Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen med alle formannskapsmedlemmer.

Transkript

1 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene i Glåmdalen deltk. Det er skrevet et stikkrdsmessig referat m hva frmannskapsmedlemmene snakket m i en time. Hvrdan skal dere møte utfrdringene på disse mrådene: 1. Hvrdan styrker vi skleresultater? 2. Hvrdan skal vi løse utfrdringene i helse g ssial? 3. Hvrdan kan vi få til innvasjn g nye teknlgiske løsninger? 4. Hvrdan sikre gde fagmiljøer? 5. Hvrdan skal reginen bli mer attraktiv? 6. Hvrdan sikre gdt lkaldemkrati? 7. Hvrdan møte den øknmiske realiteten? 1. Hvrdan styrker vi skleresultater? Gruppe 1 hldningsendring freldre g elever er nødvendig, i dag er det fr lavt ambisjnsnivå - kan aktualiseres gjennm media, flkemøter f.eks. rganisert leksehjelp gd dialg hjem/skle leksefri skle (lekser blir gjrt i skletiden) lekser er fint fr freldre henting i barnehagen gir mulighet fr dialg hver dag ikke aktuelt i sklen pr i dag styrking av høysklesatsingen i reginen styrke undervisningen til de svakeste gi de faglig sterke elevene muligheten til å bli enda bedre tørre å stille krav styrke fagmiljøene på den enkelte enhet elevene må trene/øve fr å bli gde tilrettelagt undervisning sm er akseptert fra alle gdt læringsmiljø i grunnsklen slik at de får et gdt grunnlag før vid. pplæring å styrke statusen til fagutdannelsene tidlig innsats Kunnskapsbasert skleutvikling tilstandsrapprt gdt arbeid med denne helhetsjbbingen er viktig, bruke tiden gdt (barnehage, skle, SFO) Ser ingen sammenheng ift kmmunestørrelse frdeler g ulemper 1

2 2 sklekntr med flere ansatte er psitivt den viktigste jbben gjøres ute lange avstander er en utfrdring alle kmmer inn på vid. skle (uavhengig av karakterer), evt et år ekstra ung.sklen, smmerskle evt strkmmunene må ikke føre til færre skle større elevgrupper kan føre til at den spesielle finner nen Gruppe 2 lærere, freldre, elever frhldet dem i mellm er avgjørende kanskje det bør være et fag sm heter nasjnale prøver det er dette vi blir målt på få elevene til å trives på sklen gdt samarbeid skle/hjem gde lærere g nk lærere midler til etterutdanning, sm følger med tiden, nytenking innrømme at vi har dårlige resultater ikke frnekte nasjnale prøver f.eks ta tak i de barna sm faller ut tidlig MOT aktiv mt mbbing, tr på seg selv, selvtillit, realistiske mål fr den enkelte freldrene er avgjørende, frivillighet er ikke alltid løsningen, bligatrisk vi snakker m utfrdringene g løsningene systematisk satsing ver tid, evt med justering av kurs hvis behv Samarbeid med andre (eks FM, SePu, andre) nasjnale satsinger Krevende kultur å endre sm er satt fr lenge siden Kultur fr læring det er det sm må til ambisjner på vegne av barna gutter/jenter barnehage g skle merverdi ressurser flinke flk støttetjenestene er avgjørende satse på de sm er flinke hjem/skle freldremøte, infrmasjn delt ungdmsskle praktisk retning tidligere arbeidslivsfag finne grunnen til utfrdringene tett ppfølging, sette krav satse på støttetjenester fr elever med utfrdringer mer timer i basisfag tidlig innsats allerede i barnehagen realfagskmmune f.eks. Gruppe 3 styrke sklen tidlig innsats, barnehagen - kartlegge tiltak i barnehagen framsnakke det å være flink 2

