STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØ - OG ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015

2 1. Innledning Hvert år omkommer ca. 45 arbeidstakere i arbeidsrelaterte ulykker, og omtrent skades, mange for livet. En effektiv strafferettslig håndheving av brudd på arbeidslivets sikkerhetsbestemmelser og verneregler vil spare et stort antall mennesker for lidelser og samfunnet for store utgifter. Riksadvokaten understreker betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot alvorlig kriminalitet som rammer arbeidslivet, og at dette gjelder også ved alvorlige brudd på sikkerhetskrav uten at det er skjedd noen ulykke eller skade. Dette kriminalitetsområdet skal etter Riksadvokatens føringer være prioritert. Effektiv og konsekvent straffehåndtering av arbeidslivets regelverk, i form av rask etterforskning og påtale, skal være en alvorlig advarsel og et signal om at samfunnet slår ned på de som ikke etterlever regelverket. Dette er nødvendig for at arbeidsmiljøloven skal virke i henhold til sitt formål. Arbeidsmarkedskriminalitet innebærer brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet for norske og utenlandske arbeidstakere. I mange tilfeller dreier det seg om kriminalitet i arbeidsforhold, som for eksempel grove brudd på arbeidsmiljøloven, arbeid uten arbeidstillatelse og manglende bokføring av inntekter. Arbeidsmarkedskriminalitet rammer arbeidstakere som utnyttes, men også ansatte og eiere i virksomheter som underbys av useriøse aktører på markedet. Denne type kriminalitet er ofte kompleks og omfattende. Erfaring viser at etterforskning uten spesialkompetanse i disse sakene kan gi et dårlig resultat. Håndtering av slike saker krever derfor spesialkompetanse. Samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner er helt nødvendig. Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å ivareta og håndheve lover og regelverk knyttet til denne type aktivitet. Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet er organisert i en grunnmodul og fire påbyggingsmoduler rettet mot ulike kriminalitetsområder: Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 1

3 Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forurensningskriminalitet 20 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminalitet 10 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljø- og arbeidsmarkedskriminalitet 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2D Fiskerikriminalitet 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudiene 5 studiepoeng Påbygningsmodulene er uavhengige av hverandre og kan tas enkeltvis. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet og påtalemyndigheten blir bedre kvalifisert til å avdekke og etterforske arbeidsmiljø- og arbeidsmarkedskriminalitet med høy kvalitet og innenfor tilfredsstillende saksbehandlingstid. I tillegg skal utdanningen fremme et økt samarbeid med tilsynsmyndighetene. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet og påtalemyndigheten som arbeider eller er tiltenkt å arbeide med bekjempelse av arbeidsmiljø- og arbeidsmarkedskriminalitet. Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende tilsynsmyndigheter. Det forutsettes at deltakerne fra politi- og påtalemyndighet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, Master i rettsvitenskap eller tilsvarende, eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå ansettelse i politiet og påtalemyndigheten i Norge eller i et annet nordisk land eller hos samarbeidende tilsynsmyndighet i Norge Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 2

4 bestått Modul 1 Fellesmodul eller Bekjempelse av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan eller Bekjempelse av miljøkriminalitet etter gammel studieplan relevante etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: framstå med økt innsikt og trygghet i egen yrkesrolle ta et selvstendig ansvar for ulike etterforskningsoppgaver innen fagfeltet vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og korrekt anvendelse av lovverket i etterforsking av arbeidsmiljøog arbeidsmarkedskriminalitet identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringer innenfor området bidra til utvikling og kompetanseheving innen fagfeltet bidra til økt samarbeid med relevante tilsynsmyndigheter Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal gi studentene et helhetlig læringsutbytte: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Arbeidsmarkedskriminalitet 4.1 Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøkriminalitet skjer hver eneste dag i Norge. Dette kan være i form av alvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelsene hos en bedrift, som ofte fører til alvorlige fysiske skader hos en arbeidstaker og i verste fall død. Vi ser også at dette kan være i form av alvorlige brudd på regelverket om det psykiske arbeidsmiljøet i en bedrift, som påfører den enkelte store lidelser, og samfunnet store kostnader. Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 3

5 Studentene skal etter endt utdanning ha utdypende kunnskaper og ferdigheter til å kunne avdekke og etterforske alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og skipssikkerhetslovens bestemmelser om arbeidsmiljø med tilhørende relevante forskrifter. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utvidet kunnskap om: lovmessig forankring metoder for avdekking og etterforskning av arbeidsmiljøkriminalitet negative innvirkninger arbeidsmiljøkriminalitet har for enkeltpersoner og samfunnet som helhet arbeidsplassens organisasjon og ansattes roller og ansvar arbeidsplassens interngransking sanksjonssystemet og utmålingspraksis, herunder kjennskap til reglene om foretaksstraff, inndragning og rettighetstap sakkyndige og sakkyndige oppdrag arbeidssiktelser og etterforskningsplaner Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning identifisere og iverksette nødvendige taktiske og tekniske etterforskingsskritt identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse samarbeide med tilsynsmyndighetene og Statens havarikommisjon for transport anvende reglene på et konkret faktum foreta begrunnede valg av etterforskingsmetoder redegjøre for de negative konsekvenser arbeidsmiljøkriminalitet har for individ og samfunn analysere og vurdere kriminalitetsbilder knyttet til ulike former for arbeidsmiljøkriminalitet utarbeide arbeidssiktelser, anmodninger til utlandet, sakkyndige oppdrag og etterforskningsplaner Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 4

