Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Transkript

1 Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget Frslag til rganisering av arbeidet med gjennmgangen av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektratet i ppdrag å «styrke kvaliteten på g relevansen av fag- g yrkespplæringen ved å gjennmgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet». 1 Utdanningsdirektratet beskriver i dette ntatet et frslag til rganisering av arbeidet, med tilhørende plan fr fremdrift g ressurser. Vi beskriver hvilket ansvar de faglige rådene får gjennm bestilling m utviklingsredegjørelse fr 2015/2016. Bestillingen er skissert i vedlegg 1. I tillegg beskriver vi et frslag m å ppnevne nen arbeidsgrupper med utgangspunkt i næringer g bransjer sm har nærliggende kmpetansebehv/arbeidsmarked. Et frslag til mandat fr disse gruppene er presentert i vedlegg 2. Vi ber m innspill fra partene i arbeidslivet, fylkeskmmunene g Sametinget til dette frslaget. Skriftlige innspill kan gis innen 21.januar. Saken vil gså bli drøftet i fellesmøtet til SRY g faglige råd 22. januar. 1.1 Om ppdragsbrev 11-14: Gjennmgå tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprgram Gjennmgangen av tilbudsstrukturen skal bidra til at pplæringen bedre kan imøtekmme elevers g arbeidslivets behv. Opplæringstilbudene skal bli mer relevante, målt pp mt kriterier sm rekruttering, gjennmføring med fag-/svennebrev eller yrkeskmpetanse g verdsetting på arbeidsmarkedet. Kunnskapsdepartementet presiserer at verdsetting på arbeidsmarkedet er av avgjørende betydning g skal vektlegges mest i arbeidet med ppdraget. Det skal gjøres en selvstendig gjennmgang av små verneverdige fag. De små verneverdige fagene er en integrert del av den videregående pplæringen på lik linje med andre fag. De fleste av disse fagene tilhører utdanningsprgrammet design- g håndverk. Flere frhld vil være førende i gjennmgangen av de små verneverdige fagene, blant annet ptensialet fr verdiskaping g etterspørsel, m faget er en del av den immaterielle kulturarven g skillet mellm et fag g en teknikk. En del av ppdraget er gså å vurdere, g kmme med frslag til hvrdan tilbudsstrukturen kan vedlikehldes/ppdateres g endres i et mer kntinuerlig perspektiv, slik at behvet fr større gjennmganger reduseres. Ulike pplæringstilbud i fag- g yrkespplæringen har ulike utfrdringer, g endringer i tilbudsstrukturen må derfr ses sm ett av flere mulige virkemidler fr å øke kvaliteten på pplæringstilbudene. Vi viser til Meld. St. 20 kap.6, sm beskriver tre grunnprinsipper fr arbeidet med å utvikle g frbedre videregående pplæring i årene fremver. Disse prinsippene legges til grunn fr gjennmgangen. Tilbudsstrukturen er fastsatt i Vedlegg 2 Udir g mfatter tilbudet g rganiseringen av utdannelsene innenfr fag- g yrkespplæringen. 1 Se ppdragsbrev

2 Side 2 av 13 Det vil si, hvilke lærefag (yrker) sm skal tilbys nrske elever i den videregående pplæringen, g hvrdan disse er gruppert. Endringer i tilbudsstrukturen inkluderer 3 : Nedleggelser. Oppsplitting av prgrammråder g lærefag. Sammenslåing av prgrammråder g lærefag. Endring av pplæringsmdell. Frslag til nye prgrammråder g lærefag. Navneendringer. Kryssløp. Vurderinger av læreplanene inngår ikke i ppdraget, men læreplanprsesser vil i de fleste tilfeller bli utløst når det gjøres endringer i