STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Transkript

1 STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG

2 1. BAKGRUNN FOR STUDIET STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ MÅL FOR STUDIET MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV OG RANGERING KVALITETSSIKRING... 4 INNLEDNING...4 FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING... 4 VURDERING OG SENSORORDNING STUDIETS OPPBYGNING, INNHOLD OG SAMMENSETNING... 5 INNLEDNING...5 PEDAGOGISKE METODER...5 OPPBYGNING, INNHOLD JOBBMULIGHETER VIDERE STUDIER INTERNASJONALISERING GODKJENNING...6 Side 2

3 Studieplan fr Årsstudium i landmåling (07/08) 1. Bakgrunn fr studiet Landmåleren er sentral i mange bygg- g anleggsprsjekter, i eiendmssammenheng g ulike typer kartlegging. Studiet er unikt i sitt slag på høgsklenivå i Nrge g fyller et strt behv fr utdanning på et praktisk nivå. 2. Studiets faglige grunnlag g idégrunnlag Hvedidéen er å kmbinere ulike gematikkemner sm landmåling, satellittmåling, GIS, 3D/ terrengmdeller g eiendmsjuss, slik at kandidaten ved endt studium har et gdt utgangspunkt fr å møte arbeidslivets ansvarsfulle ppgaver knyttet til ulike typer landmåling g stedfesting. Studiet egner seg sm en grunnutdanning g en påbygging på en avsluttet utdanning. 3. Studiets varighet, mfang g nivå Studiet er et videreutdanningsstudium med nrmert studietid på 1 år 60 studiepeng g tilbys sm en heltidsutdanning, eventuelt deltid etter avtale. Studiet fører ikke alene fram til nen grad, men det er mulig å frtsette med videre studier i GIS eller med vergang til bachelrstudiet i gematikk g således få graden Bachelr i Gematikk. 4. Mål fr studiet Ved gjennmført studium skal studentene ha tilegnet seg: Grunnleggende kunnskap g kmpetanse innen landmåling Gde ferdigheter i bruk g behandling av måleutstyr g prgramvare fr landmålingsfrmål Grunnleggende ferdigheter innen gegrafiske infrmasjnssystemer g juss Praktiske kunnskaper sm er relevante til bygg- g anleggsbransjen, private ppmålingsfirmaer g innen ffentlig gedatavirksmhet Frutsetninger fr å utføre mer krevende ppgaver innen gedatabransjen g ivareta lederfunksjnen av stikningsvirksmheten hs entreprenører, nettperatører, ffentlige gedatabaserte etater Frutsetninger fr å utføre mer krevende ppgaver g ivareta lederfunksjnen av kart- g ppmålingsvirksmheten innen små g mellmstre kmmuner Side 3

4 5. Målgruppe Høgskleingeniører fra alle studieretninger g skler Ingeniører fra eldre tårige utdanninger Kandidater fra Teknisk fagskle Kandidater fra videregående skle i kart g ppmåling (3 år) Kandidater med tilsvarende kvalifikasjner g praksis 6. Opptakskrav g rangering Fr å få pptak må et av følgende krav ppfylles: Generell studiekmpetanse med tillegg av: 3-årig videregående skle i kart/ppmåling eller Jrdskifteskle Fullført en av følgende utdanninger: Teknisk fagskle, 2 år 1 år høgere utdanning med minimum 5 studiepeng matematikk eller statistikk Realkmpetanse tilsvarende punktene venfr 7. Kvalitetssikring Innledning Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer: Undervisningspersnalets faglige g pedaggiske kmpetanse Kvalitetssikringssystemer g invlvering Frskningsbasert undervisning Sensurrdning I det etterfølgende mtales de t sistnevnte punkter: Frskningsbasert undervisning Gjennm studiet vil studentene bli intrdusert til metder g tankegang sm skal gjøre dem i stand til selv å gjennmføre enkle FU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk g referanseangivelser. Side 4

