OM NOU 2006 : 2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE

Transkript

1 KOCi!(F...F3cii... Det Kngelige Kultur- g Kirkedepartement Pstbks 8030 Dep 0030 Osl Osl, HØRINGSUTTALELSE OM NOU 2006 : 2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE Med dette versender vi Nrges speiderfrbunds høringssvar m det fremtidige frhldet mellm staten g Den nrske kirke. Speidingens frmål g frhldet til tr g trssamfunn Nrges speiderfrbund er det største av de t selvstendige speiderfrbundene i Nrge. Vi samarbeider med det andre speiderfrbundet, Nrges KFUK-KFUM-speidere, gjennm Speidernes fellesrganisasjn sm ble etablert i Speidernes fellesrganisasjn skal utvikle g styrke speiderarbeidet i Nrge slik at flest mulig barn g unge pplever utvikling i et arbeid basert på den internasjnale speiderbevegelsens mål, prinsipper g metder. Nrges speiderfrbunds mål er å utvikle medlemmene til selvstendige g ansvarsbevisste mennesker. Speiderarbeidet skal ppdra medlemmene til selvstendig vurdering, persnlig engasjement g likestilling mellm kjønnene. Speiding er en internasjnal, ideell g religiøs bevegelse. Arbeidet baseres på religinen i det enkelte land. Nrges speiderfrbund bygger sitt arbeid på et kristent grunnlag g vil gi medlemmene frståelse fr kristen tr g kristne grunnverdier, g gi den enkelte mulighet til å utvikle sin tr. Medlemmer sm tilhører et annet religinssamfunn enn de kristne kan være medlemmer av Nrges speiderfrbund uten at den kristne delen av målsettingen skal mfatte dem i større grad enn de selv g deres fresatte ønsker. Nrges speiderfrbund er altså åpen fr alle religiner g ledere trenger ikke avlegge nen frm fr trsbekjennelse men frplikter seg til ljalitet mt det kristne verdigrunnlaget. Speiderarbeid sm drives i tilknytning til et særskilt kirke- eller religinssamfunn eller en annen rganisasjn er rganisert i et krps tilsluttet frbundet. Disse kan stille tilleggskrav til sine ledere. Krpsene er per i dag Baptistenes speiderkrps, Blå Krs speidere, Frelsesarmeens speidere, Frikirkens speiderkrps, Metdistkirkens speiderkrps g Det Nrske Misjnsfrbunds Ungdms speiderkrps. Den nrske kirkes prfil Høringsbrevet stiller en rekke spørsmål m indrekirkelige frhld. Nrges speiderfrbund verken ønsker eller anser seg kvalifisert til å ta stilling til disse spørsmålene. Av samme grunn har heller ikke spørsmålet m kirkens prfil vært et argument fr Nrges speiderfrbund. Det gjelder fr eksempel spørsmålet m hvem sm best skal sikre at Kirkemøtet i en eventuell ny kirkerdning vil fasthlde dagens målsetting m å at Den nrske kirke skal være "en åpen flkekirke". Nrges speiderfrbund Øvre Vllgate 9, 0158 Osl Bankgir: Telefn: Faks: E-pst: nsf@speiding.n wwwspeiding.n Member f the Wrld Organizatin f the Scut Mvement (WOSM) ER DER ute, ( and the Wrld Assciatin g Girl Guides and Girl Scuts (WAGGGS).

