PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

Transkript

1 Høgsklen i Sørøst-Nrge Telemark Praksis i utlandet 2017 PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET BARNEHAGELÆRERUTDANNING

2 Innhld PRAKSIS 3. STUDIEÅR -HØSTSEMESTERET... 3 Praksis i utlandet... 3 Innledning... 3 Oppgaver i praksis høstsemesteret 3. studieår... 4 Dkumentasjnsperm... 5 Midtveismøte... 5 Samtaler med daglig leder m... 5 Vurdering høstsemesteret 3. studieår... 6 Vurderingskriterier fr praksis... 6 Faglig g didaktisk kmpetanse... 6 Vurdering... 7 Individuelt utviklingsarbeid... 7 Gjennmføring av utviklingsarbeidet... 7 Krav til faglig refleksjnstekst (eksamenskmpnent)... 8 Veiledning g innlevering knyttet til faglig refleksjnstekst... 9 Side 2 av 9

3 PRAKSIS 3. STUDIEÅR -HØSTSEMESTERET Praksis i utlandet Innledning Gjennm semesteret skal studentene arbeide med å utvikle bevissthet m den pedaggiske lederrllen. De skal gså bli bevisst hvrdan de kan være med å skape en gd barnehage fr barn, freldre g persnale. Praksis i utlandet skal gi studentene nye perspektiver på rllen sm barnehagelærer. Kulturen g språkets betydning fr valg av mål, innhld g arbeidsmåter vil være sentralt i studentenes didaktiske arbeid. Ledelse av barnegrupper g kmmunikasjn med barn g ansatte vil være utfrdringer i praksisperiden. Praksis i utlandet medfører at studentene må samarbeide tett, praktisk g faglig, i praksisinstitusjnen g på fritida. Dette stiller stre krav til studentenes faglige g ssiale kmpetanse. Studenten skal: Få nye erfaringer g kunnskaper m samarbeid i gruppe g kmmunikasjnens betydning fr læringsutbyttet g sm leder. Få erfaring med ledelses- g kmmunikasjnsprsesser i arbeid med barn i en fremmed kultur. Vise evne til refleksjn ver yrkesrllen, egen prfesjnskmpetanse, pedaggisk grunnsyn g praksisinstitusjnens kultur. Vise kyndighet g dyktighet i arbeid med enkeltbarn g barnegruppe Spesielt fr studenter sm skal ha praksis i utlandet: Delta på frberedende kurs med mellmarbeid, frberede pedaggiske aktiviteter g presentasjner med innhld etter avtale. Studentene veileder hverandre i det daglige arbeidet g i de avtalte arbeidsøktene. I gruppeveiledningene går de ulike rllene på mgang. Side 3 av 9

4 Praksis Studenten sm faglig leder i barnehagen, g sm bidragsyter til å styrke barnehagen sm lek-, lærings- g utviklingsarena. Praksisperiden er nært knyttet til kunnskapsmrådet LSU, g praksis skal gi studentene erfaringer med pedaggisk ledelse. Studenten skal gså i denne praksisperiden delta aktivt i arbeidet med barn g vksne i alle praksisinstitusjnens aktiviteter g gjøremål, selv m det i denne periden er ledelse sm er hvedfkus. Oppgaver, erfaringer g kmpetanse fra tidligere praksisperider ligger sm et grunnlag fr all senere praksis, g det frutsettes derfr at arbeidsppgaver sm er en naturlig del av barnehagelærerprfesjnen integreres på en mest mulig naturlig måte gså i denne praksisen. Eksempler på slike ppgaver er deltakelse i ulike hverdagssituasjner, ansvar fr rganiserte aktiviteter sm lekegrupper, samlinger sv. Sm en naturlig del av ansvar fr slike ppgaver er didaktisk arbeid planlegging, gjennmføring g evaluering - sm skal dkumenteres. Omfang av slik skriftlig dkumentasjn skal tilpasses den enkelte student, g avgjøres i samarbeid mellm student g faglærer ut fra en vurdering av studentens didaktiske kmpetanse. Før praksis: Studenten skal i LSU skrive et ledelsesntat m seg selv sm leder. Studenten skal skrive et krt frventningsntat. Studenten skal lage en skriftlig presentasjn av seg selv fr barn, freldre g persnale i praksisinstitusjnen. Oppgaver i praksis høstsemesteret 3. studieår I samarbeid med lærer g medstudenter i praksisinstitusjnen utarbeide en grvplan fr periden g avtale tider fr bservasjn. Gjennmføre et pedaggisk utviklingsarbeid hvr studentens egenutvikling sm leder er det sentrale. Gjennmføre t ukentlige arbeidsøkter i studentgruppa. Hver student skal lede en faglig refleksjn med utgangspunkt i en praksisfrtelling. Gruppeveiledninger med gruppelgger (eget skjema) Dkumentasjn fra arbeidsøktene legges i dkumentasjnsperm Delta aktivt i møtet med faglærer på nett. (LSU). Side 4 av 9

