VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012

2 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning Voldskriminalitet er blant de typer kriminalitet som får størst oppmerksomhet i det offentlige rom og politiets evne til å løse disse sakene er av betydning for befolkingens opplevelse av trygghet og rettsikkerhet. Virkningene av voldsutøvelse kan dessuten være dramatiske for de som utsettes for dette. Vold i nære relasjoner, vold mot barn og andre alvorlige voldssaker, er prioriterte saker for politi og påtalemyndighet. Den kriminaltekniske etterforskningen skal være objektiv og belyse sakens sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet. Det er derfor av stor viktighet at politiet har høy kriminalteknisk kompetanse i etterforskingen. Politihøgskolen vil bidra til dette gjennom videreutdanning i kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker. Utdanningen gir 15 studiepoeng og inngår i et større utdanningsløp i kriminalteknikk etter følgende modell: vurdering av blodspor, modul 3A (5 stp) etterforsking av sprengningsåsted, modul 3B (5 stp) åstedsledelse og koordinering, modul 3C (10 stp) vurdering og dokumentasjon, modul 2C (10 stp) etterforsking av vold og dødsfall saker, modul 2A (15 stp) fotografering, modul 1B (5 stp) etterforsking av ulykker og ekstraordinære hendelser, modul 2B (10 stp) etterforsking av åsted, modul 1A (15 stp) etterforsking av brannåsted, modul 3D (5 stp) Brannetterforsking, modul 2D (10 stp) Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 1

3 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har kompetanse til å utføre kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker med høy kvalitet slik at objektiviteten og hensynet til rettssikkerheten ivaretas. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet som har kriminalteknikk som primæroppgave, eller har kriminalteknikk som ansvarsområde. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, eller tilsvarende utdanning fra nordiske land Ansettelse i politiet, i Norge eller et annet nordisk land e etterforskingsoppgaver under utdanningsperioden Norske politiutdannede må ha: Bestått både Videreutdanning i kriminalteknisk etterforsking av åsted (modul 1A) og Videreutdanning i kriminalteknisk fotografering (modul 1B), eller ha bestått Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning modul 1 (gammel studiemodell) Minst 1 års etterforskningspraksis etter bestått videreutdanning. Søkere fra andre nordiske land må dokumentere bred kriminalteknisk kompetanse og minst tre års kriminalteknisk etterforskingspraksis. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra opptakskravene om praksis. Studieplassene fordeles med inntil 4 plasser for søkere fra de andre nordiske land. Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 2

4 Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte 4.1 Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: Fremstå med utdypet innsikt i yrkesrollen som kriminaltekniker Identifisere og vurdere etiske dilemma Ta selvstendig ansvar for kriminalteknisk etterforsknings oppgaver innen vold og dødsfallsaker Vise utdypet forståelse for kriminalteknikkens forankring i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Vise utdypet forståelse for den helhetlige etterforskningen slik at hensynet til rettsikkerheten ivaretas 4.2 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om: Etterforskningens formål, regulering og kvalitetskrav etterforskning av vold og dødsfall: o Vold, herunder seksualisert vold og vold i nære relasjoner o SIDS o Naturlige dødsfall o Sykehusdødsfall o Selvdrap o Drap o Kliniske rettsmedisinske undersøkelser o Sakkyndige likundersøkelser Organisering og praktisk gjennomføring av etterforskningen: o Etterforskingens ulike faser o Metodikk og systematikk i vold og dødsfallsaker o Vurdering av bevisverdi o Tverrfaglig samarbeid Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 3

5 e spor og metode: o Sporvurdering og sporutnyttelse o Laboratoriearbeid o Analyser og analyseresultater o Dokumentasjon 4.3 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: Gjennomføre og evaluere kriminalteknisk etterforskning i vold og dødsfallsaker forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Identifisere og begrunne valg av relevante metoder i alle faser av den kriminaltekniske etterforskningen av volds og dødsfallsaker Identifisere og vurdere behov for bistand og sakkyndighet i etterforskningens ulike faser Samhandle for å bidra til framdrift og kvalitet i etterforskningen 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 120 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i kriminalteknisk etterforskning, som kobles til relevant teori. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 4

