INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14"

Transkript

1

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet DEL 2: BAKGRUNN a. Mandat. 11 2b. Definisjner g teretisk frankring 12 2c. Avgrensing. 14 DEL 3: UTFORDRINGER OG BEHOV INNEN UNGDOMSARBEID OG 17 UNGDOMSMEDVIRKNING I NORGE 3.1 Overrdnede utfrdringer g behv Kmpetanse g kmpetanseheving Manglende krdinering Kunnskapsutvikling Kvalitetssikring Kmpetansespredning, nettverksbygging g erfaringsutveksling Fagspesifikke utfrdringer Plitisk medvirkning Prsjektbasert medvirkning Ungdmsinfrmasjn Ungdmsarbeid i åpne fritidstiltak Annet. 22

4 DEL 4: MODELL FOR NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR UNGDOMSARBEID OG -MEDVIRKNING a. Frmål b. Grunnleggende verdisyn c. Overrdnet mål d. Funksjn e. Målgruppe f. Gegrafisk virkemråde 24 4g. Mdell h. Organisering i. Eierskap j Arbeidsmåte DEL 5: HOVEDSATSINGSOMRÅDER. 27 5a. Ungdmsarbeid g åpne fritidstiltak b. Plitisk medvirkning c. Prsjektbasert medvirkning d. Ungdmsinfrmasjn e. Ungdm g helse pilt f. Frskningsaktiviteter.. 50 DEL 6: BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN 53 6a. Budsjett b. Finansieringsplan.. 55 DEL 7: KONKLUSJON OG PROSESSEN VIDERE a. Knklusjn b. Risikanalyse c. Anbefaling av tiltak sm bør pririteres i første fase d. Prsessen videre... 63

5 DEL 8: VEDLEGG 65 8a. Internasjnale eksempler 66 Estland Estnian Yuth Wrk Centre.. 66 Finland Allianssi. 67 Strbritannia Participatin Wrks! g Natinal Yuth Agency 68 Sverige Ungdmsstyrelsen. 70 8b. Kilder. 71 8c. Pilt: Prsjektbasert medvirkning i sklen (eget dkument). 8d. Pilt: Prsjektbasert medvirkning i Nrdvest-Russland (eget dkument). 3

6

7 DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 4

8 1a. Innledning D ette dkumentet er et resultat av et seks måneders frprsjekt der mandatet har vært å utvikle et knsept fr et Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning i Nrge, samt knkretisere satsingsmråder g aktiviteter i en slik satsing. Utredningen er gjennmført av Tvibit i Trmsø. Tvibit er et kulturhus fr unge kreative mennesker mellm år. Siden ppstarten i 2000 har Tvibit utviklet nrsk ungdmsarbeid i en psitiv retning g ligget i tet på dette feltet i Nrge, blant annet gjennm utviklingen av metden «Prsjektbasert medvirkning» med kultur sm bærende element. Metden gir ungdm en unik mulighet til å bidra g mestre i samfunnet uavhengig av ssial eller gegrafisk bakgrunn, g har endret innhldet i ungdmsarbeid på landsbasis. I løpet av de siste 12 årene har Tvibit blitt en lkal g nasjnal suksesshistrie, g det henvises til Tvibit g Tvibit-metdene både nasjnalt g internasjnalt. Bak disse resultatene ligger en grunnleggende hldning til barn g ungdm sm en betydelig g unik ressurs. Tvibit har i dag en ufrmell rlle sm kmpetanserganisasjn fr mange andre ungdmstiltak rundt m i landet dette gjøres spesielt gjennm studiebesøk utenfra til Tvibit, samt at Tvibit kurser g hlder fredrag fr andre byer g rganisasjner sm ønsker å bygge pp eller frbedre sine ungdmssatsinger. Tvibit har gså bygd pp ungdmshus i Karlsøy g Balsfjrd etter Tvibitmetden, samt et ungdmshus i Murmansk. FNs knvensjn m barnets rettigheter Satsing på gde ppvekstkår, å frebygge prblemer, sikre gd helse hs barn g ungdm, g verne m barn g ungdms rett til å bli hørt er en av samfunnets viktigste ansvarsmråder g er frankret i FNs Barneknvensjn. Tvibit g en rekke andre aktører arbeider daglig med å følge pp Barneknvensjnen, g Tvibits ambisjn med frprsjekt fr nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning har vært å ta et nytt løft sammen med samarbeidspartnere fr å ppfylle Barneknvensjnens innhld i Nrge. Plitisk g prsjektbasert medvirkning Ofte blir ungdm g medvirkning tlket sm plitisk medvirkning. Det er en viktig sammenheng i dette, men mange unge har behv fr å delta på andre arenaer. Grunnsteinen i Tvibits arbeid er den prsjektbaserte medvirkningen. Gjennm dette ønsker Tvibit at ungdm tar ansvar fr gjennmføring av egne ideer. Refleksjnen rundt frhldet mellm tillit g ansvar er svært viktig i Tvibits metde. Det skal være krt vei fra idé til gjennmføring. I Tvibits verden er det ungdmmene sm er i fkus. Styrken i Tvibit-mdellen er balansen mellm både plitisk medvirkning OG prsjektbasert medvirkning. Tvibit har i alle år arbeidet med plitisk medvirkning gjennm utviklingen av lkale ungdmsråd, pplæring av ungdmsråd g elevråd, gjennmføring av lkale ungdmsknferanser g fylkesungdmsknferanser, samtidig sm Tvibit daglig jbber med prsjektbasert medvirkning i åpne fritidstiltak. Denne balansen er en av årsakene til at Tvibit ønsker å påta seg rllen sm nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning. 4

9 Ungdmstilbud sm ssialplitiske eller kulturplitiske virkemidler? Nrdlandsfrskning viser i sin rapprt Mangfld g engasjement i mtvind (2011) at kmmunene har både kulturplitiske g ssialplitiske begrunnelser fr å drive g priritere åpne fritidstiltak fr ungdm. De vil frhindre at ungdmmen får prblemer med rus g kriminalitet, samtidig sm de skal få utvikle interesser g identitet, g kmmunene ser på fritidstiltakene sm en investering i ungdmsarbeidet. Hvis en ser på ungdmstilbud sm viktige i seg selv, er det Tvibits ppfatning at det er viktig at ffentlig innsats rettes inn mt all ungdm gjennm varierte kulturplitiske virkemidler. Har man en rendyrket frebyggende innfallsvinkel kan det lett bidra til en generell prblemrientering rundt ungdm, sm gjør stre deler av ungdmsbeflkningen til klienter. De aller fleste ungdmmer klarer seg veldig bra i samfunnet. Da vil en prblemrientert tenkning rundt ungdm være feil fr de aller fleste. Infrmasjn sm en frutsetning fr medvirkning Tvibit har arbeidet med ungdmsinfrmasjn siden ppstarten i 2000, g har de siste 11 årene gså vært medlem i arbeidsutvalget fr Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge. Sentralt i dette arbeidet har vært behvet fr en krdinerende aktør innenfr infrmasjnsarbeid rettet mt barn g unge. Infrmasjn er en grunnleggende menneskerett g er gså en frutsetning fr medvirkning. Fr Tvibit har det derfr alltid vært naturlig å se mrådene medvirkning, fritidstiltak g ungdmsinfrmasjn i sammenheng, g gjennm dette mangfldet bidra til å gi ungdm makt i eget liv. Internasjnale erfaringer Det er alltid nyttig å se utenfr sin egen rganisasjn g undersøke hva andre aktører gjør bedre enn deg selv. Tvibit har helt fra starten blitt inspirert av andre rganisasjner g bearbeidet erfaringer fra disse inn i egen rganisasjn. En slik tilnærming vil gså være naturlig i et eventuelt kmpetansesenter i Tvibit-regi å bli inspirert av de beste i Nrge g i utlandet, g tilgjengeliggjøre erfaringer til det beste fr ungdm g ungdmsarbeidere i Nrge. Tvibits knsept til nasjnalt kmpetansesenter Tvibit ønsker å etablere et nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning (NAKUM) sm er basert på utfrdringer g behv blant ungdmsarbeidere g kmmuner i Nrge, sm bygger på Tvibits metder g erfaringer gjennm 12 år, samt gde nasjnale g internasjnale løsninger. NAKUM vil være en helhetlig satsing sm gjennm kmpetanse, krdinering g rådgivning skal bidra til mer kunnskap, bedre krdinering g kvalitetssikring av de tjenestene sm tilbys ungdm i Nrge. Denne satsningen vil være viktig fr å heve kvaliteten på ungdmsarbeid, øke kmpetansen blant ungdmsarbeidere g bidra til bedre krdinering av fagfeltene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning. En slik satsing krever plitisk vilje, kapital g felles innsats fra aktører innenfr de ulike fagfeltene. Trmsø, 2.ktber

10 1b. Oppsummering N asjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning skal, gjennm utstrakt samarbeid med andre, bidra til å utvikle g styrke den faglige plattfrmen fr ungdmsarbeid g medvirkning fr barn g unge i Nrge. Sm nasjnalt kmpetansesenter vil NAKUMs viktigste ppgaver være å bidra til nasjnal kmpetanseppbygging, nettverksbygging g spredning av kmpetanse innen ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning. NAKUM skal gså veilede g gi faglig støtte til kmmuner, fylkeskmmuner, ungdmsarbeidere, rganisasjner g andre sm er pptatt av dette fagfeltet. Å etablere et NAKUM er mfattende g ppbygningen vil skje ver tid g i samarbeid med andre. Frmål: Sikre kvaliteten på ungdmsmedvirkning, ungdmsinfrmasjn g ungdmsarbeid i Nrge gjennm å utvikle g styrke den faglige plattfrmen g krdinere aktører g kmpetanse på nasjnalt nivå. NAKUMs funksjn er å: Sikre nasjnal kmpetanseppbygging, nettverksbygging g spredning av kmpetanse innen fagfeltene ungdmsarbeid, ungdmsmedvirkning g ungdmsinfrmasjn Sikre barn g ungdms deltakelse g innflytelse gjennm plitisk g prsjektbasert medvirkning Tilby rådgivning g faglig støtte til ungdmsarbeidere, kmmuner, fylkeskmmuner, rganisasjner g andre Veilede kmmuner g rganisasjner i å skape åpne g inkluderende fritidstilbud g møteplasser fr ungdm Sikre fkus på infrmasjn sm basis fr deltakelse g medvirkning Bidra til flerfaglig g tverrfaglig samarbeid innenfr ungdmsarbeid, medvirkning g ungdmsinfrmasjn Bidra til frsknings- g utviklingsarbeid innen fagfeltet Være rådgivende instans fr landets myndigheter g andre 6 Behv: Innenfr feltene plitisk ungdmsmedvirkning, prsjektbasert ungdmsmedvirkning, ungdmsarbeid i frm av åpne fritidstiltak, g ungdmsinfrmasjn ser man sammenfallende utfrdringer g behv sm går igjen på tvers av fagfelt. De verrdnede behvene er: Kmpetanseheving Krdinering g samrdning Kunnskapsutvikling Nettverk Kvalitetssikring av tilbudet g det arbeidet sm gjøres Behvet fr en nasjnal kmpetansetjeneste blir fremhevet i frskning g av aktørene selv. All utredning understreker at fagfeltene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning er mråder sm trenger både mer kmpetanse g bedre krdinering av aktivitetene.

11 Arbeidsmåte fr Nasjnalt kmpetansesenter: Eksterne ressurser Oppstartsfase Kmpetansesenteret er tenkt rganisert sm et treårig ppstartsprsjekt, hvr tanken er å bygge pp de ulike satsingsmrådene g staben ver tre år. Prsjektet vil starte med 5 persner g bygges pp til 9 persner ver tre år, hvrav 1 leder sm er ansvarlig fr hele virksmheten g 8 ansatte med ansvar fr ulike satsingsmråder. Stab nettside Staben i kmpetansesenteret har kmpetanse innenfr de ulike fagmrådene. NAKUM skal utvikle g drifte en nasjnal kmpetanse- g ressursnettside hvr all infrmasjn, kursmduler, ppskrifter m.m gratis tilgjengeliggjøres fr hele målgruppen. I tillegg skal eksterne ressurser (både rganisasjner g enkeltpersner) trekkes inn i arbeidet med utfrming g gjennmføring av infrmasjn, kurs, seminarer m.m. Dette kan både være medlemmer av Ressursgruppen, eller andre leverandører. Knklusjn Et viktig frmål med det nasjnale kmpetansesenteret er å heve kvaliteten på arbeidet sm gjøres i dag g øke kmpetansen til de sm arbeider med åpne fritidstiltak, ungdmsmedvirkning g ungdmsinfrmasjn. NAKUM skal ikke ta ver nen ppgaver sm andre rganisasjner allerede gjør g sm de ønsker å frtsette med, men skal supplere der det er behv, krdinere kmpetanse innenfr de ulike satsingsmrådene g avlaste rganisasjner sm tidligere har tatt på seg et nasjnalt ansvar, men sm ikke ønsker å videreføre dette. Prsjektledelsen knkluderer med at knseptet sm presenteres kan bidra til å løse et flertall av utfrdringene sm er påpekt av Ekspertgruppen fr ungdms fritidsmiljø g målgruppen selv, samt avlaste g øke kmpetansen i de eksisterende rganisasjnene innenfr feltet. 7

12 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet F rprsjektet har basert seg på frskning g rapprter innenfr emnene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning, spesielt ekspertutvalgets rapprt fra 2009 «Ungdms fritidsmiljø. Ungdm, demkratisk deltakelse g innflytelse». Materialet sm er brukt utdypes nærmere i punkt 2b i denne rapprten g fullstendig kildeliste er ppført i punkt 8b. Prsjektleder har støttet seg på en ressursgruppe bestående av representanter fra Ungdm&Fritid, Landsrådet fr nrske barne- g ungdmsrganisasjner (LNU), BURO/UngOrg, Redd Barna, Barnembudet, ung.n/bufdir, Ungdmsinfrmasjnen i Osl g Tvibit. Det har vært gjennmført et arbeidsmøte g en heldagsprsess med denne gruppen. I tillegg har prsjektleder hatt enkeltmøter med ulike rganisasjner, slik sm Trmsø ungdmsråd, representant fra Nasjnalt Ungdmspanel, Vksne fr Barn, Helsestasjn fr ungdm i Trmsø g andre. Prsjektleder har fretatt en studietur til Estnian Yuth Wrk Centre (ENTK) i Tallin. ENTK er en av få rganisasjner i Eurpa sm har etablert en nasjnal krdinering av mrådene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning. Hensikten med studieturen var å få ny g bedre kunnskap sm kan ha verføringsverdi til Nrge. Prsjektleder har gså undersøkt andre relevante rganisasjner i Sverige, Finland g Strbritannia. En ppsummering av dette finnes i punkt 8a. 8

13 1d. Oppbygging av dkumentet D e t første delene av dkumentet består av en ppsummering av innhldet i knseptet g infrmasjn m bakgrunnen fr frprsjektet, deriblant mandatet bak frprsjektet, avgrensninger g definisjner, frskning g utredninger sm har inspirert utviklingen av prsjektet, g argumenter rundt frprsjektets knklusjn m at satsningen bør inkludere både ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g medvirkning. Del 3 i dkumentet tar fr seg behv g utfrdringer innen ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g medvirkning i Nrge. I Del 4 presenteres mdellen fr Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning. Her knkretiseres mdellen, frmålet, målgruppe, gegrafisk virkemråde, samt rganisering g eierskap av enheten. I Del 5 er de ulike arbeidsmrådene til Nasjnalt kmpetansesenter ytterligere utdypet. Her er det gså inkludert frsalg til satsingsmråder g aktiviteter sm bør gjennmføres av kmpetansesenteret. Og i Del 6 følger frslag til budsjett g finansiering av prsjektet. Videre følger Del 7 med knklusjn, risikanalyse, g anbefaling av tiltak sm bør pririteres i første fase. UNGDOMSTIDA REPRESENTERER EN FASE I LIVET SOM MED SINE KVALITETER, SPENNINGER OG OPPLEVELSER HAR SIN EGEN VERDI, OG IKKE FØRST OG FREMST ER EN FORBEREDELSE TIL NOE SOM SKAL KOMME SENERE I LIVET Helland g Øia 2000:12 Til slutt, i dkumentets Del 8, følger ulike vedlegg. 9