3 3 freldre må skjønne at skle er viktig gde fagmiljøer er viktig (jf Sør-Odal sklestruktur, et lurt valg) gradering i fag iht innlæringshastighet vi har ikke en kultur fr læring hjem/skle-samarbeid freldre må engasjeres få inn de freldrene sm trenger det mest «vksenpplæring» - fr freldre fkus på valgfag mer praktisk skle styrke mestringsfølelsen, selvfølelsen lage kultur fr læring, jbbe med hldninger behv fr lærlingplasser vi trenger mange fagarbeidere styrke tren på at denne utdanningen er bra det burde ha vært lettere å få jbb uten utdanning høysklestatus flere høyskler i distriktet vårt gde vergang mellm ung.skle vid. skle er avgjørende Gruppe 4 Infrmasjn i videregående utveksling, få elevene til å se at det er mye utenfr Åsnes mtivasjn elevbedrifter på ungdmsskle eget fag? Elevene må fanges i den tiden vi lever i, læreren må ha den kmpetansen sm behøves i 2016, Kultur i sklen er det fr mye lek g mr? Styrke fagmiljøet, f.eks ved å samle elevene i en skle ja nei g der er vi i gang. Det er ingen autmatikk i at større skler fører til bedre resultater. Hva med læreplaner er de tilpasset jenter? Freldrerllen Slør-kmmune tvunget til å se på sklestruktur i Åsnes - større pl av lærere Utvidet skledag med prf. Leksehjelp 2.Hvrdan løser vi utfrdringene innen helse g ssial? 1. Dekke bredden Få tak i kmpetanse Mangler menn Dreie virksmheten mt frebygging Styrke flkehelsen Må møte individenes behv Må ha innvandring Bygge flerbruksbygg Få ungene tilbake, må ha arbeidsplasser g kmpetanse Ta i bruk ny velferdsteknlgi. Krever utbygd bredbånd Etablere bmiljøer i trygge mgivelser 3

4 4 Må bygge større kmpetansemiljøer Kmme ut av ensmhet gjelder i alle aldersgrupper Føle trygghet Må en verbygning med høy faglig kmpetanse. Styring. Må dekke hele msrgstrappa. Frebygging g gde tjenester er det viktigste. Lære av hverandre innad i reginen. 2. Mer midler må være øremerket helse- g ssial. Eksempler innen rus g psykiatri. Sterke ledere i helse- g ssial. Tydelige krav g rapprteringskrav. Pengene bør i større grad følge menneskene. Øremerking må gså være frutsigbarhet. Ledere med ledelseskmpetanse. Styrke de sm skal lede. Ledelse på flere nivåer. Ikke interkmmunalt samarbeid på helsemrådet. Det er ikke mulig å drive fjernstyring på dette mrådet. Ha tilbud/fkus sm gjør at vi kan bryte den ssiale arven. Sterkt lederskap g tverrfaglig innsats. 3. Omstillingsutfrdringene er kntinuerlige da øknmien er dårlig g helse g ssial sm er en str sektr må ta mye av innsparing. Sykehjemsplasser nedlegges til frdel fr hjemmebaserte tilbud. Har fr liten kapasitet til å løse de utfrdringene med å gi tilbud. Eidskg har hatt en helhetlig tilnærming til å skape det framtidige tilbudet fr brukere i Eidskg. Styrket inntaksteamet. Innkjøp et mråde i helse g msrg hvr kmmunene kunne gjøre stre innsparinger med avtaler g sterkere styring. Frebygging g flkehelse er viktig. Flk må evne g ta vare på sin egen helse lengst mulig. Hjemmesykepleien må ha et gdt tilbud. Samhandlingsrefrmen pp mt psykiatri g rus. Må ha nen pilter først. De gde flka frsvinner frt. Både små fagmiljøer g nærhet til brukere gjør det krevende å stå i disse tjenestene. 4. Hva med spesielt krevende brukere, blanding av alder, rus g psykiatri? Hva slags løsning kan vi ha? Lvverket hva slags rm gir det? Kan lvverket lempes i frhld til bruk av teknlgi? Men rettsikkerheten må være ivaretatt. 3. Hvrdan sikre gde fagmiljøer? Gruppe 1. Fagmiljø, må være en viss størrelse Samle fagmiljøene uavhengig av grenser Mangler flk på egne fagmråder Utdannende flk frsvinner fra små kmmuner Ett menneske har t ppgaver det er slitsmt men gir gså muligheter Interkmmunalt samarbeid både en mulighet g en trussel Hvrdan blir det 2040, da vil fagflkene være brte 4

