g pasienter med de største behvene i tråd med plitiske pririteringer. Vi støtter arbeidsgruppen i at dette er viktige krav til gde kvalitetsregistre, men pririteringskriteriene er lite perasjnelle g ikke nyttige når man skal priritere mellm de ulike registrene. Pririteringen mellm registrene vil i str grad være bestemt av verdivalg, gjennmførbarhet g kstnader. Men den viktigste drivkraften fr å f etablert registre vil g må være de kliniske miljøenes følte behv fr mer kunnskap m nytten/effekten av sine behandlingsprsedyrer. Arbeidsgruppe 3 - Hjemmelsgrunnlaget Utkastet til frskriften er ikke presentert. fr nasjnale medisinske registre Arbeidsgruppe 4 - Felles løsninger Hvedknklusjnen fra arbeidsgruppen er at datafangsten g samlingen av data i størst mulig grad må fregå med standardiserte elektrniske løsninger. Her støtter vi arbeidsgruppen fullt ut. Knklusjn: Helsedepartementet publiserte i mars 2005 på nettet "Helse- g msrgsdepartementets frskningsstrategi ". Denne har ikke vært ute på høring. Her slås det fast at epidemilgisk frskning i Nrge er i frnten internasjnalt. Samtidig prblematiseres at tilgjengeligheten til epidemilgiske data er vanskelig, g at det er dårlig samrdning av datatilfanget frdi registrene er frankret i ulike fagmiljøer. Mdellen sm beskrives i rapprten flytter fkus fra kvalitetssikring i klinisk arbeid utviklet i klinikken fr klinikken til å være et styringsredskap fra den sentrale helsefrvaltning. En sentralisering av de medisinske kvalitetsregistrene vil tape sin kraft sm ligger nettpp i at de er sprunget ut av fagmiljøet g frvaltes av fagmiljøet. De miljø sm skal drive kvalitetsregistrene må ha: gd klinisk kunnskap g være en del av den daglige kliniske virksmhet gd kmpetanse på databaser g registerføring gd kmpetanse i frskningsmetder g epidemilgiske frskningsmetder Det er viktig at man i helsetjenesten fremmer en kultur sm er pptatt av kvalitetskntrll g frbedring, bla i frm av systematisk gjennmgang av behandlingstiltak g prsedyrer kblet til effektmål (harde endepunkter). Kvalitetsregistre må derfr innehlde persndata sm gjør det mulig å kble data til andre registre. Å plassere nasjnale kvalitetsregistre nær de kliniske miljøer vil være ett av flere tiltak fr å fremme en kvalitetsbevisst kultur i helsetjenesten. Vi støtter helt ut at de sentrale frvaltningsmyndigheter får et ansvar fr standardisering, tilrettelegging g gjennmføringen av den tekniske drift av kvalitetsregistrene. side 4

5 Referanser 1. Medisinske kvalitetsregistre i Nrge - identifisering g kartlegging av eksisterende registre. Ntat fra Kunnskapssenteret august Ørstavik R, Cappelen I, Stltenberg C. Helseregistre redder liv. Nasjnalt flkehelseinstitutt Vennlig hilsen ralf T)dsvld Dekan Det medisinske fakultet Universitetet i Trmsø side 5