STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014

2 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet sine kjerneoppgåver og eit fagområde i stadig utvikling. Sakene blir stadig meir komplekse, og det er krav om rask oppklaring og betre kvalitet i politiet sitt arbeid med straffesaker og ulukker. For å sikre høg kvalitet, kortare saksbehandlingstid og betre utnytting av politiet sine ressursar, er det viktig at politiet si etterforsking er målretta og har fokus på dei rettsleg relevante provtemaa. Etaten si evne til å løyse etterforskingsoppgåvene er av verdi for befolkninga si oppleving av tryggleik og retttryggleik. Det er derfor av stor verdi at politiet har høg etterforskarkompetanse. Politihøgskolen vil gjennom vidareutdanning i etterforsking hjelpe til at generalisten si kompetanse blir vidareutvikla, og at det blir lagt eit grunnlag for vidare spesialiseringar i etterforsking. Utdanninga gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanninga er å hjelpe til at politiet blir betre kvalifisert til å gjennomføre etterforsking med høg kvalitet. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Den primære målgruppa er tilsett i politiet som har, eller er etla å ha, etterforsking som hovudoppgåve. Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 1

3 3.2 Opptakskrav Søkjarar må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, embetseksamen i jus/master i rettsvitskap eller anna relevant utdanning minimum på bachelornivå 1 minimum 1 års praksis etter enda grunnutdanning politiutdanna må ha gjennomført avhøyrskurset K.R.E.A.T.I.V. eller tilsvarande opplæring frå Bachelorutdanningen etterforskingsoppgåver med saksansvar under utdanningsperioden juristar tilsette i politiet etter 2003 må ha gjennomførd Obligatorisk opplæring for politiet sine juristar. Søkjarar må anten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarande til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Det kan etter særskild vurdering gjerast unnatak frå opptakskrava. 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Studentane kan etter gjennomførd utdanning stå fram med auka innsikt og tryggleik i rolla som etterforskar identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutføringa vise sjølvstendig ansvar for etterforskingsoppgåver føre til utviklinga i etterforskingsfeltet klargjere for verdien av ein vitskapleg forankra metode i alle former for etterforsking 1 Kravet om bachelorutdanning kan etter vurdering omgåst også for andre enn søkjarar med Politiskole Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 2

4 Studiet er organisert i tre hovudtema som samla skal fremje arbeidet mot studentanes helheitlige læringsutbyte: Etterforskinga sitt formål, regulering og kvalitet Etterforskingsmetodar og metodeforståing Organisering og praktisk gjennomføring av etterforsking 4.1 Etterforskinga sitt formål, regulering og kvalitet Temaet omhandlar dei etiske og rettslege grunnlaga for politiet si etterforsking. Innsikt og refleksjon om dette grunnlaget er ein føresetnad for å treffe korrekte avgjerder i etterforskingsprosessen. Kunnskapar Studentane har etter gjennomførd utdanning kunnskap om: Retttryggleik og menneskerettar Lovmessig forankring og regulering Styringsdokument knytta til prioriteringar og kvalitet Bevisvurdering Etiske problemstillingar og yrkesetiske dilemma Justisfeil Barn si særlege stilling i rettssystemet Ferdigheiter Studentane kan etter gjennomførd utdanning Underbyggje verdien av kvalitet i etterforskinga Identifisere potensielt straffbare forhold Identifisere potensielle prov Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 3

5 4.2 Etterforskingsmetodar og metodeforståing Politiet sine etterforskingsmetodar er i hovudsak utvikla på bakgrunn av erfaringar, og i seinare tid i aukande grad basert på forsking. Praktisk kunnskap i kombinasjon med grunnleggjande metodeforståing er viktig både for å kunne velje rett metode og vurdere resultatet av dei einskilde etterforskingsskritt. Kunnskapar Studentane har etter gjennomførd utdanning kunnskap om: Opne taktiske etterforskingmetodar Kriminaltekniske spor og metodar Sikring og vurdering av dei vanlegaste elektroniske spora Kriminaletterretning og strategisk analyse Operativ kriminalanalyse Skjulte etterforskingsmetodar Finansiell etterforsking og inndraging Kriminalitetsførebyggjande arbeid Avgjerd og stadfestingsfeller Forskningsbasert etterforsking Rettspsykologi Kultur og mangfold Ferdigheiter Studentane kan etter gjennomførd utdanning Bruke og kombinere dei vanlegaste tekniske og taktiske etterforskingsmetodar på ein uttømmande, sikker og effektiv måte Klargjere for etterretningsprosessen og bruke etterforskingsopplysingar i operativ og strategisk samanheng Klargjere for operativ kriminalanalyse og bruke enkle metodar og teknikkar i ei etterforsking Utføre enklare analysar av innhenta data Utføre ID-kontroll Gjennomføre finansiell etterforsking slik at utbyttet frå, og gjenstandar brukt under straffbare handlingar inndras Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 4