5 5 Gruppe 2. Innhldet i fagmiljøet er viktigst, ikke størrelsen Viktig med påfyll uansett Str nk, interkmmunalt samarbeid kan løse utfrdringene Hldning til kmpetanse mangler Vi må ha mulighet til høyere utdanning i nærheten Myndiggjrte medarbeidere, Gd arbeidsgiverprfil, samarbeide med ansatte Knsulenter stikker av med kmpetansen etter varen er levert Gruppe 3. Ulike tanker på hva sm er ett miljø Hva er ett fagmiljø, kan gså være små g på tvers Innhldet i fagmiljøet er viktigste, ikke hvr mange, men kan være sårbare. Kjøpe tjenester av nen andre Hva med den fagkmpetansen vi ikke har i dag hver fr ss, den må vi skaffe sammen Gruppe 4. Behv fr ulik fagkmpetanse Må samle ne, eks Grue har samlet IKS er ikke løsningen Nettverkssamarbeid Spleise små fagmiljø, på tvers innad i kmmunene Utdanning lkalt 4. Hvrdan bidra til innvasjn g nye teknlgiske løsninger? Innvasjn i kmmuner er avhengig av verdier, strukturer, strategier g relasjner. Innvasjn skjer i dag i samhandlingen med innbyggere/brukere sm har et bestemt behv sm skal løses. Innvasjnskulturen er frskjellig mellm sektrene. Det er pleie g msrgssektren sm har flest innvasjner. Må frigjøre tid g penger til innvasjn; g innarbeide innvasjn sm en måleparameter i kmmunale budsjetter. Det må legges til rette fr at ansatte m ser nye løsninger, får tid til g utvikle løsningen. Vi er pptatt av internkntrll g avvik g lite pptatt av kvalitet g innvasjn. Vi sm plitikere etterspør ikke innvasjner i budsjetter g årsmeldinger Kunnskap g vilje til endring er grunnlag fr innvasjn Det må etableres en kultur fr endring g læring. Innvasjn er avhengig av kunnskap. J mere vi kan j mere tør vi g utfrdre systemer. Glåmdalen må derfr jbbe systematisk med etterutdanning g vksenpplæring 5

6 6 Vi må samarbeide med Høgsklestiftelsen fr å få spin-ff i ffentlig sektr. Videre bør det etableres VITEN sentre; g vi må ha ppfinnermesser. ( Grue har) Vi må knytte til ss frskningsmiljøer Infrastruktur Vi må ha en rbust administrasjn fr å drifte IKT løsninger; g vi må effektivt bredbånd i alle grenser. I dag bruker vi mye tid på å kjøre bil til møter. Vi kan i langt større grad bruke skype g videknferanser. Frivilligheten kan bidra til innvasjn i ffentlig sektr ved en tettere samhandling. Vi må i større grad ville hverandre vel g vise til hva sm skjer i hverandres kmmuner Plitisk rganisering Partiene hemmer innvasjn. De har fte løsningen før spørsmålene er stilt g skal markere plitisk uenighet mer enn at de heier fram felles innvasjner til beste fr innbyggerne. Organiseringen av frmannskap g kmmunestyrer stimulerer ikke til innvasjn. Hvrdan frvalter vi våre ressurser g plitikken. Rådmann legger fram g plitikerne diskuterer. Få fram de kreative lærerne, de kreative i helse- g ssial g få til nye diskusjner mellm plitikere g fagflk /læring g erfaringsverføring begge veier. Ta inn de ansatte sm jbber direkte med innbyggerne i plitiske møter g slik at de faktisk vet hva sm fregår av utvikling g innvasjner. Vi må lære av hverandre Eidskg er langt framme på innvasjn innen helse- g ssial, g vi må etablere en felles læringskultur. Eksempelvis hadde Eidskg demensskle sm fungerte gdt, men vi klarte ikke å videreføre dette i andre kmmuner/ ikke nk deltagere. Du blir ikke prfet i egen regin? I Eidskg har rådmannen pålagt kmmunalsjefene g jbbe med innvasjn g det er en hldning til at innvasjn kmmer nedenifra g fra klke medarbeidere. I Kngsvinger har de satt av en pt med midler til innvasjn Kmmuner g næringsliv må samhandle på nye måter. Kmmuner g Frivillig sektr må samhandle på nye måter. 5. Hvrdan sikre et gdt lkaldemkrati? Egen kmmune eller sammen med 2eller flere? Utfrdringer i dag deltagelse ved valg, medbestemmelse, gamle strukturer, ssiale media, rettigheter, mindre kllektive avgjørelser mm.. GRUPPE 1 Lkaldemkratiet fungerer bra på en liten plass, nærhet vil frsvinne, ekspedisjn blir fr langt unna gegrafisk tar det mye brt. Kan føre til at vi får flere frikjøp? Men da får vi plitikere sm blir «satt», Viktig å være den vanlige brger inn i kmmunestyre. 6