14 DEL 2: BAKGRUNN 10

15 2a. Mandat F rprsjektet har hatt sm mål å vurdere behvet fr å pprette et nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning, samt å freslå eventuelle aktiviteter sm et slikt kmpetansesenter bør gjennmføre. Temaet Nasjnalt kmpetansesenter innen feltet ungdmsarbeid g/eller innflytelse har vært diskutert i en rekke år. Ekspertgruppen fr ungdms fritidsmiljø sm Barne- g likestilingsdepartementet nedsatte i 2008 fresl at det burde etableres et nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g fritidspedaggikk. Senere har Barnembudet fulgt pp dette i en rekke innspill, men da med fkus på et kunnskapssenter/ressurssenter fr kmmuners arbeid med deltakelse g innflytelse. I frbindelse med Tvibits utvikling av Brannstasjnsprsjektet i Trmsø ga Barnembudet en uttalelse til støtte fr prsjektet g anbefalte Tvibit å vurdere muligheten fr å påta seg en rlle sm Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning: Kmpetansesenter fr medvirkning? Barnembudet freslår i en supplerende rapprt til FNs kmité fr barns rettigheter (2009) at det bør pprettes et ressurssenter sm kan stille med kunnskap til aktører sm skal jbbe fr barn g unges medvirkning. Tvibit synes å inneha mange av de kvalitetene et slikt kmpetansesenter bør innehlde. Barnembudet vil gjerne anbefale Tvibit å undersøke mulighetene fr å påta seg en slik rlle. Barnembudet Tvibit valgte høsten 2011 å følge pp Barnembudets uttalelse g utrede muligheten fr å etablere Tvibit sm et nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning, g søkte derfr frprsjektmidler fra Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet. I sitt tilsagnsbrev av pplyser BLD m at departementet ikke har tatt stilling til pprettelse av et eventuelt nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning, g at Tvibits frprsjekt kan være et av flere nyttige bidrag i en videre vurdering m pprettelse av et nasjnalt kmpetansesenter innenfr dette fagfeltet. Departementet fremhever gså at et slikt kmpetansesenter bør være bredt innrettet, mt ungdmsinfrmasjn, innflytelse, medvirkning g tematikk sm direkte berører ungdms levekår. Tvibit har, med bakgrunn i føringene fra BLDs tilsagnsbrev, utviklet et knsept fr Nasjnalt kmpetansesenter sm bygger på Tvibits erfaringer g metder, innspill fra nasjnale rganisasjner sm arbeider innenfr feltene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g medvirkning, samt undersøkelser av relevante rganisasjner i Eurpa. 11

16 2b. Definisjner g teretisk frankring Innenfr medvirknings- g ungdmsarbeidet støtter vi ss på nen sentrale begreper. Frprsjektledelsen er klar ver at de begrepene vi ser på sm sentrale er mangfldige, både når det gjelder definisjn g teretisk utgangspunkt. Begrepene kan belyses på ulike måter, g man kan hente definisjner g fundament fra ulike kilder. Definisjner av viktige begreper i knseptet Nasjnalt kmpetansesenter en aktør sm skal sikre nasjnal kmpetanseppbygging g kmpetansespredning innenfr sitt særskilte mråde. Plitisk ungdmsmedvirkning deltakelse i plitiske rganer sm gir innflytelse ver plitiske beslutninger, g sm kan påvirke lkalsamfunn eller enkeltsaker. Eksempler er lkale ungdmsråd, fylkesungdmsråd, ungdmmens demkratifrum, ungdmsparlament, ungdmmens kmmunestyre, ungdmmens fylkesting m.m. Prsjektbasert ungdmsmedvirkning mulighet fr ungdm å påvirke sitt lkalsamfunn g egen hverdag gjennm å sette i gang egne aktiviteter eller prsjekter, eksempelvis prsjekter sm skaper aktivitetstilbud i nærmrådet. Frebyggende ungdmsarbeid å redusere risikfaktrer i barn- g unges ppvekst, g samtidig styrke g utvikle deres helse g ressurser. Frebygging er en mangetydig g psitivt ladet betegnelse fr frsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling. Møteplasser/åpne fritidstiltak et åpent tilbud rettet mt alle ungdmmer i en kmmune eller et mråde, slik sm ungdmsklubber, ungdmshus, allaktivitetshus, ungdmskafeer m.m. Tiltakene kan være rganisert g finansiert på ulike måter, avhengig av innhld g hvem sm drifter tiltaket. Ufrmell læring brukes m den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenm rganiserte utdannings- g pplæringspplegg. Den er ikke rganisert eller strukturert med hensyn til målsetninger, tid eller ressurser. Ufrmell læring kalles gså læring gjennm erfaring eller tilfeldig læring. Generalist ungdmsinfrmasjn Utøves av ungdmsinfrmasjnskntr g er en brukerfkusert metde sm setter spørsmålene g behvene til unge mennesker først. Dette fører til et bredt utvalg av temaer siden unge mennesker kan kmme til et ungdmsinfrmasjnskntr med alle typer spørsmål. Ungdmsinfrmasjnskntrene innhenter, bearbeider g tilrettelegger infrmasjn av relevans fr ungdm g stimulerer til selvstendig infrmasjnssøking. 12

17 Teretisk frankring Knseptet fr Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning er frankret i FNs Barneknvensjn. Prsjektleder har støttet seg på nasjnal frskning g rapprter innenfr temaene ungdmsarbeid g ungdmsmedvirkning. Det finnes lite nasjnal frskning innenfr ungdmsinfrmasjn, men her har prsjektleder sett på erfaringer fra Eurpa, samt materiell utviklet av Bufdir g Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge. unge stemmene (2009). Prsjektleder har gså støttet seg på NIBR-Rapprten Ungdm g lkal samfunnsutvikling (2012) g Nrdlandsfrsknings rapprt «Mangfld g engasjement i mtvind» (2011). I tillegg har tilstøtende faglitteratur sm dreier seg m kmmunale medvirkningsrganer g ungdmsråd, samt studier av fritidstiltak vært brukt. En fullstendig kildeliste finnes i punkt 8b. Frskning g rapprter sm har vært grunnleggende fr dette frprsjektet er bl.a. Ungdms fritidsmiljø. Ungdm, demkratisk deltakelse g innflytelse (2009). I frlengelsen av dette arbeidet ppnevnte regjerningen i 2010 et utvalg fr en ungdmmens maktutredning g arbeidet resulterte i NOU 2011:20 Ungdm, makt g medvirkning. I tillegg gjennmførte NIBR i 2009 en undersøkelse av innflytelsesrgan fr barn g unge i kmmuner g fylker, med tittelen De 13

18 2c. Avgrensing F rprsjektet har i sitt frslag til knsept fr Nasjnalt kmpetansesenter valgt å fkusere på ungdmsinfrmasjn, ungdmsarbeid g medvirkning, da det er naturlig å se disse mrådene i sammenheng. NAKUM Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning Kmpetansesenteret ønsker gså å gjennmføre en pilt innenfr temaet ungdm g helse. UNGDOMSINFORMASJON UNGDOMS- ARBEID UNGDOMS- MEDVIRKNING HELSE 14

19 Ungdmsarbeid Ungdmsarbeid er et strt felt sm spenner fra arbeid i fritidsklubber til barnevern. Det er en utfrdring å skulle dekke alle de ulike frmene fr ungdmsarbeid innenfr ett kmpetansesenter, g frprsjektet har valgt en avgrensing sm fkuserer i hvedsak på møteplasser g åpne fritidstiltak. Metdene, ressursene g kmpetansen sm kmpetansesenteret besitter vil selvsagt være tilgjengelig fr alle med behv innenfr temaet ungdmsarbeid. Ungdmsmedvirkning Satsingsmrådet medvirkning er i dette knseptet delt i t ulike fkusmråder; prsjektbasert medvirkning g plitisk medvirkning. Medvirkning er grunnleggende innenfr alle felt sm angår barn g ungdm, f.eks fritidstiltak, ungdmsinfrmasjn, barnevern, g andre tjenester. Disse har ulike metder, mekanismer g hindre, g kmpetansesenteret har derfr valgt å skille mellm ulike typer medvirkning fr å bedre kunne bidra med kmpetanse til ulike målgrupper. Hvedfkuset er medvirkning gjennm f.eks ungdmsråd, ungdmmens bystyre/fylkesting, høringer, spørretimer, g muligheten til å påvirke lkalsamfunnet selv gjennm ungdmsstyrte prsjekter g aktiviteter. Frprsjektet er kjent med at det i Larvik arbeides med et frprsjekt med frmål m å etablere et senter fr brukermedvirkning innenfr barnevernet. Dette senteret vil ha fkus på barnevernet g lignende målgrupper, g vil således dekke et behv sm nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning ikke har sm hvedfkus. Kmpetansesenteret kan bidra med metder sm vil være relevant i barnevernets arbeid med brukermedvirkning. Det er i den frbindelse viktig å understreke at brukermedvirkning kun er et begrenset felt innenfr temaet medvirkning. Medvirkning i sklen er ikke et særskilt fkusmråde, men kmpetansesenteret ønsker å gjennmføre en pilt innen prsjektbasert medvirkning i sklen. Ungdmsinfrmasjn Kmpetansesenteret vil sikre fkus på infrmasjn sm basis fr deltakelse g medvirkning. Infrmasjn er en frutsetning fr medvirkning, g krdinering av ungdmsinfrmasjn er således et viktig element i satsingen. Dette arbeidet vil rette seg mt alle sm arbeider med infrmasjn til barn g ungdm, men vil ha ungdmsinfrmasjnskntr sm sin primære målgruppe. En utfrdring i prsjektet har vært prblemstillingen m krdinering av ungdmsinfrmasjn bør være en ppgave i et nasjnalt kmpetansesenter eller m denne ppgaven bør legges til Barne-, ungdms- g familiedirektratet sm tidligere har utarbeidet en strategi fr krdinering av ungdmsinfrmasjn i Nrge. Frprsjektet har ikke knkludert i denne saken g ber i punkt 5d Barne-, likestillings- g integreringsdepartementet m å ta stilling til denne prblemstillingen. Ungdm g helse I kmpetansesenterets ppstartsfase planlegges det å gjennmføre en pilt innenfr temaet ungdm g helse, da helsefremmende g frebyggende tjenester fr ungdm er nært knyttet til ungdms hverdag g tematikk sm direkte berører 15

20 ungdms levekår. Denne pilten vil primært mhandle helsefremmende tjenester på ungdms egne arenaer g premisser, g veiledning til kmmuner sm ønsker å starte pp helsestasjner fr ungdm. Universelle metder ulike målgrupper Metdene sm kmpetansesenteret utarbeider g tilbyr vil fungere i frhld til både barn g ungdm. Metdene er i str grad universelle g kan tilpasses ulike lkale variasjner, ulike målgrupper g aldersgrupper. Kmpetansesenteret vil yte bistand til alle sm arbeider med barn g ungdm, g alle enkeltpersner g rganisasjner sm ønsker det vil ha mulighet til å hente ut kmpetanse fra kmpetansesenteret. Hvedfkus: Best mulig samlet tilbud til barn g ungdm I knseptet sm freslås har man valgt å se ungdmsarbeid, medvirkning g ungdmsinfrmasjn i sammenheng fremfr å dele dette pp i separate strukturer, da Hva skal NAKUM ikke være? prsjektledelsen mener at dette vil gi et best mulig samlet tilbud til barn g ungdm. Alle disse mrådene har berøringspunkter g spiller viktige rller i ungdms hverdag, g en samrdnet fkusering vil gi større synergieffekter enn å dele dette pp i separate mråder. NAKUM skal ikke ta ver nen ppgaver sm andre rganisasjner allerede gjør g sm de ønsker å frtsette med Kmpetansesenteret skal supplere der det er behv, krdinere kmpetanse innenfr de ulike satsingsmrådene g avlaste rganisasjner sm tidligere har tatt på seg et nasjnalt ansvar, men sm ikke ønsker å videreføre dette NAKUM skal ikke ha en prblemfkusert tilnærming til ungdm NAKUM skal styres av en psitiv definisjn av ungdm g fkus på ungdm sm aktører i egne liv. NAKUM skal ikke være et talerør fr enkeltrganisasjner eller enkeltmetder En viktig suksessfaktr fr NAKUM er at flere ressursrganisasjner med ulike satsingsmråder spiller på lag g bidrar med kmpetanse sammen. NAKUM skal ikke være et filter mellm det ffentlige g ungdm Fkus skal være på en kmpetanseheving av både ungdm selv g aktører sm retter seg mt ungdm. 16

21 DEL 3: UTFORDRINGER OG BEHOV INNEN UNGDOMSARBEID OG -MEDVIRKNING I NORGE 17

22 3.1 Overrdnede utfrdringer g behv F rprsjektet tar spesifikt fr seg feltene plitisk ungdmsmedvirkning, prsjektbasert ungdmsmedvirkning, ungdmsarbeid i frm av åpne fritidstiltak, g ungdmsinfrmasjn. Gjennm frskning, utredninger g innspill fra ungdm g aktører innenfr de ulike feltene ser man tydelige mønstre i utfrdringer g behv sm går igjen på tvers av sjangre. De verrdnede utfrdringene handler i str grad m mangel på kmpetanse, krdinering g kvalitetssikring Kmpetanse g kmpetanseheving Alle aktørene sm frprsjektet har vært i kntakt med melder m et grunnleggende behv fr kmpetanse g kmpetanseheving innenfr de ulike sektrene. Dette er alt fra behv fr kurs g mduler innenfr spesifikke mråder, til mer grunnleggende faglige løft i frhld til utdanningstilbud g etterutdanning. Det er en utfrdring i dag at det finnes få nasjnale standarder fr utdanning g kmpetanse innenfr disse feltene, ne sm kan gi lav status til arbeidet, g usikkerhet g belastning fr de sm arbeider innenfr feltene. Aktørene melder m behv fr en ressursbank hvr man kan hente ut infrmasjn g kunnskap, både gjennm ferdige ppskrifter g mduler på en nettside, samt tilgang til kmpetente fagpersner sm kan veilede, kurse g rådgi lkale krefter Manglende krdinering Organisasjnen Ungdm&Fritid har 600 medlemmer i frm av fritidsklubber, ungdmshus, fritidssentre, aktivitetshus g lignende tiltak ver hele landet. Dette er den største krdineringen av ansatte g frivillige i kmmunale g kmmunalt støttede fritidstiltak i landet, men dekker ikke alle sm jbber innenfr fritidssektren. Innenfr ungdmsinfrmasjn har Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge etablert et nettverk med mål m å krdinere ungdmsinfrmasjnskntr i landet, men dette fungerer ikke ptimalt i dag. I de nasjnale g reginale knferansene m barne- g ungdmsinfrmasjn sm ble arrangert av Bufdir i 2007, 2009 g 2010 km det frem at aktørene sm arbeider med infrmasjn til barn g ungdm har strt behv fr en krdineringsfunksjn nasjnalt. De ulike aktørene innenfr medvirkning, ungdmsarbeid g ungdmsinfrmasjn har verlappende interessemråder g det er i dag ingen sm krdinerer dette. Aktørene utrykker behv fr versikt ver kmpetanse g aktører, g et ønske m en krdinerende instans sm kan sette nettverk g aktører i 18

23 kntakt med hverandre. Først g fremst er det snakk m å se aktiviteter g aktører i sammenheng, fremfr å dele dette inn i ulike sektrer et ønske m å fungere flerfaglig g tverrfaglig. Det gjøres påfallende mye dbbeltarbeid i rganisasjnene ved at man bygger pp parallell kmpetanse i rganisasjnene g utvikler prsjekter innenfr de samme temaene uten at aktørene samarbeider med hverandre. Det er i tillegg et strt behv fr en kartlegging av hva sm finnes av metder, ressurser, mulige samarbeidspartnere, kursing g kurshldere innenfr de ulike fagfeltene. Dette finnes det lite av i dag Kunnskapsutvikling På den ene siden er det i dag behv fr å kartlegge g krdinere eksisterende kmpetanse g aktiviteter, men det er gså behv fr å få versikt ver mråder hvr det mangler kmpetanse g metder. Alle fagfeltene melder m mangler g srte hull i kmpetansen, g en viktig rlle fr et nasjnalt kmpetansesenter vil være å bidra til kunnskapsutvikling innenfr de ulike mrådene, i samarbeid med målgruppen. Dette kan ta frm sm metdeutvikling, utvikling av kurs, arrangere seminarer g knferanser, bidra til frskningsprsjekter m.m Kvalitetssikring De fleste sm arbeider innen feltene ungdmsinfrmasjn, fritidstiltak g medvirkning har ulik bakgrunn, mandat g stillingsprsent. De uttrykker et behv fr en helhetlig tilnærming til å arbeide med medvirkning innen alle feltene, hjulpet av metder g kvalitetsstandarder. Behv fr en kvalitetssikring i frm av nasjnale standarder eller retningslinjer kmmer gså frem i frskningsmateriell knyttet til både fritidstiltak g ungdmsråd. Innenfr ungdmsinfrmasjn bidrar ERYICAcharteret i en viss grad til en kvalitetssikring av tjenestene sm ungdmsinfrmasjnskntrene utfører, men her er det behv fr en kvalitetssikring av innhldet sm prduseres lkalt. Aktørene melder m behv fr et kmpetansesenter sm gså kan løfte g gi tyngde til det sm allerede gjøres i dag Kmpetansespredning, nettverksbygging g erfaringsutveksling I tillegg til å samle g systematisere kunnskap er det gså et behv fr at kunnskapen når ut reginalt g lkalt. Det er stre reginale frskjeller innenfr de ulike mrådene. Det er gså behv fr å nå ut med generell infrmasjn lkalt. Det gjøres mye bra arbeid ute i reginene sm vil være nyttig å spre til hele landet. Lkale rganisasjner har ikke kapasitet eller ressurser til dette, g uttrykker behv fr en aktør sm kan ta ver dette arbeidet. Det er et uttrykt behv fr nettverksbygging g versikt ver aktører g nettverk innen alle feltene. Mange av aktørene har felles satsingsmråder g sammenfallende målsetninger, selv m de pererer innenfr ulike fagfelt. Nettverksbygging kan dermed bidra til en samrdning av ressurser g viktig erfaringsutveksling på tvers av fagfelt. 19

