STUDIEPLAN. Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019

2 1. Grunnleggende utdanning i etterforsking av miljøkriminalitet 1.1 Innledning Miljøkriminalitet er overtredelser av ulike lover som rammer både det ytre (eksempelvis kriminalitet mot natur) og det indre (eksempelvis arbeidsmiljø) miljø. Miljøkriminalitet kan innebære uopprettelige skader og kjennetegnes ofte av at de lovstridige handlinger finner sted innen en virksomhet som i seg selv er lovlig. Norge er gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet til å ivareta og håndheve nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk knyttet til denne type kriminalitet. I Riksadvokatens sentrale prioriteringer er alvorlig miljøkriminalitet et prioritert område. Prioriteringen krever at politiet og tilsynsmyndighetene innehar høy faglig kompetanse til å undersøke og/eller etterforske disse sakene. Dette krever hensiktsmessig samarbeid mellom politiet og relevante tilsyns- og kontrolletater. Miljøfagfeltet dekker totalt sett omtrent 45 ulike spesiallover med tilhørende forskrifter. Denne grunnleggende utdanningen tar for seg hvordan og hvorfor politiet og tilsynsmyndigheter kan, skal og bør undersøke og/eller etterforske miljøkriminalitet. Studiet gir en innføring i forurensings-, kulturminne-, og naturkriminalitet herunder dyrevelferdskriminalitet. 1.2 Formål Utdanningen skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten får grunnleggende kompetanse til å forebygge, avdekke og etterforske miljøkriminalitet med høy kvalitet. Videre skal utdanningen fremme hensiktsmessig samarbeid med tilsynsmyndigheten. Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 1

3 1.3 Organisering og emner Videreutdanningene innen ytre miljøkriminalitet er organisert i to studier: Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp. Spesialisering i etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp. Studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet består av to emner: Emne 1: Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.). Emnet gir en innføring i noen viktige miljø- og forvaltningsrettslige prinsipper i norsk og internasjonal sammenheng. Vi ser videre på rammene for tverretatlig samarbeid og noen etiske grunnprinsipper og gir en kort innføring i noen viktige etterforskningsmetoder som forebygging, tvangsmidler og etterretning. Emne 2: Tverretatlig samarbeid og innføring i etterforskning av miljøkriminalitet (10 stp.). Emnet vil omhandle praktisk samarbeid med forvaltningen, og lovforståelse innen sentrale utvalgte miljølover, på et innføringsnivå. Studiet vil videre vise den praktiske bruken av noen utvalgte etterforskningsmetoder sett i sammenheng med ulike fenomenområder av miljøretten f.eks. hvor vi finner elektroniske spor. Studiet vil videre gi en økt kunnskap om noen ulike former for åsted, bevissikring, samt opptreden og egensikkerhet i forbindelse med disse åstedene. Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 2

4 1.4 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet og påtalemyndigheten som har eller kan få befatning med miljøkriminalitet. Studiet er åpent for ansatte i statlig og kommunal miljøforvaltning Opptakskrav Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor i - / 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått studiet videreutdanning i etterforskning eller studiet generell etterforsking Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i Politi- og lensmannsetaten i Norge eller i et annet nordisk land eller ansettelse hos samarbeidende statlig eller kommunal tilsynsmyndighet i Norge minimum 1 års praksis etter fullført utdanning Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig etatsutdanning og o enten minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs o eller 5 års praksis i egen etat erstatter kravet til bachelor. minimum 2 års praksis 1 i etterforskning eller påtale kan erstatte kravet til videreutdanning i etterforskning 1 I tillegg til det generelle kravet om 2 års praksis. Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 3

5 1.5 Godskriving og faglig godkjenning (innpassing) Følgende godskrivinger kan gjøres etter søknad: studiet Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet (2009, 2010, 2012, 20 stp.) og/eller studiet Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, Modul 2A natur- og forurensingsstudiet (2015, 20 stp) erstatter Studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet (15 stp.) studiet Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1 Felles for miljøstudiene (5 stp.) erstatter Emne 1 Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.) dokumentert praksis de siste 5 årene som spesialist som miljøetterforsker, miljøjurist, eller koordinator innen miljøsaker i minimum 50 % stilling kan erstatte Emne 2 «Tverretatlig samarbeid og etterforskning av miljøkriminalitet» (10 stp.) 2. 2 Gjelder bare søkere som tilfredsstiller kravet om videreutdanning i etterforskning eller generell etterforskning. Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 4

6 2. Emne 1. Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.) 2.1 Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringer innenfor miljøkrimområdet se betydningen av etterretning innen natur-, forurensings- og kulturminnekriminalitetsområdet Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap på innføringsnivå om miljøinformasjonsloven og sentrale rundskriv på miljøområdet utvalgte relevante traktater og konvensjoner internasjonal miljørett Studentene har etter gjennomført utdanning grunnleggende kunnskap om allmennprevensjon innen miljøkrimområdet utvalgte viktige miljørettslige prinsipper alminnelige forvaltningsrettslige regler og prinsipper sett i sammenheng med miljøretten sentrale tilsynsmyndigheter innen natur-, forurensing- og kulturminnekriminalitetsområdet og deres organisering, myndighetsområder og sanksjonsmidler rammer for samarbeid med tilsynsmyndighetene tvangsmidlene (ransakning, pågripelse, beslag, utleveringspålegg og heftelse) Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 5

