Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget

Transkript

1 Lier kmmune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3502 Arkiv: Saksbehandler: Liv-Astrid Egge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedat Grunnskle-, barnehage- g kulturutvalget Medvirkning fra unge ungdmsråd Rådmannens frslag til vedtak: 1. Lier kmmune inviterer til åpent innspillsmøte/dialg med de unge fr å drøfte alternative medvirkningsmåter, herunder ungdmsråd. Møtet må frberedes g ledes i samarbeid med en gruppe unge. Møtet gjennmføres før smmeren. 2. Det utarbeides en ppsummering fra innspillsmøte sm legges fram til behandling i GBK utvalget g vurderes videre inn i HP arbeidet Rådmannens saksutredning: Sammendrag: I denne saken belyser vi ulike mdeller fr medvirkning blant barn g unge. Saken bygger på tidligere framlagt melding. Ungdmsråd er en av flere muligheter sm kan gi ungdm økt medvirkning i Lier. Lier kmmune har ver tid etablert mange gde ungdmstiltak sm er utviklet g tilpasset dagens behv. Tiltakene har i str grad blitt etablert eller endret i dialg med ungdm i Lier. Invitasjn til dialg er aktuelt gså i denne saken. Bakgrunn: Ved behandling av melding 55; Melding m ungdmsråd i møte 8. nvember 2016 ble det bestilt sak sm ppfølging av meldingen. Oppsummering fra melding nr. 55 Etablering av ungdmsråd frutsetter en krdinatr, g at hele kmmunerganisasjnen er samstemt i hvrdan ungdmsrådets arbeid blir møtt g fulgt pp. Ressursbehvet er anslått til 30 % - 50% stilling fr ivaretakelse av funksjnen sm krdinatr/sekretær g i tillegg bør ungdmsrådet ha et eget budsjett til dispsisjn. Det må etableres en gd arbeidsfrm sm er realistisk g gjennmførbar. Mandat fr ungdmsrådet vil avklare dette. Viktige faktrer fr å lykkes vil være: gdt fungerende krdinatr, tilstrekkelig engasjement hs ungdmmen g gd samhandling med administrasjn g plitikerne. Alternativet til et ungdmsråd kan være å styrke en eller flere av de allerede eksisterende arenaene, fr å sikre de unges innflytelse g sørge fr best mulig kmmunikasjn med de unge.

2 Gd innbyggerdialg g medvirkning er viktig fr Lier kmmune. Et velfungerende ungdmsråd kan gi psitive effekter både fr kmmunen g ungdm generelt. Ungdmsråd hva er det? Et tradisjnelt ungdmsråd kan krt beskrives slik: Et frmelt nedsatt rgan sm består av en gruppe på ca. 10 valgte ungdmmer i aldersgruppen år sm møtes 8-10 ganger hvert år. Gruppa er valgt fra ulike ungdmsmiljøer, g jbber med saker sm angår ungdm, i hvedsak kultur g fritidstilbud, ne by g tettstedsutvikling, trafikksikkerhet g transprt. De har fte sm ppgave å frdele midler til barne- g ungdmsaktiviteter, g bidrar til å gi administrasjn g plitikere best mulig beslutningsgrunnlag i saker sm angår ungdm. De har en kmmunalt ansatt krdinatr. Et ungdmsråd bør gjenspeile mangfldet av ungdm. De sm rekrutteres bør gjenspeile kmmunens gegrafi, sklekretser, aktiviteter, ulike aldersgrupper etnisk bakgrunn g urganisert ungdm. Rekrutteringen kan fregå på de ulike arenaer ungdm er. Fr eksempel gjennm idrettslag, musikkverkstedet, barn- g unges kmmunestyre, ungdmshjelpa, ungdmsskler g videregående skler. Den største utfrdringen er å nå de sm ikke er rganisert i nen aktiviteter g heller ikke er elever ved videregående skler. Det er gså en utfrdring å bruke elevrådene ved videregående skler da mange lierungdmmer går på videregående skle i andre kmmuner, g elever fra andre kmmuner er elever i videregående skle i Lier. Kanaler fr medvirkning fr barn g unge i Lier i dag Barn g unge i Lier har muligheter til å fremme sine synspunkter. Strt sett er vksne pptatt av å høre de unges ppfatning, g vil gjerne bidra til å innfri ønsker g frslag. Det er fte enkeltsaker, frtrinnsvis med lave kstnader, g saker sm ikke griper inn i etablerte pririteringer g arbeidsmåter. Av de etablerte kanalene de unge har, er nen frmaliserte g til dels lvpålagte, mens andre brukes mer spradisk g tilfeldig. De unges kmmunestyre er den arenaen sm ligger nærmest det plitiske arbeidet i tillegg til partienes egne ungdmsrganisasjner. De unges kmmunestyre er et frum sm består av elevrådsrepresentanter fra 6. g 9. trinn på hver skle. På høsten har de et bevilgningsmøte der de vedtar å bevilge penger til ulike frmål g på våren har de ett temamøte. Hver skle frbereder saker g innlegg til møtene. Barn g unges kmmunestyre er, etter ca 16 år, gdt innarbeidet g fungerer fint sm ett ledd i demkratipplæringen. Det er ulike aktuelle temaer ppe knyttet til HP eks. er energi g klima g flkehelse. De unges kmmunestyret består av representanter fra elevrådet g ikke fra de eldste ungdmmene. Barnetalspersn er en lvpålagt funksjn jfr. Plan g bygningslven. Denne skal bidra til å sikre barn g unges interesser i plansaker g kmme med innspill. Barnetalspersnen har ikke stemmerett i plitiske utvalg. Avsatt ressurs i Lier kmmune er 10 % stilling. Barnetalspersnene i Buskerud har bl.a. egne samlinger med Fylkesmannen. Elevråd ved sklene er hjemlet i pplæringslven Elevrådet arbeider primært med sklesaker g trekkes nen ganger inn sm referansegrupper i saksbehandling.

