Tips til oppstartsfasen

Transkript

1 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12. nv Dette tipsheftet er kun skrevet i stikkrdsfrm g er et tillegg til Miljødirektratets Veileder M , der metden i sin helhet presenteres. Oppstartsfasen mhandler de t første bblene i figuren under: Vedtak m ppstart Etablering av arbeidsgruppe Kartlegging av friluftslivsmråder Innhld 1. Vedtak m ppstart... 2 Hvrfr kartlegge g verdsette friluftslivsmråder i kmmunen?... 2 Plitisk frankring gjennm ppstartsvedtak Etablering av arbeidsgruppe... 2 Administrativ frankring g arbeidsgruppas sammensetning... 2 Oppstart i arbeidsgruppa Kartlegging av friluftslivsmråder... 4

2 2 1. Vedtak m ppstart Hvrfr kartlegge g verdsette friluftslivsmråder i kmmunen? Flkehelselven gir kmmunene et strt ansvar fr det helsefremmende g frebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet g trivsel er i denne sammen svært viktige faktrer. Vi vet at friluftsliv er den aktiviteten flest bedriver g ønsker å drive mer med. Hverdagsaktiviteten skjer i str grad sm gåturer, sykkelturer etc i nærmiljøet. Det er derfr viktig å identifisere mrådene der friluftslivsaktiviteten drives fr å kunne ivareta g utvikle arealene på en slik måte at det fremmer aktivitet g trivsel. NB Friluftslivskartleggingen skiller seg fra naturtypekartlegging på flere mråder (dette kan det være greit å infrmere m da kmbinasjnen Naturbase g Miljødirektratet kan få nen varsellamper til å lyse hs grunneiere ): Resultatet av friluftslivkartleggingen er et temakart, g dette er ikke ne juridisk bindende dkument Temakart framstiller kunnskap m hvrdan mrådene brukes, en statusbeskrivelse Det er en humanistisk, ikke en naturvitenskapelig kartlegging. Temakartet er et verktøy i kmmuneplanleggingen. Eks på muligheter: Fra Sørlandet: Kartet kan avdekke at ikke all strandsne er viktige friluftsmråder, g det blir enklere å gjennmføre differensiert strandsneplitikk. Gjennm frnuftig utbygging av lite brukte mråder kan gså strandsnen i større grad åpnes fr friluftslivsutøverne. Når et viktig friluftslivsmråde skal brukes til annet frmål, bør varsellamper lyse: Hvrdan kan andre mråder erstatte dette mrådet? Kan nytt frmål kmbineres med funksjnen sm friluftslivsmråde f.eks. gjennm tilrettelegging eller differensiering? Dette kan da settes sm frutsetninger i reguleringsplanarbeidet. Plitisk frankring gjennm ppstartsvedtak Det anbefales at det legges til rette fr plitisk vedtak m ppstart fr arbeidet settes i gang. Dette bør skje enten i planutvalget eller tilsvarende, i frmannskapet eller aller helst i kmmunestyret/ bystyret. Alt etter hva sm er hensiktsmessig i den enkelte kmmune. Generelt er erfaringen at j breiere frankring, j bedre! I Buskerud er det laget et frslag til ppstartsvedtak sm kmmunene kan ta utgangspunkt i når de skal lage sitt eget. 2. Etablering av arbeidsgruppe Administrativ frankring g arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppa bør bestå av 4-6 administrativt ansatte i kmmunen innenfr fagfeltene friluftsliv, flkehelse, miljø, utmark, idrett, ppvekst/skle/barnehage, plan g GIS. I tillegg til spredning i kmpetanse, er det en frdel å spre sammensetningen i frhld til kjønn, alder g gegrafisk bsetning i kmmunen, hvis dette er mulig I små kmmuner kan det være

