STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØRSUTDANNING FELLESMODUL

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012

2 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. I de seneste år har fagområdet hatt en betydelig kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. For at øke rettsikkerheten og fremme en mer effektiv straffesaksbehandling er det viktig å omsette denne kunnskapen i praktisk politiarbeid. Gjennom K.R.E.A.T.I.V.-kurset har man søkt å styrke den generelle avhørskompetansen i politiet. Det har videre blitt utdannet instruktører i K.R.E.A.T.I.V. i alle landets regioner for å kunne gjennomføre lokale avhørskurs. Det er viktig at etterforskere videreutvikler avhørskompetansen. Politihøgskolen vil bidra til dette ved å tilby egne videreutdanninger i avhør. Fellesmodulen for utdanning i avhør bygger videre på K.R.E.A.T.I.V. og skal være basis for videre studier i ulike former for avhør. Utdanningen gir 10 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet blir bedre kvalifisert til å gjennomføre avhør med høy kvalitet. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet som har avhør som én av sine primære oppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha politihøgskole/politiskole ansettelse i politi- og lensmannsetaten Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 1

3 gjennomført kurs i Avhørsteknikk K.R.E.A.T.I.V., eller tilsvarende utdanning minst ett års etterforskningspraksis etter gjennomført K.R.E.A.T.I.V.-kurs, eller tilsvarende utdanning bestått modul 1 Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning gjennomført minst 5 avhør med lyd eller lyd og bilde med rapportskriving etter avhør Når det gjelder kravet om bestått modul Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning, så kan dette dispenseres hvis søkere kan dokumentere alternativ formell kompetanse eller realkompetanse som kan erstatte den kompetansen som oppnås gjennom de nevnte utdanningene. Antall gjennomførte avhør må dokumenteres. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravene om ett års etterforskningspraksis og antall gjennomførte avhør. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte 4.1 Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som avhører identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen utvise god forståelse for avhørets betydning i straffesakskjeden vise forståelse for betydningen av både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 2

4 4.2 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: Avhørets faser i K.R.E.A.T.I.V.-modellen og sammenhengen mellom disse Formelle rammer for avhør Vitnepsykologi relatert til avhør Fremmende og hemmende kommunikasjon Avhøret som potensielt bevis Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: Strategisk bruk av potensielle bevis Beslutningstaking Dokumentasjon, protokollering og bruk av tilgjengelige teknologiske hjelpemidler Avhør av traumatiserte Kognitiv avhørsmetodikk Tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder Vitnekonfrontasjoner SAF- selvadministrert forklaring Tolk i avhør Betydningen av ulik sosiokulturell bakgrunn 4.3 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: Forberede, gjennomføre og evaluere avhør i tråd med forskningsbasert kunnskap og samfunnets forventninger til kvalitet og effektivitet Identifisere, sikre, vurdere og anvende potensielle bevis taktisk Utforme rapport tilpasset etterforskningens behov for detaljer Vurdere kognitive teknikker og anvende disse hensiktsmessig Utnytte tilgjengelige elektroniske hjelpemidler Planlegge, gjennomføre og evaluere avhør med tolk Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 3

5 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av fire måneder. Utdanningen er estimert til ca. 280 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør inntil 70 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: Evaluere eget avhør etter gjeldene retningslinjer og identifisere inntil tre utviklingsmål før første samling, samt skrive et refleksjonsnotat (1200 ord). Planlegge og gjennomføre et avhør med lyd og bilde mellom samling I og samling II i en prioritert sak ved eget tjenestested. Studentene skal evaluere hverandres avhør og på bakgrunn av evalueringen redefinere utviklingsmål. Evaluere en rapport etter eget avhør og skrive refleksjonsnotat fra dette (1200 ord). Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 4

6 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen, som tar utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (511 sider) 1 Bøhn, H. & Dypedahl, M. (2009) Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 5 og 6. I alt 27 sider. Diesen, C., Lernestedt, C., Lindholm, T. & Pettersson, T. (2005). Likhet inför lagen. Stockholm: Natur och Kultur. Pensum: s I alt 5 sider. Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 6 og 8. I alt 28 sider. Gabbert, F., Hope, L. & Fisher, R.P. (2008) Protecting Eyewitness Evidence: Examining the Efficacy of a Self-Administered Interview Tool. Law Hum Behav. DOI /s I alt 9 sider. Granhag. P. A. & Christianson, S. Å. (Red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Pensum: Kap. 5, 13, 16, 18, 19, 20. I alt 89 sider. Granhag, P. A., Strömwall, L. A., Willen, R. M. & Hartwig, M. (2012). Eliciting cues o deception by tactical disclosure of evidence: The first test of the Evidence Framing Matrix. Legal and Criminological Psychology. DOI: /j x. I alt 14 sider. Johnsen, B. (1999). "Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding (2. utg.). Bekkestua: Høgskolen i Akershus, s I alt 32 sider. 1 Pensum er revidert juni 2014 Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 5

7 Kassin, S. M., Meissner, C. C. & Norwick, R. J. (2005). I d know a false confession if I saw one : A comparative study of college students and police investigators. Law and Human Behavior, 29(2), I alt 26 sider. Kassin, S. M., Goldstein, C. C. & Savitsky, K. (2003). Behavioral confirmation in the interrogation room: On the dangers of presuming guilt. Law and Human Behavior, 27(2), I alt 16 sider. Kripos. (Kontinuerlige oppdateringer). Etterforskning av voldtektssaker: Nasjonal veileder. Tilgjengelig i KO:DE, s I alt 37 sider. Magnussen, S. (2004) Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal. Oslo: Abstrakt forlag. Pensum: I alt 14 sider. Ôhrn, H.J. (2005) Berätta din sanning: en forhörsledares projekt i forhör med misstänkt person. (Doktoravhandling, Stockholm Universitet) Pensum: s.4-8. Rachlew, A. (2008). En kommentar til Mads Wibe-Lunds refleksjoner. I H. Bekken (Red.), Fengselsliv og menneskeverd: Tekster om skyld og sorg, soning og forsoning Oslo: Verbum. Pensum: (s ). I alt 3 sider. Rachlew, A. (2009) Det er han, tror jeg om utpeking av gjerningsmenn. I: Justitsfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub (Artikkel 1, s ). Ialt 36 sider. Skaaden, H. (2013) Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1,3,4,6,7,9 og 12. I alt 155 sider. Shepard, E. (2007). Investigative interviewing: The conversation management approach. Oxford: Oxford University Press. Pensum: Kap. 5. I alt 12 sider 12 sider. Wibe-Lund, M. (2008). I: H. Bekken (red) Tanker om politiavhøret, I: H. Bekken (red), Fengselsliv og menneskeverd, Verbum Forlag, s I alt 4 sider. 7.2 Forutsettes kjent Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2012) Politirapport (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum i Studiet generell etterforskning fra 2010/ Videreutdanning i etterforsking. Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 6

8 Studieplan for videreutdanning i avhør, fellesmodul Side 7