6 En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: Et motivasjonsnotat - leveres før første samling (inntil 600 ord). En skriftlig oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumlitteraturen, og anvendelse i egen praksis (inntil 2000 ord). Et refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i motivasjonsnotatet og egen læring - leveres etter siste samling (inntil 800 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en tjue-fires timers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Besvarelsen skal leveres elektronisk. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum 1 (845 sider) Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 21, 28 (side ), 29 (side ) og 32. (Totalt 25 sider). Gardner, R. M. (2012). Practical crime scene processing and investigation. Boca Raton: CRC Press. (2 nd ed.). Pensum: Kapittel 11 (Totalt 30). 1 Pensum er revidert i februar 2015 Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 5

7 Geberth, V. J. (2010). Sex-related homicide and death investigation: Practical and clinical perspectives (2 nd ed.). Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kapittel 4 og 5. (Totalt 114 sider). Houck, M. M. & Siegel, J. A. (2010). Fundamentals of forensic science (2 nd Burlington: Elsevier. Pensum: Kapittel 9 (Totalt 16 sider). ed.). Matre, T. E. (Red.) (2012). felthåndbok. Stavanger: forum. Pensum: (Totalt 10 sider). NOU 2007: 7 (2007). Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Oslo: Departementenes servicesenter. Pensum: Kapitel 1 (side 15-22). (Totalt 7 sider). Riksadvokaten. (2004). Saknetmeldinger: Etterforsking. (Rundskriv; 5). Oslo. (Totalt 5 sider). Rognum, T. O. (Red) (2010). Lærebok i rettsmedisin (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel: 3 (side 44-47), 7, 10, 12 (side ), 16, 18 (side ), 19, 20-21, 23-24, 27 (side ), 31 (side ), 32-34, 40, 42, 45-49, 56 ( ) og 57. (Totalt 159 sider). Sjåstad, K. E. (2007). Materialspor. Oslo: Kripos. Pensum: Kapittel 2 (side 14-20) og 4.2 (side 26-36). (Pensumet er merket med rødt i boka/margen). (Totalt 18 sider). Sunde, I. M. (2012). Kriminalteknikk: Voldslovbrudd med skade, Del 1 [Kompendium]. Oslo: Politihøgskolen. (Totalt 9 sider). Tilstone, William J. Hald, Camilla Hastrup, Michael L., (2013) Fisher s techniques of crime scene investigation, CRC Press (1.ed.) Pensum: Kapittel 1 4, 6-9, 13 og 16 Totalt (326 sider). Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 6

8 Øren, L. (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Side 227, , , , , , , , , 387, , , 421, og (Totalt 76 sider). Fagstoff som det henvises til under leksjonene i saksområdene samt leksjonene selv. (Totalt inntil 50 sider). 7.2 Forutsettes kjent Pensum fra Videreutdanning i etterforsking av åsted, modul 1A (2012 -) og fotografering, modul 1B (2012 -) ved Politihøgskolen, Oslo. Siste utgave av Politiinstruksen, Påtaleinstruksen, Straffeprosessloven og Straffeloven. 7.3 Anbefalt litteratur Cook, T. & Tattersall, A. (2010). Senior investigating officer s handbook (2 nd Oxford: Oxford University Pres. (Totalt 504 sider). ed.). Gardner, R. M. (2012). Practical crime scene processing and investigation. Boca Raton: CRC Press. (2end. edition): Kapittel 10, (side ). Houck, M. M. & Siegel, J. A. (2010). Fundamentals of forensic science (2nd ed.). Burlington: Elsevier: Kapittel 9 (Totalt 15 sider). Tilstone, William J. Hald, Camilla Hastrup, Michael L., (2013) Fisher s techniques of crime scene investigation, CRC Press (1.ed.): Kap 5,10. (Totalt 38 sider). Matre, T. E. (Red.) (2012). felthåndbok. Stavanger: forum , (Totalt 6 sider). Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 7

9 Kripos, Fingeravtrykksseksjonen. (2008). Fingeravtrykkslære for kriminaltekniker. Oslo: Kripos. Pensum: Kapittel 6 (side 33-36) og 8 (side 59-72). (Totalt 18 sider). Tilgjengelig i KO:DE. Studieplan kriminalteknisk etterforsking av vold og dødsfallsaker, modul 2A Side 8