Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen

Transkript

1 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall på idrettstinget. Hvrfr er endring nødvendig Med 46 % av stemmene i aktivitetslinjen (særfrbund), 46 % av stemmene i NIFlinjen (idrettskretser) g 8 % av stemmene i idrettstyret, er de rganisasjnsledd sm har ansvar fr all aktivitet i nrsk idrett i mindretall på Idrettstinget g har derved fr liten reell innflytelse Blkkdannelsen på Idrettstinget virker handlingslammende g hindrer en dynamisk utvikling av idrettsrganisasjnen Idrettsrganisasjnen har med dagens sammensetning av Idrettstinget ikke evne til å tilpasse seg g refrmere seg fr å møte endringer i samfunnet Enkelte viktige beslutninger fattes uten frankring i aktivitetslinjen Hva vil endringene bidra til Idrettsrganisasjnen styres av de rganisasjnsledd sm har ansvar fr all aktivitet En misnøye sm har vart i flere tiår fjernes med en løsning innenfr idrettsrganisasjnen, g splittelse av rganisasjnen unngås Ressurser sm benyttes til flere aktiviteter g ppgaver sm ppleves nødvendige med dagens rganisasjnsstruktur kan frigjøres g det legges til rette fr bedre ttal ressursutnyttelse Det legges grunnlag fr et bedre fungerende øverste rgan i nrsk idrett med rm fr uavhengig debatt Det legges grunnlag fr bedre frankring av viktige beslutninger Sammenliknbare rganisasjner I idrettsfrbundet i Sverige har særfrbundene ca. 90 % av stemmene i det øverste rganet, g reginene har ca. 10 % I idrettsfrbundet i Danmark har særfrbundene 100 % av stemmene I LO har fagfrbundene 86,7 % av stemmene i det øverste rganet, g fylkesrganisasjnene 13,3 % I NHO har landsfreningene 80 % av stemmene, g reginfreningene 20 % Adresse Idrettens hus Ullevål stadin 0840 Osl Særfrbundskrdinatr Terje Jørgensen terje.jrgensen@nif.idrett.n

2 Side 2 Faktaark tingsaken NIF Særfrbund NIF er en paraplyrganisasjn uten eget aktivitetsansvar. Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Særfrbund er selvstendige juridiske enheter med ansvar fr sine idretter. NIF er altså en paraplyrganisasjn fr selvstendige, nasjnale rganisasjner. Særkretser er rganisasjnsledd i særfrbundene (Osl ftballkrets er en del av Nrges Ftballfrbund, g frhldet til Osl idrettskrets begrenser seg til at ftballkretsen leier lkaler av idrettskretsen). Idrettskretser Idrettskretser har ppgaver av frvaltningsmessig karakter lvpålagte ppgaver slik sm pptak g nedleggelse av klubber samt ansvar fr gde rammevilkår fr idretten reginalt. Idrettskretsene har ikke ansvar fr ne aktivitet. Idrettstinget g medlemskap SFF Idrettskretsene har et valgt styre sm skal arbeide fr idrettens rammevilkår i fylkene, samtidig sm idrettskretsene er reginledd fr paraplyrganisasjnen. Administrative ledere i idrettskretsene har generalsekretæren i NIF sm sin frmelle arbeidsgiver. Paraplyrganisasjnens persnalsamlinger mfatter alle ansatte i NIF sentralt g alle ansatte i idrettkretsene. Det statlige tilskuddet til idrettkretser g paraplyrganisasjnen gis sm en samlet ptt, g frdeles av NIF. Med 75 stemmer på Idrettstinget (ca. 46 %) er særfrbund i mindretall. Idrettskretser har 75 stemmer (ca. 46 %) g idrettstyret 13 stemmer (ca. 8 %) Særfrbund g drettslag er medlemmer i NIF. Det er ikke idrettskretser. Idrettslagene representeres t veier til Idrettstinget. Både gjennm idrettskretser g gjennm særfrbund. Særfrbundenes Fellesrganisasjn (SFF) er en medlemsbasert interesserganisasjn fr særfrbundene i NIF. Organisasjnen skal arbeide fr at medlemmene ppnår best mulige rammevilkår. 46 av 54 særfrbund har medlemskap i rganisasjnen.