fag g i strukturen. Gjennmgangen skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet, fylkeskmmuner sm skleeier g andre aktører. Kunnskapsdepartementet understreker betydningen av at en bredde i perspektiver kmmer til uttrykk i arbeidet med ny tilbudsstruktur. Det skal derfr sikres representasjn av relevante aktører sm ikke allerede er representert i de faglige rådene. Gjennmgangen skal være kunnskapsbasert, g vil støttes pp av utlysning av frskning. Dette beskrives nærmere under kapittel Føringer fra Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektratet leverte 30.juni 2014 et verrdnet prsessfrslag fr løsning av ppdragsbrev Utdanningsdirektratet mttk tilbakemeldinger på prsessplanen 29.ktber Her skriver departementet blant annet: Resultatet av gjennmgangen skal være en tilbudsstruktur sm i større grad reflekterer kmpetansebehvene i arbeidslivet. Det gis støtte til direktratets frslag m å priritere utdanningsprgrammene service g samferdsel, restaurant- g matfag, helse- g ppvekstfag, g design g håndverk når det gjelder ressurser g støtte, men departementet presiserer at direktratet gså har et verrdnet ansvar fr å følge alle gjennmgangene. Det anbefales bred invlvering av partene gjennm etablering av arbeidsgrupper fr hvert utdanningsprgram, der gså andre enn rganisasjnene i de faglige råd inviteres med. Det gis støtte til å rganisere en selvstendig gjennmgang av små g verneverdige fag med tilleggskriterier. Ulike løsningsfrslag skal vurderes ( ) Vi vil be m at direktratet legger vekt på at mandatet til arbeidsgruppene gså gjenspeiler en åpen tilnærming til løsningsfrslag på dette grunnlaget. Gjennmgangen må rganiseres slik at man kan kmme fram til endringsfrslag sm kan implementeres underveis. Det fr å sikre at det ikke skal være nødvendig å vente til alle prsesser er ferdige på alle utdanningsprgram før endringer behandles g implementeres. 1.3 Status fr prsessplan I prsessplanen sendt til KD 30.juni 2014 la vi pp til at endringer skal iverksettes fra g med høsten Det er i utgangspunktet ikke gjrt endringer i dette målet med tilbakemeldingene fra Kunnskapsdepartementet. Det betyr at endringsfrslag innenfr rammen av dette ppdraget kan kmme inn løpende, g senest i mars Tidspunkt fr når endringene kan iverksettes vil avhenge av hvilke læreplanprsesser sm igangsettes. Revidering av læreplaner tar nrmalt ett år eller mer. 3 Jf. Rundskriv: %20Rutiner%20g%20prsedyrer%20fr%20endring%20av%20tilbudsstrukturen.pdf

3 Side 3 av Frslag til rganisering av arbeidet Nedenfr skisserer vi et frslag til rganisering ut fra t prsesser: Faglige råd De faglige rådene skal levere t utviklingsredegjørelser i løpet av sin ppnevningsperide ( ), g har i 2014 levert fr første del av ppnevningsperiden ( ). Redegjørelsene er ment å gi rådene g Udir en samlet versikt ver endringer i bransjene sm kan ha betydning fr pplæringstilbudet, samt knkrete frslag til endringer i pplæringstilbudet. Endringsfrslagene blir frtløpende fulgt pp av Udir. I tillegg beskrives en rekke kmpetanseutfrdringer i bransjene sm følges pp av rådene. Vi freslår å knytte den neste redegjørelsen til arbeidet med tilbudsstrukturen generelt g de enkelte lærefagene spesielt. Det vil i den frbindelse være nødvendig å innhente fagekspertise gså utenfr rådene da ikke alle fag i det enkelte utdanningsprgram er