STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

Transkript

1 STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012

2 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene i norsk politi, og etatens evne til å håndtere saker er av betydning for befolkingens opplevelse av trygghet og rettsikkerhet. Politiets kompetanse og innsats har stor betydning for utfallet av etterforskningen, og omfattes ofte av stor oppmerksomhet fra media og publikum. For at etterforskningsarbeidet skal bli effektivt og ha høy kvalitet er det nødvendig med høy kompetanse i alle ledd, det gjelder ikke minst på ledernivå. God organisering, koordinering, samspill og oppfølging gjennom god ledelse er en viktig forutsetning for å utnytte ressursene optimalt og for å nå målsettingene med etterforskingen. I planlegging, gjennomføring og evaluering av etterforskning er etterforskningslederne sentrale. Etterforskingsledere trenger en grunnleggende forståelse av kompleksiteten og sammenhengen mellom organisasjonsprosesser, og de formelle og uformelle trekk i organisasjonen. Etterforskingsledere må utvikle gode relasjoner til medarbeiderne, offentlige etater og andre som politiet samarbeider med. Utdanningen vil omhandle funksjonsspesifikke sider ved rollen som etterforskingsleder samt mer universelle teorier som vil gjennomgås og diskuteres opp i mot funksjonen som etterforskingsleder. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet er å utdanne etterforskningsledere som kan ivareta lederfunksjonen og bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle politiets og påtalemyndighetens etterforskningsarbeid. Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 1

3 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgrupper Målgruppen er etterforskere og jurister med påtalemyndighet som har funksjon som etterforskningsleder, eller er tiltenkt å ha slik funksjon i henhold til lokale kompetanseutviklingsplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: politiskole/politihøgskole eller mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning eller revisorutdanninger ansettelse i politiet og påtalemyndigheten bred politifaglig erfaring/erfaring som påtalejurist/revisor og minst tre års praksis med straffesaksarbeid Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Søkere med politibakgrunn må ha bestått Modul 1 Generell etterforskning fra Politihøgskolen, eller tilsvarende utdanning. Påtalejurister må ha gjennomført obligatorisk opplæring for jurister i politiet. Dokumentert lang og bred erfaring kan erstatte det formelle kravet til etterforskingsutdanning, eller til obligatorisk juristopplæring. Studieplassene fordeles mellom målgruppene med omlag 20 prosent påtalejurister/revisorer og 80 prosent politietterforskere. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra opptakskravet om tre års praksis. Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 2

4 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning utvise god forståelse av etterforskingslederrollen fremstå som tydelig, analytisk, beslutningsdyktig og inkluderende leder identifisere og vurdere etiske dilemma i etterforskingsledelse vise forståelse for betydningen av både teoribasert og erfaringsbasert kunnskap Kunnskap Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om etterforskingsleders rolle og ansvar i organisasjonen ulike lederstiler, lederroller og perspektiver på ledelse dilemmaer mellom rollene som etterforskingsleder og fagperson organisasjoner og organisering med vekt på o prosjekt o team beslutninger og beslutningsprosesser risikovurdering og kriser kommunikasjon stress erfaringslæring og evaluering samarbeidspartnere i etterforskingen Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning identifisere og beskrive etterforskingens mål, faser, organisering, sentrale virkemidler og arbeidsmetoder samt de sentrale utfordringer anvende sentrale begreper, modeller og teorier i etterforskingsledelse kommunisere med ulike målgrupper i etterforskingen anvende ulike virkemidler og verktøy for å organisere, effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessene reflektere over og utvikle egen lederpraksis og benytte seg av ulike lederstiler i rollen som etterforskingsleder identifisere utfordringer knyttet til rollen som leder av etterforskinger foreta og gjennomføre beslutninger begrunne og vurdere valg i utøvelse av etterforskingsledelse håndtere eget og andres stress Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 3

5 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i etterforskningsledelse, som kobles til relevant teori fra organisasjon og ledelse. Utøvelse av lederrollen i ulike og aktuelle case vil bli en sentral del i utdanningen. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen en individuell oppgave hvor studenten skal reflektere over egen praksis som etterforskingsleder sett opp imot teori (inntil 2500 ord). en muntlig presentasjon av et selvvalgt tema fra pensumet. Det skal gis et kort sammendrag av det valgte pensumbidraget. Dette skal så knyttes til funksjonen som etterforskningsleder og eget lederskap (inntil 1200 ord). et refleksjonsnotat over egen læring (inntil 1000 ord). Arbeidene skal leveres elektronisk. Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 4