2 Vi merker ss imidlertid at utvalget har valgt å benytte "flkekirke" sm del av navnet i alle de tre alternativene fr å understreke at Den nrske kirke, i likhet med en rekke andre trssamfunn, kan videreføre sin identitet sm flkekirke uavhengig av fremtidig kirkerdning. Utvalget frutsetter videre at dåp videreføres sm eneste kriterium fr tilhørighet til Den nrske kirke. Ut fra Nrges speiderfrbunds frmål g av hensyn til det vi vet m våre nåværende g ptensielle medlemmer, betyr dette at det vil være mulig å videreføre vårt samarbeid med Den nrske kirke gså dersm dagens statskirkerdning pphører. Nrges speiderfrbund har et gdt g tradisjnsrikt samarbeid med Den nrske kirke både nasjnalt g de fleste steder gså lkalt. Vi samarbeider gså med andre trssamfunn. Nrges speiderfrbund ønsker å videreføre samarbeidet med Den nrske kirke frdi vi trenger hjelp i arbeidet med å utvikle medlemmenes tr. Det skjer sm ftest på vårt initiativ, g vi merker ss at vi i saker angående Den nrske kirke ikke blir regnet på linje med Nrges KFUK-KFUM-speidere til trss fr at Nrges speiderfrbund er det største speiderfrbundet i Nrge med et klart kristent verdigrunnlag. Det gjelder gså i denne saken der vi ikke er ppført sm høringsinstans men selv har tatt initiativ til å uttale ss. I likhet med våre erfaringer fra samarbeidet med andre trssamfunn, pplever vi i hvedsak at Den nrske kirke er imøtekmmende verfr vår rganisasjn når vi tar kntakt. Vi møtes sm regel av ansatte g frivillige sm tilrettelegger fr arrangementer g aktiviteter sm bidrar til at våre speidere får møte kirken på sine premisser. Vi tviler på at dette i dag har med selve statskirkerdningen å gjøre. Derfr regner vi med at denne hldningen til samarbeid g tilrettelegging videreføres gså dersm dagens statskirkerdning ppheves, siden kirken først g fremst ønsker å nå ut med sitt budskap til flest mulig. Trs- g Iivssynsplitikk Spørsmålet m statskirkerdningen handler prinsipielt sett m plitikk, statssyn g trs- g religinsfrihet. Samtidig vekker spørsmålet følelser sm behvet fr tradisjn g trygghet fr mange. Nrges speiderfrbund har frståelse fr de fleste av argumentene fr g imt de ulike alternativene sm utvalget har utredet. Standpunktene handler langt på vei m hvilket statssyn man har, dvs., hva statens rlle i dagens g fremtidens nrske samfunn skal være. Sm en partiplitisk uavhengig rganisasjn med en medlemsmasse sm nk gjenspeiler svært ulike meninger m dette, har vi ikke knkludert i rdningsspørsmålet. Vi vil derimt understreke hva sm er viktig fr ss når det gjelder frhldet mellm staten g Den nrske kirke g den fremtidige trs- g livssynsplitikken, uansett hvilket alternativ sm blir valgt fr den fremtidige kirkerdningen: Statens trs- g livssynsplitikk må utfrmes slik at den ikke ppleves sm krenkende fr ulike minriteter. På mange måter kan sunnheten g ektheten i de verdier vi frfekter måles i hvrdan minriteter pplever situasjnen. Majriteten er alltid i maktpsisjn g definerer virkeligheten, men må være bevisst på at denne virkeligheten ikke gjelder alle. Side 2 av 4

3 > Vi anser trs- g livssynsmessig virksmhet sm en viktig del av menneskers liv g sm en berikelse fr samfunnet sm helhet. Derfr må staten ta et aktivt ansvar fr øknmisk g praktisk tilrettelegging fr reell fri trs- g livssynsutøvelse. Samtidig mener vi en mindre medlemskntingent kan øke medlemmenes engasjement g tilknytning, særlig lkalt. Det kan gså gjøre det mer attraktivt å påta seg styreverv lkalt frdi man da kan få øknmisk mulighet til målrettet strategisk satsing. D Den nrske kirke har str ppslutning g lange tradisjner. Den betyr mye fr svært mange g gir mange en viktig pplevelse av frankring, trygghet g tilhørighet. Dette bør veie tungt g må tas hensyn til dersm dagens statskirkerdning ppheves. Ved en eventuell endring mener vi det må legges til rette fr en gd prsess sm kan imøtekmme disse behvene hs et strt flertall av beflkningen. > Ved et eventuelt skille er det nødvendig med en vergangsrdning der det særlig bør arbeides med å: Infrmere g på andre måter dempe den usikkerheten sm kirkens mindre aktive medlemmer kan ppleve ved en slik endring Styrke kirkens demkratiske rdninger Etablere nødvendig styringsstruktur g intern rganisering Vurdere m det er behv fr endringer i frmelle g ufrmelle samarbeidsfra mellm kirken g ulike frivillige rganisasjner Utfrme en helhetlig statlig trs- g livssynsplitikk Innføring av en "verdiparagraf" Hvis dagens statskirkerdning ppheves, medfører det at Grunnlvens paragraf 2, annet ledd m statens ffentlige religin brtfaller. Dersm det skal utfrmes en "verdiparagraf" i 2 eller et annet sted i Grunnlven, mener vi at en slik paragraf bør vise til de plitiske prinsipper sm statsfrfatningen bygger på; så sm demkrati, rettstaten g menneskerettighetene. Disse prinsippene stemmer gdt verens med Nrges speiderfrbunds frmål. De er tydelige på hva vi bygger samfunnet på g de favner alle brgere uavhengig av tr eller livssyn. Vi anser frslaget m en "verdiparagraf" sm enten henviser til et "kristent g humanistisk verdigrunnlag" eller til "et humanistisk verdigrunnlag" sm lite ønskelige. Fr det første medfører det et behv fr å definere hva sm er spesifikt kristne g/eller humanistiske verdier, ne sm både er prblematisk g lite frmålstjenlig. Mange av våre kristne verdier deles av andre trs- g livssynssamfunn. Dernest kan "kristent g humanistisk" ppfattes sm at dette er t mtsatte begrep, altså at kristent ikke er humanistisk, ne vi mener er både uheldig g direkte feil. Det er t svært verlappende begrep g det finnes både prfan g religiøs humanisme. I Nrge blir imidlertid "humanistisk" Nrge fte asssiert med Human-Etisk frbund sm gså bruker "humanistisk" sm betegnelse på sine sekulære seremnier sm fr eksempel "humanistisk knfirmasjn". Side 3 av 4