24 3.2 Fagspesifikke utfrdringer I tillegg til de verrdnede utfrdringene g behvene sm går igjen innenfr alle de aktuelle mrådene, har hvert enkelt fagfelt sine spesifikke behv. De viktigste er frsøkt ppsummert her Plitisk medvirkning Støttefunksjn fr ungdmsrådssekretærer Ungdmsrådssekretærer reginalt g lkalt har sm regel små stillingsprsenter, liten erfaring fra feltet g få klleger å henvende seg til. Det meldes m behv fr pplæring av ungdmsrådssekretærer, veiledninger disse kan bruke i hverdagen, et nettverk av andre i samme stilling sm disse kan støtte seg på i arbeidet, g en nasjnal møteplass hvr disse kan samles årlig g utveksle erfaringer. Nasjnale retningslinjer Ulike aktører uttrykker at det er en utfrdring at det i dag ikke finnes nasjnale retningslinjer fr ungdmsråd, mht rganisering, rekruttering m.m Rekruttering Rekruttering til ungdmsråd praktiseres ulikt rundt m i landet. Dette fører til en usikkerhet rundt Hvem lytter vi til når vi lytter til ungdm?, dvs en fare fr skjev rekruttering til ungdmsråd g at nen grupper blir utelatt. Dette punktet henger gså sammen med behvet fr nasjnale retningslinjer. Oppfølging av innspill Innspill fra ungdmsråd, ungdmsknferanser.l. blir fulgt pp på ulik måte g i ulik grad rundt m i landet. Det er behv fr ppskrifter g rådgivning i frhld til hvrdan man kan følge pp innspill i kmmuner, fylkeskmmuner g stat. Det er gså behv fr kursing av plitikere lkalt g nasjnalt i frhld til hvrdan de skal frhlde seg til ungdmsmedvirkning Prsjektbasert medvirkning Reelt ansvar I tillegg til behv m kmpetanseheving, metder.l sm er nevnt under punkt 5.1 er det en utfrdring at ungdm i ulik grad slipper til lkalt med sine prsjekter, g det er stre lkale frskjeller i frhld til m ungdm får reelt ansvar fr aktiviteter g prsjekter. Ofte har ungdmsarbeidere eller plitikere prblemer med å gi fra seg ansvaret. At ungdm får reelt ansvar er en frutsetning fr at prsjektbasert medvirkning skal fungere lkalt Ungdmsinfrmasjn Etablere flere ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge Det er i dag kun 8 ungdmsinfrmasjnskntr i landet. Det er ikke en tilfredsstillende gegrafisk spredning av ungdmsinfrmasjnsmuligheter, g ungdms tilgang til infrmasjn er avhengig av hvr i landet de br. 20

25 Felles retningslinjer De eksisterende ungdmsinfrmasjnskntrene i Nrge følger EYICA-charteret, men det er i dag manglende felles standarder g retningslinjer fr de sm arbeider med infrmasjn fr barn g ungdm, slik sm f.eks servicetrg, bibliteker, rganisasjner, skler m.m. Kvalitetssikring av infrmasjnsmateriell Det utvikles mye infrmasjnsmateriell lkalt, men det er i dag ingen samlet kvalitetssikring av det materiellet sm prduseres. Å kunne tilby infrmasjn på et prfesjnelt nivå er mer enn å bare samle eksisterende infrmasjn det er en utfrdring fr mange å tilrettelegge infrmasjnen spesielt fr ungdm g stimulere ungdm til selvstendig infrmasjnssøking. Nå ut til marginaliserte målgrupper Mange av de sm arbeider med infrmasjn fr barn g unge har utfrdringer i frhld til å tilrettelegge g nå ut med infrmasjn til ulike marginaliserte grupper, slik sm ungdm med funksjnshemminger, ungdm fra lavinntektsfamilier g ungdm med innvandrerbakgrunn. Slik infrmasjnsprduksjn krever en kmpetanse sm det finnes lite av i dag g sm er lite spredt i landet. Organisering g finansiering De ungdmsinfrmasjnskntrene sm eksisterer i Nrge i dag har stre ulikheter i frhld til rganisering g finansiering. På den ene siden kan det være en frdel at aktørene er rganisert i frhld til behv g muligheter lkalt, men det bidrar gså til utfrdringer i frhld til standardisering av tilbudet g lik tilgang til infrmasjn rundt m i landet. Ungdmsinfrmasjnstjenester er ikke en priritert ppgave nasjnalt, ne sm har ført til usikkerhet rundt finansiering, drift g kntinuitet av lkale ungdmsinfrmasjnskntr. Mangel på kntinuitet g priritet lkalt er en direkte årsak til at flere ungdmsinfrmasjnskntr har blitt lagt ned i periden Ungdmsarbeid i åpne fritidstiltak Øknmi g kntinuitet Det er ingen lvpålagt ppgave fr kmmunene å drive g finansiere åpne fritidstiltak fr ungdm. Dette fører til at mange fritidstiltak har ustabil øknmi g at fritidssektren er utsatt dersm kmmunene må gjøre innsparinger. Dette fører til usikkerhet hs de ansatte g ungdmmene, mye utskiftning av persnale g en belastning på ledelsen fr slike fritidstiltak. Knkurrerende tilbud å følge med i tiden De fleste ungdmshus g -klubber har en utfrdring i frhld til å følge med i tiden. Det er gså en kntinuerlig utfrdring å måtte knkurrere med alle andre tilbud ungdm i dag har. Knsekvensen fr ungdmshusene g -klubbene er at det stilles stre krav til å være ppdatert på hva sm er in g på hvrdan ungdm kmmuniserer. Det er gså vesentlig å ha frståelse fr den teknlgiske tiden ungdm i dag lever i. 21

26 Å nå ut til all ungdm g samtidig skape balanse i tiltaket Flere av ungdmshusene g -klubbene ser utfrdringer i å nå ut til brukerne, både i frhld til å nå ut til de brukerne de har g til å få flere brukere. Også i tilfeller hvr fritidstiltaket når ut til mange, vil det alltid være en utfrdring å nå ut til all ungdm. Det pekes gså på utfrdringer i frhld til hvr mye et fritidstiltak kan rette seg mt stigmatiserte grupper uten å miste de vanlige ungdmmene, g at det er viktig å ikke miste balansen i gruppen. Fleksibilitet Fritidssektren har utfrdringer i frhld til en kntinuerlig fleksibilitet g utvikling, fremfr å stagnere i tilbudet. Fr å nå ut til ungdm er det viktig å frnye seg, tenke nytt, være nyskapende, g finne nye måter å jbbe med ungdm på ne sm kan være veldig utfrdrende. Fleksibilitet er viktig gså frdi ungdmstiden hele tiden utvikler seg Annet Ungdm g helse Veiledning av kmmuner i ppstart av helsestasjner fr ungdm Det finnes i dag m lag 350 helsestasjner fr ungdm rundt m i landet. Mange har startet pp de siste årene, mens andre kmmuner følger etter. Det er behv fr mer rådgivning i frhld til å starte pp g drive slike tjenester. Spesielt er det behv fr veiledning i frhld til å lkalisere helsestasjner fr ungdm på arenaer der ungdm allerede ferdes, slik sm f.eks. ungdmshus.l. Erfaringsutveksling De helsestasjnene sm eksisterer i dag har behv fr erfaringsutveksling i frhld til gde eksempler g metder fr å nå ut til ungdm med sine tjenester. Gde erfaringer med flerfaglig g tverrfaglig samarbeid på ulike arenaer et spesielt uttrykt behv. Frskning Krdinere g samrdne eksisterende frskning Aktørene i målgruppen har behv fr en versikt g samrdning av eksisterende frskning innenfr feltene ungdmsarbeid, fritidstiltak, medvirkning g ungdmsinfrmasjn. Oversikt ver både nasjnal g internasjnal frskning etterlyses. I sammenheng med dette er det gså behv fr en kartlegging av aktører innen frskningen g deres kmpetansemråder. Identifisere frskningsbehv innenfr nye mråder Det har i løpet av de siste årene blitt frsket en del på medvirkning g fritidstiltak. Målgruppen ytrer behv fr ytterligere frskning innenfr disse mrådene, samt innenfr temaet ungdmsinfrmasjn. 22

27 DEL 4. MODELL FOR NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR UNGDOMSARBEID OG -MEDVIRKNING 23

28 4a. Frmål Sikre kvaliteten på ungdmsmedvirkning, ungdmsinfrmasjn g ungdmsarbeid i Nrge gjennm å utvikle g styrke den faglige plattfrmen g krdinere aktører g kmpetanse på nasjnalt nivå. 4b. Grunnleggende verdisyn Et ønske m å gi barn g ungdm mulighet til å påvirke g utvikle sitt eget liv g lkalsamfunn, samt å gjøre unge mennesker i stand til å ta aktive valg. 4c. Overrdnet mål Sikre nasjnal kmpetanseppbygging, nettverksbygging g spredning av kmpetanse innen fagfeltene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning. 4d. Funksjn Sikre nasjnal kmpetanseppbygging, nettverksbygging g spredning av kmpetanse innen fagfeltene ungdmsarbeid, ungdmsmedvirkning g ungdmsinfrmasjn Sikre barn g ungdms deltakelse g innflytelse gjennm plitisk g prsjektbasert medvirkning Tilby rådgivning g faglig støtte til ungdmsarbeidere, kmmuner, fylkeskmmuner, rganisasjner g andre Veilede kmmuner g rganisasjner i å skape åpne g inkluderende fritidstilbud g møteplasser fr ungdm Sikre fkus på infrmasjn sm basis fr deltakelse g medvirkning Bidra til flerfaglig g tverrfaglig samarbeid innenfr ungdmsarbeid, medvirkning g ungdmsinfrmasjn Bidra til frsknings- g utviklingsarbeid innen fagfeltet Være rådgivende instans fr landets myndigheter g andre 24 4e. Målgruppe Primærmålgruppen er kmmuner, fylkeskmmuner, aktører på statlig nivå, ungdmmer, rganisasjner, ungdmsinfrmasjnskntrer, ungdmsråd g ungdmsrådssekretærer. I praksis vil alle aktører sm prfesjnelt eller gjennm frivillig innsats ønsker å invlvere barn g ungdm i medvirkning, fritidstiltak, infrmasjn m.m kunne henvende seg til kmpetansesenteret. I første fase er ikke skleverket med i primærmålgruppen. Mange av metdene har verføringsverdi til sklen, g kmpetansesenteret vil i sin første fase blant annet teste ut en pilt m prsjektbasert medvirkning i sklen g vil deretter knkludere m skleverket bør være en del av primærmålgruppen. 4f. Gegrafisk virkemråde Kmpetansesenteret retter seg til aktører i hele Nrge.

29 4g. Mdell Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning er en helhetlig satsing på kmpetanseheving, krdinering g kvalitetssikring innenfr feltene ungdmsarbeid i åpne fritidstiltak, plitisk g prsjektbasert medvirkning g ungdmsinfrmasjn. Administrasjn Kmpetansesenteret består av en administrasjn med ansatte med særskilt kmpetanse innenfr de ulike satsingsmrådene. De ansatte er ansvarlig fr sine mråder, samtidig sm kmpetansesenteret gså skal se de ulike satsingsmrådene i sammenheng. Første fase vil bestå av et treårig ppstartsprsjekt hvr man bygger pp staben g kmpetansemrådene ver 3 år. Prsjektet vil starte med 5 persner g bygges pp til 9 persner ver tre år, hvrav 1 leder sm er ansvarlig fr hele virksmheten g 8 ansatte med ansvar fr ulike satsingsmråder. Et viktig mål vil være å knytte til seg en stab av kmpetente persner med erfaring fra hele Nrge. Ressursgruppe Kmpetansesenteret skal gså ha en Ressursgruppe bestående av rganisasjner med kmpetanse innenfr de ulike satsingsmrådene. Ressursgruppen har en rådgivende funksjn, g vil bidra i strategisk arbeid g i å identifisere nye behv Eksterne leverandører Aktiviteter i kmpetansesenteret slik sm kursing m.m kan både gjøres av kmpetansesenteret selv g av eksterne leverandører (både rganisasjner g enkeltpersner). Organisasjner sm er medlemmer i Ressursgruppen kan gså være leverandører av tjenester til kmpetansesenteret. Bufdir Barne- Referansegruppe Ungdm & Fritid Leverandør 1 Leverandør 2 Leverandør 3 Leverandør... LNU Redd Barna Andre g enkeltpersner 25 UngInf UNGORG

30 4h. Organisering Kmpetansesenteret ledes av Trmsø kmmune ved Tvibit. Kmpetansesenteret svarer til byråden fr næring, kultur g idrett, g det daglige arbeidsgiveransvaret er lagt til avdeling fr kultur g idrett. Kmpetansesenteret er rganisert sm et treårig ppstartsprsjekt. Medlemsrganisasjnene i Ressursgruppen kan være både NGOs, statlige aktører, medlemsrganisasjner g andre med nasjnal kmpetanse innenfr de ulike satsingsmrådene til kmpetansesenteret. I ppstartsfasen vil det være naturlig at Ressursgruppen består av medlemmer fra frprsjektets arbeidsgruppe, samt at eventuell manglende kmpetanse suppleres fra andre nasjnale aktører. 4i. Eierskap Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning eies av Trmsø kmmune i den treårige ppstartsfasen. I videreføringen av kmpetansesenteret kan et annet eierskap vurderes dersm departementet eller andre partnere ønsker dette. 4j. Arbeidsmåte Kmpetansesenteret skal være fleksibelt g etterspørselsstyrt, ne sm vil kunne få knsekvenser fr struktur g mål. 26 Nasjnal kmpetanse- g ressursnettside Et sentralt verktøy fr kmpetansesenteret vil være en nasjnal kmpetanse- g ressursnettside sm kmpetansesenteret skal utvikle ved ppstart. Gjennm denne nasjnale nettsiden vil all infrmasjn, kursmduler, ppskrifter m.m. tilgjengeliggjøres gratis fr hele målgruppen. Alt veiledningsmateriell sm utvikles innenfr de ulike satsingsmrådene vil både gjøres tilgjengelig digitalt gjennm nettsidene g fysisk gjennm brsjyrer, kurs g lignende. Nettsiden vil gså henvise til andre rganisasjner g aktører med ressurser innenfr kmpetansesenterets satsingsmråder.