3 Samarbeidsutvalg (SU) er hjemlet i pplæringslven Elevrådet er representert i SU ved alle sklene sammen med freldre, ansatte, plitikere g ledelse. Fritidsklubber g musikkverksted er basert på medbestemmelse fr de unge, g her er det et utstrakt samarbeid mellm ansatte g ungdmmene. Ung kultur møtes (UKM) tilsvarer det gamle ungdmmens kulturmønstring. Dette er en møteplass fr ungdm i Lier av g fr ungdm. Barnetråkkregistrering er en metde fr kartlegging av hvrdan barn g unge bruker sine nærmråder. Dette gjøres sammen med grupper av barn, gjerne utvalgte klassetrinn på de ulike sklene. Kartleggingen gir viktig infrmasjn til reguleringsplaner. Det freligger barnetråkkregistrering fr flere sklekretser i Lier, sist utført knyttet til Hegg skle. Arbeidet krdineres av kmmunens barnetalspersn. Barneknvensjnen Barn g ungdm har rett til å bli hørt i alle saker sm angår dem i følge barneknvensjnen artikkel 12. Alle barn har rett til å si sin mening, g deres mening skal bli tatt på alvr (krtfrmuleringen til Barnembudet). Barn er her frstått sm alle under 18 år. Det gjelder barn både sm enkeltindivid g sm gruppe. Sm enkeltindivid gjelder det fr eksempel at retten skal høre barn g tillegge barnets mening vekt fr eksempel i skilsmisse/barnefrdelingssaker, men når de skal ivaretas sm gruppe må dette løses på annen måte. Medvirkningen tilpasses ut fra alder g interesser (universell utfrming). Ulike frmer fr medvirkning eksempler Det er nen ting bare den til enhver tid sittende ungdmsgruppen vet. Det kan være m hvrdan rene ungdmssaker ser ut, til interesser, mter, trender, kjernesaker, skle, ungdms autnmi, bevegelsesmønster (samferdsel/byplanlegging), flkehelse; rett g slett kunnskap m hvrdan det er å være ung i dag. Vksne kan anta at man husker eller vet, men dette er å vervurdere egen innsikt g kunnskap. Ungdm er eksperter i å være ungdm, g dersm vi ønsker deres innsikt må vi spørre dem. Fr eksempel benytter Barnembudet barn g ungdm sm ekspertgruppe, både generelt sm høringsrgan. Mest benytter de spesialiserte grupper sm fr eksempel når det skal høres m barn sm har levd med vld i nære relasjner. Det er det bare akkurat disse barna g ungdmmene sm vet, g vi får ikke deres innsikt med mindre vi spør. En ekspertgruppe er en gruppe sm har ekspertise innenfr et gitt felt, g sm møtes flere ganger fr å diskutere/kmme med innspill m et gitt tema. Dette kan fr eksempel være barn/ungdm sm vet mye m ett gitt tema sm brukere av idrett, minritetsungdm, ungdm sm har levd med vld g/eller rus i nære relasjner, etc. Et ekspertmøte avhldes bare en gang, men gså da er barn/ungdm invitert sm eksperter innenfr et gitt felt, men kanskje bare nen timer en dag. Dialgmøter/plitikercafe Å invitere ungdm til dialg kan være en gd frm fr medvirkning sm ikke krever så mye ressurser. Dette kan gjøres ved at plitikere frdeler seg ved brd g ungdmmene sirkulerer mellm brdene. Ved hvert brd kan det ligge lapper med frskjellige tema fr diskusjn, eller det kan være et gitt tema fr hele seansen. Samtalene blir trlig enda mer fruktbare