6 Evaluere dei vanlegaste etterforskingsmetodane Underbyggje og vurdere avgjerder som er trefte under etterforskinga Kommunisere med individ og grupper med ulik bakgrunn i ulike samanhengar Vurdere og iverksetje kriminalitetsførebyggjande tiltak 4.3 Organisering og praktisk gjennomføring av etterforskning Det kan vere avgjerande for resultata i ei etterforsking at det blir valt riktig organisering i arbeidet. Riktig kompetanse og ei avklaring av kven som har ansvar for og gjer kva i dei ulike fasane i etterforskinga er viktig for å få full oversikt over kvaliteten i arbeidet. Kunnskaper Studentane har etter gjennomførd utdanning kunnskapar om Fasar i etterforskinga Organiseringsmodellar Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid i etterforsking Aktuelle IKT-system, verktøy og -registre Notoritet og dokumentasjon Dokumentføring og saksredigering Sakkunne Ulike aktuelle medium Ferdigheter Studentane kan etter gjennomførd utdanning Iverksetje, gjennomføre, avslutte og evaluere etterforsking av ei straffesak Samarbeid med påtalemakta i alle fasar av ei sak Bruke relevante IKT-system og -verktøy i informasjonsbehandlinga og administrasjonen av etterforskinga Innhente og utveksle informasjon nasjonalt og internasjonalt Hjelpe i team- og prosjektarbeid ved etterforsking av spesielt ressurskrevjande saker Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 5

7 Vurdere når og kva type hjelp det kan vere behov for i etterforskinga Klargjere for forskjellen mellom etterforsking og tilsynsstyresmaktene sin kontroll Klargjere for dagens medias praksis og rolle Nytte aktuelle kommunikasjonskanalar i etterforskinga 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som eit deltidsstudium med samlingar og interaktivt, nettbasert studiearbeid, og skal som hovudregel blir gjennomført i løpet av 6 månader. Utdanninga er vurdert til ca. 420 timar. I dette ligg deltaking i undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Det er obligatorisk deltaking på samlingane. Ei nettbasert læringsplattform blir nytta i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidsmåtane i studiet skal hjelpe til med å gi studentane godt læringsutbytte, og særleg klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det blir lagt vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere oppfylt og godkjent før studentane får avleggje eksamen: eit refleksjonsnotat om sentrale utfordringar innan praktisk gjennomføring av etterforsking på eigen arbeidsstad (inntil 1200 ord) ei oppgåve med analyse og vurdering av sider ved eiga etterforsking forklart med teori (inntil 1600 ord) eit refleksjonsnotat over eiga læring forklart med teori (inntil 1200 ord). Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 6

8 6. Vurdering Studiet blir avslutta med ein todelt eksamen: Ein elektronisk test på to timar Ein individuell heimeeksamen på seks timar baserte på ein case. Det blir nytta karakterane bestått/ikkje bestått. Begge eksamensdelane må beståast. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum 2 (812) sider Andenæs, J (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, kap 60, Heleri og hvitvasking. Oslo: Universitetsforlaget. (S , 13 s.) Andenæs, J. 5 utgave (2004). Alminnelig Strafferett, kap 47, Inndragning. Oslo: Universitetsforlaget. (S , , 18 s.) Ashraf, A.F.: Da Faiza forsvant. I Samtiden 1/2011. (Pensum: side 2-26, 24.s) Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska påverkansfaktorer vid utredningsarbetet. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (S , 13 s.) Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (S , 13 s.) Beaufort-Moore, D. (2009). Crime scene management. Oxford: Oxford University Press. (Kap. 2 s , Kap. 3 s Kap 4 s , 25 s.) Hamremoen, E. (2012). Kriminalteknikk. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. (Kap. 4, Kap. 5 s , Kap. 6, Kap. 8, Kap. 9, Kap. 10, Kap. 15, Kap. 16,156 s.) Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2-3, s , Kap 5, s , Kap 9, s , Kap. 11, s , Kap 12, s , Kap 15, , Kap 17, s.) 2 Litteraturlista er endra november 2012 Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 7

9 Dean, G., Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2006). Profiling police investigative thinking: A study of police officers in Norway. International Journal of the Sociology of Law, 34 (4), (7 s.) Fahsing, I. A. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I: T. Williamson, B. Milne & S. P. Savag (Red.), International developments in investigative interviewing. Devon: Willan. (30 s.) Gamst, Kari T Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 1, 6 s.) Jebens, S. E. (2004). Menneskerettigheter i straffeprosessen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap , s , 28 s.) Lagestad, Pål. (2012). Kommunikasjon og konflikthåndtering. Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv. Oslo: Gyldendal. (Kap 5, 22 s.) Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal. (Kap. 9 og 10, , 25 s.) Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. (Kap. 3 og 4, 75 s.). Myhrer, T. (2001). Etterforskningsbegrepet. Tidskrift for Strafferett, 1(1), (28 s.) NOU 2009:15 (2009). Skjult informasjon åpen kontroll. Oslo: Justis- og politidepartementet. (S. 47, s og kap. 6 og 7, 19 s.) Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. (Del 1, 34 s.) Stelfox, P. (2009). Criminal investigation: An introduction to principles and practice. Devon: Willan. (S , 90 s.) 7.2 Forutsettes kjent Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv Auglend, R. L., Mæland, H. & Røsandhaug, K. (2004). Politirett (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 9, 10 og 26, 122 s.) Bjerknes, O. T. & Williksen, E. (2012). Politirapport. 3. utg. Nesbru: Vett og Viten. Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Fagbokforlaget, Bergen. (Kap 1, 4, 7, 8,13,14,16) Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 8

10 KO:DE- "Informasjon om KO:DE - Politiets fagportal". «Politiets registre og systemer» Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 9