PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

Transkript

1 STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig ved støtte fra Helsedirektratets ver Statsbudsjettets kap. 764 pst 60 Tilskudd til utvikling av rganisatriske frpliktende samhandlingsmdeller mellm kmmuner g helsefretak. Deltakerne er Sykehuset i Vestfld HF - klinikk psykisk helse g rus, NAV Vestfld, g kmmunene Nøtterøy, Tønsberg, Stkke, Sandefjrd g Larvik. Prsjektet er lite, g all brukerrettet aktivitet fregår i regi av de deltakende enhetene. Prsjektrganisasjnen består av prsjektleder i 60 % stilling, en prsjektgruppe på enhetssledernivå, g en styringsgruppe på nivå kmmunaldirektør/etatsjef/ fagsjef/avdelingssjef. Følgende målfrmuleringer ble vedtatt i styringsgruppas møte : MÅLGRUPPE Målgruppen er persner sm pga alvrlig psykisk lidelse g/eller alvrlig rusprblem i kmbinasjn med andre vansker har behv fr langvarig, sammensatt g mfattende hjelp fra både spesialisttjenesten psykisk helse g rus g fra kmmunene med særlig vekt på de sm har vansker med å nyttiggjøre seg gitte tilbud. Dbbeltdiagnser psykiatri/rus skal ha priritet, men det er gså aktuelt å jbbe med persner med persnlighetsfrstyrrelser, biplare lidelser, tvangslidelser, alvrlig traumatiserte, ADHD g persner i autisme/asberger-mrådet. Fkus skal være på persner i vksen alder, men det kan være aktuelt å jbbe med frløp fra før 18 års alder. OVERORDNET FORMÅL Prsjektets verrdnede frmål er å sikre helhetlig, sammenhengende g kstnadseffektive pasientfrløp g bedre brukerpplevd nytte av de samlete behandlings- g rehabiliteringstiltak når tjenesteytende enheter på begge nivå er invlvert. DELMÅL - bidrag til å nå det verrdnete frmålet: å lage pplegg fr g gjennmføre undersøkelser av brukeres pplevde nytte g tilfredshet å invlvere alle aktuelle tjenesteytere i utviklingsarbeid å skape like bilder av ppgavene, utfrdringene g ansvarsfrdelingen å skape klima g kultur fr læring g endring å utvikle praksisnære g frpliktende mdeller, arenaer g rutiner fr samhandling 1

2 å utvikle behandlingslinjer g metder sm er krdinert g fleksible på tvers av tjenestenivåene REKRUTTERING AV DELTAKERE Deltakerne til prsjektet ble valgt ut ved at sentrale fagflk i de seks deltakende kmmunene (sm hver består av mange ulike enheter) satte seg sammen med fagflk fra de ulike avdelingene i klinikk psykisk helse g rus, g ble enige m hvilke brukere sm utgjør den største samhandlingsutfrdringen mellm kmmunen g klinikken. Det er sm ftest ikke det samme sm de alvrligst syke. De brukerne man km fram til ble frespurt m deltakelse. Måltallet var 30 deltakere. Nen av de aktuelle ønsket ikke å delta, g nen ble på aktuelle tidspunkt vurdert å være fr dårlig fungerende til at de kunne intervjues g delta i samarbeid. Vi endte pp med at 22 deltakere freløpig er rekruttert til prsjektet eksempelvis tre fra den minste kmmunen g seks fra den største. Median alder er 37 år, g median kntakttid med hjelpeapparatet er hele 17 år. FORFORSTÅELSE Når en skal intervjue brukere m hva de syns m tjenestene de mttar, er det hensiktsmessig å klargjøre sin egen frfrståelse da er det lettere å få tak i nyansene i de synspunktene sm kmmer fram. Prsjektgruppa frventet at de rekrutterte deltakerne ville særlig ville være pptatt av frhld sm dette: Medvirkning respekt fr egne mål livsmestring Langsiktighet frutsigbarhet Tilgjengelighet Samrdning g samtidighet Brudd i frløp g relasjner INTERVJU MED DELTAKERNE Prsjektet utviklet en guide fr et strukturert kvalitativt intervju, fr å få frem brukernes egen vurdering av hvrdan de pplever nytten av de enkelte hjelpetiltakene, g av tiltakene sm helhet. Nen elementer av kvantitativ angivelse av i hvr høy grad syns du/er du frnøyd med er lagt inn. Nytt intervju vil bli gjennmført etter innsatsfasen. De kvantitative elementene vil hjelpe ss til å evaluere m innsatsen fører til målbart bedre brukertilfredshet. VIKTIGSTE FUNN I FØRSTE INTERVJURUNDE Synspunktene fra intervjuene skal først g fremst brukes i det videre samarbeidet med den enkelte bruker fr å sikre (jf. verrdnet frmål) helhetlig, sammenhengende g kstnadseffektive pasientfrløp g bedre brukerpplevd nytte. Allikevel er det interessant allerede nå å se på ne av det sm gikk ftest igjen i intervjuene det innebærer læring på systemnivå. Funnene samsvarer rimelig gdt med prsjektgruppas frfrståelse, men nyanserer bildet i vesentlig grad: 2