3 3 utfrdring å sikre tilstrekkelig bredde i arbeidsgruppa. Det kan da inviteres nen utenfra med versikt g lkalkunnskap i enkelte av sine møter (ut fra en møteplan) eller i mer kntinuerlig arbeid hvis det er nen fra lag/ rganisasjner/ freninger sm har en helhetlig frståelse fr utøvelse av friluftslivet i hele kmmunen (fr ytterligere bruk av ressurspersner, se senere). Særinteresser skal ikke være representert i gruppa. Det er viktig at alle medlemmene av arbeidsgruppa har skyggelappene på, fr dette skal være en enspra kartlegging av friluftslivsmråder. Det kan være hensiktsmessig å bruke allerede etablerte relevante arbeids- eller ressursgrupper g evt supplere disse. Det utnevnes en prsjektleder/ sekretær fr arbeidsgruppe. Det er viktig å påpeke at selve arbeidet med kartlegging g verdsetting skal gjøres i arbeidsgruppa, men prsjektlederen/ sekretæren planlegger møter, skriver referat, innhenter bakgrunnsinfrmasjn, rentegner kart, tar kntakt med andre ressurspersner etc. Fr antatt arbeidsmengde fr deltakere i arbeidsgruppa, se frslag til ppstartsvedtak. Den brede sammensetningen av fagflk i arbeidsgruppa sikrer ikke bare faglig legitimitet, men frankrer gså arbeidet administrativt i kmmunen. Oppstart i arbeidsgruppa Alle i arbeidsgruppa bør sette seg inn i metdikken ved å lese veilederen fra Miljødirektratet. Oppstartsmøtet: Frberedelser: Oversikt ver eventuelle tidligere kartlegginger sm barnetråkk mm (se Oppstartspakke: Skriftlige kilder g infrmanter) Stre kmmuner kan ha nytte av å starte med en GIS-analyse. Presentasjn av prsjektet i sin helhet (mal ligger i BFKs ppstartspakke). Hvis dere vil se eksempel på hvrdan det ferdige resultatet ser ut kan dere gå inn i Naturbase (Bdø kmmune): klikk Velg fylke/kmmune g velg Nrdland g Bdø, klikk grønn bks "Jeg vil " g velg "Endre synlige kartlag". Da får du pp en versikt der du kan velge gråtnekart (helt nederst, anbefales) g kartlagte friluftslivsmråder. Da kan dere se mrådetyper g verdi hver fr seg eller samlet. Presentasjn av frslag til rganisering g arbeidsfrm Kartlegging av kmpetansebehv g ressurser (særlig med tanke på GIS-kmpetanse i kmmunen, meld fra til BFK hvis dere ikke har tilfredsstillende kmpetanse eller ressurser på dette mrådet, det er mulig å søke øknmisk støtte til dette gjennm BFK til Miljødirektratet) Grundig gjennmgang av mrådetyper g en wrkshp der arbeidsgruppa finner gde eksempler fra egen kmmune fr de ulike mrådetypene. Er det nen mrådetyper sm i utgangspunktet virker uaktuelle i vår kmmune? (se 3. Kartlegging av friluftslivsmråder) Videre m møter i arbeidsgruppa Frslag at arbeidsgruppa, fr å bli skikkelig samkjørte, tegner inn de mrådene de er kjent med i hele kmmunen, før de trekker inn frivillige. Dette på basis av bakgrunnsinfrmasjn sm er hentet inn (se ppstartspakke: Skriftlige kilder g infrmanter)