representert i rådene. Et utkast til bestilling er skissert i vedlegg 1. Arbeidsgrupper på tvers av utdanningsprgram g bransjer Fr å imøtekmme målet m gså å vurdere kmpetansebehv sm ikke er dekket av dagens struktur, mener vi det er nødvendig å se på prblemstillinger g temaer på tvers av de allerede etablerte strukturer. Vi freslår å etablere arbeidsgrupper med utgangspunkt i næringer g bransjer sm har nærliggende kmpetansebehv/arbeidsmarked. Direktratet freslår å ppnevne fem arbeidsgrupper: Gruppe 1: Helse, ppvekst g velvære Gruppe 2: Kntr, handel g service Gruppe 3: Opplevelser, natur g mat Gruppe 4: Bygg, industri, teknlgi g transprt Gruppe 5: Immateriell kulturarv g verneverdige fag (prsess med tilleggskriterier) De fire første arbeidsgruppene gjenspeiler eksisterende kblinger slik de gir seg uttrykk blant annet i etablerte kryssløp. Arbeidsgruppene dekker til sammen alle de 9 utdanningsprgrammer. Nen utdanningsprgrammer er representert i flere av arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene vil være på ca. 10 persner g vil sammensettes av fagpersner fra bransjene g andre eksperter, samt representanter fra partene i arbeidslivet. Fylkeskmmune sm skleeier vil gså være representert i gruppene. Medlemmer i arbeidsgruppene utnevnes av Utdanningsdirektratet. Vi freslår at leder ppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Vedlegg 2 beskriver mandatet fr de fem tverrgående arbeidsgruppene. Figuren nedenfr viser hvrdan de t prsessene skal utfylle hverandre. Figur 1: Arbeidsprsess g sammenheng mellm de faglige rådene g arbeidsgruppene

4 Side 4 av 13 Sm skissert i figuren freslår direktratet en tidsplan hvr arbeidsgruppene frem til ktber gjør en analyse av behvet fr fagpplæring i egne bransjer, samt ser på m utviklingen i bransjene krever pprettelse av nye lærefag. Denne analysen leveres i frm av en delrapprt sm de faglige rådene får versendt g kan bruke i arbeidet med å ferdigstille utviklingsredegjørelsene. Del t av jbben til arbeidsgruppene blir å kmmentere de vurderinger sm de faglige råd har gjrt frem til ktber, samt å kmme med anbefalinger til hvrdan man kan løse nen av de sentrale prblemstillingene knyttet til tilbudsstrukturen, blant annet rganisering av små fag g frankring av lærlingrdningen (se vedlegg 2). Det er utlyst frskning i frbindelse med dette ppdraget sm vil bidra til et felles kunnskapsgrunnlag. Det blir levert t rapprter fra NIFU/FAFO, en kunnskapsversikt i mai 2015 g en dybdeanalyse i nvember SRYs rlle I SRY møte 18.juni 2014 ble det gjrt et vedtak hvr SRY uttrykte at de prinsipielt ønsker å ha en verrdnet rlle. Direktratet ønsker innspill m hvrdan SRY mer knkret ønsker å invlveres i dette arbeidet ut fra frslaget sm her er presentert. Fylkeskmmunenes rlle Direktratet har infrmert m dette arbeidet i FFU sine møter 18.juni 2014 g 4.nvember Det er viktig å få innspill fra fylkeskmmunene, da det er de sm håndterer g tilrettelegger utdanningstilbudene lkalt. Direktratet ser fr seg en bred invlvering, g ønsker dialg med FFU m hvrdan representanter fra fagpplæringsadministrasjnen i fylkene kan bidra inn i dette arbeidet. 3. Tidsplan g aktiviteter Når Hva 7.januar 2015 Utsendelse av ntat til partene i arbeidslivet, fylkeskmmuner via FFU g Sametinget. 