31 DEL 5: HOVEDSATSINGSOMRÅDER 27

32 5a. Ungdmsarbeid g åpne fritidstiltak Definere ungdmsarbeid Betydningen av begrepet "ungdmsarbeid" er vanskelig å definere. Ulike aktører har helt ulike definisjner av hva ungdmsarbeid er; fr eksempel kan det være at de beskriver arbeidet med å administrere en ungdmsklubb, drive ppsøkende virksmhet, rekruttere til et ungdmsråd, eller drive veiledning i idrettsaktiviteter. Ungdmsarbeid bidrar til unge menneskers persnlige g ssiale utvikling, g ssial inkludering. Ungdmsarbeid hjelper unge mennesker til å lære m seg selv, andre g samfunnet gjennm ikke-frmelle aktiviteter sm kmbinerer glede, utfrdring, læring g mestring. Det er en utviklingsprsess sm starter når ungdmmen selv er klar til å engasjere seg, lære g gjøre bruk av den. Frhldet mellm ungdmsarbeider g unge står sentralt i denne prsessen. I utgangspunktet er det nyttig å tenke på at det finnes ulike frmer fr ungdmsarbeid, fremfr at alt ungdmsarbeid har felles innhld g egenskaper. Metder innen ungdmsarbeid kan brukes av et bredt spekter av fagflk, støtteapparat g frivillige. Likevel er det en rekke sentrale nøkkelbegreper sm går igjen i ulike frmer fr ungdmsarbeid: Å fkusere på unge mennesker Vektlegge frivillig deltakelse Ulike arenaer Trygge rammer Tar utgangspunkt i de unges syn på verden Behandler unge mennesker med respekt Søker å utvikle unges ferdigheter g hldninger istedenfr å rette pp «prblematferd» Respekterer g verdsetter frskjeller Møteplasser g åpne fritidstiltak I Nrdlandsfrsknings rapprt Mangfld g engasjement i mtvind fra 2011 skiller frskerne mellm 3 hvedtyper åpne fritidstiltak: 1. Tradisjnelle fritidsklubber et sted å være 2. Kulturhus fr ungdm et sted å gjøre, aktivitetene står sentralt 3. Ungdmskafeer et sted å stikke innm, være ssial, hlde på med aktiviteter g få hjelp De fleste kmmuner i Nrge har ett eller flere åpne fritidstiltak fr ungdm. Det finnes i dag en rekke ulike typer fritidstiltak, slik sm ungdmsklubber, ungdmshus, allaktivitetshus, ungdmskafeer m.m. Tiltakene kan være rganisert g finansiert på ulike måter, avhengig av innhld g hvem sm drifter tiltaket. Det sentrale elementet sm er felles fr åpne fritidstiltak er at de i prinsippet skal være et åpent tilbud rettet mt alle ungdmmer i en kmmune eller et mråde, g at man ikke krever spesielle frutsetninger fr å delta. Møteplasser g åpne fritidstiltak fr ungdm er ikke en lvpålagt ppgave fr kmmunene. Det er str frskjell i kvaliteten på tilbudet, kmpetansen blant de ansatte g medvirkningsgrad blant ungdmmene sm tiltakene er til fr. Behvene lkalt er ulike g kan vanskelig standardiseres, g de fleste fritidstiltak rundt m i Nrge drives av en liten stab. En av NAKUMs hvedppgaver vil bli å veilede kmmuner g andre i å utvikle fritidstiltak av høy kvalitet, samt å bidra til kmpetanseutvikling innenfr denne sektren. 28

33 Fritidstiltak, bsetting g tverrfaglig arbeid Et mål fr de aller fleste kmmuner er å gi ungdm tilhørighet til hjemstedet g gjøre kmmunen til et attraktivt bsted etter endt utdanning. Tvibits erfaring er at dersm barn g ungdm har hatt psitive pplevelser i barndmmen g hatt mulighet til å bidra i sitt eget lkalsamfunn er det mer sannsynlig at de ønsker å kmme tilbake når de selv skal etablere seg. En gd fritidsplitikk verfr ungdm frutsetter lkalplitisk handlingsrm g de beste løsningene må tilpasses lkale frhld. Det er viktig at man er i stand til å tilpasse de lkale tiltakene til ungdms behv, størrelse på stedet det gjelder, endringer i trender g endringer i knkurransesituasjn i frhld til andre fritidsaktiviteter. Et hvedmål fr NAKUM er å ta vare på ungdm sm en ressurs fr reginene gjennm å bidra til utbredelsen av prsjektbasert g plitisk medvirkning, samt å veilede kmmuner i å etablere åpne fritidstiltak av høy kvalitet. Dersm ungdm selv får mulighet til å iverksette aktiviteter g prsjekter vil reginen de kmmer fra bli mer attraktiv fr ungdmmene nå g i fremtiden. Et annet fkus er å ppfrdre kmmunene til å arbeide tverrfaglig g tverr-kmmunalt fr å skape en tryggere vergang g et mer ssialt tilbud til ungdmmer sm må eller velger å reise fra hjemstedet fr å gå på skle. Fr å få dette til kreves det et utstrakt samarbeid mellm ulike faggrupper i ulike kmmuner en av NAKUMs hvedrller vil være å bidra g veilede til et slikt arbeid. Kmpetanse blant ungdmsarbeidere Kmpetansen blant de sm arbeider på åpne fritidstiltak er variert g mangfldig. Undersøkelser gjrt av Nrdlandsfrskning (2011) viser gså at ver halvparten av ledere g ansatte ved åpne fritidstiltak har behv fr mer kmpetanse, samtidig kan små stillinger g trang øknmi fte gjøre kmpetanseutvikling vanskelig. Ekspertutvalget fr ungdms fritidsmiljø påpekte at å arbeide i lkale fritidstiltak krever betydelig kmpetanse hs de ansatte, g at en styrking av de ansattes fagkmpetanse vil gjøre de viktigere sm samarbeidspartnere verfr andre sm arbeider med barn g unge i kmmunen, samtidig sm de vil være bedre rustet til arbeidet innenfr det aktuelle fritidstiltaket (2009:12). Det er viktig med ulik kmpetanse hs ungdmsarbeidere fr å utvikle gde miljø g aktiviteter fr ungdm. Persnlige egenskaper sm psitivt syn på ungdmmer, drivkraft g pågangsmt er grunnleggende fr å lykkes innenfr prsjektbasert medvirkning g lkale ungdmsprsjekter. En utfrdring vil være hvrdan man kan måle en slik kmpetanse. I periden 2010 til 2012 har rganisasjnen Ungdm & Fritid gjennmført et strstilt Opplæringsprgram fr ungdmsarbeidere, finansiert av Helsedirektratet. Opplæringsprgrammet er en videreføring av frskningsprsjektet Kvalifisering sm Frebyggende Metde i Fritidsklubb, g bygger på metdikk sm ble utarbeidet under Yuth Wrk In Prgress-prsjektet. En slik pplæringspakke sm Ungdm & Fritid har utviklet bør videreføres g utvikles. Det vil kntinuerlig ppstå nye kmpetansebehv blant ungdmsarbeidere, g NAKUMs hvedfkus innen dette mrådet vil være å utvikle g krdinere ulike pplæringstilbud, enten i egen regi eller sammen med samarbeidspartnere. 29

34 Innhld Tiltak 1: Kmpetanseheving i fritidssektren Aktiviteter: Utvikle nye kurs g mduler innen ungdmsarbeid Spre/viderefrmidle Ungdm&Fritids pplæringspakke fr ungdmsarbeidere Utvikle veiledere fr å sikre at medvirkning inkluderes i fritidstiltak på lkalt plan Bistå i et eventuelt arbeid fr pprettelse av en egen utdanning innen fritidspedaggikk på høyere nivå Kmpetanseutvikling i frhld til å utvikle nye metder med hvedmål å inkludere ungdm med funksjnshemminger ungdm fra lavinntektsfamilier ungdm med innvandrerbakgrunn ungdm fra andre utsatte ssiale grupper frafallsungdm Utvikle minimumsstandarder fr fritidstiltak Kmmentar: Det er et strt behv fr kmpetanseheving i fritidssektren. En viktig ppgave fr kmpetansesenteret vil være å spre g videreutvikle Ungdm&Fritids pplæringspakke, samt identifisere ytterligere kmpetansebehv. Et spesielt fkus vil være å utvikle metder fr å inkludere marginalisert ungdm i fritidstiltak. Dersm en utdanningsinstitusjn ønsker å pprette en egen utdanning innenfr fritidspedaggikk vil det være naturlig at kmpetansesenteret er behjelpelig i dette arbeidet. 30 Tiltak 2: Bistå kmmuner g rganisasjner i utvikling av åpne fritidstiltak Aktiviteter: Veiledning i frhld til ppstart av nye fritidstiltak eller endring av eksisterende satsinger i kmmuner Utvikle g spre ppskrifter på hvrdan lage fritidstiltak med høy kvalitet Oppskrifter Kurs Mduler Seminar/knferanser Studiebesøk Stimulere tverrfaglig g tverrkmmunalt arbeid i etableringen av lkale fritidstiltak Arrangere nasjnale g reginale samlinger innenfr ulike tema rettet mt kmmuner, fylkeskmmuner m.m. Utvikle egne mduler fr kmmuner med spredt bsetning eller lavt innbyggertall

35 Kmmentar: Mange kmmuner ønsker å etablere nye fritidstiltak eller ser seg nødt til å ppgradere innhldet i eksisterende tilbud. Kmpetansesenteret vil være en veileder til kmmuner med slike behv, g vil ha fkus på å presentere ulike gde eksempler g metder fra hele landet. Det vil gså bli behv fr å utvikle ulike mduler avhengig av gegrafisk plassering g størrelse på fritidstiltaket. Tiltak 3: Krdinering g kmpetansespredning innen fritidssektren Aktiviteter: Kartlegge eksisterende kurs, mduler g aktører Bidra til å sette lkale g reginale krefter i kntakt med hverandre Lage ressursbank av kurshldere sm kan brukes lkalt Samle g spre internasjnale mduler/kurs Kmmentar: Det gjøres mye gdt arbeid i lkale fritidstiltak rundt m i landet sm kmpetansesenteret vil bidra til å kartlegge g spre. Det er et uttrykt behv fr kurshldere i hele landet, g et viktig bidrag fra kmpetansesenteret vil være å lage en versikt ver ulike ressurser lkalt. I denne kartleggingen vil det være viktig å ha fkus på kvalitetssikring av kurshlderne g deres kmpetanse. Tiltak 4: Nettverksbygging innen fritidssektren Aktiviteter: Bidra til å utvikle reginale nettverk innen fritidssektren Etablere nasjnalt nettverk innen fritidssektren i samarbeid med Ungdm&Fritid Utvikle Eurpeisk nettverk innen fritidssektren se til land sm har kmmet langt (Danmark, Island, Estland m.m) Kmmentar: I samarbeid med Ungdm&Fritid vil kmpetansesenteret arbeide med å utvikle nettverk av ungdmsarbeidere reginalt g nasjnalt. I tillegg vil kmpetansesenteret være en naturlig samarbeidspartner fr ulike internasjnale kmpetansemiljø. 31

36 Ressursbehv Persnell 2 ansatte innenfr ansvarsmrådet Ungdmsarbeid/åpne fritidstiltak Ttalbudsjett 2 årsverk: kr ,- Reiser Veiledning, fredrag, bistand Ttalbudsjett pr år: kr ,- Utvikling av veiledningsmateriell Utvikling, design, prduksjn Ttalbudsjett infmateriell: kr ,- Samlede estimerte utgifter pr år: kr ,- Ptensielle samarbeidspartnere Ungdm g Fritid Landsrådet fr nrske barne- g ungdmsrganisasjner (LNU) Kmpetansesenter fr distriktsutvikling Distriktssenteret Nrsk institutt fr by- g reginfrskning Alliansii Estnian Yuth Wrk Centre Natinal Yuth Agency England EVERY YOUTH IS A VALUE. FUTURE IS MADE TODAY. Estnian Yuth Wrk Centre 32

37 5b. Plitisk medvirkning Bakgrunn Ungdms rett til å medvirke i saker sm angår dem er nedfelt i FNs Barneknvensjn g nrsk lv. I følge NIBRs rapprt «De unge stemmene» har 8 av 10 kmmuner et medvirkningsrgan fr ungdm. Sm regel er dette et ungdmsråd, men det arrangeres gså ungdmmens kmmunestyre i enkelte kmmuner, ungdmmens fylkesting i nen fylker, g høringer g spørretimer knyttet pp til ulike tema. Det er ulik kvalitet på de eksisterende innflytelsesrganene det er stre frskjeller på hvrdan ungdmsrådene representerer ungdm g hvrdan rganene har innflytelse i sin kmmune. Det er skjevheter mellm kmmunene både når det gjelder mandat, muligheter fr deltakelse, myndighetsmråder, grad av innflytelse, muligheter fr kntakt g samarbeid mellm ungdm g kmmunen, g resultater. Ulike mdeller g mangel på nasjnale retningslinjer Den plitiske ungdmsmedvirkningen i Nrge har ikke nasjnale standarder g kmmer til uttrykk gjennm ulike mdeller; Osl har ungdmmens bystyremøte sm består av ungdmsrganisasjner, bydelenes ungdmsråd g elevråd. Nrd-Trms arrangerer reginsamling fr kmmunale ungdmsråd, mens Finnmark har et ungdmsplitisk utvalg bestående av representanter fra de ungdmsplitiske partiene. Disse fylkene har samlinger en eller t ganger i året fr sine ungdmsrepresentanter. Akershus g Buskerud rekrutterer ungdmsrepresentanter i råd g utvalg fra elevrganisasjnen (EO), g Vestfld g Vest-Agder har valgt å knytte ungdmsmedvirkningen til videregående pplæring. En rekke aktører har tatt til rde fr at det bør utvikles nasjnale retningslinjer sm sikrer en viss likhet g mer demkratiske representasjnsfrmer g valg innen plitisk ungdmsmedvirkning. En viss lkal variasjn kan være psitivt, g felles retningslinjer vil ikke nødvendigvis være i knflikt med lkale løsninger det viktigste er at det finnes nen felles standarder sm gjør ungdms medvirkning gjenkjennelig g frutsigbar i alle kmmuner i landet. 33

38 Innhld Tiltak 1: Kmpetanseheving innen lkalt g reginalt arbeid med plitisk medvirkning Aktiviteter: Rådgivning av kmmuner sm ønsker å starte pp ungdmsråd Utvikle kurs g kmpetansehevende tiltak fr kmmune- g fylkesansatte sm er ansvarlig fr ungdmsråd Bistå kmmuner g fylkeskmmuner sm ønsker å utvikle lkale g reginale ungdmsplaner Utvikle pplæringsprgram fr ungdmsråd/samlingsbasert ungdmsrådspplæring (á la pplæringsprgrammene til KS) Utvikle mduler fr sklering av plitikere, kmmuneansatte g andre knyttet til ungdm g demkratisk deltakelse Utvikle metder fr å hlde på medvirkningskmpetansen i kmmuner/fylkeskmmuner/stat hvrdan sikre kntinuitet Kmmentar: En viktig arbeidsppgave fr kmpetansesenteret vil være å fungere sm en ressursbank g gi råd, tips g pplæring til kmmuner g fylkeskmmuner i deres arbeid med plitisk ungdmsmedvirkning. Sklering av ungdmsråd, kmmuneansatte g lkalplitikere vil være en viktig funksjn fr å sikre kvalitet i det lkale medvirkningsarbeidet. Tiltak 2: Støttefunksjner fr sekretærer i ungdmsråd Aktiviteter: Utvikle egne metdesamlinger g undervisningspplegg fr ungdmsrådssekretærer Utvikle maler fr reginale samlinger fr ungdmsrådssekretærer Arrangere 1 nasjnal knferanse fr ungdmsrådssekretærer pr. år Spre håndbken Veileder i arbeidet med ungdmsråd til ungdmsrådssekretærer lkalt Kursing/rådgivning av ungdmsråd g ungdmsrådssekretærer Kmmentar: Det er behv fr en særskilt kmpetanseheving g støttefunksjn rettet mt ungdmsrådssekretærer. Sekretærene trenger veiledningsmateriell, nettverk g en møteplass, g kmpetansesenteret vil spille en viktig rlle fr denne målgruppen. 34

39 Tiltak 3: Utvikle nasjnale retningslinjer fr ungdmsråd Aktiviteter: Utvikle nasjnale retningslinjer fr ungdmsråd i samarbeid med andre aktører g kmmunesektren Bidra til å spre g implementere nasjnale retningslinjer fr ungdmsråd Kmmentar: En rekke aktører har utrykt et behv fr nasjnale retningslinjer fr ungdmsråd. Det vil være naturlig at kmpetansesenteret bistår i dette arbeidet sammen med andre aktører g kmmunesektren. Tiltak 4: Krdinering g kunnskapsfrmidling Aktiviteter: Samle g krdinere (g eventuelt ppdatere) eksisterende veiledningsmateriell bidra til versikt ver det sm allerede eksisterer Utvikle supplerende veiledningsmateriell på mråder sm ikke er dekket Bidra til reginalt g nasjnalt samarbeid innen plitisk ungdmsmedvirkning Bistå BLD g andre aktører i spredning av materiell/infrmasjn Kmmentar: Kmpetansesenteret vil være en krdinerende enhet med fkus på å samrdne aktører g allerede eksisterende veiledningsmateriell. Dette vil bidra til en samlet nasjnal versikt ver feltet. Tiltak 5: Kunnskapsutvikling Aktiviteter: Utvikle nye, mer spesifikke håndbøker g veiledninger fr å styrke barn&unges medvirkning målgruppe: barn/unge g vksne Utvikle barne-/ungdmsvennlige guider til hvrdan påvirke i plansaker/høringer Være en Ressursbank fr barn g ungdm: Utvikle infrmasjnsmateriell rettet mt barn g unge m deres rettigheter g hvrdan disse kan tas i bruk Synliggjøre g tydeliggjøre hva sm kjennetegner kvalitet i medvirkningsarbeid Gjennmføre evalueringer eller bidra inn i evalueringer/kartlegginger Dersm stemmerett fr 16-åringer blir innført: utvikle g spre infmateriell g veiledninger m temaet Kmmentar: Det har til nå blitt utviklet enkelte veiledere innenfr plitisk ungdmsmedvirkning, sist BLDs veileder i arbeidet med ungdmsråd, g en viktig funksjn fr kmpetansesenteret vil være å identifisere nye behv g utvikle ytterligere veiledningsmateriell innenfr dette mrådet. 35

