STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012

2 1. Innledning Det er en sentral kriminalpolitisk målsetning at straffbare handlinger ikke skal lønne seg. Dette er gjentatte ganger understreket av Riksadvokaten. Denne målsetting oppnås ved at gjerningspersoner fratas utbyttet fra de straffbare handlingene gjennom aktiv bruk at straffelovens og spesiallovgivningens bestemmelser om inndragning. De fleste kriminalitetstyper er profittmotiverte. Gjerningspersonene er avhengige av et mottakernettverk for å kunne realisere vinningen av den straffbare handlingen. Bestemmelser om heleri og hvitvasking skal ramme de som har befatningen med utbytte av kriminelle handlinger. Finansiell etterforsking handler om å følge pengespor blant annet med sikte på å avdekke straffbare forhold og inndra utbytte av disse. Etterforsking som følger pengesporene tilbake mot primærforbrytelsen, vil ramme hele den kriminelle virksomheten. Politiets og påtalemyndighetens innsats er helt avgjørende for å få til en effektiv inndragning. Påtalemyndigheten må derfor være særlig oppmerksom på spørsmålet om inndragning ved påtaleavgjørelse og iretteføring. Studiet i etterforsking av økonomisk kriminalitet består av to moduler: Modul 1: Videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning (10 studiepoeng). Modul 2: Videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet (15 studiepoeng). Videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning kan gjennomføres som et selvstendig og avsluttet studium, eller inngå som obligatorisk modul i studieløpet rettet mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 1

3 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet og påtalemyndigheten blir bedre kvalifisert til å gjennomføre finansiell etterforsking og inndra utbytte av de straffbare handlingene. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet, påtalemyndigheten og politiets bistandsrevisorer som arbeider eller er tiltenkt å arbeide med alle typer profittmotivert kriminalitet. Det forutsettes at deltakerne fra politiet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må: ha Politiskolen/Politihøgskolen, revisorutdanning, master i rettsvitenskap eller tilsvarende, eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå være ansatt i politiet eller påtalemyndigheten eller som bistandsrevisor ha minimum tre års relevant praksis etter endt grunnutdanning Søkere med økonomibakgrunn må tilegne seg nødvendig kunnskap i strafferett og straffeprosess. Dette omfatter den litteraturen som er beskrevet i punkt 7.3. Jurister ansatt i politiet etter 2003 må ha gjennomført obligatorisk opplæring for politiets jurister. Politiutdannede må ha K.R.E.A.T.I.V. avhørskurs eller tilsvarende utdanning fra bachelorutdanningen. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra opptakskravene om praksis, K.R.E.A.T.I.V., og obligatorisk opplæring for politiets jurister, Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 2

4 Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: framstå med økt innsikt og trygghet i egen yrkesrolle ta et selvstendig ansvar for ulike etterforskingsoppgaver innen fagfeltet vise innsikt og forståelse for rettskildebruk og for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap identifisere og vurdere aktuelle etiske dilemma innenfor fagfeltet forstå nødvendigheten av notoritet i straffesaksarbeidet bidra til utvikling og kompetanseheving lokalt Studiet er organisert i tre emner som samlet skal gi studentene et helhetlig læringsutbytte: Heleri og hvitvasking Finansiell etterforsking Inndragning 4.1 Heleri og hvitvasking Heleri og hvitvasking er metoder kriminelle personer bruker for å sikre seg eller andre utbytte av straffbare handlinger. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: heleri- og hvitvaskingsbestemmelsene sammenhengen mellom primærforbrytelsen og heleri- og hvitvaskingsbestemmelsene relevante etterforskingsmetoder Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 3

5 alternative muligheter til å frata gjerningspersonen vinningen Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: identifisere ulike typer heleri- og hvitvaskingshandlinger identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse foreta begrunnede valg av etterforskingsmetoder iverksette nødvendige etterforskingsskritt anvende reglene på et konkret faktum 4.2 Finansiell etterforsking Finansiell etterforsking betegner en etterforskingsmetode som går ut på å følge pengespor. Metoden er aktuell både for å avdekke straffbare forhold og danne grunnlag for å inndra utbytte. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: finansiell etterforsking som metode mulighetene og hjemlene for informasjonsinnhenting aktuelle informasjonskilder og samarbeidspartnere grensen mellom finansiell etterretning og finansiell etterforsking aktuelle analyseverktøy relevante internasjonale avtaler og nettverk Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: identifisere straffesaker hvor finansiell etterforsking er relevant analysere, vurdere og bruke innhentet informasjon i ulike faser av straffesaksarbeidet iverksette nødvendige etterforskingsskritt systematisere og presentere innhentet informasjon Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 4