22.januar 2015 Fellesmøte SRY g faglige råd Innspill g tilbakemeldinger på rganisering g mandat Januar-februar 2015 Rekruttere arbeidsgruppeledere Februar 2015 Ferdig mandat Januar-februar 2015 Utarbeide startpakker g bakgrunnsmateriale til arbeidsgrupper g faglige råd Januar-februar 2015 Henvendelse til aktuelle aktører (rekruttere arbeidsgruppemedlemmer) Februar 2015 Bestille utviklingsredegjørelser 2015/2016 Slutten av februar Arrangere ppstartseminar 2015/starten av mars 2015 Mai 2015 Wrkshp med frskere, leveranse fra frskningsutlysning Kunnskapsversikt fr utdanningsprgrammene HO, DH, RM, SS 1. ktber 2015 Delrapprt fra faglige råd, del 1 av utviklingsredegjørelser 1.ktber 2015 Delrapprt fra arbeidsgruppene 20.nvember 2015 Leveranse fra frskningsutlysning Dybdeanalyse 1.mars 2016 Frist fr de faglige rådene å levere Utviklingsredegjørelser 1.mars 2016 Rapprt med anbefalinger fra arbeidsgruppene

5 Side 5 av 13 1.mars 2016 August 2016 Siste frist fr endringsfrslag innenfr rammen av dette ppdraget Nyppnevning av faglige råd g SRY Figur 2: Illustrasjn av prsess fra start til implementering 4. Ressurser til arbeidet 4.1 Kunnskapsgrunnlag: utlysning av frskning I frbindelse med gjennmgangen av tilbudsstrukturen ble Utdanningsdirektratet bedt m å utlyse et frskningsppdrag m samsvaret mellm pplæringstilbudet i fag- g yrkespplæringen g etterspørselen etter kmpetanse i arbeidsmarkedet. Målet er å etablere et felles kunnskapsgrunnlag sm utgangspunkt fr gjennmgangen. Utlysningen er relatert til de fire pririterte utdanningsprgrammene (DH, SS, RM, HO). Det skal leveres t rapprter. Del 1 er en kunnskapsversikt sm ppsummerer eksisterende kunnskap g frskning m kmpetansebehv i arbeidslivet, g fag/utdanningsprgrammenes evne til å møte disse behvene. Del 2 er en dybdeanalyse innenfr ett eller flere temaer fr å dekke nen identifiserte kunnskapshull. Oppdraget ble tildelt NIFU/FAFO, g prsjektet hadde ppstart i desember Startpakke Det er viktig at alle sikres et felles kunnskapsgrunnlag ved ppstart. Til arbeidet vil direktratet utarbeide «startpakker» både til de faglige rådene g til arbeidsgruppene. Innhldet i disse vil mfatte relevant frskning, samt analyser g statistikk knyttet til kriteriene i ppdraget. Tidligere innspill g utredninger fra de faglige rådene er gså viktig kunnskapsgrunnlag. Dette er nærmere beskrevet i vedlegg 1 g Ressurser til verrdnede arbeidsgrupper Utdanningsdirektratet vil sørge fr et sekretariat fr de verrdnede arbeidsgruppene. Videre har direktratet avsatt midler til frikjøp av enkelte medlemmer i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppen fr

6 Side 6 av 13 verneverdige fag, samt ledere av gruppene er priritert fr dette, g frikjøp skal gjøres etter nen gitte kriterier. 4.4 Ressurser til de faglige rådene I tråd med departementets anbefalinger vil vi priritere våre ressurser mt de pririterte utdanningsprgrammer, DH, RM, HO g SS. Dette betyr en økt sekretærressurs i denne periden. Det betyr blant annet mer ressurser til å utarbeide et gdt kunnskapsgrunnlag g mer støtte underveis, blant annet til skrivearbeid. Etter ønske fra rådene, kan det gså være midler til wrkshps, dialgmøter g møter med bransjepersner, eventuelt under ledelse av eksterne. 