7 7 Det må reduseres antall sider til kmmunestyret, Vektig av rådmannens fremstilling i saker. Det er sjelden gde plitiske diskusjner. Sanner mener at flest mulig saker behandles lkalt Vi må tenke mer på hvrdan vi skal klare å invlvere innbyggerne. Hva med grendeutvalg? får de nen INFLYTELSE. At vi ikke har nk øknmi gjør det vanskelig. Vi må innføre eiendmskatt selv m vi ikke ønsker. Plitikerne må være mer ute. Plitiske mdellen har betydning fr lkaldemkratiet. Sette pp en møteplan fr møter utenfr kmmunehuset g få en mer utadvendt kmmune GRUPPE 2 Grendeutviklingsutvalg må pp å gå, men de har ingen innflytelse 151 i kmmunestyrerepresentanter vil vtere saken, frmanskapet må legge fram saken. Dette er en dugnad med en større del av flkes mening. Veldig mange blir engasjert i dagens kmmuner Går vi vekk fra flket i en større kmmune? De sm sitter der i dag gjenspeiler j beflkningen. Det må beskrives hvrdan dette skal fungere gjennm en intensjnsavtale. Det er fte lkale saker sm grender er pptatt av. Dette er avgjørende fr g lykkes med refrmen. Stre prinsipielle saker bør invlvere flere innbyggerne sm legges fram i kmmunestyret. Ungdmmen er pptatt av de gamle skal ha det bra. Utkantene blir gså utkanten i framtida. Plitikere g administrasjn må mer ut til flket, da får kmmunen gde innspill g flk syntes det er k. Det er kun 50 % sm deltar ved valg g flk har det bra. GRUPP E 3 Slå vi sammen kmmuner viser frskning at deltagelsen blir mindre. Også medlemmer blir færre i større kmmuner. Hvrfr ligger lkaldemkratiet brakk? Vil gjerne påvirke, dersm man får større ppgaver. VI må få til verføring av kmmunestyremøtene Hvem er det sm kmmer pp i diskusjnen i de stre kmmunene, hvr er grasrta. Det er flket sm skal være grasrta sm sitter i kmmunestyret Hvr mange skal et kmmunestyre ha? Fr å minske plitikerfrakt i kmmunen må du høre på flket. Og kmmuniserer ut saker - det må kmmunen gjøre tydligere Bruke ssiale medier fr innspill. GRUPPE 4 Lkaldemkratiet i dag fungerer bra særlig gjennm ssiale media. Mdellen i kmmunestyret. Utvalg etter fag, Der blir flere partier representert. Grendene blir dårligere representert. Hvrfr endre kmmunestruktur dersm vi må pprette grendeutvalg. Vi beveger ss annerledes enn før. Tenk hva sm ligger i reginen g sm kan utnyttes bedre? Hvrdan vil en skulle kjempe fr utkantsklen., presset vil bli større. 7 frmannskapsmedlemmer blir smått. Det fregår en viss sentralisering i den enkelte kmmune. 7

8 8 Stre gegrafiske mråder De aller fleste rundt Kngsvinger vil helst være alene. Å slå sammen ulike kulturer er krevende. 6. Hvrdan bli en attraktiv regin? Sammendrag: Tr på det vi representerer, satse på det g gå fr det! Alle gruppene pekte på kmpetanse, infrastruktur g arbeidsplasser sm viktige elementer. Å stå samlet g handle sm en enhet i viktige saker ble gså trukket fram. «Framsnakking», intern markedsføring sm redskap fr å løfte blikket ut ver egen kmmune. Plitikerne må ta sitt ansvar å være fregangspersner ift regintanken g framsnakking. Alle kmmunene må gjøre sine ppvekstmuligheter best mulig. Gruppe 1 Psitive - framsnakke Infrastruktur/veger - ffentlig kmmunikasjn. Arbeidsplasser, gde ppvekstvilkår, aktiviteter Kngsvinger sm høgskleby/fagskle Hvrdan kan reginen bli mer dynamisk Hvrdan få trua på seg selv Regintanken - vi er en regin. Plitisk ppgave. Kmme ut av kmmunen når det gjelder næringsutvikling Må jbbe sammen, synes utad sm en regin Markedsføring av ss selv sm regin Må ha en mtr: Kngsvinger. Kngsvinger må «lære seg» å bli reginhvedstad. Dette er et samarbeid med kmmunene rundt. Byreginprsjektet er et verktøy i arbeidet med å skape en mer attraktiv regin. Vi må være tålmdige i arbeidet. Virkningen kmmer ikke med en gang. Natur, Glmma, skg, jakt/fiske, Markedsføre det vi har, men egentlig ikke viser nen stlthet ver. Det rurale. En time med tg til Osl. Turisme. Må bli enige m ETT navn på reginen. KIL i eliteserien i ftball + Knights frtsette i GET-ligaen. Gruppe 2 Ha trua på ss selv - framsnakking av ss selv g resten av kmmunene. Sytefri sne. Prate med flk m hvr fantastisk vi har det. Ambassadører - treffe hjertet. Intern markedsføring. Mange innflyttere i kmmunestyrene - viser at de engasjerer seg fr å få til ne. Innbyggerne i kmmunen må tenke mer psitivt (intern markedsføring) Rammebetingelser - Beliggenheten ved grensen. Merkevarebygging. Ta rller - hvr vil vi bli gde? Eks Finnskgen - bruke ne knkret; Finnskgsleden, etc 8

