KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN

Transkript

1 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan: Rebbenes 31.5., Karlsøy 2.6., Nrdeidet 9.6., Grunnfjrd 13.6., Dåfjrd 15.6., Stakkvik 20.6., Skgsfjrd/Skgsfjrdvatn Vannareid, Vannvåg, Hansnes g Gamnes i august. Vi kmmer tilbake med dater her senere.

2 Karlsøy-ungdmmer på stand fr kmmunen under Fiskeridagan i Trmsø 2005 Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmune har mange frskjellige planer g plitiske målsettinger sm legger føringer fr kmmunens gjøremål g ppgaver. Kmmunestyret har gså vedtatt en visjn: Karlsøy kmmune - et levende øyrike Den jbben vi nå skal i gang med er utarbeiding en verrdna kmmuneplan. Den skal si ne m de målene sm vi ønsker kmmunen skal utvikle seg mt på lang sikt. Vi ønsker samtidig å revidere den gamle arealplanen. En arealplan henger nøye sammen med kmmunens verrdna, langsiktige kmmuneplan. Arealplanen skal frtelle m hvrdan alt landareal i kmmunen skal brukes i framtida. Derfr ønsker vi å samkjøre arbeidet med de t planene. Sm første fase i dette arbeidet har vi utarbeidet et planprgram fr å skape debatt i startfasen. Les prgrammet g frtell ss hvrdan du ønsker kmmunen vår skal utvikle seg!

3 Frtell ss hva vi bør være spesielt pptatt av nå, før vi begynner å utarbeide selve planfrslaget. Hva slags lkalsamfunn ønsker vi? Hvrdan bør det bygges ut? Hvrdan skal arealet i kmmunen eller i bygda di brukes i framtida? Hvrdan kan vi ppretthlde g eventuelt frbedre de kmmunale tjenestene i framtida? Kanskje du har en gd ide, eller et frslag til hvrdan vi kan samarbeide bedre i kmmunen fr å løse felles utfrdringer? Ønsker du å bygge ut en eiendm på en måte sm ikke er i samsvar med gjeldende arealplan, må du melde fra m dette nå! Kmmunen vil være behjelpelig med å avklare nødvendig utredningsnivå, slik at kmmunestyret kan ta stilling til utbyggingsønsket i sluttbehandlingen av kmmuneplanen. Merknader g innspill til diskusjnsgrunnlaget kan sendes Karlsøy kmmune, 9130 Hansnes, innen 1. ktber E-pstadresse: pstmttakαkarlsy.kmmune.n Med ønske m en aktiv debatt g gdt samarbeid! Thr Tøllefsen rdfører

4 1. BAKGRUNN Velferdssamfunnet De nrske kmmunene ble pprettet i 1837 fr å løse fellesppgaver sm skle-vesen, veibygging, kirke- g fattigvesen. Hundre år senere vkste velferdssamfunnet frem. I dag tar alle fr gitt at kmmunene skal yte gde ffentlige tjenester g gd service fr sine innbyggere. Velferdstjenestene gjennmgikk en slid vekst gjennm 60- g 70-tallet, ne sm betydde en økning både i kmmunale ppgaver g av ffentlige ansatte. Spesielt ga dette utslag på mråder sm helse g msrg, skle g barnehage. På 60- g 70-tallet var gså kmmunikasjnene i ei rivende utvikling. De fleste øyene g bygdene fikk vei-, ferge- g bussfrbindelse med mverdenen. De siste tiårene har situasjnen fr flk flest frandret seg mye. Vi har fått en høy materiell velstand i Nrge, g et høyt utdanningsnivå. Samtidig har det vært stadig større frventninger til ffentlige tjenester, men ikke tilsvarende økning i ffentlige arbeidsplasser. Karlsøy kmmune har, sammenlignet med andre kmmuner, gde, desentraliserte ffentlige tjenester: Det nye msrgssenteret på Hansnes st ferdig høsten B- g servicesenteret i Vannvåg gir et tilbud til hele Vannøya. I tillegg har kmmunen en gdt utbygd åpen msrg i hele kmmunen, med tjenester i hjemmene. Barnehagetilbudet er utbygd slik at alle barn i førsklealder har tilbud m plass. Kmmunen har 5 barnehager, gdt spredt gegrafisk, samt 4 grunnskler, 3 av de med ungdmsskle. Karlsøy kmmune står nå verfr nye utfrdringer. Siden det er nasjnal plitikk å dempe veksten i ffentlig sektr, må kmmunen fte mpriritere g snu steiner, spesielt når det gjelder administrasjn g teknisk sektr.

5 Beflkning I 1980 var flketallet i Karlsøy kmmune år senere, ved årtusenskiftet, var flketallet i kmmunen redusert til I de neste seks årene har flketallet frtsatt å synke, g var ved inngangen til 2006 på Samtidig stiger gjennmsnitts-alderen i beflkningen i Karlsøy. Arealbruk Sjøl m flketallet synker, er det et strt press på byggesakskntret i kmmunen. Den høye velferden blant flk, samt nærheten til landsdelshvedstaden Trmsø, er viktige årsaker til det stre presset på hytte-/fritidshusmarkedet i Karlsøy kmmune. Karlsøy kmmune skal freta en større revisjn av arealplanen fr hele kmmunen. Ved å planlegge hvr det skal være bligbygging, hyttebygging g næringsutvikling i framtida, blir det enklere å styre utviklinga framver. Denne planlegginga ønsker vi at flest mulig av kmmunens innbyggere kan være med på.