3 Side 3 Nen utslag av at særfrbundene ikke har flertall i sin egen rganisasjn Idrettskretsene pptrer fte sm en samlet blkk på Idrettstinget. Blkkdannelsen virker handlingslammende g hindrer en nødvendig utvikling av rganisasjnen. På Idrettstinget i 2007 ble kun 3 av 13 lvendringsfrslag fra særfrbundene vedtatt. I 2005 hadde rganisasjnsledd (i hvedsak idrettslag g særfrbund) i nrsk idrett ca. 700 mill. krner i inntekter fra spillautmater. Autmatmarkedet ble lagt m i 2007 med den følge at disse inntektene frsvant. Idrettsrganisasjnen fikk kun 308 mill. krner i kmpensasjn fra staten. Mt særfrbundenes vilje vedtk idrettstyret at deler av kmpensasjnen skulle benyttes til en økning i tilskuddet til idrettkretser g NIF sentralt på 28 mill. krner, ne sm var med på å øke tilskuddet med 42 % fra 2007 til Sentralleddet i NIF hadde i ansatte. I 2009 var antallet økt til 54 (en økning på mer enn 157 %) uten at særfrbundene i vesentlig grad har etterspurt nye tjenester. Krt histrikk NIF har sin histrie tilbake til 1861 (150 årsjubileum i år) Maktkampen mellm særfrbund g idrettskretser har i realiteten vært et tema helt siden starten Staten (regjeringen) har både direkte g indirekte påvirket rganisasjnsmessige endringer gjennm årene NIF i sin nåværende frm ble etablert i 1946 da hadde idrettkretsene klart flertall Ordning med like mange stemmer til særfrbund g idrettskretser ble etablert i 1978 Særfrbundene har siden den gang frsøkt å få flertall i sin egen situasjn men aldri lykkes Idrettkretsene bruker tradisjnelt en taktikk hvr de hlder str avstand til saken, g håper at den dør ut det har de hittil lykkes gdt med

4 Side 4 Om særfrbundenes pågående arbeid Særfrbundene tk denne saken pp på nytt smmeren 2009 med mål m at nå MÅ det endring til Særfrbundenes Fellesrganisasjn ble stiftet i nvember 2009 Den reelle hensikten med å etablere rganisasjnen var å frmalisere samarbeidet mellm særfrbundene slik at det ble etablert et grunnlag gså fr eventuelt å utvide samarbeidet Idrettkretsene tk i starten ikke initiativet på strt alvr Manglende respns fra idrettskretsene førte høsten 2010 til at særfrbundene vedtk å kreve ekstrardinært ting fr behandling av frslag m endret sammensetning av idrettstinget versendelse av kravet ble utsatt frdi idrettstyret tk initiativet til en dialg (sm aldri reelt km i stand) Idrettstyret har ikke bidratt til å bringe saken nærmere en løsning Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe sm rant ut i lite knkret, g en nylig avsluttet høring avdekket at partene frtsatt står langt fra hverandre. Sm kllegium vil Idrettstyret sannsynligvis spille en lite sentral rlle i tiden fremver. Den nevnte høringen har avdekket at det i svært liten grad er villighet i idrettskretsene å vurdere en endring i sammensetningen av Idrettstinget Særfrbundene ønsker nå å klargjøre knsekvenser dersm det ikke lykkes å få endret sammensetningen av Idrettstinget. Særfrbundene har bevisst hldt saken unna media nå lanseres den i pressen Særfrbundenes mål: lvgivende flertall (2/3) men det er villighet til å akseptere negativt flertall (35 %) fr kretsene dersm det kan finnes en løsning sm gjør at idrettsrganisasjnen ikke splittes 60/40 er det abslutt dårligste særfrbundene kan akseptere.