6 4.2 Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet vil si at utenlandske arbeidstakere enten utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler og/eller at de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave. Dette sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskriftene. De mest alvorlige tilfellene av arbeidsmarkedskriminalitet kan også utgjøre menneskehandel samt alvorlige brudd på regelverket etter utlendingsloven og annen lovgivning. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utvidet kunnskap om: arbeidsmarkedskriminalitet i sammenheng med aktuelt regelverk på området og sett i sammenheng med visse former for menneskehandel arbeidsmarkedskriminalitet sett i sammenheng med annen type kriminalitet metoder for avdekking og etterforskning av arbeidsmarkedskriminalitet negative innvirkninger arbeidsmarkedskriminalitet har for enkeltpersoner og samfunnet som helhet arbeidsmarkedskriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: identifisere og iverksette nødvendige taktiske og tekniske etterforskingsskritt identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse samarbeide med Arbeidstilsynet, utlendingsmyndighet, aktuelle fagforbund og andre forvaltningsmyndigheter anvende reglene på et konkret faktum foreta begrunnede valg av etterforskingsmetoder gjøre rede for de negative konsekvenser arbeidsmarkedskriminalitet har for individ og samfunn Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 5

7 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier samt en 2-3 dagers hospitering hos en av de samarbeidende etater. Samlingene utgjør inntil 105 timer. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen En obligatorisk hospitering (2-3 dager) hos samarbeidende tilsynsmyndighet. Etter hospiteringen skrives et refleksjonsnotat. Notatet skal belyse hvilke utfordringer som er sentrale i bekjempelsen av arbeidsmiljøkriminalitet sett fra egen arbeidshverdag og fra den samarbeidende etats hverdag (inntil 2000 ord). En fagoppgave hvor studenten skal drøfte en problemstilling innen et tema forankret i pensum. Problemstillingen skal godkjennes av fagansvarlig. (inntil 3000 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell åtte timers hjemmeeksamen. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 6

8 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt ca 900 sider) 1 Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 40 (s ), kap. 47 (s ). (32 sider) Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 27 (s ). (6 sider) Bjordal, E. N. (Red.). (2001). Ulykkesgranskning: veiledning i analyse av inntrufne ulykker. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. Pensum: s (25 sider). Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 3 A (34 sider). Didriksen, K. (2001). Internkontroll: Politiets bruk av bedriftens systematiske HMSarbeid i ulykkesetterforskning. Miljøkrim, 4(1), (2 sider). Didriksen, K. (2004). Synliggjør årsakene. Miljøkrim, 7(4), (2 sider). Fougner, J. (2013). Gir mer straff færre alvorlige arbeidsulykker? Lov og rett, , s (20 sider). Internkontrollforskriften. (1996). Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR ). (10 sider). Hansen, R. B. (Red.) (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbok i etterforskning og påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven (Økokrims skriftserie; 19). Oslo: Økokrim. (ca 200 sider). Holmboe, M. & Jahre, H. P. (2011). Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll 7 artikkel 4: En oppdatering. Lov og rett, 50(4), (21 sider). Jakhelln, H., Aune, H., Kroken, N & Lenth, C. A. (Red.). (2011). Arbeidsrett.no: Kommentarer til arbeidsmiljøloven (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm. kapittel 1 side 14-67, kapittel 4 side , kapittel 5 side , kapittel 10 side , kapittel 19 side (272 sider) 1 Med forbehold om mindre endringer Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 7

9 Jakhelln, H. (2010). Arbeidsmiljølovens regler om varsling. I K. Horn (Red.), Varsleren: viktig og verdig (s ). Oslo Kolofon. (61 s.). Slettmoen, A. (2010). Sosial dumping. Miljøkrim, 13(3), (4 sider). Weltzien, K. (2008). Allmenngjøring av allmenngjøringsvedtak uten at vilkårene for allmenngjøring er oppfylt. Tidsskrift for arbeidsrett, 5(1), (ARB ). (7 sider). Weltzien, K. (2010). Finnes det et liv etter døden? Tidsskrift for arbeidsrett, 7(3-4), (ARB ). (6 sider). Økland S. (2014). Menneskehandel og tvangsarbeid. Oslo: Politihøgskolen. s (98 sider). Økokrim (2012). (Økokrims skriftserie; 20). Oslo: Økokrim Veileder til effektiv inndragning s (80 sider). 7.2 Forutsettes kjent (Modul 1: Fellesmodul for Miljøstudiene) Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap (s ). I alt 49 sider. Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett. (5 utg.). Pensum: Kap. II og VI, side og I alt 45 sider Bugge, H.C. (2011). Lærebok i miljøforvaltningsrett (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum s I alt 156 sider Knutsson J. og Søvik K. E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis. Politihøgskolen 2005:1. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, I alt 23 sider Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: (s ), kap. 9 og 10 (s ). I alt 61 sider 7.3 Anbefalt tilleggslitteratur (ikke obligatorisk) Eriksen, M. (Red.). (1991). Økonomisk kriminalitet: utvalgte emner fra spesiallovgivningen (B. II). Oslo: Universitetsforlaget. Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 8

10 Fougner, Jan og Lars Holo. (2008). Universitetsforlaget. Arbeidsmiljøloven kommentarutgave. Jakhelln, H., Aune, H., Kroken, N & Lenth, C. A. (Red.). (2011). Arbeidsrett.no: Kommentarer til arbeidsmiljøloven (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm. Skjærvø, K. (2013). Sosial dumping fra A til Ø ( 2.utg.).Oslo: Gyldendal Standard Norge. (2008). Krav til risikovurderinger. (Norsk Standard; NS 5814:2008). Oslo: Standard Norge. Ot.prp.nr.26 ( ). (1993). Lov om allmenngjøring av tariffavtaler Studieplan for videreutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C Revidert Side 9