7 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne anvende metode for de forebyggende prinsippene inn mot ulike miljøkrimområder redegjøre for samt forklare utvalgte sentrale miljøprinsipp beskrive rammene for når og med hvem politiet kan samarbeide med i forvaltningen innen natur, forurensing og kulturminneområdet gjøre rede for, drøfte og begrunne bruken av de sentrale tvangsmidlene 2.2 Organisering og arbeidsmåter Emnet er organisert som et 100% nettbasert deltidsstudium uten samlinger, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 3 måneder. Emnet er anslått til ca. 140 timer. Læringsmaterialet omfatter, podcaster, quizer, filmer, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i miljøkrimarbeidet. Det blir organisert veiledning og oppfølging av læringsarbeidet. Læringsplattformen CANVAS benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en individuell skriftlig oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumslitteraturen og anvendelse av denne i praksis (inntil 2000 ord). 2.3 Vurdering Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. Emnet avsluttes med en individuell flervalgseksamen på inntil to timer. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. For å bestå studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp., må eksamen i begge studiets emner bestås. Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 6

8 2.4 Litteratur Obligatorisk pensum (totalt 400 sider) Bjerke, H.K, Keiserud, E. og Sæther Knut Erik, Straffeprosessloven. Kommentarutgave (5 utg.) (2019). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kommer. I alt ca. 60 sider. Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett (5 utg.). Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap. II og VI, side og I alt 45 sider Bugge, H.C. (2019). Lærebok i miljøforvaltningsrett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum kommer. I alt 165 sider Knutsson J. & Søvik K. E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis (PHS Forsking, 2005:1). Oslo: Politihøgskolen. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, I alt 23 sider NOU 2019:5. (2019). Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Pensum: Kap. 19 s I alt 30 sider Politidirektoratet (2014). Etterretningsdoktrine for politiet v.1.0. Oslo: Politidirektoratet. Pensum: Kap. 3, i alt 16 sider. Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: (s ), Kap. 9 og 10 (s ). I alt 61 sider Forutsettes kjent Pensum fra studiet: - videreutdanning i etterforskning Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 7

9 3. Emne 2. Tverretatlig samarbeid og innføring i etterforskning av miljøkriminalitet (10 stp.) 3.1 Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: utøve sin yrkesrolle med økt innsikt og trygghet ta ansvar for undersøkelses- og etterforskningsoppgaver innen fagfeltet forstå sammenhengen mellom forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og egen praksis Kunnskaper Studentene har etter gjennomført emne kunnskap på innføringsnivå om: å se miljøkriminalitet i en større sammenheng og der en og samme handling kan rammes av flere forhold utvalgte lover, forskrifter og rundskriv innen særlovgivningen (natur-, dyrevelferds-, forurensing- og kulturminnekriminalitet). taktiske og tekniske etterforskningsmetoder for avdekking av utvalgte typer miljøkriminalitet hvordan og hvorfor politiet og forvaltningen kan, skal og bør samarbeide om forebygging og etterforsking av miljøkriminalitet inndragning og rettighetstap Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne identifisere ulike former for miljøkriminalitet foreta begrunnede valg av relevante etterforskningsmetoder identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse drøfte, begrunne og anvende reglene på et konkret faktum anvende grunnleggende teknikker for praktisk fotografering og utarbeide illustrasjonsmapper med tilhørende åstedsrapport utarbeide aksjonsplan og anvende straffeprosessens regler om tvangsmidler i den praktiske etterforskingen gjøre rede for og anvende reglene om inndragning og rettighetstap Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 8

10 3.2 Organisering og arbeidsmåter Emnet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 280 timer og gir sammen med emne 1 Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet en helhetlig grunnleggende innføring i etterforsking av miljøkriminalitet. Samlingene utgjør inntil 75 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i etterforskingen av miljøkrimarbeidet. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisningen. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. Læringsplattformen CANVAS benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en presentasjon (inntil 20 minutter) med utgangspunkt i et gitt emne eller case en individuell oppgave med utgangspunkt i et gitt emne eller case (3000 ord) 3.3 Vurdering Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav og andre oppgaver, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. Emnet avsluttes med en individuell åtte timers skriftlig hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. For å bestå studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp., må eksamen i begge studiets emner bestås. Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 9

11 3.4 Litteratur Obligatorisk pensum ( 795 sider) Aarli, R., Hedlund, M.-A- & Jebens, S. E. (Red.) (2015). Bevis i straffesaker: Utvalgte emner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s , Åstedundersøkelsen. (30 sider). Andenæs, J. Rieber-Mohn, G. F. & Sæther K. E (2016). Alminnelig strafferett (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 25 (s kap. 40 (s ), kap. 47 (s ). (47 sider) Backer, I. L. (2010). Naturmangfoldloven: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s 42-65, , og (77 sider). Bahus, V. B, (2019). Dyrevelferdsrett. Oslo: Fagbokforlaget. Pensum: s og (136 sider) Michalsen, V. (2016). Bevissikring og prøvetagning i forurensningssaker. Miljøkrim, 19(1), (5 sider). Holme, J. (Red.). (2005). Kulturminnevern: lov, forvaltning, håndhevelse (2. utg.) (Økokrims skriftserie; 12). Oslo: Økokrim. Pensum: Bind I (s32-62 og s ) og Bind II s og totalt (261 sider) Istad, T. (2010). Etterforskning og påtale i saker etter plan- og bygningsloven. Miljøkrim, 13(2), (3 sider). Istad, T. (2012). Straffesaker etter Naturmangfoldloven: del I. Miljøkrim, 15(1), (6 sider) Istad, T. (2012). Straffesaker etter Naturmangfoldloven: del II. Miljøkrim, 15(2), (4 sider) Reusch, M. (2012). Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag. Oslo: Flux. Pensum: s , og (150 sider) Wang, Ø. (2015). Forurensningsloven: Med kommentarer. Oslo: Gyldendal. Pensum: 16-27, 47-87, , 209, (76 sider) Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 10

12 3.4.2 Forutsettes kjent Pensum fra studiene: - videreutdanning i etterforskning - Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, emne 1 - Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.). Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 11