"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Transkript

1 Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv rlle i planprsessene" 1. Innledning 40 deltakere fra 34 vel var møtt frem til seminaret i PBE s lkaler. Vi ble hilst velkmmen av fungerende avdelingsdirektør Målfrid Nyrnes. Eivind Bødtker intrduserte innlederne.. I pause ble det traktert med snitter g drikke. KUV takker PBE fr et fltt arrangement. Dette dkument gir en krt ppsummering av fredragene g nen av spørsmålene fra salen. Innlegg fra de respektive bidragsytere finnes på KUVs hjemmesider 2. Reguleringsplaner, Fungerende avdelingsdirektør Målfrid Nyrnes, PBE Målfrid Nyrnes frklarte etatens nye planprsess RIPP Redesignet Innsendt PlanPrsess. Bakgrunnen var en bestilling fra bystyret m å effektivisere planprsessen ved en raskere gjennmstrømning g en halvering av etatens tidsfrbruk. Starten på gjennmføringen av den nye prsessen var frmelt 1. april Det har vært en vergangsperide i løpet av Antall innkmne planinitiativ hittil i 2013 er ca. 100 En grafisk skisse på prsessen er vist under. Sm det sees er prsessen delt inn i tre hvedfaser: 1. Veiledningsfase 2. Myndighetsfase 3. Plitisk Vedtaksfase

2 Hvedelementer i den nye prsessen: Halvering av etatens tidsfrbruk både i kalendertid g tidsbruk med fkus på følgende tiltak/justeringer: Dialgbasert samhandling fra tidlig start i hele prsessen Større grad av parallellitet i saksgangen - Frslagsstiller g etat. Tidligere fase med intern høring blant bydeler g etater før ppstartsmøte er fjernet. Etater g bydeler får nå samme infrmasjn sm andre etter ppstartsmøtet. Områdetilnærming mer verrdnet fkusering på stedsanalyse, byplangrep mm Mindre fkus på detaljer ta tak i det viktige Dialgbasert samhandling mellm frslagsstiller g etat Felles dkument/mal sm utfrmes sammen av partene «Bttm line»: Den ferdige planen (Regulerings- bestemmelser g kart) Etaten er i en tidlig fase g er åpen fr innspill Litt m fasene fra a til å: a) Frslagsstiller bestiller Oppstartsmøte med basis i en grv plan b) Etaten frbereder Oppstartmøte g kmmer med tilbakemelding til frslagsstiller innen 5 uker m nødvendige avklaringer/utredninger, g inkluderer etatens faglige g prsessuelle føringer. c) Oppstartsmøtet gjennmføres g rapprteres d) Varsel sendes ut m at planarbeid har startet. Annnseres g infrmasjn sendes til bl.a. etater g bydeler, g KUV. e) Planfrslaget utarbeides av frslagsstiller i tett dialg med PBE. Analyser g studier utarbeides g medvirkningsprsessen avklares. f) PBE innstiller til ffentlig ettersyn.. PBE gir frslagstiller en helhetsvurdering av planen g inkluderer eventuelle planalternativ g) Kmplett planfrslag legges ut til ffentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist. Det er laget en mal fr ffentlige høringer. h) Frslagstiller g etat vurderer frtløpende innkmmende bemerkninger. PBE sammenstiller bemerkninger g et Bemerkningsmøte vurderer justeringer eller behv fr nye alternativer. i) Frslagsstiller ppdaterer planbeskrivelse, kart g bestemmelser i dialg med PBE. PBE utarbeider/sluttfører eventuelle planalternativ j) PBE sluttbehandler plansak g versender til plitisk behandling k) Plitisk behandling l) PBE varsler frslagsstiller m plitisk vedtak m) Eventuell klagebehandling

