STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED Kriminalteknikk: Mdul 3B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.ktber 2012

2 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innledning Plitiet skal etterfrske ulykker sm skjer i frbindelse med transprt, lagring g bruk av sprengstff. Eksplsjner, eller fare fr slike, kan gi stre utfrdringer både fr den enkelte, g det ytre miljøet. Etterfrsking av sprengningsåsted sm følge av illegale eller planlagte sprengninger, frutsetter mye av den samme kmpetansen. Siden både trusler m sprengninger g sprengninger blir brukt ved terrrhandlinger, må plitiet ha kunnskap g ferdigheter g erfaring fr å etterfrske disse hendelsene. Plitihøgsklen vil i utdanningen ha de mindre hendelsene i fkus. Dette skal medvirke til at denne kmpetansen gså kan benyttes ved større hendelser nasjnalt g i et samarbeid med Frsvaret. Utdanningen gir 5 studiepeng g inngår i et større utdanningsløp i kriminalteknikk etter følgende mdell: vurdering av bldspr, mdul 3A (5 stp) etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B (5 stp) åstedsledelse g krdinering, mdul 3C (10 stp) etterfrsking av brannåsted, mdul 3D (5 stp) vurdering g dkumentasjn, mdul 3C (10 stp) etterfrsking av vld g dødsfall saker, mdul 2A (15 stp) ftgrafering, mdul 1B (5 stp) etterfrsking av ulykker g ekstrardinære hendelser, mdul 2B (10 stp) etterfrsking av åsted, mdul 1A (15 stp) Brannetterfrsking, mdul 2D (10 stp) Studieplan kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B Side 1

3 2. Frmål Frmålet med utdanningen er å bidra til at den tekniske etterfrskingen av sprengningsåsted utføres med høy kvalitet g gd tverrfaglig bredde med henblikk på bestemmelse av årsak g hendelsesfrløp. 3. Målgruppe g pptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i plitiet sm har kriminalteknisk etterfrsking sm primærppgave. Det frutsettes at søkerne er valgt ut i henhld til lkale kmpetanseutviklingsplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Plitisklen/Plitihøgsklen, eller tilsvarende utdanning fra nrdiske land eller fra annen relevant utdanningsinstitusjn på samme nivå Ansettelse i plitiet i Nrge eller annet nrdisk land, eller ansettelse i Frsvaret Bred kriminalteknisk erfaring eller minst tre års relevant praksis e etterfrskingsppgaver under utdanningsperiden Nrske plitiutdannende må ha bestått videreutdanning i kriminalteknisk etterfrsking av ulykker (mdul 2B) eller Videreutdanning i kriminalteknisk etterfrsking mdul 2 (gammel studiemdell). Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet m tre års praksis. Studieplassene frdeles med inntil 4 plasser fr søkere fra de andre nrdiske land. Søkere må enten dkumentere generell studiekmpetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepeng, eller realkmpetanse sm kan erstatte manglende frmell kmpetanse. Studieplan kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B Side 2

4 4. Læringsutbytte 4.1 Generell kmpetanse Studentene kan etter gjennmført utdanning: Fremstå med utdypet innsikt g trygghet i yrkesrllen Identifisere g begrunne etiske dilemma Ta selvstendig ansvar fr ppgaver i den kriminaltekniske etterfrskingen av sprengingssaker Vise utdypet frståelse fr kriminalteknikkens frankring i frskningsbasert g erfaringsbasert kunnskap Vise utdypet frståelse fr kriminalteknikkens rlle i den helhetlige etterfrskingen av sprengningsåsted 4.2 Kunnskaper Studentene har etter gjennmført utdanning utdypende kunnskap m Etterfrskingens frmål, regulering g kvalitetskrav Eksplsjnsteri Sprengningstekniske spr Ulike eksplsiver Kmmersielt Militært Hjemmelagd Imprviserte eksplsivers (IED`er) ppbygging g virkemåte Mdus g trender, herunder signatur g trusselbilde Organisering g praktisk gjennmføring i den kriminaltekniske etterfrskingen av sprengningsåsted: Sikkerhetstiltak g HMS Faser i etterfrskningen Metdikk g systematikk i sprengningssaker Vurdering av skadebildet Vurdering av bevisverdi Sakkyndighet Tverrfaglig samhandling Rapprtering g dkumentasjn Studieplan kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B Side 3

5 4.3 Ferdigheter Studentene kan etter gjennmført utdanning: Frberede, gjennmføre g evaluere kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted frankret i frskningsbasert g erfaringsbasert kunnskap Identifisere g begrunne valg av relevante metder i alle faser av den kriminaltekniske etterfrskingen av sprengningsåsted Identifisere g begrunne behv fr bistand g sakkyndighet i etterfrskingens ulike faser Samarbeide fr å bidra til framdrift g kvalitet i etterfrskingen 5. Organisering g arbeidskrav Studiet er rganisert sm et deltidsstudium med samlinger g studiearbeid utenm samlingene, g skal sm hvedregel gjennmføres i løpet av fire måneder. Utdanningen er anslått til ca. 140 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 70 timer sm kan frdeles ver krtere g lengre tid. Det er bligatrisk deltakelse på samlingene Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene gdt læringsutbytte, g særlig belyse sammenhengen mellm teri g praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsfrmer med str grad av studentaktivitet. I siste samling gjennmføres en fullskalaøvelse sm skal ivareta helheten i etterfrsking av sprengingsåsted, g være grunnlaget fr eksamen. En nettbasert læringsplattfrm benyttes i administrering g pedaggisk gjennmføring av studiet. Studieplan kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B Side 4

6 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være ppfylt g gdkjent før studentene får avlegge eksamen: En individuell skriftlig ppgave der studentene skal vise innsikt i pensumslitteraturen g anvendelse i egen praksis (inntil 1000 rd). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en tre timers individuell skriftlig hjemmeeksamen med utgangspunkt i praksis. Besvarelsen skal leveres elektrnisk. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatrisk pensum Thurman, J. T. (2011). Practical bmb scene investigatin. Bca Ratn: Taylr and Francis. Pensum: kap. 1-4, (i alt 260 sider). Frskrift m håndtering av eksplsjnsfarlig stff av 1.juli Lest 13. september 2012: html Matre, T. E. (Red.) (2012). felthåndbk. Stavanger: frum. Pensum: (Ttalt 4 sider). Fagstff sm det henvises til under leksjnene, samt leksjnene selv. (Ttalt inntil 40 sider) 7.2 Frutsettes kjent Brann- g eksplsjnsvernlven. (2002). Lv m vern mt brann, eksplsjn g ulykker med farlig stff g m brannvesenets redningsppgaver (brann- g eksplsjnsvernlven) av 14.juni.2002 nr. 20. Lest 13. september 2012: Studieplan kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B Side 5

7 7.3 Anbefalt litteratur Thurman, J. T. (2011). Practical bmb scene investigatin. Bca Ratn: Taylr and Francis. Kap.7 (22 sider). Saferstein, R. (2011). Criminalistics: An intrductin t frensic science (10 th ed.). Bstn: Pearsns Educatin. Kap.15, 16 sider. Lv m eksplsive varer (gjelder bare fr Svalbard) av 14. juni 1974 nr. 39. Lest 13. september 2012: Frskrift m håndtering av eksplsjnsfarlig stff. (2002). Lest 13. september 2012: Studieplan kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B Side 6