STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjent av rektor 8.november 2012 og 12. mars 2014

2 1. Innledning Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver og et fagområde i stadig utvikling. Sakene blir stadig mer komplekse, og det er krav om rask oppklaring og bedre kvalitet i politiets arbeid med straffesaker og ulykker. For å sikre høy kvalitet, kortere saksbehandlingstid og bedre utnyttelse av politiets ressurser, er det viktig at politiets etterforsking er målrettet og har fokus på de rettslig relevante bevistema. Etatens evne til å løse etterforskingsoppgavene er av betydning for befolkingens opplevelse av trygghet og rettsikkerhet. Det er derfor av stor viktighet at politiet har høy etterforskerkompetanse. Politihøgskolen vil gjennom videreutdanning i etterforsking bidra til at generalistens kompetanse videreutvikles, og at det legges et grunnlag for videre spesialiseringer i etterforsking. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet blir bedre kvalifisert til å gjennomføre etterforsking med høy kvalitet. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Den primære målgruppen er ansatte i politiet som har, eller er tiltenkt å ha, etterforsking som hovedoppgave. Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 1

3 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, embetseksamen i jus/master i rettsvitenskap eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå 1 minimum 1 års praksis etter endt grunnutdanning politiutdannede må ha gjennomført avhørskurset K.R.E.A.T.I.V. eller tilsvarende opplæring fra Bachelorutdanningen etterforskingsoppgaver med saksansvar under utdanningsperioden jurister ansatt i politiet etter 2003 må ha gjennomført Obligatorisk opplæring for politiets jurister Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra opptakskravene. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning framstå med økt innsikt og trygghet i rollen som etterforsker identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise selvstendig ansvar for etterforskingsoppgaver bidra til utvikling i etterforskingsfeltet redegjøre for betydningen av en vitenskapelig forankret metode i alle former for etterforskning 1 Kravet om bachelorutdanning kan etter vurdering fravikes også for andre enn søkere med Politiskole Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 2

4 Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte: Etterforskingens formål, regulering og kvalitet Etterforskingsmetoder og metodeforståelse Organisering og praktisk gjennomføring av etterforskning 4.1 Etterforskingens formål, regulering og kvalitet Temaet omhandler det etiske og rettslige grunnlaget for politiets etterforsking. Bevissthet og refleksjon om dette grunnlaget er en forutsetning for å treffe korrekte avgjørelser i etterforskningsprosessen. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om Rettsikkerhet og menneskerettigheter Lovmessig forankring og regulering Styringsdokumenter knyttet til prioriteringer og kvalitet Bevisvurdering Etiske problemstillinger og yrkesetiske dilemma Justisfeil Barns særlige stilling i rettssystemet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Begrunne viktigheten av kvalitet i etterforskingen Identifisere potensielt straffbare forhold Identifisere potensielle bevis Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 3

5 4.2 Etterforskingsmetoder og metodeforståelse Politiets etterforskingsmetoder er i hovedsak utviklet på bakgrunn av erfaringer, og i senere tid i økende grad basert på forskning. Praktisk kunnskap i kombinasjon med grunnleggende metodeforståelse er viktig både for å kunne velge rett metode og vurdere resultatet av de enkelte etterforskingsskritt. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: Åpne taktiske etterforskningmetoder Kriminaltekniske spor og metoder Sikring og vurdering av de vanligste elektroniske spor Kriminaletterretning og strategisk analyse Operativ kriminalanalyse Skjulte etterforskingsmetoder Finansiell etterforskning og inndragning Kriminalitetsforebyggende arbeid Beslutningstaking og bekreftelsesfeller Forskningsbasert etterforskning Rettspsykologi Kultur og mangfold Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Anvende og kombinere de vanligste tekniske og taktiske etterforskingsmetoder på en helhetlig, sikker og effektiv måte Redegjøre for etterretningsprosessen og anvende etterforskningsopplysninger i operativ og strategisk sammenheng Redegjøre for operativ kriminalanalyse og anvende enkle metoder og teknikker i en etterforsking Foreta enklere analyser av innhentede data Foreta ID-kontroll Gjennomføre finansiell etterforsking slik at utbyttet fra, og gjenstander brukt under straffbare handlinger inndras Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 4