6 4.3 Inndragning Inndragning innbærer å ta utbyttet av en straffbar handling fra gjerningspersonen eller den som besitter utbyttet. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: inndragningsbestemmelsene i straffeloven reglene om beslag og heftelse andre virkemidler for tilbakeføring av utbytte prinsippene for beregning av inndragning Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: identifisere straffesaker der det er grunnlag for inndragning iverksette relevante etterforskingsskritt med sikte på å dokumentere hvor stort utbytte har vært sikre inndragning gjennom beslag og heftelse 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med fysiske samlinger og nettbasert undervisning. Utdanningen er estimert til ca. 280 timer og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene er obligatoriske og utgjør til sammen inntil 70 timer. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 5

7 En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: En individuell oppgave med utgangspunkt i et sentralt tema i studiet. Tema og problemstilling skal godkjennes av fagansvarlig (inntil 3000 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell seks timers hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (588 sider) Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 47 (21 sider). Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 40 og 43 (10 sider). Dyrnes, A.-M.(2004). Inndragning: Hva må gjøres? Oslo: Ciceron. Kap.: (119 sider). Høgberg, A. P. & Stridbeck, U. (Red.). (2008). Hvitvasking. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 2 10 (251 sider). Matningsdal, M. (2010). Norsk spesiell strafferett. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: (37 sider). NOU 1996:21 (1996). Mer effektiv inndragning av vinning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Kap.: 5, 7, 10, 13 og 14 (48 sider). NOU 2009:15 (2009). Skjult informasjon: Åpen kontroll. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap.: 15.9 og 19 (19 sider). Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 6

8 St.meld. nr 18. ( ). (1999). Om Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid. Oslo: Justis- og politidepartement. Kap.: 1 5 (50 sider). Sunde, I. M. (2011). Automatisert rettshåndhevelse på nettet. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskap, 98(3), (22 sider). Riksadvokaten. (2007). Selvvasking: Retningslinjer og praktiseringen av straffeloven 317 annet ledd (Rundskriv, Ra 07/225). Oslo: Riksadvokaten. (11 sider). 7.2 Pensum fra videreutdanning i etterforsking forutsettes kjent Ashraf, A. F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, (1), Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska påverkansfaktorer vid utredningsarbetet. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (13 s.). Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (13 s.). Beaufort-Moore, D. (2009). Crime scene management. Oxford: Oxford University Press. (250 s.). Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 2-3, s (60 s.). Dean, G., Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2006). Profiling police investigative thinking: A study of police officers in Norway. International Journal of the Sociology of Law, 34 (4), (7 s.). Fahsing, I. A. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I: T. Williamson, B. Milne & S. P. Savag (Red.), International developments in investigative interviewing (s ). Devon: Willan. (26 s.). Jebens, S. E. (2004). Menneskerettigheter i straffeprosessen. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap.: (31 s.). Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 7

9 Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal. Kap.: 9 og 10 (25 s.). Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. Kap.: 3 og 4 (75 s.). Myhrer, T. (2001). Etterforskingsbegrepet. Tidsskrift for Strafferett, 1(1), (28 s.). NOU 2009:15. (2009). Skjult informasjon åpen kontroll. Oslo: Departementenes servicesenter. S. 47, s og kap. 6 og 7 (19 s.). Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforsking: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Del 1 (34 s.). Stelfox, P. (2009). Criminal investigation: An introduction to principles and practice. Devon: Willan. S (90 s.). 7.3 Tilleggslitteratur for økonomer Fredriksen, S. (2009). Innføring i straffeprosess (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.: 1 8 (197 s.). Mæland, H. J. (2004). Innføring i alminnelig strafferett. Bergen: Justian. Kap.: 1-12 (140 s.). Studieplan for videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning 2012 Side 8