4 4 Bruk registreringsskjemaet i tillegg til kartet frtløpende under arbeidet (ligger sm en del av ppstartspakka fra BFK g finnes på nettsidene til miljødirektratet) Gde erfaringer med å ta utgangspunkt i ulike deler/ tettsteder av kmmunen g samle infrmanter knyttet til disse stedene. Dette kan gjennmføres ved at arbeidsgruppa reiser rundt g hlder møtene sine i de ulike tettstedene. Det kan gså arrangeres flkeeller grendemøter g hentes inn infrmasjn skriftlig (se ppstartspakke: FORSLAG Brev invitasjn til brukermedvirkning) Kartlegging fregår på stre papirkart på brdet der mrådene tegnes inn med blyant, gjerne fargeblyanter fr ulike mrådetyper. Ntater i registreringsskjemaet kan gdt gjøres elektrnisk med en gang. Gde erfaringer med å få litt tid på rektrmøter g/ eller i barnehagenettverk fr å krt infrmere m prsjektet, g så sende ut kart g skjema til alle skler g barnehager (se ppstartspakke: FORSLAG Brev invitasjn til brukergrupper) fr å vite mer m deres bruk av nærmrådene Fr videre framdriftsplan i arbeidet, se ppstartspakke: Frslag til ppstartsvedtak. Generelt bør det beregnes 1-2 år fr å gjennmføre hele prsessen fra ppstart til ferdig resultater i Naturbase. Husk: Arbeidet kan virke litt uverkmmelig de første 1-2 møtene, men det sklir raskere etter hvert 3. Kartlegging av friluftslivsmråder Kartgrunnlag: Greit å ta utgangspunkt i 1:50000 ved første runde med grvinndeling av mråder. Denne målestkken er gså egnet fr mråder sm ligger utenm tettbygde mråder. Fr tettbygde arealer bør man benytte 1:5000. Det anbefalt å følge dette prinsippet fr hele kmmunen (selv m det er frt gjrt å bli fristet til å bruke en annen målestkk fr å få plass innen fr arket etc.) Avgrensingen bør være så nøye sm råd er, g avgrensingene bør være funksjnen i frhld til hvrdan mrådene brukes. Det er ikke behv fr å tenke verdi i første mgang. Områdene kan deles inn ytterligere i verdsettingsprsessen hvis man ser at det mråde har ulik verdi i ulike deler. Unngå vidløftige diskusjner gjør det enkelt! Bruk liten tid på hva slags mrådetype et mråde skal klassifiseres sm. Dette kan være lettere sagt, enn gjrt Derfr anbefales det å lese gjennm prinsippene under her g ta en grundig gjennmgang av mrådetypene g finne eksempler fra egen kmmune før man setter i gang med det reelle kartleggingsarbeidet! Utgangspunktet er at all utmark i tillegg til allment tilgjengelige lek- g rekreasjnsmråder i bebyggelsen skal vurderes i kartleggingsarbeidet. Kartlegging skjer uavhengig av reguleringsfrmål g gjennmføres kun med fkus på friluftsliv. Knflikter, plitikk, naturvern, reguleringsfrmål med mer skal det ses brt fra under friluftslivskartlegging. Hva sm defineres sm friluftsliv, g dermed friluftslivsmråder, i denne sammenhengen er definert g diskutert i kap 2 (Klargjøring av begreper) g kap 3 (Frhld til andre brukere) s. 6-9 i veilederen. Prinsippet er at mråder fr aktiviteter sm fregår utendørs g på friluftslivets premisser (ikke mtrisert, str grad av egenrganisert aktivitet, husk å ta med nye frmer fr