5 Side 5 Idrettskretsenes argumenter Det kan frventes at idrettkretsene vil presentere følgende argumenter: Argument fra idrettskretser Idrettskretsene gjør en viktig jbb Idrettkskretsene må ha halvparten av stemmene på idrettstinget, ellers blir ikke distriktenes interesser ivaretatt Dersm idrettskretsenes innflytelse reduseres vil det gå ut ver breddeidretten Endret tingsammensetni ng slik særfrbundene ønsker vil true den nrske idrettsmdellen Fakta Ja, uten tvil. Men dette er ikke et argument fr at idrettkretsene skal ha halvparten av stemmene på Idrettstinget Samtlige 54 særfrbund er selvstendige nasjnale rganisasjner. Styret i et særfrbund velges av et særfrbundsting bestående av idrettslag fra hele landet Halvparten av særfrbundene har valgt presidenter med bstedsadresse utenfr Osl g Akershus (til sammenlikning br ca. 25 % av Nrges beflkning i Osl g Akershus, så det er riktig at det er en viss verrepresentasjn fra Osl g Akershus) Med særfrbundenes frslag til ny sammensetning av Idrettstinget har idrettskretsene frtsatt en betydelig innflytelse, mye større enn distriktene har i idrettsrganisasjnen i Sverige g Danmark, g i LO g NHO. All aktivitet i nrsk idrett rganiseres i særfrbundslinjen gså all breddeaktivitet De fleste særfrbund har større fkus g større ressursbruk på bredde enn tpp det er de helt stre frbundene med betydelige markedsinntekter sm dminerer tppidretten, g disse ivaretar i tillegg bredden gdt Det fremstår ikke klart hva idrettskretsene knkret gjør sm ivaretar breddeidretten annet enn frvaltningsppgaver knyttet til anleggsbygging g tilskudd til idrett lkalt g reginalt, samt utvikling av hvedlaget i fleridrettslag (hvilke er viktig ppgaver sm gjøres like gdt med mindre innflytelse på Idrettstinget) Det er uklart hva sm menes med begrepet den nrske idrettsmdellen Nrsk idrett preges av (blant annet) Str andel av beflkning i alder 6-12 år er med i den rganiserte idretten Strt medlemstall i andel av beflkningen Mange idrettslag Felles rganisasjn fr rganisert (bredde)idrett g lympisk virksmhet Dagens tingsammensetning er ikke en frutsetning fr nen av disse frhldene (eller andre frhld sm betraktes sm frtrinn) Nrsk idrett preges OGSÅ av (blant annet) Str avstand fra idrettslag til Idrettsting (IL er representert t likeverdige veier) En meget sterk g til dels uavhengig paraplyrganisasjn Et Idrettsting sm gså uavhengige aktører beskriver sm egnet til å lamme rganisasjnen Å rette pp i disse frhldene vil helt klart styrke den nrske idrettsmdellen

6 Side 6 Q & A Hva ønsker særfrbundene? Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall på idrettstinget. Særfrbundene mener prinsipielt at de bør ha lvgivende flertall, slik særfrbundene i Sverige g Danmark har, men er villig til å akseptere at idrettskretsene behlder negativt flertall dersm dette kan legge til rette fr en løsning innenfr dagens idrettsrganisasjn. Hvrfr vil særfrbundene ha endret tingsammensetning? Idrettskretser er frvaltningsledd i nrsk idrett. De er reginkntrer fr paraplyrganisasjnen NIF, g har ansvar fr å arbeide fr gde rammevilkår fr idrett i fylkene. Generalsekretæren i NIF har frmelt arbeidsgiveransvar fr ansatte i idrettskretsene. Særfrbundene er selvstendige rganisasjnsledd sm i mtsetning til idrettskretser er medlemmer i NIF. Det er rganisasjnsmessig betenkelig løsning at idrettskretsene har halvparten av stemmene på Idrettstinget. Særfrbundene freslår endret sammensetning fr: å få en mer tidsriktig struktur hvr rganisasjnsledd med ansvar fr utøvelse g utvikling av aktivitet har kntrll i egen rganisasjn å skape en mer dynamisk g effektiv rganisasjn å legge grunnlag fr et bedre fungerende