4.5 Frslag til budsjett i 2015 Direktratet bruker i dag 5-10 årsverk knyttet til sekretariatsarbeid, samt behandling av endringsfrslag knyttet til tilbudsstruktur, innhld, frsøk med mer. I arbeidet med gjennmgangen av tilbudsstrukturen settes det av ytterligere årsverk. Direktratet finansierer møteaktivitet g reiser fr faglige råd. I arbeidet med gjennmgangen av tilbudsstrukturen settes det av ytterlige ressurser. Se tabell nedenfr. Midler til frskning g utredning kmmer i tillegg. Aktiviteter Felles samlinger Arbeidsmøter fr de faglige rådene Møter fr de ppnevnte gruppene Frikjøp av leder g enkelte medlemmer i arbeidsgrupper Frikjøp av enkelte medlemmer i arbeidsgruppe fr verneverdige fag Sum Vedlegg Vedlegg 1: Frslag til bestilling til faglig råd utviklingsredegjørelse fr 2015/2016 Vedlegg 2: Frslag til mandat fr de tverrgående arbeidsgruppene Vedlegg 3: Frslag til mandat fr arbeidsgruppe «Immateriell kulturverdi g verneverdige fag»

7 Side 7 av 13 Vedlegg 1: Frslag til bestilling til faglig råd Utviklingsredegjørelse fr 2015/2016 De faglige rådene skal delta i gjennmgangen av tilbudsstrukturen g levere en anbefaling til Utdanningsdirektratet. Vi vil presentere ppdraget fr rådene i bestillingen av utviklingsredegjørelsen fr 2015/2016. Innhld i bestillingen av utviklingsredegjørelse 2015/2016 Bestillingen vil være tdelt. Utdanningsdirektratet vil sende ut del 1 av bestillingen i slutten av februar De faglige rådene må besvare ppdraget skriftlig innen 1. ktber Bestillingen vil innehlde: 1. Praktisk infrmasjn m gjennmføringen av ppdraget. 2. Oppsummering av frrige tårsperide. 3. Oppsummering av statistikk g frskning. 4. Utdanningsdirektratets spørsmål til de faglige rådene knyttet til fagenes relevans. Utdanningsdirektratet vil sende ut del 2 av bestillingen i midten av ktber De faglige rådene må besvare ppdraget skriftlig innen 1. mars Bestillingen vil innehlde: 5. Rapprt(er) fra arbeidsgruppe(r) 6. Spørsmål til de faglige rådene knyttet til innhldet g vurderingene/anbefalingene i disse rapprtene. 7. Fritekstfelt. Praktisk infrmasjn m gjennmføringen av ppdraget De faglige rådene skal levere en delrapprt 1. ktber sm arbeidsgruppene gså mttar. De faglige rådene skal fullføre ppdraget innen 1. mars 2016, men vi ppfrdrer dem til å levere inn endringsfrslag frtløpende. Rådene bestemmer selv hvrdan de skal rganisere arbeidet. Oppsummering av frrige tårsperide Her ppsummerer Utdanningsdirektratet hvrdan direktratet g rådene har fulgt pp frrige utviklingsredegjørelse. Oppsummering av statistikk g frskning Utdanningsdirektratet vil gi de faglige rådene en startpakke med statistikk fr det enkelte lærefag. Vi gjør krt rede fr utviklingen innen hvert fag med hensyn til søkertall, antall lærlinger, antall persner sm står uten læreplass g sysselsetting etter endt utdanning (der vi har slike tall). Ut fra dette setter vi pp vår «ønskeliste» ver fag vi mener rådet bør vurdere ekstra nøye i gjennmgangen. Dersm rådene får behv fr å innhente mer infrmasjn m et fag eller prgrammråde før de synes de kan gi Utdanningsdirektratet en anbefaling, kan direktratet i mange tilfeller bistå dem. Vi vil ppfrdre rådene til å diskutere slike infrmasjnsbehv med rådssekretæren, sm kan ta pp saken med fagavdelingene i direktratet. Utdanningsdirektratets spørsmål til de faglige rådene I bestillingen kmmer vi til å skille mellm råd sm arbeider med de pririterte utdanningsprgrammene g råd sm ikke gjør det. Rådene i den førstnevnte gruppen vil få en mer mfattende bestilling.