3 Om medvirkning PBE stiller seg psitivt til medvirkning fra 3. part sm vel, KUV g andre. Dette er en demkratisk rettighet lvpålagt i Plan- g bygningslven (pbl). Medvirkning vil sikre et bedre kunnskaps g beslutningsgrunnlag g gir eierskap g frankring. Medvirkning vil dessuten sikre at eventuelle interesseknflikter kmmer frem i et tidlig stadium. Frslagstiller har ansvar fr å trekke inn parter til medvirkning. Spørsmål g svar Q&A: Q. Vi ser ingen tegn i denne prsessen til medvirkning fra andre enn frslagsstiller g etat. A. Det ligger i rutinene verfr frslagstiller å aktivere medvirkning Q. Hvrdan kan KUV g Vel bli sikret at de blir tatt med i prsessen? A Ved å følge med i aviser, g via KUV, m ppstart g ffentlig ettersyn. Følge med i Saksinnsyn på aktuelle adresser. Tidlig, presis g saklig medvirkning er alfa g mega. Først ved (bestilling av) ppstartsmøtet freligger det infrmasjn man kan frhlde seg til. 3. Utbyggingsavtaler, Hans-Petter Hvile, senirknsulent ved EBY EBY Eiendms- g byfrnyelsesetaten En utbyggingsavtale inngås mellm kmmunen, ved EBY, g grunneier eller utbygger, med grunnlag i arealplan eller reguleringsplan. Avtalen gjelder frhld sm kmmunen har gitt bestemmelser m g kan bla annet regulere antall bliger g detalj-utfrming i et mråde. Den kan innehlde krav til grunneier eller utbygger m bekstning av tiltak fr gjennmføring av et planvedtak. Rekkefølgebestemmelser vil sette krav til etablering av infrastruktur før utbygger kan få igangsettelsestillatelse eller brukstillatelse. Et infrastrukturbidrag frventes av utbygger, sm hvedprinsipp, fr å legge til rette fr teknisk g grønn infrastruktur. En eventuell deling av kstnader fremfrhandles mellm partene basert på grundige øknmiske analyser. Ssial infrastruktur (skler, Sykehjem g lignende.) skal finansieres med skatt g kan ikke inngå i en utbyggingsavtale- Kmmunen skal legge til rette fr medvirkning av berørte grupper g interesser. Dette eksempelvis ved infrmasjnsmøter, bebermøter, grunneiermøter i regi av berørte etater PBE, EBY g andre. Oppstart av frhandlinger m, g inngåtte utbyggingsavtaler, skal kunngjøres ffentlig, men selve prsessen g de øknmiske frhldene er unntatt ffentliggjøring. Spørsmål: Det blir vanskelig å påvirke en prsess sm er hemmelig. Svar: Utbyggingsavtaler kan ikke påklages. 4. Byggesaker, saksbehandler Vivi Larsen, PBE Nedenstående tekst er dekkende fr Vivi Larsens innlegg. (Hun hadde ingen dkumentert presentasjn).

4 Det er i prinsippet ingen betydelige endringer i byggesaker i frhld til tidligere Legg merke til følgende. Søk i alle byggesaker Saksinnsyn fr plan- g byggesaker i Osl kmmune gir infrmasjn m etatens saker. Dette er tilgjengelig på Internett. Du kan søke etter saker, fr eksempel på et gårds- g bruksnummer eller en adresse. Om du mttar nabvarsel hvrdan blir du hørt? Alle prtester blir gjennmgått g behandlet i saksbehandlingen. Man blir hørt dersm det man påpeker er frhld sm medfører at tiltaket er i strid med lv, frskrift eller reguleringsplan. Hva kan du bli hørt på? Alle frhld sm knytter seg til temaene etaten skal vurdere i en byggesak kan man ta pp i en nabprtest. Dersm tema ikke er relevant fr saksbehandling vil det bli mtalt i vedtaket. Ofte vil sjenanse g utsyn være tema fr å klage, men det kan være at høyden på det nye huset er fastlagt i reguleringsplan g dermed i tråd med plan. Da må det gdkjennes selv m du sm nab mister utsyn eller utsikt. Kan du klage selv m du ikke er direkte nab? Alle kan klage på et vedtak. Det første etaten må ta stilling til er m du kan ha såkalt rettslig klageinteresse. Fr å ha det må du bli direkte berørt av tiltaket. Dersm du ikke har rettslig klageinteresse vil etaten avvise klagen din etter frvaltningslvens regler m klage. Nen utsagn fra Vivi Larsen m byggesaker: Reguleringsbestemmelsene g kart er det man må frhlde seg til Medvirkning er ikke et lvkrav i byggesaker. Skal nabvarsles parter må følge med. Det er bare 2 ukers svarfrist. Innehlder gså dispensasjner Søker skal kmmentere prtestene Rammetillatelse med vilkår Rekkefølgebestemmelser må være sikret før igangsettelse Rett til å klage etaten har eget frum fr klager Ved knflikter går sak til fylkesmann Endringer trenger gså høring av naber Ferdigattest alle parter har gjrt jbben etter nrmer/bestemmelser Vær tidlig på banen Send kpi til PBE av alle henvendelser Spørsmål: Må gså et vel gså hlde seg innenfr 2-ukers fristen?

