STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

2 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både det ytre og det indre miljøet. Kriminalitet som rammar det ytre miljøet, omfattar fiskerikriminalitet og annan naturkriminalitet, forureiningskriminalitet og kulturminnekriminalitet. Kriminalitet som rammar det indre miljøet, definerer vi her som arbeidsmiljøkriminalitet. Fleire område innanfor miljøkriminaliteten er kjenneteikna av at dei lovstridige handlingane vert utførte innanfor ei verksemd som i seg sjølv er lovleg. Miljøkriminalitet fører ofte til ubotelege skadar på personar og/eller på natur- og kulturmiljø. Noreg er gjennom fleire internasjonale konvensjonar forplikta til å følgje og handheve lovar og reglar knytt til denne typen kriminalitet. Riksadvokaten definerer alvorleg miljøkriminalitet som eit sentralt og prioritert område. Det er difor viktig at politiet har høg fagleg kompetanse til å etterforske desse straffesakene. Vidareutdanninga i arbeid mot miljøkriminalitet er organisert i ein grunnmodul og fire påbyggingsmodular som er retta mot ulike kriminalitetsområde: Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forureiningskriminal itet 20 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminal itet 10 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljøkriminal itet 15 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalit et Modul 2D Fiskerikriminali tet Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudia 5 studiepoeng 15 studiepoeng Påbyggingsmodulane kan takast enkeltvis, uavhengig av kvarandre. Utdanningane vert fullførte med ein påbyggingsmodul som gir fem studiepoeng, og som er felles for fleire etterforskingsstudium. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 1

3 2. Føremål Utdanninga skal gjere politiet og påtalemakta betre kvalifiserte til å avdekkje og etterforske miljøkriminalitet på ein effektiv måte og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er tilsette i politiet og påtalemakta som arbeider med, eller som skal arbeide med, miljøkriminalitet, eller andre etterforskingsområde knytt til miljøområdet og metodar som vert nytta her. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande tilsynsmakter. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskolen/politihøgskolen, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande eller anna relevant utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet og påtalemakta i Noreg eller i eit anna nordisk land eller hjå ein samarbeidande tilsynsetat i Noreg ha minst tre års praksis som politi eller politijurist eller mist tre års praksis etter å ha fullført ein annan bachelorgrad ha bestått eksamen i ålmenn etterforsking eller vidareutdanning i etterforsking ha relevante etterforskingsoppgåver under utdanningsperioden Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå opptakskrava om praksis og kravet om vidareutdanning i etterforsking. Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 2

4 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: Kunnskapar stå fram med auka innsikt og tryggleik i eiga yrkesrolle identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringar innanfor miljøområdet sjå verdien av ålmennprevensjon innanfor miljøområdet Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: tvangsmiddel rettslege rammer for samarbeid med tilsynsmaktene ulike samarbeidspartnarar og samarbeidet med dei i straffesaksprosessen sanksjonssystemet og utmålingspraksisen, mellom anna kjennskap til reglane om foretaksstraff, inndraging og tap av rettar notoritet og dokumenthandsaming sakkunnige og sakkunnige oppdrag fotodokumentasjon og illustrasjonsmapper arbeidssikting og etterforskingsplanar Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: utarbeide arbeidssikting, sakkunnige oppdrag og etterforskingsplanar bruke grunnleggjande teknikkar for praktisk teikning og fotografering utarbeide illustrasjonsmapper bruke straffeprosessreglane om tvangsmiddel i den praktiske etterforskinga gjere greie for regelverket og det praktiske samarbeidet med relevante tilsynsmakter Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 3

5 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium og skal i regelen gjennomførast på 3 månader. Utdanninga tar om lag 140 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlinga er obligatorisk og utgjer til saman om lag 21 timar. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ei individuell skriftleg oppgåve der studentane viser innsikt i pensumlitteraturen og praktisk bruk av litteraturen (inntil 2000 ord). 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over fire timar. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 4

6 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt 306 sider) Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 8 og 9 (s ), kap. 40 (s ), kap. 47 (s ) (41 sider). Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 21 (s ), kap. 27 (s ), kap. 29 (s ), kap (s ) (115 sider). Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 3 A (34 sider). Hamremoen, Ellen. (2012). Kriminalteknikk. Første enhet på åstedet. Oslo. Gyldendal. Pensum s og s (36 sider). Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9 og 10 (s ) (57 sider). Knutsson J. og Søvik K.E (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis. Politihøgskolen 2005:1. Pensum s.11 20, 29 33, 45 47, 59 60, 65 68, 75 78, (23 sider). 7.2 Skal vere kjent (pensum for studiet vidareutdanning i etterforsking 2012) Ashraf, A.F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, (1), Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska påverkansfaktorer vid utredningsarbetet. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (13 s). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 5

7 Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (13 s.). Beaufort-Moore, D. (2009). Crime scene management. Oxford: Oxford University Press. (250 s.). Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 2 3, s (60 s.). Dean, G., Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2006). Profiling police investigative thinking: A study of police officers in Norway. International Journal of the Sociology of Law, 34 (4), (7 s.). Fahsing, I. A. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I: T. Williamson, B. Milne & S. P. Savag (red.), International developments in investigative interviewing. Devon: Willan. (30 s.). Fredriksen, S. (2011). Innføring i straffeprosess (2. utg.). Oslo: Gyldendal. Jebens, S. E. (2004). Menneskerettigheter i straffeprosessen. Oslo: Cappelen Akademisk. Pensum: kap , s Lie, E. M. (2011). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal. Pensum: kap. 9 og 10, (25 s.). Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt. Pensum: kap. 3 og 4 (75 s.). Myhrer, T. (2001). Etterforskningsbegrepet. Tidskrift for Strafferett, 1(1), (28 s.). Mæland, H. (2004). Innføring i alminnelig strafferett (3. utg.). Bergen: Justian. NOU 2009:15 (2009). Skjult informasjon åpen kontroll. Oslo: Justis- og politidepartementet. Pensum: s. 47, s og kap. 6 og 7 (19 s.). Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Pensum: Del 1 (34 s.). Stelfox, P. (2009). Criminal investigation: An introduction to principles and practice. Devon: Willan. Pensum: s (90 s.). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 6

8 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur (ikkje obligatorisk) Politidirektoratet. (2003). Oslo: Politidirektoratet. Prosjekt miljøkriminalitet: En kartlegging og beskrivelse av politiets og påtalemyndighetenes bekjempelse av miljøkriminalitet. Forslag til forbedringer. Politidirektoratet, (2009) Grunnleggende verdier, moral og etikk - En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Oslo publikasjon nr (om lag 20 sider). Økokrims skriftserie nr 5, Ransakning beslag og systematisering i økonomiske straffesaker. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul Side 7