6 6. Vurdering Studiet avsluttes med en muntlig eksamen med utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1. Obligatorisk litteratur (ca. 900 sider) 1 Ask, K. (2013). Bias: Fejl og faldgruber i efterforskning. I C. Hald & K. Vrist Rønn, (Red.), Om at oppdage: Metodiske refleksjoner over politiets undersøkelsespraksis (s ). Fredriksberg: Samfundslitteratur. (20 sider). Cook, T. & Tattersall, A. (2014). Blackstone's senior investigating officers' handbook (3. utg.). Oxford: Oxford University Press. Pensum: kap.2 (23 sider) Ekman, G. (2004). Fra prat til resultat: Om lederskap i hverdagen. Oslo: Abstrakt. Kapittel (115 sider). Fahsing, I.A. (2013). Tænkestille: Effektivitet, dyder og krydspres i efterforskninger.i C. Hald & K. Vrist Rønn, (Red.), Om at oppdage: Metodiske refleksjoner over politiets undersøkelsespraksis (s ). Fredriksberg: Samfundslitteratur. (25 sider). Gangdal, J. & Angeltveit, G. (2014). Krise: Forebygging, beredskap, håndtering, kommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 3, 5, 6, 7, 8. (80 sider). Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap (150 sider). 1 Pensum er revidert 18. mai 2015 Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 5

7 Hammond, J. S., Keeney, R. L. & Raiffa, H. (2009). Skjulte feller i beslutningsprosesser. I Ø. L. Martinsen (Red.), Perspektiver på ledelse (s , 3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske. (16 sider). Karlsen, J. T. (2013). Prosjektledelse: Fra initiering til gevinstrealisering. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1, 4, 5,7 og 9. (130 sider). Kvalnes, Ø. (2010). Se gorillaen! (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1, 2. (40 sider). Kvålshaugen, R. & Wennes, G. (2012). Organisere og lede: Dilemmaer i praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 1, 3-7. (200 sider). Myhrer, T-G.(2001). Etterforskningsbegrepet: Avgrensing, vilkår, roller og ansvar. Tidsskrift for strafferett, 1(1), s (6 sider). Nilsen, J-A. (2012). Fra kaos til kontroll. Om etterforskningsledelse i startfasen av store kriminalsaker. (Masteroppgave, Universitetet i Nordland, Senter for praktisk kunnskap.) (75 sider). Olsvik, E.H. (2013). Vitenskapsteori for politiet: Tenkemåter i kunnskapsstyrt politiarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 4, 5, 6. (30 sider). Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: Noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak. (Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.) Pensum: Del 1. (34 sider). 7.2 Anbefalt litteratur Ashraf, A.F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden,(1), (20 sider). Cook, T. & Tattersall, A. (2014). Blackstone s Senior Investigating Officer s handbook. (3. utg.). Oxford: Oxford University Press. (380 sider). Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 6

8 Dahl, J.Y. & Morkell, H. (2013). Fra spor til dom: En evaluering av DNA-rapporten (PHS Forskning, 2013:2). Hentet 18. mai 2015: l_dom.pdf. Gottschalk, P. & Glomseth, R. (2012). Attitudes of Police managers to Different Leadership Roles in Their Jobs: An Empirical Study in Norway. Journal of leadership Studies, 6(1), (6 sider) Karlsen, J. T., Gottschalk, P., Glomseth, R. & Fahsing, I. A. (2007). Managing police investigations by projects. International Journal of Innovation and learning, 4(4), (15 sider) Knutsson, J. (2013). Måling av effektivitet i etterforskning: Delrapport i "Etterforskningsprosjeket" (PHS forskning, 2013:3). Hentet 18. mai 2015: et_etterforskning.pdf Myhrer, T-G. (2015). Kvalitet i etterforskningen. Særlig om påtaleansvarliges rolle og betydning (PHS Forskning, 2015:1). Hentet 18. mai 2015: _etterforskningen.pdf Politidirektoratet (2013). Etterforskning i politiet Rapport fra arbeidsgruppe. Riksadvokaten (2013). Avhørsmetodikk i politiet. Rapport fra arbeidsgruppe. Stelfox, P. (2009). Criminal Investigation, An introduction to principles and Practice. Devon: Willan. Pensum: Kap. 7. (20 sider). Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 7

9 7.3 Forutsettes kjent Aktuelt lovverk og styringsdokumenter Pensumlitteraturen fra Studiet Generell etterforsking eller Videreutdanning i etterforsking NOU 2007:7. (2007). Fritz Moen og norsk strafferettspleie (Norges offentlige utredninger). Oslo: Justis- og politidepartementet. Funksjonsrettet ledelse for etterforskingsledere Side 8