40 Ressursbehv Ptensielle samarbeidspartnere Persnell 2 ansatte innenfr ansvarsmrådet Plitisk medvirkning Ttalbudsjett 2 årsverk: kr ,- 1 nasjnal samling fr ungdmsrådssekretærer pr år Deltakere: ungdmsrådssekretærer fra hele landet. Estimert antall deltakere: 300 Ttalbudsjett årsknferanse : kr ,- Utvikling av veiledningsmateriell Utvikling, design, prduksjn Ttalbudsjett infmateriell: ,- Samlede estimerte utgifter pr år: kr ,- Landsrådet fr nrske barne- g ungdmsrganisasjner (LNU) UngOrg tidligere BURO Representanter fra LUK-kmmunene i Hedmark 1 Nasjnalt ungdmspanel Ung i Nrd-Trøndelag (ungint) Ung i Trms Ung i Nrdland Andre fylkeskmmunale Ung-satsinger Elevmbudet Sjumilssteget v/fylkesmannen i Trms Estnian Yuth Wrk Center SALTO Participatin Participatin Wrks! 1 LUK-kmmunene i Hedmark startet 29.august 2012 et prsjekt fr å utvikle en pplæringspakke m medvirkning fra barn g unge i lkalsamfunnsutviklingen. Frmålet er å øke ungdmsdeltakelsen g kmmunenes evne til å invlvere g bruke ungdm sm ressurs i lkalt utviklingsarbeid. 36

41 5c. Prsjektbasert medvirkning Bakgrunn Alle barn g unge har ressurser til å bidra psitivt dersm de ppnår tillit, respekt, engasjement g reell innflytelse på egen situasjn. I sitt innspill til ekspertutvalget fr fritid, deltakelse g innflytelse understreker Barnembudet at våre fremtidige utfrdringer på barne- g ungdmsfeltet ligger i å legge til rette fr barn g unges delaktighet i alle deler g nivå i samfunnet. Det er viktig at alle ungdmmer pplever medvirkning g mestring i sitt lkalsamfunn. En utfrdring fr kmmuner g ungdmsarbeidere er å utvikle metder fr medvirkning sm når ulike ungdm på ulike arenaer, ikke nødvendigvis bare gjennm skle g ungdmsråd. Ufrmell læring Ufrmell læring g læring gjennm erfaring skjer gjennm praksis, prsjektarbeid, prøving g feiling gjerne sammen med andre. Denne frmen fr læring er grunnleggende innen metden Prsjektbasert medvirkning, g skiller seg fra frmell læring sm fregår i rganiserte g strukturerte mgivelser (f.eks. i en utdannings- eller pplæringsinstitusjn). «Yung peple learn many valuable life skills in vluntary and leisure activities, i.e., c-peratin and team skills, cmmunicatin skills, galrientatin and prblem slving skills. These mentined skills are als useful when a yung persn attends further educatin r wrking life Lauri Savisaari, Eurpakmmisjnen Realisering av egne ideer Metden Prsjektbasert medvirkning gir ungdm mulighet til å påvirke sitt eget lkalsamfunn g sin egen hverdag gjennm å realisere egne ideer g dermed aktivt bidra til utvikling i samfunnet. Dette er et supplement til den tradisjnelle plitiske medvirkningen g ungdmsråd hvr ungdm får påvirke innenfr et vksent system g rammer. Prsjektbasert medvirkning gir ungdm reell innflytelse på sine mgivelser gjennm realisering av egne ideer, eksempelvis prsjekter sm skaper aktivitetstilbud i lkalsamfunnet. Metden legger til rette fr at unge mennesker selv kan finne ut hvrdan de vil rette energien sin, fr så å få anledning til å skape arenaer hvr de kan gjøre nettpp det. Dette gir eierskap hs ungdmmene selv sm prsjektutvikler g -eier. Og av erfaring gir eierskap kvalitet. Gjennmføringskraft Grunnen til at denne metden virker er at den bygger på g stiller krav til ungdm m gjennmføringskraft g ansvar. Gjennm å arbeide med egne prsjekt kan ungdm påvirke sitt eget lkalsamfunn, g pparbeide seg erfaring g kmpetanse sm de igjen tar med seg videre i andre arenaer sm skle g arbeidsliv. Gjennm 12 år har Tvibit bevist at prsjektbasert medvirkning er universell, g fungerer uavhengig av ssial eller gegrafisk bakgrunn. Tvibits metde med prsjektbasert medvirkning har blitt prøvd ut både i byer g i distrikter i Nrge, samt Russland, Sør-Afrika, Gaza m.m med str suksess. Metden har verdier med tanke på selvutvikling, ungdmsinitiativ, samfunnsutvikling, entreprenørskap g demkrati. 37

42 Metde Metden er handlingsrientert (læring gjennm handling), g bidrar til å styrke selvstendigheten, selvsikkerheten g læringsevnen til hver enkelt ungdm. Metden setter ungdmsmedvirkning i fkus. Utgangspunktet fr arbeidet er en verbevisning m at alle mennesker, gså ungdmmer, har ne de er interessert i eller brenner fr. Essensen i metden er å finne ut hva dette er fr hver enkelt ungdm g tilby muligheter, metder g verktøy fr at unge mennesker kan settes i stand til å realisere sine ideer. I dette ligger det et ønske m å gi mulighet til alle ungdmmer å drømme g å iverksette egne prsjekter. Med grunnkmpetanse i Tvibitmetden er ungdm bedre rustet til å benytte ulike verktøy fr å planlegge g gjennmføre prsjekter i ulik skala. Metdene sm læres gjennm Prsjektbasert medvirkning er universelle g har et strt bruksmråde. Metdene er sammensatte g inspirert av flere frskjellige fagmiljøer, samt at de er tilpasset knteksten de benyttes i. Den såkalte Tvibitmetden er utarbeidet g gjennmprøvd av fagmiljø g prsjektveiledere i g rundt Tvibit, både i Trmsø g rundt m i verden. Kunnskapen sm tillæres gjennm slike metder er unik i frm av at de pedaggiske prinsippene skiller seg fra den nrmale frmen fr undervisning i nrsk videregående skle. Gjennm metden utfrdres ungdm i å løse utfrdringer, se hindringer g lage løsninger sammen! Det er gså et virkemiddel å måtte ta egne kritiske vurderinger m relevans, avgrensning, priritering g tids-/ressursbruk. Gjennm prsjektutvikling må man gså ta høyde fr at man ikke kun selv er invlvert, g da vite at mgivelsene g samfunnets behv må legges til rette fr. Prsjektvugga Prsjektvugga er et sentralt verktøy innen Prsjektbasert medvirkning. Gjennm Prsjektvugga gis ungdm mulighet til å realisere egne prsjekter g idéer. Dette er en aktivitet sm har eksistert på Tvibit siden ppstarten g tiltaket har gså blitt spredt til andre ungdmshus i landet. Innhld i Prsjektvugga: Ungdm kan få hjelp gjennm Prsjektvugga på tre måter: 1. Penger 2. Veiledning 3. Infrastruktur Tilgang til prsjektrmmet med alt de trenger av utstyr (telefn, faks, data, kpimaskin sv.) Veiledning innebærer å gi hjelp til å utvikle prsjektet, gi rådgivning, samt lære ungdm å skaffe annen finansiering enn den sm ligger i Prsjektvugga. Tvibit kurser gså ungdm i å skrive prsjektbeskrivelse g gir tips m hvrdan man bør gå fram når man skal søke penger. 38

43 Innhld Tiltak 1: Kmpetanseheving innen prsjektbasert medvirkning Aktiviteter: Utvikle pplæringspakker fr ungdmsarbeidere i Prsjektbasert medvirkning kursrekker Utvikle «Verktøykasse» med ulike mduler innen Prsjektbasert medvirkning gjøre tilgjengelig på nettside Veilede innen prsjektbasert medvirkning målgruppe: ungdmmer g vksne i lkale fritidstiltak, kmmuner, fylkeskmmuner, ungdmsrganisasjner m.m Arrangere et årlig nasjnalt «Beste eksempler»-seminar fr ungdmmer g ungdmsarbeidere Være en Kmpetansebank innen Prsjektbasert medvirkning Kmmentar: Det er ulik grad av prsjektbasert medvirkning rundt m i landet, g en av kmpetansesenterets viktigste ppgaver innenfr dette feltet vil være å bidra til kmpetanseheving g spredning gjennm kurs, mduler g veiledning. Tiltak 2: Spre Prsjektvugga reginalt g lkalt Aktiviteter: Utvikle ppskrift fr hvrdan pprette g drive en Prsjektvugge lkalt g reginalt Samle gde Prsjektvugge-eksempler g spre disse Arrangere kurs/seminarer rundt m i landet Veilede lkale g reginale aktører sm ønsker å pprette en Prsjektvugge På sikt pprette en nasjnal prsjektvugge Kmmentar: Prsjektvugga er en metde sm lett kan spres til ulike steder i landet. I tillegg til å kurse g veilede de sm ønsker å pprette Prsjektvugger lkalt, bør kmpetansesenteret gså bidra med kmpetans e i frhld til hvrdan man kan sikre lkal finansiering av Prsjektvugger utver fritidstiltakenes egne driftsbudsjetter. 39 Tiltak 3: Krdinering g kunnskapsfrmidling Aktiviteter: Samle, synliggjøre g spre kunnskap m temaet, samt synliggjøre manglende kunnskap Utvikle samlinger med best practiseeksempler/gde eksempler fra Nrge Samle g spre internasjnal kunnskap g mduler innen temaet Utvikle ressursbank ver prsessledere/kurshldere lkalt g frmidle disse til målgruppen Samarbeide m prsjekter fr kunnskapsutvikling g frskning innen feltet Utvikle guider fr søking av midler innen prsjektbasert medvirkning Sertifisere/kvalitetssikre cacher/mentrer utvikle kvalitetsstandarder Kmmentar: Kmpetansesenteret vil samrdne g krdinere kunnskap g ressurser innenfr prsjektbasert medvirkning i Nrge. Denne kmpetansen vil tilgjengeliggjøres gjennm nettsted g ressurspersner sm kan bistå på lkalt nivå.

44 Tiltak 4: Nettverksbygging Aktiviteter: Bidra til å knytte ulike aktører sammen tverrfaglig g flerfaglig Være medarrangør fr nasjnale seminar g wrkshps Kmmentar: Det er behv fr nettverksbygging g versikt ver aktører g nettverk innen prsjektbasert medvirkning. Kmpetansesenteret vil bidra til dette, samt ha særskilt fkus på å inkludere ungdm selv i nettverk g seminarer. Tiltak 5: Pilt Prsjektbasert medvirkning i sklen Aktiviteter: Teste ut pilten Prsjektbasert medvirkning i sklen på videregående skler i Trms Veilede lærere i prsjektbasert medvirkning Lage standardisert pplegg fr prsjektbasert medvirkning i sklen g spre dette Kmmentar: I frbindelse med frprsjektet er det utviklet en pilt med tanke på å innføre prsjektbasert medvirkning i sklen. Denne pilten ønskes testet ut i fr å undersøke m dette er et felt kmpetansesenteret skal fkusere på. Se gså vedlegg 8d. Tiltak 6: Pilt Prsjektbasert medvirkning i Nrdvest-Russland Aktiviteter: Videreutvikle samarbeid innen prsjektbasert medvirkning i Nrdvest-Russland Bidra til utviklingen av flere tjenester innen prsjektbasert medvirkning á la ungdmshuset Mr.Pink i Murmansk spesielt fkus på Arkhangelsk g Petrzavdsk Starte utveksling av ungdmmer g ungdmsarbeidere mellm Nrdvest- Russland g aktører sm arbeider med prsjektbasert medvirkning i Nrge krtere arbeidsutvekslinger, traineestillinger, vluntørtjeneste Kmmentar: I frbindelse med frprsjektet har det vært arbeidet med å utvikle en mdell sm kan heve nivået på samarbeidet innen ungdmsarbeid i Nrdmrådene, samt bidra til nettverksbygging g erfaringsutveksling mellm ungdm g ungdmsarbeidere på nrsk g russisk side. Se gså vedlegg 8e. 40

45 Ressursbehv Persnell 2 ansatte innenfr ansvarsmrådet Prsjektbasert medvirkning Ttalbudsjett 2 årsverk: kr ,- Knferanse g Best practise -seminar Deltakere: ungdm g ungdmsarbeidere fra hele landet Ttalbudsjett knferanse g seminar : kr ,- Ptensielle samarbeidspartnere Ung Tiltakslyst Nrd-Trøndelag Fantasifrbundet Frifnd TRAFO Aktiv Ungdm Bufdir Intr Talent Kaspiltene SALTO Participatin Utvikling av veiledningsmateriell Utvikling, design, prduksjn Ttalbudsjett infmateriell: ,- Samlede estimerte utgifter pr år: kr ,- 41

46 5d. Ungdmsinfrmasjn Bakgrunn Et gdt infrmasjnstilbud er en viktig frutsetning fr ungdms deltakelse g innflytelse i samfunnet. Ungdm er i en fase i livet hvr mange g viktige valg skal tas. Dette gjør at ungdm har et annet g større infrmasjnsbehv enn andre grupper i samfunnet. Fr at ungdm skal freta best mulige valg, er de avhengige av krrekt, bjektiv g ppdatert infrmasjn. Rett til infrmasjn erkjennes i Menneskerettighetene, i Barneknvensjnen, i den Eurpeiske knvensjn fr beskyttelse av menneskerettigheter g grunnleggende friheter, g i anbefaling NR(90)7 fra Eurparådet vedrørende infrmasjn g veiledning fr unge mennesker i Eurpa. Satsning på ungdmsinfrmasjn er gså ett av de pririterte mrådene fremver i eurpeisk plitikk. Ungdmsinfrmasjn i Nrge g i Eurpa Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge ble pprettet i 1997, g er et nettverk fr tjenester sm arbeider med «generalist ungdmsinfrmasjn». Frumet er medlem av ERYICA (Eurpean Yuth Infrmatin and Cunselling Agency) g sitter gså i nasjnalt utvalg fr EUs Aktiv ungdm-prgram. I 1986 ble Eurpean Yuth Infrmatin and Cunselling Agency (ERYICA) pprettet fr å møte det økende behvet fr samarbeid g utveksling av erfaringer innenfr ungdmsinfrmasjn på eurpeisk nivå. I dag er ver ungdmsinfrmasjnskntr representert i dette nettverket, sm har 35 nasjnale medlemsrganisasjner i 28 eurpeiske land. I 1993 vedtk ERYICAs 4.Generalfrsamling Det eurpeiske ungdmsinfrmasjnscharteret. Charteret er et underliggende sett av prinsipper fr ungdmsinfrmasjnskntr g -tjenester i Eurpa, samtidig sm det fungerer sm en rettleder fr nye strukturer g prinsipper på nasjnalt, reginalt g lkalt nivå i medlemslandene. Organiseringen av ungdmsinfrmasjn i Eurpa har vært, g er, karakterisert av en str variasjn i nasjnal bakgrunn g situasjn. Selve ungdmsinfrmasjnstjenestene i de ulike landene er likevel relativt like g de er alle basert på de samme prinsippene g målene m tilgjengelighet fr ungdm. I de fleste medlemslandene i ERYICA er ungdmsinfrmasjn ansett sm en statlig ppgave g ungdmsinfrmasjn i landet krdineres sm regel av en rganisasjn med finansiering fra det respektive departement med ansvar fr ungdmsspørsmål. Erfaringer fra Eurpa har vist at nasjnal krdinering g nasjnale strategier fr ungdmsinfrmasjn har vært meget nyttig fr utviklingen av ungdmsinfrmasjn i landet. Behv fr nasjnal krdinering i Nrge I dag eksisterer det ikke et krdinerende rgan fr ungdmsinfrmasjn i Nrge. Det er viktig å kvalitetssikre g krdinere infrmasjnsarbeid av lkal g nasjnal karakter. Det er derfr behv fr en nasjnal strategi fr ungdmsinfrmasjn, med en klar krdinering g rganisering av lkal, nasjnal g internasjnal infrmasjn rettet mt ungdm i Nrge. Behvet fr en krdinerende instans fr ungdmsinfrmasjn har blitt ytret på Bufdirs nasjnale g reginale knferanser m barne- 42