8 Side 8 av 13 a) Spørsmål til faglige råd sm arbeider innenfr de pririterte utdanningsprgrammene (RM, DH, HO g SS) De faglige rådene sm arbeider med de pririterte utdanningsprgrammene, skal vurdere samtlige lærefag i utdanningsprgrammet de har ansvar fr g besvare følgende spørsmål: 1. Er faget relevant i arbeidslivet? a) Finnes det læreplasser til elever sm ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? b) Vil man få jbb i et relevant yrke hvis man ppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten sm lærling eller praksiskandidat) c) Må man ha dette fag- eller svennebrevet fr å få en slik jbb, eller ansetter virksmhetene like gjerne ufaglærte? d) Dekker faget et reelt kmpetansebehv sm finnes på arbeidsmarkedet? (NB! Vi ønsker her at rådene skal vurdere innhldet i faget, ikke dimensjneringen av pplæringstilbudet.) 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? a) Endre innhldet i faget? (Revidere/ppdatere læreplanen) b) Slå faget sammen med andre fag? c) Splitte faget? d) Legge ned faget? Avslutt her hvis svaret er d). Hvis ikke, frtsett: 3. Hvrfr vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant fr virksmhetene? 4. Hvrdan fungerer pplæringsmdellen fr faget? (1+3, 2+2 sv.) 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre pplæringsmdell, g hvilken mdell freslår dere i så fall? Hvrfr er den freslåtte mdellen et gdt valg? b) Spørsmål til øvrige faglige råd (FREL, FRBA, FRTIP, FRNA, FRMK) De faglige rådene sm ikke arbeider innenfr de pririterte mrådene/fagene, velger selv m de skal vurdere samtlige lærefag sm inngår i utdanningsprgrammet eller begrense gjennmgangen til et knippe fag. Senest en måned etter at de har fått ppdraget må de melde fra til Utdanningsdirektratet hvilke fag de planlegger å ta med i gjennmgangen. De må så vurdere disse fagene g svare på de samme spørsmålene sm de andre rådene skal besvare (se a)). c) Oppfølgingsspørsmål utviklingsredegjørelsen 2013/2014 Faglige råd sm har lansert prblemstillinger i utviklingsredegjørelsen fr 2013/2014 sm vi ønsker å «grave» mer i, vil få nen tilpassede g spissede spørsmål i tillegg til spørsmålene ver. Fritekstfelt Her kan rådene ta pp andre frhld de ønsker å ha med i utviklingsredegjørelsen fr 2015/2016. De faglige rådene bør vurdere m det er behv fr å pprette nye fag. Dette er knyttet til del t av bestillingen.

9 Vedlegg 2: Frslag til mandat fr arbeidsgruppene 4 Gruppe 1: Helse, ppvekst g velvære Gruppe 2: Kntr, handel g service Gruppe 3: Opplevelser, natur g mat Gruppe 4: Bygg, industri, teknlgi g transprt Gruppe 5: Immateriell kulturarv g verneverdige fag I lys av regjeringens mål m mer relevante pplæringstilbud, vil arbeidsgruppene bli bedt m å gjennmgå g kmme med anbefalinger til hvrdan tilbudsstrukturen kan frbedres. Arbeidsgruppene skal vurdere arbeidslivets behv innenfr relevante bransjer g hvilke knsekvenser det har fr utdanningstilbudene sm finnes innen fag- g yrkespplæring. Arbeidsgruppene skal fkusere på behvene innenfr en rekke nærstående bransjer, eller bransjer sm deler utfrdringer i frhld til rekruttering g pplæring av fagarbeidere. DEL 1, med frist 1.ktber: - Hvrdan er behvet fr kmpetanser innenfr bransjene, g hvilke deler av dette behvet kan fagarbeidere dekke? Fr hvilke kmpetansebehv i bransjene anser man at fagpplæring har kmparative frtrinn sammenlignet med andre typer pplæring? - Er det behv fr faglært arbeidskraft i arbeidslivet, sm ikke dekkes av dagens tilbudsstruktur? Er det behv fr fag, sm ligger i grenselandet mellm de utdanningsprgrammer vi har i dag? DEL 2, med frist 1.mars - Ta stilling til vurderinger fra de faglige råd gjennm utviklingsredegjørelsene (delrapprt) sett i lys av behv i bransjene. - Vurdere følgende temaer, sm kan vektlegges ulikt i gruppene ut fra hva sm er mest relevant: A. Fag med lav eller svak tilknytning til arbeidslivet Hvrfr er ikke disse fagene interessante fr bransjene i dag? Hvrdan kan vi gjøre dem interessante fr bransjene? Er det fag i denne kategrien sm sannsynligvis ikke kmmer til å bli interessante fr bransjene uansett hvilke grep vi gjør med dem, g sm vi derfr bør legge ned? Er det fag i denne kategrien sm kan være aktuelle fr et ffentlig-privat samarbeid m pplæringstilbudet? Hvrdan bør man i så fall rganisere et slikt samarbeid? Hvilke frdeler/ulemper vil det ha? B. Små fag (ikke verneverdige) I etableringen av tilbud innen de små fagene må vi veie en rekke hensyn pp mt hverandre: Virksmhetene sm har behv fr fagkmpetansen g sm tilbyr læreplasser er fte få g spredt på et begrenset antall steder i landet. De færreste skler/lærere har kmpetanse til å undervise i små fag. Samtidig ønsker mange elever å b hjemme så lenge sm mulig. Gitt disse betingelsene, hvilken frm fr rganisering av pplæringen vil passe bransjene når det gjelder små fag? Kan dere freslå en mdell eller et system sm kan fungere fr alle eller de fleste små fag? Når er et fag så lite at det ikke lenger bør være en del av det ffentlige fagpplæringstilbudet? C. Nye fag På hvilken måte vil stre trender (fr eksempel demgrafiske endringer, klimaendringer, mlegging til en grønn øknmi, g teknlgiutvikling) påvirke fagpplæringen det neste tiåret? Vil det vkse frem nye arbeidsmarkeder der fagpplæringen kan ha en plass? 4 Mandat fr arbeid med verneverdige fag er skissert i vedlegg 3.