5 Svar: Vi ser på innsendte prtester fra et vel fram til vi behandler saken. 5. Medvirkning, virker det? Gr Sandkjær Hanssen, NIBR Gr Sandkjær Hanssen fra Nrsk institutt fr by- g reginfrskning (NIBR) hadde en meget bra presentasjn basert på frskning på mrådet ver en 10-års peride. NIBR frsket på knsekvenser etter innføring av ny planlv i 2008, g skal i gang med ny frskning i 2013 fr å følge pp endringene i planlven. I 2011 gjennmførte NIBR en undersøkelse knsentrert m Osl etter ppdrag fra Byrådsavdeling fr byutvikling. (NIBR rapprt 2011:1) Presentasjnen bør sees i sin helhet. Her er nen utdrag. Flere rapprter m emnet er tilgjengelige hs NIBR.n. Styrkede lvkrav Plan g bygningslven av 2008 Innbyggerinitiativ Kmmunelven paragraf 39a Eldreråd Eldrerådslven 1991 Råd eller representasjnsrdning fr mennesker med nedsatt funksjnsevne lv av 2005 Medvirkning er viktig g gir: BEDRE DEMOKRATI OG MER LEGITIM BYUTVIKLING Hvem er byen til fr? Alle interesser g grupper bør høres Styrke tilliten mellm styrende g styrte BEDRE RESULTAT Mer infrmerte plitiske beslutninger Bedre resultat, mer hensiktsmessig byutvikling Økt effektivitet Det ffentliges systemkapasitet øker STYRKER ENGASJEMENTET, TILLITEN OG FELLESSKAPET Større eierskap Vitalisere lkaldemkratiet Mer rettferdig samfunn BEMYNDIGELSE (EMPOWERMENT) Vektlegges i økende grad i flkehelsefeltet Men manglende krav til dialg. Flere trinn infrmasjn, knsultasjn, dialg, dagsrdensetting, medstyring

6 Observasjn fra studier Vanskelig å skape engasjement temaene blir fr stre, lite knkrete Mye bruk av flkemøter fremmedgjørende fr mange Klarer ikke å fange bredden av innbyggere Manglende spr-sak -rutiner Manglende spr-innspill rutiner Ca. 90% av reguleringsplaner er basert på privat utbyggerinitiativ. Dette setter stre krav til utbyggere mht deres ansvar fr medvirkning i tidlige planer. Planlegger g plitikere er svært psitive (ca. 80%) til medvirkning fra lkalsamfunnet, mens utbyggere i svært lav grad synes det samme (30 40 %) Ved privat innsending av planer legger frslagsstiller i liten grad til rette fr medvirkning utver lvens minstekrav < 30% Reguleringsplaner ppleves sm lukkede prsesser hvr premissene er lagt g med mangel på tidlig medvirkning. Plitikere føler seg i liten grad bundet av innspill fra flkemøter, høringsuttalelser g andre kntakter i lkalsamfunnet Lkale rganisasjner ønsker å kmme inn i prsessen i en tidlig fase helst ved deltakelse i et åpent ppstartmøte. Fr øvrig støttes bruk av plansmier i en tidlig fase eller deputasjn til Byutviklingskmiteen i sen fase.

7 Utbyggere i Osl mener at høringer fungerer dårlig fr å få innsikt i berørte parters synspunkter. Nen få har psitiv erfaring med flkemøter eller wrkhsps. Bydelsplitikere mener at de kun i liten grad blir hørt i plansaker Hva trenges! Kmmunen (PBE) må stille krav til private utbyggere m tidlig medvirkning utver minstekravet. Etablere et mttaksapparat fr medvirkningsinitiativ fra innbyggere Se ptensialet i innbyggernes engasjement g mbilisering en hldningsendring. Q&A Q: Hva med medias engasjement? A: Må frskes mer på dette. Media kmmer fte med først sm resultat av en frustrasjn siste mulighet Q: Finnes det andre kanaler? A: Direkte kmmunikasjn med prsjektleder er effektivt