øverste rgan i nrsk idrett med bedre frankring av viktige beslutninger g med rm fr uavhengig debatt å fjerne en misnøye sm har vart i flere tiår g fr å unngå en splittelse av rganisasjnen å legge grunnlag fr et tettere g bedre samarbeid mellm idrettskretsene g særfrbundene Hva er det sm er så galt med dagens rdning? I tillegg til at aktivitetsleddene er i mindretall, fører likevekten mellm idrettskretser g særfrbund til at det øverste rganet i nrsk idrett ikke blir en arena fr debatt rundt de stre g viktige idrettsplitiske sakene slik det burde være. Tinget blir frutsigbart, g preges av interesseknflikten mellm de t blkkene. Likevekten medfører gså str avstand mellm paraplyrganisasjnen (NIF) g underliggende ledd. Denne avstanden fører til at det i enkelte tilfeller fattes vedtak på tvers av hele aktivitetslinjens syn. Nevn nen knkrete eksempler på vedtak sm har blitt feil på grunn av dagens tingsammensetning Spørsmålet m endret sammensetning av Idrettstinget handler ikke nødvendigvis m feil vedtak. Det handler snarere m debatter g saker sm aldri kmmer pp. Det er gså et spørsmål m styring av sentralrganisasjnen, g m et mer dynamisk idrettsting sm arena fr debatt rundt de viktigste idrettsplitiske spørsmål sm kan legge grunnlaget fr en løpende g dynamisk utvikling av idrettsrganisasjnen. Også utenfrstående bservatører beskriver tingsammensetningen sm lammende fr rganisasjnen g preget av en plitisk spenning mellm idrettskretser g særfrbund. De viktigste sakene blir ftest ikke tatt pp.

7 Side 7 Når det er snakk m knkrete eksempler, kan det fr eksempel vises til at av 13 lvendringsfrslag fra særfrbund ved siste Idrettsting i 2007 ble kun tre vedtatt. Hva er det sm blir bedre med ny tingsammensetning? En spenning mellm særfrbund g idrettskretser sm har like mange stemmer på tinget blir brte, g tinget kan bli det dynamiske øverste rgan det burde være. En fr str avstand mellm aktivitetsleddene i idrettsrganisasjnen særfrbundene g paraplyrganisasjnen blir redusert. Samarbeidet mellm idrettskretser g særfrbund i tilrettelegging fr aktivitet i idrettslagene kan bli bedre når den idrettsplitiske spenningen mellm dem blir brte. Hva gjør særfrbundene dersm frslag til endret tingsammensetning stemmes ned? Særfrbundene føler et ansvar fr å gjøre det sm skal til fr å rette pp en rganisasjnsmessig svakhet sm har fått vare alt fr lenge. Dersm dette ikke lykkes på Idrettstinget i 2011, vil særfrbundene innenfr sin interesserganisasjn (Særfrbundenes Fellesrganisasjn) intensivere arbeidet med å få endret tingsammensetningen. Er særfrbundene innstilt på å melde seg ut av NIF hvis ikke tingsammensetningen endres? Dersm særfrbundenes frslag m endret tingsammensetning stemmes ned på Idrettstinget i 2011, vil særfrbundene frtsette arbeidet med denne saken. Det vil i første mgang bli aktuelt å tilføre særfrbundenes interesserganisasjn flere ppgaver. Ytterligere tiltak vil gså bli vurdert, men det fremstår ikke sm aktuelt å legge pp til utmelding av NIF i denne mgang. Svekkes ikke den nrske idrettsmdellen med en ny tingsammensetning? En ny tingsammensetning vil etter særfrbundenes mening styrke den nrske idrettmdellen. Nrsk idrett preges av (blant annet) at en str andel av beflkning i alder 6-12 år er med i den rganiserte idretten, g et høyt medlemstall i frhld til beflkning. Dagens tingsammensetning er ikke en frutsetning fr dette. Den er snarere en frutsetning fr en str avstand fra idrettslag til Idrettsting (IL er representert t likeverdige veier), en meget sterk g til dels uavhengig paraplyrganisasjn g et frutsigbart g statisk idrettsting. Ønsker særfrbundene å få idrettskretsene ut av Idrettstinget, g