9 9 Bienergi, skg. Hvrdan vi snakker m reginen ute.. Må ikke gi seg på saker - hele tida stå sammen. Velg FÅ budskap. Synlige i de viktige fraene. Reginrådet må stå samlet. Må ta et grep. Må tørre stikke nesa fram - mer framverlent. Få ting, bli enige m dette å arbeide fr det. Infrastruktur; E16/ Hver kmmune må gjøre sine ppvekstmuligheter best mulig! Tru på det vi representerer, satse på det g gå fr det! Vi må redde ss selv. Gruppe 3: Infrastruktur Høgskle med bredt tilbud Bredbånd må bli en statlig ppgave. Arbeidsplasser - trenger da infrastruktur. Btilbud fr alle grupper (eks single) Tilrettelegging fr innflyttere. Arbeidsplasser. Gd gegrafisk plassering. Kulturtilbud. Framsnakke hverandre g reginen. Intern markedsføring. Alle plitikerne i kmmunene må endre hldning ift hvrdan de snakker m kmmunen/reginen. Navn på reginen. Gruppe 4 Samferdsel g infrastruktur Mulighet fr høyere utdanning. Samarbeid i 1.linjetjenesten mellm vgs g næringslivet. Eget lærlingekntr. Arbeidsplasser. Samarbeid mellm reginen g ungdm ute. Gd planlegging ift næringslivet. Satse på felles vekst. Mer kunnskap m hverandre. 7. Hvrdan frhlder vi ss til de øknmiske realiteter? Diskusjnene var i hvedsak innm t tema. Det ene handlet m hva de øknmiske realitetene egentlig går ut på. Her argumenterte nen med at bare det blir et plitisk skifte nasjnalt etter strtingsvalget i 2017, så vil det bli en mye bedre øknmisk situasjn fr kmmunene. 9

10 10 Andre mente at dette var urealistisk, g viste til bl.a. glbale g nasjnale trender (urbanisering, en aldrende beflkning, lavere ljeinntekter, etc.) g at det er liten grunn til å tr at det blir str endring selv med et plitisk flertall med andre farger enn i dag. Det andre temaet var i langt større grad et svar på det sm det egentlig ble spurt m. Her snakket nen m at det i fremtiden må bli nødvendig å gjøre endringer i tjenestetilbudet, f.eks: At brukere av helse-/msrgstjenester i større grad kan behandles/få msrg hjemme i stedet fr på kmmunal institusjn. Flere nevnte gså at kmmunene bør investere mer i velferdsteknlgi g andre tekniske løsninger, sm på sikt kan bidra til å spare penger. Ett eksempel sm ble nevnt var at flere av tjenestene gis via videteknlgi. Nen dr gså frem at kmmunene må tørre å bruke flere ressurser på frebyggende arbeid innenfr helse (eldre, rus, etc.), frdi de vil tjene på det på lengre sikt. Det ble nevnt at frivilligheten står helt sentralt her, g at kmmunen i større grad må tenke på løsninger sm invlverer mange flere aktører enn bare kmmunen selv. Ikke verraskende km sammenslåing av kmmuner pp sm en mulig løsning fr kmmunene. Det var flere sm argumenterte fr at dette vil bidra til at kmmunenes øknmi blir bedre, blant annet gjennm effektivisering (i tillegg til andre argumenter sm ble nevnt fr sammenslåing). Andre anerkjente utfrdringene sm kmmunene står verfr, men de så ikke at sammenslåing med andre kmmuner var det åpenbare svaret. 10