47 g ungdmsinfrmasjn i 2007, 2009 g 2010, g blir gså nevnt i utredningen Ungdm, makt g medvirkning (NOU 2011:20). I tillegg er det behv fr å få pprettet flere ungdmsinfrmasjnskntr på landsbasis g få mest mulig gegrafisk spredning på ungdmsinfrmasjnstjenestene. Dette vil gjøre at flest mulig ungdmmer får tilgang til den infrmasjnen de trenger g sm gjør at de lettere kan ta viktige valg i livet. Knklusjn t løsninger På Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrges landsmøte i ktber 2002 ble det vedtatt at man ønsket å arbeide fr å få pprettet en stilling sm nasjnal krdinatr fr ungdmsinfrmasjn i Nrge. I de første årene hadde Frumet direkte kntakt med BLD vedrørende dette behvet, g senere har Frumet hatt dialg med Barne-, ungdms- g familiedirektratet (Bufdir) i deres arbeid med strategi fr nasjnal krdinering av ungdmsinfrmasjn. Bufdir fikk i 2006 i ppdrag fra BLD å utarbeide et utkast til strategi fr hvrdan arbeidet med ungdmsinfrmasjn kan styrkes g videreutvikles i Nrge. I Bufdirs utkast til strategi fr nasjnal krdinering av ungdmsinfrmasjn legges det vekt på å sikre et gdt samarbeid med både de ffentlige (statlige, fylkeskmmunale g kmmunale aktører) g private aktørene (rganisasjner, m.m.) sm tilbyr infrmasjn til ungdm. Frprsjektledelsen fr Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning ser at kmpetansesenteret vil være en naturlig samarbeidspartner i det videre arbeidet med å iverksette strategien. Kmpetansesentret støtter Bufdirs frslag til strategi, g ser at dette kan løses på t måter: enten at Bufdir blir statlig krdinatr fr ungdmsinfrmasjn eller at ansvaret legges til det nasjnale kmpetansesenteret. Uansett utfall bør disse t instansene samarbeide tett g etablere frmelle samarbeidsrganer. Fr frprsjektet har det vært naturlig å se ungdmsarbeid, medvirkning g ungdmsinfrmasjn i sammenheng, g frprsjektets mandat fra BLD har vært at et eventuelt kmpetansesenter bør være bredt innrettet, mt ungdmsinfrmasjn, innflytelse, medvirkning g tematikk sm direkte berører ungdms levekår. Det vil derfr bli nødvendig å ta stilling til m man ønsker at ungdmsinfrmasjnsfeltet skal inkluderes i nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning, eller m dette ansvaret skal legges til Bufdir. 43

48 Innhld Dersm rllen sm nasjnal krdinatr fr ungdmsinfrmasjn legges til kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning vil følgende tiltak være aktuelle: Tiltak 1: Kvalitetssikre g videreutvikle ungdmsinfrmasjn Aktiviteter: Bidra til etablering av nye ungdmsinfrmasjnsstrukturer rundt m i landet Krdinering g spredning av aktuell infrmasjn Kvalitetssikre g evaluere den infrmasjn sm blir gitt til ungdm Sikre ungdmsmedvirkning i utviklingen av infmateriell Utarbeide felles infmateriell fr ungdmsinfrmasjnskntrer Kmmentar: Dersm kmpetansesenteret får en krdinerende rlle fr ungdmsinfrmasjnsarbeid i Nrge, vil en viktig del av arbeidet gå ut på å etablere flere infrmasjnstjenester rundt m i landet, samt bidra til en kvalitetssikring av de tjenestene sm tilbys. Tiltak 2: Kmpetanseheving g erfaringsutvikling Aktiviteter: Utvikling av retningslinjer fr hvrdan man bør drive infrmasjn til all ungdm Sikre kursing g pplæring av infrmasjnsarbeidere Kvalitetssikre rganisering av lkale infrmasjnspunkter Kursing/ erfaringsspredning g utadrettet virksmhet Arrangere årlig unginf-knferanse Kmmentar: Kmpetansesenteret vil ha sm ppgave å utvikle felles retningslinjer g kursmduler rettet mt lkale tiltak. En bearbeiding av ERYICAs Minimum Basic Training Curse g andre internasjnale pplæringsressurser vil være nødvendig. Tiltak 3: Drift av nettsted Aktiviteter: Etablering g drift av en felles infrmasjnsplattfrm fr ungdmsinfrmasjnskntr 44 Kmmentar: Lkale unginf-tjenester har behv fr en felles infrmasjnsplattfrm g dette kan kmpetansesenteret utvikle i samarbeid med andre aktører. Man bør spesielt se på et samarbeid med ung.n på dette mrådet. Tiltak 4: Nettverksbygging Aktiviteter: Reginale samlinger med eksisterende g ptensielle infrmasjnsknutepunkter Kntakt med nasjnale g lkale plitikere, departement, administrasjn, rganisasjner Være nasjnal representant i ERYICA (Eurpean Yuth Infrmatin and Cunselling Agency) Representant i råd g utvalg Kmmentar: Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr har sm uttalt mål å møtes hvert år fr å utveksle erfaringer, sette fkus på nye behv innenfr ungdmsinfrmasjn g invlvere nye ptensielle unginf-sentre. Kmpetansesenteret bør ha sm ppgave å arrangere både reginale seminarer g en nasjnal unginf-knferanse hvert år. Kmpetansesenteret vil gså være Nrges representant i ERYICA.

49 Ressursbehv Persnell 1 ansatt ansvarlig fr krdineringsarbeidet: Ttalbudsjett 1 årsverk inkl ssiale utgifter: kr ,- Felles infrmasjnsplattfrm Budsjett fr felles infrmasjnsplattfrm kr ,- Reginale samlinger/kurs Deltakere: Infrmasjnstjenester g - frmidlere fra hele landet. Ttalbudsjett: kr ,- Årsknferanse Deltakere: Representanter fra Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge + andre i målgruppen Ttalbudsjett: kr ,- Samlede estimerte utgifter pr år: kr ,- Dette budsjettfrslaget frutsetter at statlig aktiviteter sm allerede eksisteres videreføres, slik sm ung.n g Eurdesk. Drift av ung.n er hldt utenfr dette budsjettet g frutsettes ppretthldt innenfr Bufdirs ansvar. Drift av Eurdesk, sm er delfinansiert med Eurpakmmisjnen g der bevilgningen fra departementet ligger på kapittel 859, er hldt utenfr dette budsjettet g frutsettes ppretthldt i henhld til Kmmisjnens retningslinjer. Dette budsjettfrslaget frutsetter gså at de ulike ffentlige etatene frtsetter med å prdusere g bekste sitt eget materiell, bruker sine egne prfiler, men at infrmasjnen gjøres tilgjengelig fr alle. Ptensielle samarbeidspartnere Frum fr ungdmsinfrmasjnskntr i Nrge Ung.n Infrmasjnstilbydere til barn g ungdm i Nrge Utdanning.n Senter fr IKT i utdanningen Eurdesk ERYICA Internasjnale ungdmsinfrmasjnsaktører 45

50 5e. Ungdm g helse pilt Helsefremmende g frebyggende tjenester fr ungdm er ikke en del av mandatet til frprsjekt Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning, men prsjektledelsen har ønsket å inkludere en pilt innenfr dette feltet da helsefremmende tjenester fr ungdm er nært knyttet til ungdms hverdag g tematikk sm direkte berører ungdms levekår. Helsetilbud på ungdms egne premisser Å lkalisere helsetjenester der ungdm har sitt naturlige samlings- g tilhldssted i fritiden er viktig. Det kan senke terskelen fr å ppsøke helsetjenester g signalisere at ivaretakelse av egen helse er like viktig sm andre aktiviteter. Helsedirektratets faglige anbefalinger har sm mål å styrke den helsefremmende g frebyggende innsatsen blant ungdm fr å bidra til gd helse g trivsel. Ungdm har behv fr lavterskeltilbud tilrettelagt på deres premisser. Trmsøs erfaringer med Helsestasjn fr ungdm Gjennm Helsestasjn fr ungdm (HSU) sm er lkalisert på Tvibit har man fått 12 års erfaring med frebyggende helsetjenester fr ungdm på ungdms egne premisser. Helsestasjn fr ungdm er rganisert under enheten Frebyggende helsetjenester i Trmsø kmmune, g målgruppen fr helsestasjnen er ungdm mellm 13 g 20 år. Helsestasjnstilbudet på Tvibit er gratis g lett tilgjengelig, uten timebestilling g lang ventetid. Åpningstidene er tilpasset ungdms behv slik at tilbudet blir mest mulig tilgjengelig fr ungdm. Behvet fr annymitet g imøtekmmenhet er ivaretatt. Tilbudet er ikke ment å være en fullverdig helsetjeneste g skal således ikke være en erstatning fr, men heller et supplement til sklehelsetjenesten g fastlegerdningen. HSU har sm mål å identifisere unge med risik g behv fr helsemessig ppfølging, g å sikre at ungdm sm trenger det henvises til mer spesialisert hjelp. Helsestasjn fr ungdm vektlegger ungdmmens egne ressurser g muligheter fr selv å kunne fremme g bevare sin egen helse. Helsestasjnens målsetting bygger på sentrale prinsipper i empwermenttenkning, sm medvirkning g likeverd. Helsepersnellet fungerer sm rådgivere g veiledere, slik at den unge selv kan pparbeide deltakende kmpetanse. Dette innebærer fkus på ressurstenking fremfr fkusering på prblemer. Psykhjelpen I samarbeid med Helsestasjn fr ungdm, Institutt fr psyklgi ved Universitet i Trmsø g Pedaggisk psyklgisk tjeneste (PPT) fr videregående pplæring i Trms er det etablert et psyklgisk rådgivningstilbud fr ungdm lagt inn under HSU på Tvibit. Frmålet med Psykhjelpen er å gi ungdmmen et mer helhetlig tilbud på deres egen arena. Samtidig er det et mål å øke ungdmmens egen kmpetanse i å søke hjelp fr psykssiale vansker. Ved utfrmingen av tilbudet ble det lagt vekt på at Psykhjelpen skulle være et rådgivningstilbud med vekt på å styrke ungdmmens egne ressurser g mestringsstrategier. I tråd med HSUs filsfi ønsket man å nrmalisere g ikke sykeliggjøre de sm ppsøker Psykhjelpen. 46

51 Pilt: Helsefremmende tjenester i Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning Helsetjenester rettet mt ungdm er et strt fagfelt g kan i utgangspunktet fylle et eget kmpetansesenter. Det er likevel et ønske å inkludere en pilt sm mhandler ungdm g helse i kmpetansesenterets ppbyggingsfase, fr så å vurdere m dette bør videreføres fast. Pilten bygger på 12 års erfaring fra Helsestasjn fr ungdm i Trmsø hvr man har kmbinert frebyggende helsetjenester fr ungdm med øvrige fritidstiltak. Helsedirektratet anbefaler fte andre helsestasjner rundt i landet til å se til HSU Tvibit når det gjelder råd g tips i frhld til rganisering av tjenesten, g helsestasjnen får således mange henvendelser fra aktører rundt m i landet. Pilten vil bidra til å spre unike erfaringer fra Helsestasjn fr ungdm i Trmsø sm vil ha verføringsverdi til andre byer: Psitive erfaringer ved å være en av få Helsestasjner fr ungdm i landet sm lkalisert i ungdmshus Helsestasjnen har høyest prsentandel gutter sm besøker HSU (13,5%) Har utviklet Psykhjelpa et unikt samarbeid med HSU, PPT g Universitetet i Trmsø hvr psyklgistudenter har praksis på HSU Har utviklet 10.klasseprsjektet i samarbeid med Tvibit (alle 10.klassinger i kmmunen kmmer til Tvibit klassevis g får seksualundervisning) skiller seg fra andre steder i landet ved at 10.klassingene kmmer til helsestasjnen/fritidstiltaket, fremfr at fagpersnene underviser i klassermmet 47

52 Innhld Tiltak 1: Erfaringsutveksling g spredning av gde eksempler Aktiviteter: Utvikle infrmasjnsmateriell g ppskrifter vedrørende lkalisering av helsefremmende tjenester der ungdm ferdes Utvikle infrmasjnsmateriell i frhld til å øke prsentandelen gutter sm besøker helsestasjner fr ungdm Utvikle veiledere fr å spre mdellen Psykhjelpa Spre erfaringer i frhld til samarbeid m seksualundervisning fr 10.klassinger Bidra til tverrfaglig samarbeid på ulike arenaer Kmmentar: En lkalisering av helsefremmende tjenester der ungdm befinner seg gir en unik mulighet til å frstå hva sm rører seg i ungdmsmiljøene. Erfaringene fra Helsestasjn fr ungdm i Trmsø er at ungdm lettere ppsøker slike tjenester når de befinner seg på deres egne arenaer. Det er naturlig å spre de gde erfaringene g eksemplene slik at ungdm andre steder i landet gså kan nyte gdt av slike tilbud. Det vil gså være et fkus på flerfaglig g tverrfaglig arbeid, da HSU Tvibits fagansatte er både helsesøstre, lege g medisinerstudenter, samt psyklgstudenter i praksis. Tiltak 2: Veilede g kvalitetssikre kmmuner sm ønsker å starte pp lignende tjenester Aktiviteter: Utvikle infrmasjnsmateriell i Hvrdan starte en Helsestasjn fr ungdm? g tilgjengeliggjøre dette på kmpetansesenterets nettside Utvikle kursmduler g studiebesøk fr å veilede kmmuner i ppstartsfaser Arrangere årlig knferanse innenfr temaet Utvikle veiledere fr å sikre at medvirkning inkluderes i helsefremmende arbeid fr ungdm Nettverksbygging Kmmentar: Helsestasjn fr ungdm i Trmsø får allerede henvendelser fra hele landet i frhld til å veilede kmmuner sm ønsker å starte pp lignende tjenester. Et viktig arbeidsmråde i pilten vil være å utvikle ppskrifter, kursmduler, studiebesøk m.m med frmål å veilede g kvalitetssikre kmmunenes arbeid. Tiltak 3: Undersøke betydningen av helse i frbindelse med frafall i videregående skle Aktiviteter: Undersøke muligheten fr at ungdms helse har innvirkning på frafall i videregående skle. Utvikle veiledningsmateriell fr Helsestasjner g helsesøster i videregående skler Kmmentar: Det er lite fkus på fysisk g psykisk helse i frbindelse med frafall i videregående skle. Et fkus fr pilten vil være å undersøke hvrdan man kan styrke ungdms mestringsevne i videregående skle, blan annet med frmål å minske frafallsprsenten. 48

53 Ressursbehv Persnell 1 ansatt ansvarlig fr krdineringsarbeidet: Ttalbudsjett 1 årsverk: kr ,- Utvikling av veiledningsmateriell Utvikling, design, prduksjn Ttalbudsjett infmateriell: ,- Ptensielle samarbeidspartnere Helsestasjn fr ungdm i Trmsø Andre helsestasjner fr ungdm rundt m i landet Sjumilssteget v/fylkesmannen i Trms Helsedirektratet Klara Klk Reginale kurs Deltakere: Ansatte i lkale helsefremmende tiltak Ttalbudsjett: kr ,- Årlig nasjnal knferanse Deltakere: Ansatte i lkale helsefremmende tiltak, kmmuneledelse, ansatte på statlig nivå (direktrat/departement) Ttalbudsjett: kr ,- Samlede estimerte utgifter pr år: kr ,- 49

54 5f. Frskningsaktiviteter Kunnskapsfrmidling g initiering av frskning Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning skal frmidle eksisterende kunnskap g kmpetanse innenfr satsingsmrådene, samt være en sentral aktør i å frembringe ny kunnskap i samarbeid med frskningsmiljøer. Dette innebærer at NAKUM skal medvirke i frskning, initiere frskning, men ikke selv lede frskningsprsjekter. Et viktig ppdrag fr kmpetansesenteret vil være å bidra til frsknings- g utviklingsarbeid innen fagfeltene ungdmsarbeid, medvirkning g ungdmsinfrmasjn. Det er et mål å øke frskningsaktivitetene innenfr disse feltene nasjnalt fr å øke frståelsen fr ungdmsmedvirkning g ungdm sm en ressurs lkalt g nasjnalt. Samarbeid med frskningsmiljøer Frprsjektledelsen har inngått en intensjnsavtale med Universitetet i Trmsø ved Institutt fr lærerutdanning g pedaggikk. Ved ppstart vil kmpetansesenteret gså etablere samarbeid med ulike frskningsinstitusjner rundt m i landet med erfaring fra frskning på ungdm, fritidstiltak, medvirkning.l, samt kble seg på internasjnale nettverk. Innhld Tiltak 1: Krdinere g samrdne eksisterende frskning Aktiviteter: Kartlegge eksisterende frskning innenfr kmpetansesenterets satsingsmråder. Spre infrmasjn m teri g frskning Utvikle en digital kmpetansekatalg med infrmasjn m institusjner g persner med frskerkmpetanse innenfr kmpetansesenterets satsingsmråder Innhente relevant internasjnal frskning innenfr satsingsmrådene Kmmentar: I de siste årene har det blitt gjennmført ulike frskningsprsjekter innenfr medvirkning g fritidstiltak, mye av dette har blitt initiert av BLD. Kmpetansesenteret vil være et kunnskapssenter med versikt ver frskning innenfr feltet, samt versikt ver rapprter g prsesser fra ulike rganisasjner innenfr feltet. I det arbeidet skal det gså utvikles en digital kmpetansekatalg med versikt ver ressurser g kmpetansemråder nasjnalt. 50 Tiltak 2: Bidra til frskningsaktiviteter Aktiviteter: Delta i frskningsprsesser Delta i evaluering/rapprter/implementering av ulike tiltak (f.eks. nasjnale retningslinjer, stemmerett fr 16- åringer e.l.) Stimulere nettverk g målgruppe til deltagelse i frskning Kmmentar: Kmpetansesenteret vil i str grad bidra til frskning, fremfr å drive frskningsaktiviteter selv. Gjennm dette arbeidet vil kmpetansesenteret være en ressurs fr frskningsmiljøer nasjnalt, g vil gså arbeide med å stimulere aktører i målgruppen til å delta i frskningsaktiviteter. Tiltak 3: Initiere frskningsprsjekter Aktiviteter: Påpeke frskningsbehv Initiere undersøkelser Oppmuntre master- g dktrgradsstudenter til å frske på kmpetansesenterets satsingsmråder