5 Dkumentasjn Studentene skal lagre didaktiske planer g annet skriftlig arbeid på egen PC frtløpende underveis i praksisperiden. Planer g evalueringer skal være teretisk frankret. Studentenes dkumentasjner skal vise gd refleksjns- g vurderingsevne, samt evne til skriftliggjøring av faglig kunnskap. Aktuelle temaer fr studenter i praksis i utlandet: Vurderinger g refleksjner rundt bserverte leder-stiler i praksisinstitusjnen Læringsutbytte g utfrdringer fra periden sm vil ha betydning fr framtidig yrkesrlle Refleksjner ver utfrdringer, erfaringer g læring av å leve tett på andre ver en lengre peride. Kultur g struktur i rganisasjner (barnehage, skle) Refleksjner ver hva praksis i utlandet har betydd fr meg Møte I praksisperiden skal det avhldes et møte mellm studentene g faglærer fra LSU. Møtet skal avhldes enten ved besøk av faglærere på LSU, eller på nett i løpet av uke 2 g varighet skal være ca. 45 minutter. Hensikten med møtet er felles refleksjn rundt praksisperidens arbeidsppgaver generelt, g utviklingsarbeidet spesielt. Ved behv fr individuell samtale avtales dette med faglærer. Samtaler med daglig leder m Institusjnen sm en lærende rganisasjn med hvedfkus på persnalets læring Institusjnen sm frebyggende arena g arbeid med tidlig innsats Institusjnens kriterier fr å være en gd prfesjnsutøver g leder Det skal dkumenteres fra disse samtalene m de ulike temaene sm er blitt diskutert. Bruk gjerne punktene; Hva har jeg lært? Hva var nytt? Hva vil være lurt å ta med seg videre i arbeidet sm barnehagelærer? Oppsummering av samtalen må lagres. Side 5 av 9

6 Vurdering høstsemesteret 3. studieår Praksis vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering av praksis gjøres på grunnlag av generell gjennmføring g utførelse av beskrevne arbeidsppgaver. Følgende kriterier skal være styrende: Vurderingskriterier fr praksis Ssial kmpetanse Studenten viser gd innsikt i g frståelse fr egen væremåte g handlingsvalg i relasjn til barn, medarbeidere, freldre g andre samarbeidspartnere. Dette kmmer til uttrykk gjennm at studenten har evne til å sette rd på, g reflektere rundt, egne handlinger i samspill med nevnte parter. Slik refleksjn vil være en naturlig del av veiledning, refleksjnssamtaler g andre samtaler. Studenten viser gd evne til å endre egen praksis ut fra refleksjn g veiledning. Studenten viser gd evne til samhandling med barn, medarbeidere, freldre g andre samarbeidspartnere der det er naturlig g relevant. Faglig g didaktisk kmpetanse Studenten bruker PYT (praktisk yrkesteri) på en gd g relevant måte gjennm å ta initiativ til g delta aktivt i faglige drøftinger på møter g i det daglige. PYT vil gså være en naturlig del av ledelsesprsesser, hverdagssituasjner g freldresamarbeid. Studenten arbeider med kategriene knyttet til didaktisk relasjnstenkning på en gd måte gjennm tydelig teretisk frankring g begrunnelse, samt ved å vise gd evne til gjennmføring, evaluering g justering av eget arbeid. Studenten har gd didaktiske kmpetanse, g dette kmmer til uttrykk i det pedaggiske arbeidet med både barn g persnale. Endrings- g utviklingskmpetanse Studenten viser gd innsikt i g frståelse fr egen utvikling sm leder. Studenten gjennmfører utviklingsarbeid g lederdager på en gd måte. Dette kmmer til uttrykk gjennm studentens ledelsesutøvelse, g gjennm gde refleksjns- g samarbeidsprsesser med praksislærer g persnale. Side 6 av 9