3 Brukerne blir frvirret g frustrert når de pplever at aktørene i hjelpeapparatet ikke er samkjørt at de representerer enheter sm har hver sin dagsrden sm ikke sammenfaller verken med hverandres eller med brukerens dagsrden. De ønsker å bli møtt sm genuine g hele persner. Hjelperne burde ha snakket bedre sammen før ansvarsgruppemøtene. Funksjnen sm krdinatr/primærkntakt sm er i stand til å ta grep m helheten i tilbudet til brukeren fremstår sm helt sentralt. Når det fungerer slik, går det meste seg til når ikke, hjelper ikke kvaliteten i enkeltinnsatsene. Hverdagen må henge sammen hvis psykssial rehabilitering skal være mulig blig, øknmi, aktivitet, tilhørighet. Hjelpeapparatet må ikke bare fkusere på helbredelse, men samtidig gså på hjelp til livsmestring. NAV er fr lite inne i det løpende samarbeidet. Psykiatri g rus: Brukerne pplever frtsatt at det er fr mye enten/eller i spesialisthelsetjenesten, både mht tenkning, kmpetanse g rganisering. Tilbudene er ikke tilpasset brukernes situasjn g behv. Fastlegen mtales på en lignende måte sm krdinatren: En engasjert fastlege er avgjørende viktig, g bidrar sm ftest til faglig bred frankring av tiltakene. Dersm fastlegen ikke engasjerer seg, blir det vanskelig å få tiltakene til å henge sammen selv vanlige smatiske prblemer (jf. gruppas versykelighet) blir da dårlig fulgt pp. Mange pplever at fastlegene hlder seg på avstand fra brukere med rus/avhengighetsprblematikk av frykt fr å kmme i tilsynsmyndighetenes søkelys. REFLEKSJONER OM TVERRFAGLIG SAMARBEID Svært mange av de brukerne sm har sammensatte prblemer med psykisk helse g rus har vært klientifisert fra tidlig ungdm, g har gått glipp av mye læring g mdning, både intellektuelt g ssialt. Samarbeidet med dem har mer preg av psykssial habilitering enn av rehabilitering. Pedaggikk blir da minst like viktig sm terapi : Læring g mestring må stå sentralt, g det må avspeiles i hvem sm invlveres i å utvikle tiltak fr gruppa. Det er umulig fr nen enkelt av enhetene i hjelpeapparatet å lykkes alene, g løsningene må finnes i bedre g mer målrettet samhandling med brukeren, g med de andre enhetene i hjelpeapparatet. Det er nødvendig å bruke den tid sm skal til fr å skape like bilder av hva sm er realistisk målsetting fr den enkelte, g av hvilke ppgaver sm må løses fr å nå målene. Brukerne vil sm regel være mindre pptatt av kvantitet (mfanget av tiltakene) enn av pplevd kvalitet (at tiltakene er individuelt tilpasset, henger sammen, er tilgjengelig ved behv, blir levert med respekt, sv.). Kanskje er vi blitt så pphengt i frestillingen m at ikke ne samarbeid skal fregå uten at brukeren selv er til stede at det går utver nettpp samarbeidet. En gd krdinatr i tverrfaglig arbeid kjennetegnes slik brukerne ser det av 1) å være tydelig fr bruker g andre hjelpere 2) å ha tilstrekkelig kapasitet 3) å ha høy tilgjengelighet 4) å ha gd versikt 3