55 Kmmentar: Gjennm krdinering g samrdning av eksisterende frskning, vil kmpetansesenteret gså ha mulighet til å identifisere mangler g srte hull i kmpetansen nasjnalt. Dermed vil kmpetansesenteret være i stand til å islere mråder med behv fr frskning g påpeke disse behvene verfr departement eller frskningsmiljø. Kmpetansesenteret kan gså selv initiere undersøkelser, slik sm f.eks å måle av effekten av medvirkning e.l. Tiltak 4: Bidra til å frmidle frskningsresultater Tiltak 5: Nettverksbygging Delta i nasjnale g internasjnale frskningsnettverk Etablere egne kmpetansenettverk innenfr de ulike satsingsmrådene Kmmentar: Organisasjnen Ungdm&Fritid har etablert et nrdisk frskernettverk innenfr temaet fritidstiltak. Det vil være naturlig fr kmpetansesenteret å pprette kntakt med disse, samt etablere egne nettverk innenfr de ulike satsingsmrådene. Det vil være relevant å ha både nrske g internasjnale nettverk. Aktiviteter: Arrangere knferanser/seminarer med fkus på å frmidle frskningsresultater Bidra sm fredragshlder på eksterne knferanser/seminarer Kmmentar: Kmpetansesenteret vil være en viktig hjelper fr frskningsmiljøer i arbeidet med å frmidle nye frskningsresultater. Dette kan gjøres gjennm egne knferanser eller seminarer, eller at kmpetansesenteret selv er innleder på ulike knferanser. 51

56 Ressursbehv Persnell Sikring g initiering av frskningsaktiviteter er lagt inn under hvert enkelt ansvarsmråde g har derfr ikke spesifikke persnellkstnader i ppstartsfasen Ttalbudsjett: 0,- Utvikling av digital kmpetansekatalg Utvikling, design, prduksjn Ttalbudsjett: ,- Ptensielle samarbeidspartnere Universitetet i Trmsø 2 Nrdlandsfrskning NIBR Nrsk institutt fr by- g reginfrskning NOVA Nrsk institutt fr frskning m ppvekst, velferd g aldring Høgsklen i Vestfld Institutt fr samfunnsfrskning 3 Reiser nettverksbygging Både at kmpetansesenterets medarbeidere reiser, eller at nettverksressurser inviteres til Trmsø Ttalbudsjett: ,- Samlede estimerte utgifter pr år: kr ,- 2 Har etablert intensjnsavtale 3 evaluerer stemmerett fr 16-åringer. 52

57 DEL 6: BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN 53

58 6a. Budsjett (alle tall er i 2012-tall) Budsjett NAKUM 3-års etableringsfase År 1 År 2 År 3 Etablering av enheten Kjøp av tjenester g utstyr i frbindelse med etablering av enheten Nettsider Etablering g ppdatering av nasjnal kmpetanse- g ressursnettside Etablering g ppdatering av felles infrmasjnsplattfrm ungdmsinfrmasjn Drift, vedlikehld/teknisk supprt g hsting av 2 nettsider Prsjektrganisasjn (lønn inkl. ssiale kstnader) Leder NAKUM Ansatte fagmråde åpne fritidstiltak Ansatte fagmråde plitisk medvirkning Ansatte fagmråde prsjektbasert medvirkning Ansatte fagmråde ungdmsinfrmasjn Ansatte pilt ungdm g helse Utvikling av veiledningsmateriell Fagmråde åpne fritidstiltak Fagmråde plitisk medvirkning Fagmråde prsjektbasert medvirkning Fagmråde ungdmsinfrmasjn Pilt ungdm g helse Markedsføring Utvikle lg g grafisk prfil Generelt markedsføringsmateriell NAKUM Digitale- g audivisuelle presentasjner Utadrettet virksmhet Kurs g seminarer innenfr de ulike fagmrådene Nasjnal knferanse ungdmsrådssekretærer

59 Prsjektbasert medvirkning: knferanse/best practise-seminar Årlig knferanse ungdmsinfrmasjn Årlig nasjnal knferanse ungdm g helse Møter g temaseminarer Prsjektwrkshper med Ressursgruppen Reisekstnader g kstgdtgjørelse Frskningsaktiviteter Utredninger Utvikling av digital kmpetansekatalg Møter FU-nettverk Husleie Husleie fr hele enheten samlet Rapprtering Utvikling g prduksjn av dkumentasjn Ttalt b. Finansieringsplan Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet Trms fylkeskmmune Helsedirektratet Årlige søknader innenfr ulike tema Ttalt

60 56

61 DEL 7: KONKLUSJON OG PROSESSEN VIDERE 57

62 7a. Knklusjn T vibit ønsker å etablere et nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning sm er basert på utfrdringer g behv blant ungdm, ungdmsarbeidere g kmmuner i Nrge, sm bygger på Tvibits metder g erfaringer gjennm 12 år, samt gde nasjnale g internasjnale løsninger. Mer kunnskap g bedre krdinering NAKUM vil være en helhetlig satsing sm gjennm kmpetanse, krdinering g rådgivning skal bidra til mer kunnskap, bedrekrdinering g kvalitetssikring av de tjenestene sm tilbys ungdm i Nrge. Et viktig frmål med kmpetansesenteret er å heve kvaliteten på arbeidet sm gjøres i dag g øke kmpetansen til de sm arbeider med åpne fritidstiltak, ungdmsmedvirkning g ungdmsinfrmasjn. Løse utfrdringer Prsjektledelsen knkluderer med at knseptet sm presenteres kan bidra til å løse et flertall av utfrdringene sm er påpekt av Ekspertutvalget fr ungdms fritidsmiljø g målgruppen selv, samt avlaste g heve kmpetansen i de eksisterende rganisasjnene innenfr feltet. 58

63 7b. Risikanalyse N edenfr følger en versikt ver ulike trusler eller prblemer sm kan ppstå i frbindelse med etableringen g driften av Nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning. Ved ppstart må administrasjnen i prsjektet gå videre inn i disse utfrdringene g lage en strategi sm tar høyde fr disse g ptensielt nye utfrdringer. Kritiske suksessfaktrer 4 : Avslag fra BLD på søknad m finansiering av første fase NAKUM klarer ikke sikre videre finansiering etter første 3-årsfase Knseptet fr NAKUM er ikke frankret hs interessentene Gegrafisk plassering påvirker effekten Kmpetansesenteret favriserer én metde eller Tvibit sm aktør Kmpetansesenteret blir «spist pp» av en str målgruppe g når ikke ut til ungdm Kmpetansesenteret vertar mråder sm eksisterende rganisasjner ønsker å frtsette med Prsjektledelsen har identifisert ulike usikkerhetsfaktrer, g vurdert sannsynlighet/knsekvens av at de inntreffer. I tabellen nedenfr er usikkerhetsfaktrer med risikverdi ver 9 såkalte kritiske faktrer. 4 En kritisk suksessfaktr er en faktr sm, dersm den inntreffer, med rimelig høy sannsynlighet vil kunne hindre en vellykket gjennmføring av prsjektet. 59

64 Usikkerhetsfaktr Avslag fra BLD på søknad m finansiering av første fase NAKUM klarer ikke sikre videre finansiering etter første 3-årsfase Frankring hs interessentene Gegrafisk plassering påvirker effekten Sannsynlighet 1-5 Knsekvens 1-5 Risikverdi S x K Tiltak Dersm BLD ikke ønsker å pprette et Nasjnalt kmpetansesenter eller ønsker en annen rganisering av prsjektet vil ikke dette knseptet bli realisert. Tiltak: Utvikle et knsept sm er frankret i utfrdringene g behvene hs målgruppene, i ekspertutvalgets knklusjner (2009), men gså i BLDs satsingsmråder g strategi Kmpetansesenteret ønskes primært finansiert av BLD gså etter den første 3- årsperiden. I tillegg søkes det en viss finansiering fra Trms fylkeskmmune, Helsedirektratet g andre aktører. Fr å sikre videre finansiering må NAKUM: - levere resultater i frhld til målsetningene g bevise at det er berettiget videre eksistens - andre evt. finansielle aktører må inviteres inn på et tidlig tidspunkt - ha tett kntakt med BLD m en eventuell videreføring Til enhver tid ha kntakt med målgruppen g ulike interessenter, aktivt drive kmpetanseheving g krdinering, arrangere temaseminarer, sette agenda, gjennmføre samarbeidsprsjekter med andre aktører, initiere eller arrangere krysssektrmøter, kmmunisere resultater g frtelle suksesshistriene, arbeide aktivt pp mt lkale, reginale g nasjnale plitikere m.m NAKUM er i dette knseptet freslått lkalisert i Trmsø, hs Tvibit. Vil en lkalisering så langt fra Osl være en utfrdring? Undersøkelser i arbeidsgruppen g hs målgruppen knkluderer med at dette ikke vil være en str utfrdring pga følgende: - kmpetansen g ressursene i NAKUM vil tilgjengeliggjøres på en nasjnal nettside med gratis tilgang til alle mduler, ppskrifter, infrmasjn m.m - medlemmene i Ressursgruppen er i hvedsak lkalisert i Osl g vil bidra der - mye av aktiviteten i NAKUM vil bli spredt rundt m i Nrge, slik sm reginale kurs g samlinger m.m - det skal utvikles en ressursbank med versikt ver lkale kurshldere g ressurser rundt m i landet m.m. sm vil være gratis g tilgjengelig fr alle 60

65 - det fremheves at et kmpetansesenter bør legges i nærheten av en utdanningsinstitusjn, i dette tilfellet Universitetet i Trmsø sm prsjektet har intensjnsavtale med. - Trmsø er både by g regin. De fleste byer g kmmuner har større likheter g sammenfallende utfrdringer med Trmsø enn med Osl. Kmpetansesenteret favriserer én metde eller Tvibit sm aktør Kmpetansesenteret blir «spist pp» av en str målgruppe g når ikke ut til ungdm Kmpetansesenteret vertar mråder sm eksisterende rganisasjner ønsker å frtsette med Dersm NAKUM blir lagt til en rganisasjn fremfr en statlig etat vil det være viktig å sikre at man ikke favriserer en bestemt rganisasjn eller metde, i dette tilfellet Tvibit. Det er grunnleggende at et nasjnalt kmpetansesenter må ha ulike metder g erfaringer i bunnen dersm det skal kunne dekke de ulike behvene innenfr målgruppen. Dette regnes ikke sm en str utfrdring, men administrasjnen må være seg dette bevisst ved en eventuell etablering av NAKUM Den største målgruppen til NAKUM vil være kmmuner g fylkeskmmuner. Det vil være viktig å sikre at alle rganisasjner får samme mulighet g tilgang til NAKUM, g sikre at senteret når ut til strukturer styrt av ungdm. Ved ppstart må administrasjnen utvikle en strategi fr å ivareta dette behvet Kmpetansesenteret vil i str grad drive kmpetanseheving g krdinerende virksmhet rettet mt ulike aktører. Nen rganisasjner har allerede aktiviteter på nasjnalt plan, slik sm f.eks Ungdm & Fritid g LNU. Kmpetansesenteret skal ikke verta nen mråder sm eksisterende rganisasjner allerede arbeider med dersm disse ønsker å frtsette med dette. Kmpetansesenteret er ingen knkurrent, men skal samarbeide med disse rganisasjnene g der det er mulig bruke disse rganisasjnene sm leverandører. På mråder hvr eksisterende rganisasjner har en nasjnal rlle sm de ønsker å bli avlastet fra, slik sm f.eks Ungdmsinfrmasjnen i Osl, er det naturlig at NAKUM tar ver aktiviteter på nasjnalt plan. 61

66 7c. Anbefaling av tiltak sm bør pririteres i første Overrdnet: - Etablere nasjnal kmpetanse- g ressursnettside - Utvikle database ver kurshldere g ressurser i reginene Plitisk ungdmsmedvirkning: - Utvikle nasjnale g reginale samlinger fr ungdmsrådssekretærer - Utvikle pplæringspakke fr ungdmsråd - Arbeide med nasjnale retningslinjer fr ungdmsråd Prsjektbasert medvirkning: - Utvikle «Verktøykasse» med ulike mduler innen Prsjektbasert medvirkning gjøre tilgjengelig på nettside - Utvikle pplæringspakker Prsjektvugga - Gjennmføre piltperiden av «Prsjektbasert medvirkning i sklen» Ungdmsinfrmasjn: - Utvikle retningslinjer fr hvrdan man bør drive infrmasjn til all ungdm - Etablere en felles infrmasjnsplattfrm fr ungdmsinfrmasjnskntr - Bidra til etablering av nye ungdmsinfrmasjnsstrukturer rundt m i landet Åpne fritidstiltak: - Kartlegge eksisterende kurs, mduler g aktører - Identifisere behv g utvikle nye kurs g mduler innen ungdmsarbeid Pilt ungdm g helse: - Utvikle ppskrift m hvrdan etablere frebyggende helsetjenester på ungdms egne arenaer - Arrangere erfaringsknferanse innenfr temaet Frskningsaktiviteter: - Kartlegge eksisterende frskning innenfr kmpetansesenterets satsingsmråder. - Utvikle digital kmpetansekatalg med infrmasjn m institusjner g persner med frskerkmpetanse innenfr kmpetansesenterets satsingsmråder 62

67 7d. Prsessen videre F rprsjektet fr et nasjnalt kmpetansesenter fr ungdmsarbeid g medvirkning avsluttes i ktber Resultatet er en rapprt sm ser på utfrdringer g behv innenfr ungdmsarbeid g medvirkning i Nrge, samt arbeidsmråder g tiltak fr et mulig nasjnalt kmpetansesenter innenfr disse temaene. Resultatet av frprsjektet leveres til Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet i ktber I løpet av tiden etterpå håper frprsjektledelsen på å få mulighet til å presentere knseptet fr departementet g statsråden. I tillegg vil det arbeides ytterligere med støtteerklæringer g intensjnsavtaler fra samarbeidspartnere. BLD har freløpig ikke tatt stilling til m det skal pprettes et nasjnalt kmpetansesenter g hvilket fkus et mulig nasjnalt kmpetansesenter skal ha. Frprsjektledelsen vil avvente en utlysning fra BLD før man går videre med prsjektet. Spesielt vil frmuleringen g krav i utlysningsteksten være avgjørende fr m frprsjektledelsen ønsker å gå videre med prsjektet Med bakgrunn i en eventuell utlysning vil knseptet revideres i henhld til utlysningsteksten g det vil utarbeides en hvedsøknad til BLD. Okt 12 knseptet til BLD Nv 12 Støtteerklæringer Intensjnsavtaler Presentere prsjektet fr BLD 2013 Høringsrunde 2014 Revidere knsept g utvikle hvedsøknad dersm utlysning 63