10 Side 10 av 13 Hvilke nye fag må vi i så fall etablere? Må vi endre ne i eksisterende fag fr å hlde tritt med utviklingen? Vil nen av fagene i den nåværende tilbudsstrukturen bli verflødige i løpet av det kmmende tiåret?

11 Vedlegg 3: Frslag til mandat fr arbeidsgruppe Immateriell kulturarv g verneverdige fag 1. Bakgrunn I Nrge tilbys pplæring i flere tradisjnelle håndverksferdigheter, blant annet gjennm lærefag i videregående pplæring. Flere av fagene mfattes av UNESCOs knvensjn m vern av den immaterielle kulturarven. Fagenes kjennetegn er blant annet bruk av tradisjnelle teknikker, materialer g metder. Fagene har et begrenset g jevnt rekrutteringsbehv. Per i dag er det 42 fag sm er mfattet av rdningen. I Meld. St.20 ( ) På rett vei legger departementet vekt på at de små g verneverdige fagene i videregående pplæring har utfrdringer blant annet knyttet til det relativt stre antallet fag g lave antallet søkere. Dette er utfrdrende fr tilrettelegging av pplæringen g fr muligheten til å bevare fagene. Det er lite krdinering på etterspørselssiden, ne sm svekker grunnlaget fr et mer rbust arbeidsmarked fr lærefagene. Både utdannings-, kultur- g næringsplitiske hensyn bør legges til grunn fr en slik gjennmgang, g det bør gjøres et skille mellm rganiseringen av tilbudene etter henhldsvis teknikker g fag. Da det er varierende g til dels svak etterspørsel etter kmpetanse i fagene, vil et av målene kunne være å finne virkemidler fr å styrke etterspørselen. Opplæring kan videreføres sm grunnpplæringstilbud, men det kan gså innebære en tilpasning til en annen pplæringsmdell fr nen av fagene. Gjennmgangen av de små verneverdige fagene vil være avheng av at KD invlveres i styringen av prsessen, spesielt knyttet til samarbeidet med andre relevante sentrale myndighetsaktører. Det er avklart med KD at det i ppstarten av gjennmgangen gjennmføres et innledende møte med disse der direktratet legger frem plan fr arbeidet, arbeidsgruppens mandat g intrduksjn av prblemstillinger knyttet til de verneverdige fagene, herunder utfrdringer med dagens kriterier. Overrdnet mandat g fremdrift fr alle arbeidsgruppene vil gså gjelde fr de verneverdige fagene, så langt det lar seg gjøre. 2. Tilleggsmandat fr arbeidsgruppen «Immateriell kulturarv g verneverdige fag» I lys av regjeringens mål m mer relevante pplæringstilbud vil arbeidsgruppene bli bedt m å gjennmgå g kmme med anbefalinger til hvrdan man kan frbedre fag- g innhldet knyttet til de verneverdige fagene i videregående pplæring. I denne gjennmgangen skal både utdannings- kultur- g næringsplitiske hensyn legges til grunn. Arbeidet må sees i en større sammenheng g ikke kun dagens fag sm betegnes verneverdige fag i videregående pplæring. Drøftingene skal baseres på kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, plitiske insitament g satsninger sm mhandler immateriell kulturarv, videreføring av fag g yrker g fremtidens behv fr kmpetanse. Arbeidsgruppen skal vurdere hvrdan man kan etablere en enhetlig utdanningsstruktur fr kulturfagene. Arbeidsgruppen skal selv vurdere behvet mer kunnskap, g skal legge til rette fr at representanter fra relevante rganisasjner g fagmiljøer kan legge frem sine synspunkter g prblemstillinger, f.eks. i dialgmøter.