4 Alternativet m at paragrafen endres til å stadfeste at Den nrske kirke er en evangeliskluthersk kirke innebærer at statlige styringsrganer bestemmer kirkens telgiske grunnlag. Dette mener vi er prinsipielt prblematisk fr en fristilt kirke. Vennlig hilsen Carsten H. Pihl (s) Speidersjef Tre Trstad Generalsekretær Vedlegg: Utfylt spørreskjema Side 4 av 4

5 Staten g Den nrske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Nrges speiderfrbund Type høringsinstans fl Kmmune 0 Menighetsråd/kirkelig fellesråd/bispedømmeråd Q Prst/biskp Q Trs- eller livssynssamfunn utenfr Den nrske kirke Frivillig rganisasjn innenfr Den nrske kirke Annen ffentlig instans Annen privat instans 1. Hvilke verrdnede prinsipper bør ligge til grunn fr trs- g livssynsplitikken? Svar: Statens trs- g livssynsplitikk bør ha likebehandling av alle brgere, uavhengig av trs- g livssynsmessig tilhørighet, sm prinsipp. Innenfr hvedprinsippet bør man tilstrebe rdninger, eventuelt vergangsrdninger, sm kan ivareta Den nrske kirkes stre ppslutning, lange tradisjner g betydningen denne kirken har fr manges frankring, trygghet g tilhørighet. Staten bør ta et aktivt ansvar fr øknmisk g praktisk tilrettelegging fr reell fri trs- g 2. Den nrske kirke sm statskirke: Bør frtsette Q Bør avvikles Vet ikke J ønsker ikke å svare 3. I hvilken lv br Den nrske kirke være frankret? Q Grunnlven Q Egen kirkelv vedtatt av Strtinget Q Lv m trssamfunn Vet ikke / ønsker ikke å svare 4. Hvrdan bør Den nrske kirke finansieres? Q Gjennm medlemsavgift Medlemsavgift med ne støtte fra det ffentlige Støtte fra det ffentlige g med ne medlemsavgift Offentlig finansiering uten medlemsavgift Q Vet ikke / ønsker ikke å svare 5. Hvrdan bør valgrdningene g demkratiet være dersm statskirkerdningen avvikles? Q Valgrdningene bør være sm i dag Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende rganer

6 Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelle andre rdninger: Vi viser her til frslagene i utredningens kapittel 5. Disse bør utredes g vurderes nærmere med tanke på å få flere til å stille til val g fr å øke valgdeltakelsen. 6. Dersm statskirkerdningen avvikles, hva bør i så fall stå i 2 (eller i en annen paragraf ) i Grunnlven i tillegg til prinsippet m religinsfrihet? (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) Ingen tillegg De plitiske prinsipper sm statsfrfatningen bygger på; så sm demkrati, rettstaten g menneskerettighetene Det kristne g humanistiske verdigrunnlaget 1J Det humanistiske verdigrunnlaget 0 At Den nrske kirke er en evangelisk-luthersk kirke Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelt annet: I 7. Hvem bør ha ansvaret fr gravferdsfrvaltningen? 0 Den lkale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) [] Kmmunen Vet ikke / ønsker ikke å svare 8. Hvem br eie g frvalte kirkebyggene? Fl Den lkale kirke bør eie kirkebyggene g ha det øknmiske ansvaret [] Den lkale kirke bør eie kirkebyggene, g kmmunen bør ha det øknmiske ansvaret Q Kmmunen bør eie kirkebyggene g ha det øknmiske ansvaret Vet ikke / ønsker ikke å svare