endg gså lagt ned? Overhdet ikke. Idrettskretser er sentrale rganisasjnsledd sm utfører viktige ppgaver, men dette er ikke ensbetydende med at det er riktig at idrettskretsene skal ha en vetrett. Tvert i mt mener særfrbundene at det er rm fr bedre samarbeid mellm idrettskretser g særfrbund i arbeid med tilrettelling av aktivitetene i idrettslagene når den idrettsplitiske spenningen blir brte. Vil ikke den freslåtte endringen føre til en sentralisering av idrettsrganisasjnen? Samtlige 54 særfrbund er selvstendige nasjnale rganisasjner. Styret i et særfrbund velges av et særfrbundsting bestående av idrettslag fra hele landet Med særfrbundenes frslag til ny sammensetning av Idrettstinget har idrettskretsene frtsatt en betydelig innflytelse, mye større enn distriktene har i idrettsrganisasjnen i Sverige g Danmark, g i LO g NHO.

8 Side 8 Er ikke dette de stre særfrbundenes kamp fr å få mer makt i idrettsrganisasjnen? Særfrbundene står samlet i denne saken stre g små. Det fremsendte frslag til ny tingsammensetning gir faktisk de største særfrbundene mindre innflytelse i frhld til øvrige særfrbund enn i dag. Er dette en sak sm handler m enkeltpersners jakt på mer makt? Nei. Særfrbundene er pptatt av et gdt valg på Idrettstinget i 2011, slik at vi får et gdt idrettstyre fr de neste fire årene. Men spørsmålet m ny sammensetning av Idrettstinget er aller viktigst. Dette handler ikke m å få enkeltpersner inn i sentrale psisjner i idrettsrganisasjnen. Handler ikke dette bare m makt g penger? Særfrbundene fremhlder prinsipielle argumenter, g har jbbet med denne saken i flere tiår. Dagens tingsammensetning er en anakrnisme, g særfrbundene har ikke kjennskap til tilsvarende løsning ne sted i verden. Uheldig ressursdispnering er allikevel et sentralt utslag av dagens uheldige tingsammensetning. Sentralleddet (NIF) har rm til å pptre uavhengig av resten av rganisasjnen. Dette skjedde blant annet da kmpensasjnsmidlene fr brtfall av autmatinntekter ble frdelt i idrettsrganisasjnen i 2008 g I strid med synspunkt fra en samlet særfrbundssektr, vedtk NIF å bruke deler av denne kmpensasjnen til å øke ptten fr statlig tilskudd til sentralrganisasjnen med 42 % fra 2007 til Disse midlene skulle gått til aktivitetsleddene i nrsk idrett. Det var 21 ansatte i NIFs generalsekretariat i I 2009 var dette tallet økt til 54, en økning på 157 % på fire år. Er alle særfrbundene samlet i denne saken? 46 av 54 særfrbund har tegnet medlemskap i Særfrbundenes Fellesrganisasjn. Det er ikke fremhldt argumenter fra de øvrige åtte særfrbund at de er uenig med kravet m at særfrbundene skal ha flertall på Idrettstinget. Hvrfr kan ikke denne saken løses internt i nrsk idrett? Særfrbundene tk spørsmålet m tingsammensetning pp på ny i juni 2009, g har siden arbeidet fr å få til en løsning innenfr idrettsrganisasjnen. Saken har bevisst vært søkt hldt brte fra ffentligheten. Særfrbundene har søkt å få til en frpliktende dialg med idrettskretsene i denne saken, uten å lykkes. Idrettstyret har hatt saken på sitt brd i snart t år, men det har kmmet svært lite knkret ut av dette arbeidet. Mener særfrbundene at de virkemidler sm tas i bruk i denne saken er ryddige? Ja. Idrettsrganisasjnen sitter fastlåst med en sammensetning av idrettstinget sm ikke ser ut til å la seg endre. Etter flere mislykkede frsøk på endring kan særfrbundene velge å gjøre det sm skal til fr å få endret tingsammensetningen, eller de kan la saken ligge, med den følge at dagens uheldige tingsammensetning frtsetter - sannsynligvis i flere tiår. Særfrbundene ønsker å få til en løsning innenfr idrettsrganisasjnen, g har hele veien søkt dialg med idrettskretsene.