4 dersm ungdmmene har fått frberede seg ved å fr eksempel jbbe i prsess i frkant, men det er ikke et krav. I større saker kan det være aktuelt å invitere ungdm til egne innspillsdager, der man ved hjelp av frskjellig metdikk undersøker et tema (fr eksempel kmmunerefrm, integrering, miljø, næringsutvikling etc), g så bruke frskjellige prsesser fr at ungdmmene kan finne sin egen stemme g synspunkt underveis i prsessen. PLA er en undersøkende metdikk, der alle deltagere har samme status uavhengig av frkunnskaper. Dette lar vksne g ungdm, eller fr eksempel leger g pasienter, utfrske tematikken sammen, mens alle stemmer er likeverdige i prsessen. Ved å jbbe med slike prsesser finner fte ungdm ut at de har meninger m tema sm de kanskje i utgangspunktet ikke trdde de hadde meninger m. Slike innspillsdager krever en del i persnalressurser g frberedelser, men gir fte et strt utbytte fr alle invlverte, g er verdifulle innspill til beslutningstagere. Ungdm kan bidra med sin kmpetanse g erfaringer, utfrdre erfarne plitikere med nye g unike perspektiv. Et eksempel på å få ungdm til å bli aktive deltakere i sine nærmiljø er Campus Grruds UngMed- prsjekt. Målet med prsjektet var å legge til rette fr at ungdm med ulik bakgrunn kunne engasjere seg g samarbeide m å skape visjner i plitikken, frivillige rganisasjner, brettslagsstyrer g idrettslag. Se vedlegg. Dette ligner på Liers barn- g unges kmmunestyre. Frskjellen er at i tillegg til å bruke eleverådene har UngMed gså trukket inn innspill fra fritidsklubber, rganisasjnsliv g urganisert eldre ungdm. En mulighet er gså å trekke inn elevrådene fra de videregående sklene i Lier. Rådmannens kmmentarer: De unge skal ha en mulighet til å fremme sine synspunkter g delta fr å påvirke g få gjennmslag. Kmmunen trenger ppdatert kunnskap m de unges interesser g behv. Det må vi skaffe ss på ulike måter: gjennmføre undersøkelser (Ungdata f.eks), ved direkte dialg g deltakelse. Ungdm sm deltar i ungdmsråd eller på andre arenaer vil få en dypere innsikt i hva plitikk er, g hvrdan det fungerer. Slike arenaer kan være et gdt utgangspunkt fr interesse sm senere kan bane vei fr deltakelse i plitikken. Det å gi innblikk i samfunnet sm et demkratisk prsjekt g en demkratisk arena er en viktig verdi i seg selv. Dersm demkrati bare er å stemme, er vi et demkrati bare en stund ad gangen annen hvert år. Demkratiet er gså samfunnet vi lever i der alle har demkratiske rettigheter sm å leve, være trygg, ha krav på skle, rett til å ikke bli mbbet etc, - g igjen: Retten til å bli hørt! Sklene i Lier driver demkratipplæring blant annet gjennm klasseråd, elevråd g barn- g unges kmmunestyre. Et ungdmsråd eller andre arenaer kan være et supplement til dette. Vi kan ikke vite hvilke saker sm angår barn g ungdm uten å spørre. Her må vi benytte relevant metdikk fr å frklare først hva planprgrammet/prsessen/budsjettet/ er før ungdmmene kan uttale seg m de synes det er relevant fr dem å uttale seg m dette. Det å bruke mer tid g ressurser på unges medvirkning, enten ved å etablere ungdmsråd eller andre arenaer må vurderes g pririteres i frhld til andre gde frmål. Rådmannen ser følgende alternativ fr videre arbeid i denne saken:

5 1. Invitere til åpent innspillsmøte/dialg med de unge fr å drøfte alternative medvirkningsmåter, herunder ungdmsråd. Møtet må frberedes g ledes i samarbeid med en gruppe unge. 2. Etablere ungdmsråd fra 2018 g avsette midler i størrelsesrden Saken vurders i HP. 3. Etablere ungdmsråd fra høsten 2018 g redusere andre løpende tiltak tilsvarende, eks. de unges kmmunestyre (ca kr ) g reduksjn av andre tiltak innenfr GBK utvalgets ramme. Vedlegg: Campus Grrud g UngMed har hatt et prsjekt fr å bidra til at ungdm blir aktive deltakere i sine nærmiljø. Målet med prsjektet var å legge til rette fr at ungdm med ulik bakgrunn kunne engasjere seg g samarbeide m å skape visjner i plitikken, frivillige rganisasjner, brettslagsstyrer g idrettslag. UngMed 2013, prsjekterfaringer