6 Evaluere de vanligste etterforskningsmetoder Begrunne og vurdere beslutninger som er truffet under etterforskningen Kommunisere med individer og grupper med ulik bakgrunn i ulike sammenhenger Vurdere og iverksette kriminalitetsforebyggende tiltak 4.3 Organisering og praktisk gjennomføring av etterforskning Det kan være avgjørende for resultatene i en etterforskning at det velges riktig organisering i arbeidet. Riktig kompetanse og en avklaring av hvem som har ansvar for og gjør hva i de ulike fasene i etterforskingen er viktig for å ivareta helheten og kvaliteten i arbeidet. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om Faser i etterforskningen Organiseringsmodeller Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid i etterforskning Aktuelle IKT-systemer, verktøy og - registre Notoritet og dokumentasjon Dokumentføring og saksredigering Sakkyndighet Ulike aktuelle medier Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning Iverksette, gjennomføre, avslutte og evaluere etterforsking av en straffesak Samarbeid med påtalemyndigheten i alle faser av en sak Anvende relevante IKT- systemer og -verktøy i informasjonsbehandlingen og administrasjonen av etterforskingen Innhente og utveksle informasjon nasjonalt og internasjonalt Bidra i team- og prosjektarbeid ved etterforsking av spesielt ressurskrevende saker Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 5

7 Vurdere når og hvilken type bistand det kan være behov for i etterforskingen Redegjøre for forskjellen mellom etterforsking og tilsynsmyndigheters kontroll Redegjøre for dagens medievirkelighet og medienes rolle Benytte aktuelle kommunikasjonskanaler i etterforskningen 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og interaktivt, nettbasert studiearbeid, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: et refleksjonsnotat om sentrale utfordringer innen praktisk gjennomføring av etterforsking på eget arbeidssted (inntil 1200 ord) en oppgave med analyse og vurdering av sider ved egen etterforsking belyst med teori (inntil 1600 ord) et refleksjonsnotat over egen læring belyst med teori (inntil 1200 ord). Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 6

8 6. Vurdering Studiet avsluttes med en todelt eksamen: En elektronisk test på to timer En individuell hjemmeeksamen på seks timer basert på en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge eksamensdelene må bestås. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum 2 (812) sider Andenæs, J (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, kap 60, Heleri og hvitvasking. Oslo: Universitetsforlaget. (S , 13 s.) Andenæs, J. 5 utgave (2004). Alminnelig Strafferett, kap 47, Inndragning. Oslo: Universitetsforlaget. (S , , 18 s.) Ashraf, A.F.: Da Faiza forsvant. I Samtiden 1/2011. (Pensum: side 2-26, 24.s) Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska påverkansfaktorer vid utredningsarbetet. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (S , 13 s.) Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (S , 13 s.) Beaufort-Moore, D. (2009). Crime scene management. Oxford: Oxford University Press. (Kap. 2 s , Kap. 3 s Kap 4 s , 25 s.) Hamremoen, E. (2012). Kriminalteknikk. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. (Kap. 4, Kap. 5 s , Kap. 6, Kap. 8, Kap. 9, Kap. 10, Kap. 15, Kap. 16,156 s.) Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2-3, s , Kap 5, s , Kap 9, s , Kap. 11, s , Kap 12, s , Kap 15, , Kap 17, s.) 2 Litteraturlisten er endret november 2012 Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 7

9 Dean, G., Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2006). Profiling police investigative thinking: A study of police officers in Norway. International Journal of the Sociology of Law, 34 (4), (7 s.) Fahsing, I. A. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I: T. Williamson, B. Milne & S. P. Savag (Red.), International developments in investigative interviewing. Devon: Willan. (30 s.) Gamst, Kari T Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 1, 6 s.) Jebens, S. E. (2004). Menneskerettigheter i straffeprosessen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap , s , 28 s.) Lagestad, Pål. (2012). Kommunikasjon og konflikthåndtering. Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv. Oslo: Gyldendal. (Kap 5, 22 s.) Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal. (Kap. 9 og 10, , 25 s.) Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. (Kap. 3 og 4, 75 s.). Myhrer, T. (2001). Etterforskningsbegrepet. Tidskrift for Strafferett, 1(1), (28 s.) NOU 2009:15 (2009). Skjult informasjon åpen kontroll. Oslo: Justis- og politidepartementet. (S. 47, s og kap. 6 og 7, 19 s.) Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. (Del 1, 34 s.) Stelfox, P. (2009). Criminal investigation: An introduction to principles and practice. Devon: Willan. (S , 90 s.) 7.2 Forutsettes kjent Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv Auglend, R. L., Mæland, H. & Røsandhaug, K. (2004). Politirett (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 9, 10 og 26, 122 s.) Bjerknes, O. T. & Williksen, E. (2012). Politirapport. 3. utg. Nesbru: Vett og Viten. Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Fagbokforlaget, Bergen. (Kap 1, 4, 7, 8,13,14,16) Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 8

10 KO:DE- "Informasjon om KO:DE - Politiets fagportal". «Politiets registre og systemer» Studieplan for videreutdanning i etterforsking 2011 Side 9