5 5 friluftsliv gså; kiting, surfing, terrengsykling, elvepadling mm gjerne med kmmentarer i registreringsskjema) Alle mrådetypene er ikke like aktuelle i hver kmmune: Strandsne er en mdiskutert mrådetype da den bærer preg av å være naturtype inspirert i mtsetning til de andre mrådetypene. Selv m vann står sentralt i friluftslivspplevelsen, vil dette kunne gjenspeiles i verdsettingsprsessen, da verdsettingskriteriene "pplevelseskvaliteter" g "egnethet" ivaretar dette. Kulturlandskap er gså en naturtype, derfr anbefales det at denne mrådetypen snevres inn til å være innmark (åker) sm brukes sm friluftsmråder vinterstid (jr friluftslvens 3). Mye av denne bruken begrenser seg til traseer fr ppkjørte skiløyper sm anbefales å kartlegge sm mrådetypen grønnkrridrer. Det sm står igjen da, er åker g eng sm brukes til aking, skileik g annen aktivitet. Marka ser ut til å være et byfenmen de fleste steder. Gdt brukte mråder fr dagsturfriluftslivet. I mer grisgrendte mråder vil det mer være naturlig med en vergang direkte fra nærturterreng til utfartsmråde eller stre turmråder med/ uten tilrettelegging. Særlige kvalitetsmråder viser seg litt vanskelig definerbar, men kan fungere fr mråder sm ikke passer inn i de andre mrådetypene g samtidig har landskap, natur- g/ eller kulturmiljø sm har helt spesielle pplevelseskvaliteter eller sm har str symblverdi. Eksempler er verdifulle kulturlandskap, seterlandskap, mindre inngrepsfrie mråder, øyer g øygrupper, fjrder, daler g liknende, samt mråder med en helt spesiell symblverdi. Det anbefale ikke å bruke mrådetypen annet. Hvis dette ser ut til å være eneste alternativet, anbefales det å diskutere litt med klleger i andre kmmuner/ reginnettverket eller med krdinatren i fylket. Områdetypene er ne verlappende. Det anbefales å prøve å starte med de mest finmaskede mrådetypene først g identifisere disse g deretter bygge videre utver i "villmarka". Friluftsmråder tett pp mt hyttefelt er de nærturterreng eller utfartsmråder? Dere velger selv hva dere vil klassifisere dette sm. Det viktigste er at man er knsekvente g beskrive dette innledningsvis i kartleggingsdkumentet (ver registreringsskjemaet f.eks.). Nasjnalt anbefales det at man ser på hyttefelt sm "helgebligfelt" g klassifiserer friluftsmrådene tett pptil sm nærturterreng. Friluftsliv i vernemråder? Et vernemråde kan gså fungere sm friluftsmråde, selv m det begrenser friluftsaktiviteten gjennm ferdselsbegrensing i mråder, i perider, fr rganiserte grupper, bålfrbud mv. I beskrivelsen av mrådet er det viktig å få frem hvrdan mrådet brukes. I etterkant kan man evt gå videre å se m viktige friluftsmråder sm gså er vernemråder kan tilrettelegges i større grad fr å minske på slitasjen eller m vernet er strengere enn det trenger å være i frhld til frmålet med vernet. Et nærturterreng fr nen kan være et utfartsmråde fr andre hva kartfestes det sm? Vi anbefaler (i et flkehelseperseptiv) at det er fkus på nærfriluftslivet g at mrådet kartlegges sm nærturterreng, men i merknadene til mrådet bør det nteres at dette gså fungerer sm utfartsmråde fr f.eks innbyggerne i resten av kmmunen. Kmmentarer til registreringsskjemaet. 1 betyr at det skal fylles ut i starten under kartlegging, 2 betyr at det fylles ut under verdsetting 3 betyr ppsummering etter verdsetting 4 betyr at det fylles ut helt til slutt g/ eller at det er likt fr alle mrådene.

6 6 1 ID: Skriv inn frtløpende tall sm gså settes i kartet. Trenger ikke følge gegrafien. 4 Kmmunenr: Samme fr alle, legges inn helt til slutt 1 År: Sett inn årstallet hvr registreringen fregår 4 Eier: Hvem sm fretar kartleggingen, i Buskerud er dette kmmunene, sett inn kmmunenavnet fr alle helt til slutt 4 Opphav: Hva sm er utgangspunktet fr kartleggingen, her "Gjrt i tilknytning til Friluftslivskartlegging i Buskerud", likt fr alle mrådene, settes inn helt til slutt 1 Områdenavn: Bruk så gdt det lar seg gjøre navn man finner igjen på kartet eller sm er gdt kjent blant flk 1 Områdetype: Nedtrekksmeny 3 Verdi: Vurderes manuelt på basis av verdisettingskriteriene helt til slutt i prsessen 4 Nøyaktighetsklasse: GIS-fakta 2 Verdsettingskriterier: Sett inn tall basert skjema g beskrivelse i veilederen 1-2 Områdebeskrivelse: Legger inn etter stikkrd sm sesng, brukergrupper, tilrettelegging, funksjn, andre mrådetyper det kunne vært kartlagt sm. Viktig bit fr videre bruk av temakartet. Vil kmme fram på faktakrt fr mrådet. 2-3 Merknad til verdsetting: Hvis man har vært i tvil m ne, uenighet i gruppa etc 4 Infrmasjn_SOSI: Kmmer tilbake med mer infrmasjn m denne