9 Side 9 Er det ikke hensynet til idrettslagene sm bør veie tyngst? Ingen er tjent med en fastlåst situasjn på Idrettstinget g en paraplyrganisasjn sm pga idrettstingets sammensetning kan perere med str uavhengighet. Aller minst idrettslagene. Særfrbundene arbeider fr å frenkle rganisasjnen g gjøre veien fra idrettslag til Idrettstinget krtere. Det bør være en hvedregel at et rganisasjnsledd er bemannet kun fr å løse de ppgaver sm etterspørres av underliggende ledd. Dette bør gjelde fr særfrbund g fr NIF. Vil ikke breddeidretten lide dersm særfrbundene får flertall på tinget? All breddeidrett rganiseres i særfrbundslinjene. Idrettskretsene har ingen rlle i den daglige idrettslige aktivitet heller ikke fr breddeidretten. Det er viktig å ha klart fr seg at særkretser innenfr ftball, ski g andre idretter er rganisasjnsledd i særfrbundene g ikke i idrettskretsene. De fleste særfrbund har større fkus g større ressursbruk på bredde enn tpp det er de helt stre frbundene med betydelige markedsinntekter sm dminerer tppidretten, g disse ivaretar i tillegg bredden gdt. Hva med Idrettsrådene burde ikke de gså være representert på idrettstinget? Idrettsrådene har vertatt flere av ppgavene idrettkretsene tidligere hadde, g mange idrettslag pplever nk at idrettsrådene er viktigere fr dem enn idrettskretsene er. Særfrbundene har ønsket å unngå å gjøre arbeidet med å endre tingsammensetningen kmplisert, g har derfr i denne mgang ikke tatt pp spørsmålet m idrettsrådene bør være representert på Idrettstinget. Det kan være aktuelt å vurdere en slik endring i fremtiden. Hva med Idrettslagene burde ikke de gså være representert på idrettstinget? Idrettslagene er i dag representert t veier. Både gjennm idrettskretser g særfrbund. Dersm et idrettslag ønsker å få fremmet en sak fr behandling på Idrettstinget, må saken frankres både i særfrbundene g idrettskretsene. Eller risikerer idrettslaget at den andre fløyen stemmer saken ned. En representasjn t veier styrker altså ikke idrettslagenes demkratiske innflytelse. Med flertall på Idrettstinget fr særfrbundene, vil det bli lettere å få saker frem til behandling på Idrettstinget. Det er m lag idrettslag med medlemskap i NIF. En representasjn fra idrettslagene på Idrettstinget vil derfr måtte bli indirekte; det må fretas en frm fr utvelgelse av de idrettslag sm skal møte på Idrettstinget. Når idrettslagene allerede er representert indirekte gjennm t kanaler, er det pplagt at en tredje tilsvarende representasjnsvei ikke styrker idrettslagenes innflytelse. En slik løsning vil gså gjøre et allerede fr kmplisert sammensatt Idrettsting ytterligere kmplisert. Vil ikke distriktene få redusert innflytelse i NIF dersm sammensetningen av Idrettstinget slik særfrbundene freslår? Særfrbundene er selvstendige rganisasjner, g de aller fleste har en landsmfattende virksmhet. Styret i et særfrbund velges av et særfrbundsting bestående av idrettslag fra hele landet Med særfrbundenes frslag til ny sammensetning av Idrettstinget har idrettskretsene frtsatt en betydelig innflytelse, mye større enn distriktsleddene har i idrettsrganisasjnen i Sverige g Danmark, g i LO g NHO.