4 5) å ha gd persnlig kjemi med bruker. En satsing på en sterk krdinatrfunksjn gir helt sikkert effektivitetsgevinst i arbeidet med vår målgruppe. Med str sannsynlighet vil det gså gi prduktivitetsgevinst, ved at møter i ansvarsgruppene blir bedre g ikke trenger finne sted så fte. VIDERE ARBEID - AKSJONSLÆRINGSMETODIKK Smmeren 2012 har vi jbbet i 2 ½ år, g det er ca halvannet år igjen før SPR-prsjektet ppsummeres g avrundes annet halvår I den periden skal vi frtsette å samarbeide i ansvarsgrupper med g rundt de enkelte prsjektdeltakerne. Med utgangspunkt i det den enkelte har sagt i intervjuet har hjelpeapparatets deltakere frpliktet seg til, innen rammen av tilgjengelige ressurser, etter beste evne å arbeide fr å sikre helhetlig, sammenhengende g kstnadseffektive pasientfrløp g bedre brukerpplevd nytte av de samlede behandlings- g rehabiliteringstiltak. Prsjektleder følger pp g veileder arbeidet i ansvarsgruppa rundt hver av de 22 deltakerne. Vi anvender aksjnslæringsmetdikk i arbeidet hvrdan kan vi på en systematisk måte lære av våre feil? Vi vil føre læringslgg etter følgende mal: Beskrivelse av hva sm bør fungere bedre (uheldig hendelse) Omfrent frståelse av årsakssammenhenger bak den uheldige hendelsen Beslutning m å prøve alternativ løsning eller tiltak Evaluering av m alternativt tiltak førte til bedre målppnåelse Hva lærte vi av dette? Summen av læringslggene blir prsjektets kllektive hukmmelse g kunnskapsbase. Lite hkuspkus mye systematikk. Etter innsatsfasen vil deltakerne i nytt intervju få anledning til å si sin mening m hvrdan de på det tidspunkt pplever nytteverdien av hjelpetiltakene. FRA INDIVIDNIVÅ TIL SYSTEMNIVÅ - FRA PROSJEKT TIL DRIFT SPR-prsjektet er en liten, men viktig del av et større bilde: Samhandlingsrefrmen vil etter hvert bli knkretisert mht. innhld g virkemidler Sykehuset i Vestfld HF g Psykiatrien i Vestfld HF har fusjnert. Tidligere PiV HF er nå SiV klinikk psykisk helse g rusbehandling 12-kmmunesamarbeidet i Vestfld g helsefretakene gjennmgår fr tiden det større bildet av samhandlingsstrukturer g samhandlingsrutiner. Nasjnale retningslinjer fr utredning, behandling g ppfølging av persner med samtidig rus g psykisk lidelse er klar fr implementering Gdt støttet av Fylkesmannen i Vestfld har fagmiljøet i fylket gjennm Frum fr rus g psykisk helse kraftig fkus på å sklere seg veikartmetdikk i samhandling. 4

5 Styringsgruppa vedtk i SPR-prsjektets aller første fase at arbeidet skulle innhente g ta utgangspunkt i brukererfaringer, g bygges bttm-up fra individnivå til systemnivå. Fruten å hjelpe de rekrutterte deltakerne til bedre livsmestring, bør prsjektet derfr, g i tråd med Samhandlingsrefrmens intensjner, ha ambisjn m å kmme med innspill - på systemnivå, til linjelederne m rammebetingelser sm med frdel kan endres fr å fremme brukerrientert samarbeid, g m behv fr rganisatrisk re-design. Allerede av den første runden med brukerintervjuer kan det utledes behv fr at de deltakende enhetene i større grad blir i stand til å samkjøre sin dagsrden, ved fr eksempel å frmulere driftsmål sm gså teller utfall, ikke bare innsatsfaktrer å etterstrebe vellykkede pasientfrløp på tvers av den enkelte enhets driftsmål å samrdne eller integrere sin virksmhet gjennm felles planlegging Psykssial (re)habilitering av mennesker med samtidig rusprblem g psykisk lidelse er en av de aller mest krevende g sammensatte ppgavene et mderne velferdssamfunn står verfr. Både brukerne g hjelperne er slitne, g frtjener at vi lykkes bedre med å sikre helhetlig, sammenhengende g kstnadseffektive pasientfrløp g bedre brukerpplevd nytte av de samlede tiltakene. Det er SPR-prsjektets verrdnede frmål. 5