7 Yrkesetisk kmpetanse Studenten har evne til å gjøre prfesjnsetiske vurderinger, g viser gd kmpetanse i å identifisere, drøfte g håndtere etiske dilemmaer. Studenten er en ansvarsbevisst vksen sm er nærværende g engasjert i barnas g persnalets trivsel g utvikling på en gd måte. Studenten viser gjennm sin ledelsesutøvelse gd frståelse fr barnehagens samfunnsmandat, mål g verdigrunnlag. Studenten viser etisk bevissthet g vurderingsevne knyttet til andre lands kultur g tradisjn innenfr ppvekst g utdanning. Vurdering Grunnlag fr vurdering er aktiv deltagelse på kursdager, møter med g veiledning av faglærere ved BLU, skriftlige dkumentasjner, evt. tilbakemeldinger fra vertsinstitusjnene g faglighet ved framlegg etter praksis. Individuelt utviklingsarbeid Kunnskapsmrådet LSU belyser pedaggisk ledelse g arbeid med endring g utvikling i barnehagen. Refleksjn g evne til å se pedaggiske praksiser på nye måter samt å kunne begrunne g viderefrmidle disse, er grunnleggende kunnskaper hs barnehagelæreren. I praksis skal studenten gjennmføre et pedaggisk utviklingsarbeid, med fkus på egen utvikling sm leder. Utviklingsarbeidet skal munne ut i en faglig refleksjnstekst med egen ledelsesutøvelse sm hvedtema. Besvarelsen vurderes av faglærere g gis en gradert karakter sm teller 60 % av endelig karakter i LSU. Krav til besvarelsen er mer utførlig beskrevet senere i dkumentet. Gjennmføring av utviklingsarbeidet Utviklingsarbeidet skal gjøres individuelt g studenten skal ha fkus på seg selv sm leder. Ut fra emneplanen i LSU er følgende mråder spesielt sentrale fr studenten i utviklingsarbeidet: Kritisk refleksjn rundt seg selv m leder Frståelse fr barnehagens samfunnsmandat g verdigrunnlag Utøvelse av ledelse g bruk av ulike ledelsesverktøy. Didaktisk kmpetanse (planlegge, begrunne, gjennmføre, dkumentere g evaluere pedaggisk arbeid). Side 7 av 9

8 Frberedelse: Ledelsesntatet levert før praksis ses sm en del av frberedelsene til utviklingsarbeidet. Studenten skal bservere «praksislærer» i det daglige arbeidet, g ut fra dette lage ntater sm grunnlag fr veiledning g samtale. Ut fra bservasjnsntatene g ledelsesntatet skal studenten utlede en prblemstilling sm skal mhandle studenten selv sm leder. Prblemstillingen skal gdkjennes av faglærer. Ledelsesmrådet sm studenten (i henhld til prblemstillingen) velger å frdype seg i blir fkus i utviklingsarbeidet. Gjennmføring: Observasjnsperide uke 1-2: - Studenten bserverer praksislærer i det daglige arbeidet (ikke-deltakende bservasjn). Studenten «samler» ledelsessituasjner g det lederen gjør. - Studenten skal gjennmføre 4 bservasjnsøkter á 1-2 timer (første g/eller andre uke). - Studenten skal skrive feltntater g evt. samtale med praksislærer underveis Analyse g bearbeiding - uke 3: - Ut fra feltntatene g samtalene fra bservasjnsperiden skal studenten identifisere interessante situasjner/temaer sm grunnlag fr refleksjn. - Studenten utarbeider veiledningsgrunnlag sm viser mråder innenfr ledelse. Veiledningsgrunnlagene brukes i gruppeveiledning. Veiledning g frmulering av prblemstilling (første uke etter hjemkmst fra praksis): - Diskusjn g refleksjn rundt studentens veiledningsgrunnlag. - Studenten skal utarbeide en prblemstilling sm belyser et mråde innen ledelse. - Prblemstillingen skal handle m studentens egen utvikling sm leder g skal starte med følgende rdlyd: «Hvrdan kan jeg sm leder fr persnalet» Etterarbeid: Skrive en faglig refleksjnstekst med utgangspunkt i ledelsesntatet g prsessen med utviklingsarbeidet. Studenten får veiledning av faglærer i LSU i etterarbeidet. Krav til faglig refleksjnstekst (eksamenskmpnent) Teksten skal ha et mfang på ca rd, teller 60 % av endelig karakter i emnet LSU g skal ha denne ppbygningen: Side 8 av 9

9 Innledning: Krt beskrivelse av utviklingsarbeidet, med prblemstilling g begrunnelse. Teridel: Redegjørelse fr relevant ledelsesteri ut fra valgt tema. Metdedel: Krt m gjennmføring av utviklingsarbeidet (bservasjnene/følgingen) Drøftingsdel: Refleksjner rundt ledelse g egen lederutvikling i lys av teri g erfaringer fra praksis. Knklusjn: Oppsummering av drøfting g refleksjner rundt ledelse g egen lederutvikling. Veiledning g innlevering knyttet til faglig refleksjnstekst I Frnter pprettes det mappe fr veiledning fra faglærer før innlevering. Før veiledningen må studentene levere et veiledningsgrunnlag (se egne rammer fr dette i LSU). Den faglige refleksjnsteksten leveres i egen mappe i Frnter i eksamensperiden, g innleveringsfristen fremkmmer av semesterplanen i LSU. Dersm studenten får karakteren F på denne eksamenskmpnenten følges vanlige eksamensregler. Side 9 av 9