68 64

69 DEL 8: VEDLEGG 65

70 8a. Internasjnale eksempler Estland Estnian Yuth Wrk Centre Estnian Yuth Wrk Centre (ENTK), grunnlagt i 1999, er et nasjnalt senter fr ungdmsarbeid under Utdannings- g frskningsdepartementet i Estland. Hvedmål: - Utvikle g rganisere ungdmsarbeid innenfr rammene til den nasjnale ungdmsplitiske handlingsplanen «Ungdmsarbeidsstrategien » ENTK samarbeider med statlige aktører, ungdmsarbeidsrganisasjner, kmmuner, ungdmsrganisasjner g andre institusjner fr å utvikle ungdmsplitikk g ungdmsarbeid, fr å gi råd g infrmasjn, g å representere, fremme g beskytte interessene g verdiene innen ungdmsarbeid. Senteret arbeider gså fr å frbedre tjenestene sm tilbys til ungdm, fr å tilpasse tjenestene til behvene til unge mennesker, g fr å frbedre kvaliteten g tilgjengeligheten av tjenester rettet mt ungdm. Hvedsatsingsmråder: - Ungdmsarbeid - Ungdmsmedvirkning - Ungdmsinfrmasjn - Spesialist ungdmsarbeid (ungdmskriminalitet m.m), Yuth Camps g «Hbbyskler» - Bidrar til frskningsaktiviteter De viktigste målgruppene fr ENTK inkluderer: ungdmsarbeidere ungdm- g ungdmsarbeidsrganisasjner g etater unge mennesker allmennheten (inkl. representanter fra andre felt, freldre, plitikere, arbeidsgivere sv.) Nettsider: - ENTK administrerer en nasjnal nettside - De har gså en ressursside fr ungdmsarbeidere med versikt ver kurs, kalender, database ver trainere, interaktivt materiale - De har gså en nettside sm retter seg mt ungdm, hvr ungdm kan fylle ut digital CV, inkludere ikke-frmell kmpetanse m.m. Frskning: - ENTK utfører ikke frskning selv men bidrar til frskning g har en viktig rlle i å kvalitetssikre frskningsresultater - ENTK gjennmfører nettverksaktiviteter ppretter samarbeid mellm frskere, plitikere, ungdmsarbeidere. Har gså internasjnalt nettverk av frskere - ENTK frmidler frskningsresultater epstlister, nyhetsbrev, årsmeldinger, Yuth Mnitr ( et frskningsinstitutt sm arbeider med ungdmsfeltet) Organisasjn: - ENTK har i dag 18 ansatte innenfr ulike fagmråder blir kanskje 22 i Budsjett 2012: 4 mill eur (av dette kmmer 1 mill fra EU structural funds fr yuth and yuth wrk) 66

71 Finland Allianssi Allianssi er en plitisk g religiøst uavhengig rganisasjn med mer enn hundre nasjnale ungdms- g utdanningsrganisasjner sm medlemmer. Frmål: Hvedfrmålet til Allianssi er å: ppmuntre unge mennesker til å bli ansvarlige samfunnsmedlemmer g hjelpe de til å delta i beslutningsprsesser g internasjnale aktiviteter. Innhld: Allianssi driver - utviklingsarbeid innenfr ungdmsfeltet - rganiserer pplæring - er ansvarlig fr infrmasjnsarbeid til rganisasjner g direkte til ungdm (ungdmsinfrmasjn) - arrangerer ungdmsutvekslinger til utlandet - støtter unges deltakelse - arbeider fr innvandrere g mbilitet Opplæring/kurs: Allianssi rganiserer nesten hundre frskjellige pplæringseventer i året fr ungdmssektren. Allianssis viktigste arrangement hvert år er en nasjnal Ungdmsarbeidsknferanse g det årlige Allianssi-cruiset sm samler flere tusen ungdmsarbeidere til kurs, pplæring g nettverksbygging. Organisering: - Plitisk g religiøst uavhengig rganisasjn hvr medlemskap er åpent fr alle demkratiske nasjnale rganisasjner sm arbeider med ungdmsspørsmål - 14 styremedlemmer fra medlemsrganisasjnene - Omtrent 30 ansatte - Årlig budsjett på m lag 3 milliner eur (2009) 70% av dette kmmer fra Departementet fr utdanning g kultur. Allianssi støtter lkale myndigheter g ungdmsarbeid i rganisasjner, veileder unges deltakelse i prsjekter g engasjerer seg i utviklingsarbeid med vekt på ungdmsmedvirkning g den samfunnsmessige betydningen av ungdmsarbeid. Målgruppe: De primære målgruppene fr Allianssi er beslutningstakere, ungdmsarbeidere g ungdmsrganisasjner. 67

72 Strbritannia Participatin wrks! g Natinal Yuth Agency I Strbritannia eksisterer det en rekke nasjnale rganisasjner innenfr feltene ungdmsarbeid, ungdmsinfrmasjn g ungdmsmedvirkning. Ingen har samlet nasjnalt ansvar eller krdinering, men arbeider innenfr ulike felt. Participatin wrks! - Hvedmråde: Ungdmsmedvirkning Participatin Wrks er et partnerskap av syv nasjnale barne- g ungdmsrganisasjner sm arbeider innenfr temaet medvirkning. Arbeidsmåte: - Administrerer en nasjnal nettside med tilgang til ressurser, Hw t-guides, infrmasjn, nyheter g nettverk, verktøykasser m.m - Arrangerer pplæring g rådgivning rundt m i England - Nasjnalt nettverk av ressursrganisasjner i tillegg til de 7 hvedrganisasjnene Medlemsrganisasjner/hvedrganisasjner: - The British Yuth Cuncil - Children s Rights Alliance fr England - KIDS - Natinal Cuncil fr Vluntary Yuth Services - Natinal Yuth Agency - NCB - Save the Children UK Visjn: At alle rganisasjner, etater g tjenester sm berører barn g unge vil ha strukturer g systemer sm invlverer ban g unges ideer g pririteringer, g ønsker å arbeide med barn g unge fr å bidra til psitiv endring. Organisasjn: - 7 Hvedrganisasjner - Over 22 partnerrganisasjner - Tar betalt fr ressurspakker på nett g kurs - Antall ansatte: ukjent - Budsjett: ukjent 68

73 Natinal Yuth Agency Hvedmråde: Ungdmsarbeid Uavhengig stiftelse sm samarbeider med statlige aktører, lkale myndigheter, bedrifter g ungdmsarbeidere. Fkuserer på ungdmsarbeid g - metder. Arbeidet innehlder: - Rådgiver fr regjeringen m plitikk knyttet til unge mennesker - Utfrme ny praksis - Utvikle kvalitetsstandarder fr lkale ungdmstiltak - Frskningsaktiviteter - Validering av ungdmsarbeid g utvikle videreutdanningskurs - Administrerer ung frsker-nettverk - Administrerer stipendprgram fr unge mennesker Ungdmsinfrmasjn: - NYA driver gså nettstedet yuthinfrmatin.cm - Nettsiden er ikke knyttet pp mt lkale ungdmsinfrmasjnskntr Organisasjn: - Uklart hvr mange ansatte - Setter sammen prsjektteam av eksterne «eksperter» g erfarne ungdmsarbeidere - Støtter seg i str grad på samarbeidsrganisasjner - Har et styre på 12 persner - Budsjett: Ukjent. Organisasjnen er en stiftelse sm er finansiert av ulike ffentlige g private midler. Får gså støtte fra Lcal Gvernment Assciatin. Natinal Yuth Agency hlder på med en utredning/vurdering av muligheten fr å etablere et Yuth Wrk Institute et nasjnalt institutt fr ungdmsarbeid. Instituttet er tenkt sm er uavhengig enhet eid av sine medlemmer. Utredningen frventes avsluttet september

74 Sverige Ungdmsstyrelsen Ungdmsstyrelsen i Sverige er en statlig etat sm arbeider fr å hjelpe unge mennesker til innflytelse g velferd. Organisasjnen har gså i ppgave å frdele statsstøtte til rganisasjner g prsjekter innenfr integrasjn, likestilling m.m. Ungdmsstyrelsen er gså invlvert i internasjnalt arbeid innenfr ungdmssektren, bl.a. gjennm EUprgrammet Aktiv Ungdm. Innhld: Ungdmsstyrelsen prduserer g frmidler kunnskap m unges levekår, følger pp Riksdagens mål innen nasjnal ungdmsplitikk g støtter kmmuner i deres ungdmsplitiske arbeid. I tillegg frdeler Ungdmsstyrelsen midler til rganisasjner, prsjekter g internasjnalt samarbeid på vegne av den svenske regjeringen. Målgrupper: Beslutningstakere Offentlig ansatte Organisasjner sm arbeider med ungdm, kvinner, hmfile, biseksuelle g transseksuelle mennesker, nasjnale minriteter, etniske minriteter sv Ungdmmer Budsjettmråder: - Utvikle kunnskap m unges levekår - Spre kunnskap m unges levekår - Bidra til at ungdmsperspektivet utvikles i ffentlige virksmheter - Støtte kmmunenes arbeid med kunnskapsbasert ungdmsplitikk - Bidra til frnyelse g utvikling av ungdms fritids- g rganisasjnsvirksmhet - Organisasjnsstøtte frdele bidrag - EU-prgram Organisering: Virksmheten er delt i 4 enheter: Enheten fr rganisasjnsstøtte (tilskudd) Enheten fr nasjnal g kmmunal ungdmsplitikk Enheten fr internasjnalt samarbeid Stabsenhet Om lag 70 ansatte ttalt Regnskap 2011: 75 milliner svenske krner, hvrav 55 milliner kmmer fra staten (m lag 75%) Ansvarlig myndighet: Kunnskapsdepartementet Regeringen styrer Ungdmsstyrelsen gjennm instruksjn, regleringsbrev g spesielle ppdrag Har et innsynsråd utvalgt av regjeringen (ikke eget styre) 70

75 8b. Kilder Barnembudet (2008) Barnembudets innspill til ekspertutvalget fr fritid, deltakelse g innflytelse. Osl: Barnembudet Barnembudet (2009) Supplerende rapprt til FNs kmité fr barns rettigheter. Osl: Barnembudet Barnembudet (2011) Innspill til Ungdmmens maktutredning. Osl: Barnembudet Barnembudet g Barne- g ungdmsrådet i Osl (2011) Ungdmmens nasjnalfrsamling 2010 en erfaringsrapprt. Osl: Barnembudet BLD (2006) Håndbk fr ungdmsråd. Osl: Barne- g likestillingsdepartementet BLD (2009) Ungdms fritidsmiljø ungdm, demkratisk deltakelse g innflytelse. Utredning fra ekspertgruppe. Rapprt Osl: Barne- g likestillingsdepartementet BLD (2010) Oppfølging av ekspertgruppeutredningen Ungdms fritidsmiljø ungdm, demkratisk deltakelse g innflytelse. Orienteringsdkument. Osl: Barne- g likestillingsdepartementet BLD (2011) Barn g unges fritidsmiljø g deltakelse g innflytelse rettigheter, lver g regelverk. Rundskriv Q-12/2011. Osl: Barneg likestillingsdepartementet BLD (2011) Veileder i arbeidet med ungdmsråd. Osl: Barne- g likestillingsdepartementet CLH (2007) Fritidstilbud til unge handicappede. Fritid, trivsel g fællesskab. København: Center fr Ligebehandling af Handicappede. ERYICA (revidert 2004) Eurpean Yuth Infrmatin Charter. ERYICA: Luxemburg ERYICA (2011) Histry f Yuth Infrmatin. ERYICA: Luxemburg Eurpakmmisjnen (2001) Eurpean Cmmissin White Paper A New Impetus fr Eurpean Yuth. Brussel: Eurpakmmisjnen Eurparådet (1990) Recmmendatin N.R(90)7 Cncerning Infrmatin and Cunselling fr Yung Peple in Eurpe. Brussel: Eurparådet Eurparådet (2003) Cuncil Reslutin n cmmn bjectives fr participatin by and infrmatin fr yung peple (C 295). Brussel: Eurparådet Eurparådet (2009) Renewed framewrk fr Eurpean cperatin in the yuth field ( ). Brussel: Eurparådet Eurparådet (2010) Recmmendatin CM/Rec(2010)8 f the Cmmittee f Ministers t member states n yuth infrmatin. Brussel: Eurparådet Eurparådet (2012) Jint Recmmendatins frm the EU Yuth Cnference f the Cyprus Presidency Nicsia, Kyprs Fjse Berg, Jhannes (2008) Ungdmsinfrmasjn en frsømt arena. Kmmunikasjn 3/2006, s

76 FNs Kmité fr barnets rettigheter (2009) Generell kmmentar nr.12 barnets rett til å bli hørt. Geneve: FNs Høykmmissær fr menneskerettigheter Gjertsen, Hege g Terje Olsem (2011) Mangfld g engasjement i mtvind en studie i åpne fritidstiltak fr ungdm NF-rapprt nr.1/2011. Nrdlandsfrskning Helland, Håvard g Trmd Øia (2000) Frebyggende ungdmsarbeid Bergen: Fagbkfrlaget Infed.rg the encyclpaedia f infrmal educatin. Jacbsen, Henning (2000) Ungdmsarbeideren, m kultur g metde i Fritidsklubber. Osl: Kmmunefrlaget Knudtzn, L. g Tjerb, T (2009) De unge stemmene: Innflytelsesrgan fr barn g unge i kmmuner g fylker. NIBR-rapprt Osl: NIBR Markussen, Eifred g Idunn Seland (2012) Å redusere brtvalg bare sklenes ansvar? En undersøkelse av brtvalg ved de videregående sklene i Akershus fylkeskmmune skleåret Rapprt 6/2012. Osl: NIFU Participatin Wrks - Ungdm & Fritid (2009a) Kmmunal veileder i arbeidet med fritidsklubber g ungdmshus. Osl: Landsfreningen fr fritidsklubber g ungdmshus Ungdm & Fritid (2009b) Fakta m klubb klubbundersøkelsen Osl: Landsfreningen fr fritidsklubber g ungdmshus Vestby, Guri Mette g Marit Ekne Ruud (2012) Ungdm g lkal samfunnsutvikling. Hvrdan invlveres ungdm på fylkeskmmunalt nivå? NIBR-rapprt 2012:16 Nrsk institutt fr by- g reginfrskning Vik, Sif (2007) Ungdmsinfrmasjn i Eurpa. Hvr finner jeg det eksempler på infrmasjn til barn g unge. Osl: Barne-, ungdms- g familiedirektratet Winsvld, Aina g Sturla Falck (2011) Mdeller fr å sikre medbestemmelse g medinnflytelse blant utsatte ungdmsgrupper. NOVA-ntat 5/2011. Osl: Nrsk institutt fr frskning m ppvekst, velferd g aldring Nasjnalt ungdmspanel (2012) Høringsuttalelse NOU 2011:20 Ungdm, makt g medvirkning. Osl: Nasjnalt ungdmspanel NOU 2011:20 Ungdm, makt g medvirkning. Osl: Barne- g likestillingsdepartementet 72

77 8c. Pilt: Prsjektbasert medvirkning i sklen eget dkument 8d. Pilt: Prsjektbasert medvirkning i Nrdvest-Russland eget dkument 73

78 74

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27. Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN

MELDING OM VIRKSOMHETEN 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 SOGN OG FJORDANE FYLKE/ REGION All aktivitet i Nrsk kulturskleråd skal sees sm en samlet innsats mt våre medlemskmmuner g sm en knsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Lier kmmune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3502 Arkiv: Saksbehandler: Liv-Astrid Egge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedat Grunnskle-, barnehage- g kulturutvalget Medvirkning fra unge ungdmsråd

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

Tema for den nye handlingsplanen er «frivillighet i samarbeid med kommunale tjenester».

Tema for den nye handlingsplanen er «frivillighet i samarbeid med kommunale tjenester». Innledning I Bamble er det et aktivt g mangfldig frivillig arbeid. Å «legge til rette fr økt frivillig engasjement» er et sentralt mål i kmmuneplanen. Kmmunens satsing på frivillighet er fulgt pp gjennm

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE 2019 2022. Bakgrunn fr arbeidet. Med denne planen samler Sektr fr kunnskap, mangfld g kultur barnehage- Drangedal inn under en felles plattfrm g plan.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid» VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013.

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. MERK: Aktivitetene i denne Handlingsplanen gjelder fr 2013 g til Landsmøte 2014. Budsjettet sm vist er fr periden 1.1.2013 til 31.12.2013 da budsjettet fr 2014

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018 Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER...

Detaljer

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig 1 Avklare evt pprettelse/ videreføring av reginal ambulansefunksjn 2 Frberende aktivitet fr 2015 Hensikten er å avklare m vi trenger en reginal funksjn fr å ivareta sentrale funksjner, g evt. hvilket innhld

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE LOKAL ÅRSPLAN FOR 2018 raus engasjert - kmpetent - reflektert 1 INNHOLD 1. Frrd s 3 2. Barnehagens verdigrunnlag s 3 Pedaggisk grunnsyn Visjn Kjerneverdier 3. Barnehagens frmål g innhld s 5 Omsrg Lek Læring

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Vedtekter Studieforbundet KOR 2016

Vedtekter Studieforbundet KOR 2016 Vedtekter Studiefrbundet KOR 2016 1 FORMÅL Det skal være mulig fr alle sm br i Nrge å bli kjent med g lære kulturuttrykk g flkelige tradisjner gjennm sang g musikk. Studiefrbundet KOR skal ha sm verrdnet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Gode valg for den enkelte og samfunnet Bakgrunn 1. Økt kvalitet på og tilgang til karriereveiledning a. Hvorfor er dette viktig?

Gode valg for den enkelte og samfunnet Bakgrunn 1. Økt kvalitet på og tilgang til karriereveiledning a. Hvorfor er dette viktig? Gde valg fr den enkelte g samfunnet Dette dkumentet ppsummerer innspill fra temaknferansen «Gde valg fr den enkelte g samfunnet», Bergen 29. juni 2016. Knferansen var gså pre-knferanse til ministermøte

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer