STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013

2 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både det ytre og det indre miljøet. Kriminalitet som rammar det ytre miljøet, omfattar fiskerikriminalitet og annan naturkriminalitet, forureiningskriminalitet og kulturminnekriminalitet. Kriminalitet som rammar det indre miljøet, definerer vi her som arbeidsmiljø- og arbeidsmarknadskriminalitet. Fleire område innanfor miljøkriminaliteten er kjenneteikna av at dei lovstridige handlingane vert utførte innanfor ei verksemd som i seg sjølv er lovleg. Miljøkriminalitet fører ofte til ubotelege skadar på personar og/eller på natur- og kulturmiljø. Noreg er gjennom fleire internasjonale konvensjonar forplikta til å følgje og handheve lovar og reglar knytt til denne typen kriminalitet. Riksadvokaten definerer alvorleg miljøkriminalitet som eit sentralt og prioritert område. Det er difor viktig at politiet har høg fagleg kompetanse til å etterforske desse straffesakene. Vidareutdanninga i arbeid mot miljøkriminalitet er organisert i ein grunnmodul og fire påbyggingsmodular som er retta mot ulike kriminalitetsområde: Arbeid mot miljøkriminalite t Modul 2A Naturog forureiningskriminalitet 20 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalite t Modul 2B Kulturminnekriminalitet 10 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljø- og Arbeidsmarknadskriminalitet 15 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2D Fiskerikriminalitet 15 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudia 5 studiepoeng Påbyggingsmodulane kan takast enkeltvis, uavhengig av kvarandre. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 1

3 2. Føremål Utdanninga skal gjere politiet og påtalemakta betre kvalifiserte til å avdekkje og etterforske miljøkriminalitet på ein effektiv måte og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er tilsette i politiet og påtalemakta som arbeider med, eller som skal arbeide med, miljøkriminalitet, eller andre etterforskingsområde knytt til miljøområdet og metodar som vert nytta her. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande statlege tilsynsmakter. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha Politiskolen/Politihøgskolen, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande eller anna relevant utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet og påtalemakta i Noreg eller i eit anna nordisk land eller hjå ein samarbeidande statleg tilsynsetat i Noreg ha minst tre års praksis som politi eller politijurist eller mist tre års praksis etter å ha fullført ein annan bachelorgrad ha bestått eksamen i ålmenn etterforsking eller vidareutdanning i etterforsking ha relevante etterforskingsoppgåver under utdanningsperioden Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå opptakskrava om praksis og kravet om vidareutdanning i etterforsking. Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 2

4 4. Læringsutbyte 4.1. Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringar innanfor miljøområdet sjå verdien av ålmennprevensjon innanfor miljøområdet 4.2. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap på innføringsnivå om: miljøinformasjonsloven dei viktigaste traktat og konvensjonar internasjonal miljørett Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: alminnelege forvaltningsrettslige reglar sett i samanheng med miljøretten nokre viktige miljørettslege prinsipp ulike samarbeidspartnarar og samarbeidet med dei i straffesaksprosessen rammer for samarbeid med tilsynsmaktene tvangsmiddel fotodokumentasjon og illustrasjonsmapper 4.3. Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie for sentrale rundskriv innan miljøområdet og se betydningen desse har for etterforskninga innan miljøområdet gjere greie for viktige miljørettslege prinsipp gjere greie for regelverket og det praktiske samarbeidet med relevante tilsynsmakter bruke grunnleggjande teknikkar for praktisk teikning og fotografering utarbeide illustrasjonsmapper bruke straffeprosessreglane om tvangsmiddel i den praktiske etterforskinga Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 3

5 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium og skal i regelen gjennomførast på 3 månader. Utdanninga tar om lag 140 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlinga er obligatorisk og utgjer til saman om lag 21 timar. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ei individuell skriftleg oppgåve der studentane viser innsikt i pensum litteraturen og praktisk bruk av litteraturen (inntil 2000 ord). 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over fire timar. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 4

6 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt 332 sider 1 ) Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap (s ). I alt 49 sider. Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett. (5 utg.). Pensum: Kap. II og VI, side og I alt 45 sider Bugge, H.C. (2015). Lærebok i miljøforvaltningsrett (4. utg.). Oslo: Universitets- forlaget. Pensum s og s I alt 154 sider Knutsson J. og Søvik K. E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis. Politihøgskolen 2005:1. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, I alt 23 sider Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: (s ), kap. 9 og 10 (s ). I alt 61 sider 7.2 Skal vere kjent (pensum for studiet vidareutdanning i etterforsking 2013) Andenæs, J. (2004). Alminnelig strafferett (5. utg.) M. Matningsdal & G. F. Rieber-Mohn). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 47, Inndragning, s , (18 s.). Andenæs, J. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (Samlet utgave ved K. V. Andorsen). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 60, Heleri og hvitvasking. (13 s.). Ashraf, A. F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, 1, (24 s.). Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (13 s.). Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska påverkansfaktorer vid utredningsarbetet. I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i 1 Pensum er revidert 10. september 2015 Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 5

7 rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (13 s.). Beaufort-Moore, D. (2009). Crime scene management. Oxford: Oxford University Press. Pensum: s , 31-37, 48-49, (25 s.). Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2-3, 5, 9,11-12, 15,17. (192 s.). Dean, G., Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2006). Profiling police investigative thinking: A study of police officers in Norway. International Journal of the Sociology of Law, 34 (4), (7 s.). Fahsing, I. A. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I T. Williamson, B. Milne & S. P. Savag (Red.), International developments in investigative interviewing (s ). Devon: Willan. (30 s.). Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1. (6 s.). Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 8 Hamremoen, E. (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap. 4, 5 (s ), 6, 8, 9, 10, 15, 16. (156 s.). Jebens, S. E. (2004). Menneskerettigheter i straffeprosessen. Oslo: Cappelen Akademisk. Pensum: Kap (28 s.). Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap (25 s.). Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. Pensum: Kap (75 s.). Myhrer, T. (2001). Etterforskningsbegrepet. Tidskrift for Strafferett, 1(1), (28 s.). Myklebust, T. & Holmboe, M. (2012). Kommunikasjon med barn i et polisiært perspektiv. I P. Lagestad (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (22. s). NOU 2009:15 (2009). Skjult informasjon: Åpen kontroll. Oslo: Justis- og politidepartementet. Pensum: Kap. 47, s og kap. 6-7.(19 s.). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 6

8 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur (ikkje obligatorisk) Bugge, H.C. (2015). Lærebok i miljøforvaltningsrett (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbok i bekjempelse av miljøkriminalitet (Økokrims skriftserie; 17). Oslo: Økokrim Kolari, J. & Forsgård, P. (2010/2011). Bedre bilder med Canon EOS digitalt speilreflekskamera (4./5.utgave). Lahti: Habakuk Books. Politidirektoratet. (2003). Oslo: Politidirektoratet. Prosjekt miljøkriminalitet: En kartlegging og beskrivelse av politiets og påtalemyndighetenes bekjempelse av miljøkriminalitet. Forslag til forbedringer. Politidirektoratet, (2009) Grunnleggende verdier, moral og etikk - En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Oslo publikasjon nr (ca 20 sider) Økokrims skriftserie nr 5, Ransakning beslag og systematisering i økonomiske straffesaker. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 7