5 Gjennm flere av de landmålings- g kartbaserte emnene trekkes studentene inn i sklens pågående FU-arbeider. En rekke fagstandarder fr gjennmføring, dkumentasjn presentasjn benyttes i undervisningspplegget. Vurdering g sensrrdning Vurdering gjøres avhengig av hva sm passer best til de enkelte emnene. I nen emner passer det frtsatt best å vurdere med skriftlig eksamen med ettersensurering på vanlig måte. I økende grad benyttes sensr sm en ressurspersn til kvalitetssikring av det faglige pplegget. Alternativer til skriftlig eksamen sm brukes stadig ftere, er ppgavevurdering, mappevurdering, karaktergivende fremføringer g muntlig eksamen, eller en blanding av disse. Det legges mer vekt på praktisk handlingskmpetanse sm kvalifisering til sensrarbeid, enn vitenskapelig eller frmell kmpetanse. Dette gjelder spesielt i frbindelse med prsjekter sm er bestilt av sklens faglige samarbeidspartnere. Sensurrdningen følger høgsklens retningslinjer, g varierer dermed mellm:. En intern sensr En intern sensr g en ekstern sensr T interne sensrer Tilsynssensr 8. Studiets ppbygning, innhld g sammensetning Innledning Studiet er bygd pp fr å fylle arbeidslivets behv fr landmålere på et praktisk utøvende nivå. Pedaggiske metder Høgsklen legger pp til at studentene mtiveres gjennm mderne, studentaktive undervisningsmetder. Intrduksjnsfrelesninger, veiledning i grupper g individuelt, gruppearbeid, prsjektarbeid, mappeppgaver er undervisnings- g arbeidsfrmer sm gir muligheter til studentaktivitet g prblemrientering. I studiet vil det bli lagt vekt på å utvikle studenter med gd evne til selvstendig arbeid. Fagmiljøet jbber kntinuerlig med å ta i bruk elektrniske pedaggiske hjelpemidler, med den knsekvens at det blir gradvis færre frelesningstimer. Dersm det lar seg gjøre er studentaktiviteten rettet mt bidrag til ansattes pågående frsknings- g utviklingsprsjekter (FU-prsjekter). De fleste emnene i studiet tilbys samtidig fr flere kull (bl.a. GIS g Bachelr gematikk), slik at studentene gså ppnår læring på tvers av studentkull. Edb brukes intensivt fr deler av studiet, g dette krever at kandidatene enten har, eller raskt har evne til å skaffe seg, gde ferdigheter i bruk av knvensjnell tekstbehandling, regneark, e-pst g Internettverktøy. I tillegg er det en frdel fr studentene å ha egen bærbar PC med mulighet fr ppkbling i sklens trådløse datanett, men dette er ikke ne krav. Side 5

6 Studiet bruker i str grad markedsledende prgramvare. Oppbygning, innhld Tabellen under viser innhld, mfang g målsetning i de enkelte emner sm inngår i studieprgrammet: Obligatriske emner: Emnekde Studiep. Emnenavn Høst Vår Nytt 5 GIS intr 1 X Nytt 20 Landmåling instrument- g beregningslære X GEO Teknisk engelsk X GEO Juss X Nytt 15 Praktisk landmåling X 10 Valgemne X Sum 60 Valgemner Emnekde Studiep. Emnenavn Høst Vår NY 5 Kartlegging X GEO Terrengmdeller X GEO Landmålingsanalyse X Nytt 10 Teknisk infrastruktur (VAR, veg, energi, plan) X 9. Jbbmuligheter Jbbmulighetene er svært gde både i ffentlig g privat virksmhet: kmmuner, Statens vegvesen, Statens kartverk, entreprenører, kart- g ppmålingsfirmaer, knsulentfirmaer, private bedrifter, salgsfirmaer, andre statsetater, E-verk g eget firma. Kandidater fra landmålingsstudiet er ettertraktet. Det er mange ulike jbbtyper med mye selvstendig arbeid med kmbinasjn av ute- g innearbeid. Hvis du ønsker det er det mulighet fr mye reising g bruk av avansert utstyr g edb. Et spennende arbeidsfelt med rask teknisk utvikling venter deg. 10. Videre studier Fullført studium åpner fr pptak til 1-årig videreutdanning i gegrafiske infrmasjnssystemer (GIS). Kandidater sm fullfører både Årsstudium i landmåling g 1-årig videreutdanning i GIS kan deretter med tilpasning gå ver til 3. klasse i Bachelrstudiet i gematikk. 11. Internasjnalisering Det er ikke lagt pp til utveksling med utenlandske studiesteder i løpet av studiet. 12. Gdkjenning Studiet ble gdkjent i studienemnda 8. mai Side 6