12 Side 12 av Hvedppgavene fr arbeidsgruppen Revidere kriterier fr krav på vern Kunnskapsgrunnlag 5 : Oppsummering av eksisterende kunnskapsgrunnlag m små verneverdige fag - Basert på bl.a. ppfølging av kartlegging av status fr små g verneverdige fag (2008) g rapprt m studiefrbundenes rlle (2014). Beskrivelse g vurdering av eksisterende tiltak sm skal støtte pp m små verneverdige fag - Fr eksempel bl.a. ekstra lærlingtilskudd, landsdekkende linjer g landslinjer. Basert på blant annet kulturarv g ptensialet fr verdiskaping g etterspørsel, kan det være ulike kriterier g virkemidler sm er aktuelle fr ulike fag. Fr eksempel støtterdninger, m det er en del av den immaterielle kulturarven, den samiske kulturarv g hva sm definerer at et fag er verneverdig. Flere frhld vil være førende i gjennmgangen: ptensialet fr verdiskaping g etterspørsel m faget er en del av den immaterielle kulturarven skillet mellm et fag g en teknikk Beskrivelse av frdeler g ulemper ved dagens kriterier: Det er få utøvere i faget. Er det behv fr et begrenset, men stabilt antall nye lærlinger? Fagene bruker tradisjnelle metder g materialer sm er avgjørende fr ivaretakelse av vår kulturarv. Utøvelsen baseres i str grad på videreføring av tradisjnelt håndverk Vurdering av øvrige endringsfrslag fr små verneverdige fag, inkludert alternative pplærings- g finansieringsmdeller Utredning m alternative pplæringsmdeller g herunder en vurdering m det er flere fagmråder sm kan være aktuelle å inkludere i en framtidig enhetlig utdanningsstruktur fr kulturfagene. Dette kan fr eksempel være innen mattradisjner, bygningsvern, fartøyvern, naturvern, kulturlandskap g kulturminnevern. Vurdere ulike finansieringsmdeller avhengig av de alternative pplæringsmdellene. 5 Ecn rapprten: NOU 2001:1: Frtid frmer framtid utfrdringer i en ny kulturminneplitikk NIFU rapprt 4/2007: Kultur-retur, fylkekmmunenes satsinger på kulturbasert næringsutvikling ABM utvikling (2010): Immateriell kulturarv i Nrge, en utredning m UNESCOs knvensjnen St. meld 16 ( ) (Miljøvern dep): Leve med kulturminner St meld nr 49 ( ) (KKD): Framtidas museum- frvaltning, frsking, frmidling, frnying KKD rapprt (2008):Kulturhåndverk, avtrykk frå frtiden ( )

13 Side 13 av Freslå varig rdning fr frvaltning av de små verneverdige fagene Avhengig av frslagene arbeidsgruppen kmmer frem til, skal det freslås en varig rdning fr en videre frvaltning av de små verneverdige fagene. Mmenter sm drøftes her kan fr eksempel være: En videreføring av dagens pplæringsstruktur fr enkelte av fagene g gjeldende tilskuddsrdning. En ny pplæringsmdell utver videregående pplæring fr enkelte av fagene, inkludert en vurdering av fagskletilbud g universitet- eller høyskletilbud fr relevante fagbrev (Y-vei) sm alternativ til tilbud i videregående pplæring. Nye støtterdninger. Gjeldende frvaltningsnivå. Nytt frvaltningsnivå, med fr eksempel et varig samarbeid mellm flere myndigheter.