6 Kmmuneplanlegging bør handle m: Hvrdan skal kmmunen utvikle seg de neste 30 år? Hvilke mål er viktige fr kmmunen vår på krt g lang sikt? Hvilke mål er viktige fr bygdesamfunnene våre? Hvrdan skal kmmunen mstille seg g samarbeide med andre fr å nå målene? Hvrdan ppmuntrer vi til deltakelse g debatt m lkale samfunnsspørsmål? 2. MEDVIRKNING OG ENGASJEMENT Innbyggernes deltakelse er nødvendig fr at vi skal behlde et levende lkalsamfunn. Kmmunen bidrar til å løse fellesppgaver sm er viktige fr ss alle, men kan aldri løse ppgavene tilfredsstillende uten innbyggernes medvirkning. Mange av kmmunens ppgaver er lvregulerte, g ressursene er begrenset. Men frvaltning g tjenesteyting kan drives på mange måter. Det er en spennende ppgave å være med i utviklingen av Karlsøys største servicerganisasjn, g det er meningsfylt å kunne påvirke eget nærmiljø. Likevel ser vi at: Valgdeltakelsen ved kmmunevalg synker Innbyggere engasjerer seg mest sm brukere av tjenester Men dugnadsånden lever i bygdene våre, det har mange prsjekt vist Valgdeltakelse i % ved de 4 siste kmmunevalg: Karlsøy kmmune 57,3 Trms fylke 59,7 56,8 55,8 54,8 Landet 66,0 62,8 60,4 59,1 Vi pplever daglig at flk i vår kmmune er engasjert i sitt lkalsamfunn, det være seg dugnadsarbeid, deltakelse i plitisk arbeid, ppmøte på flkemøter eller leserinnlegg i avisene. I kmmuneplanarbeidet ønsker vi innspill til hva sm kan gjøres fr at det skal være

7 interessant fr innbyggerne å engasjere seg i videreutviklingen av vår kmmune. VI SPØR: Hva øker interessen fr å delta i utviklingen av lkalsamfunnet? Hvrdan kan innbyggerne være med på å påvirke utviklingen av Karlsøy kmmune? Hvis Karlsøy i framtida skulle bli interessant fr petrleumsnæringen, hvilke mråder mener du de da skal få bruke? Hva skjer med bygdene våre hvis husene gradvis blir fritidsbliger? 3. HVORDAN ØNSKER DU AT KOMMUNEN SKAL UTVIKLE SEG? Nedenfr mtales en del sentrale mråder vi ønsker synspunkter på, bl.a. beflkningsutvikling, tilrettelegging fr næringsutvikling, fysisk g ssialt miljø samt utviklingen av kmmunale tjenester. Vi vet at alt dette henger sammen, men vil likevel prøve å mtale de hver fr seg. A. Beflkningsutvikling g kmmuneøknmi betyr mye fr hva slags samfunn vi får Beflkningsutviklingen virker direkte inn på kmmuneøknmien ved at stats-tilskuddet til kmmunene i hvedsak regnes ut etter flketall. Ved tilbakegang i flketallet merkes dette straks på kmmuneøknmien i frm av redusert tilskudd. Og dette er penger sm kmmunene er avhengig av fr å ppretthlde velferdsnivået, blant annet. Beflkningsutviklingen avhenger av fire faktrer, fødselstall, antall døde, innflytting g utflytting. I mange år var det slik at antall fødte g døde gjennm et helt år ppveide hverandre. Men i de senere år har tallet på døde vært større enn antall fødte i Karlsøy. Det er et uttrykk fr at gjennmsnittsbeflkningen blir eldre, de unge i prduktiv alder er flyttet ut. Men den største innvirkningen på beflkningsutviklingen er frhldet mellm utflyttinger g innflyttinger. Dette eksemplet viser endringer fra til :

8 Antall fødte: 15. Antall døde: 15. Innflyttinger: 80. Utflyttinger: 73. Dette førte til en beflkningstilvekst på 7 persner i dette tidsrmmet, g flketallet i Karlsøy endret seg fra 2372 til Dette endret seg i siste kvartal, da hadde vi en tilbakegang på 10 persner, slik at flketallet i Karlsøy pr var på Altså fr hele året: minus 3. Flketallsutvikling Iflg. Stat.sentralbyrå ÅR: år år år år ver 80 år Sum Tabellen viser flketallsutviklingen de siste 20 år, samt framskriving de neste 14 år, fr ulike aldersgrupper. Inndeling i aldersgrupper kan si ne m behvet fr ulike kmmunale tjenester, fr eksempel barnehage, skle, msrgstjenester etc. Den framskrevne utviklingen vises i den grafiske framstillingen nedenfr: Innbyggere : Flkemengde g framskrevet

9 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) B. Tilrettelegging fr næringsutvikling Kmmunen er avhenging av samarbeid med g innspill fra bygdene g næringslivet fr å legge til rette fr næringsutvikling. At næringslivet skal ha gde kår fr utvikling er en av de viktigste frutsetningene fr at vi frtsatt skal kunne leve g b i Karlsøy i framtida. Det er viktig å planlegge fr næringsarealer fr framtidig utvikling. Ovenfr stilte vi deg spørsmålet: Hvis Karlsøy i framtida skulle bli interessant fr petrleums-næringen, hvilke mråder mener du de da skal få bruke? Med petrleumsnæring mener vi gså tilknytta virksmheter sm kystberedskap g sjøsikkerhet, servicestasjn, etc. Vindkraft har vært aktualisert langs nrskekysten de seneste årene, g flere kmmuner har vært villig til å avse areal til dette frmålet. I Karlsøy er det søkt knsesjn fr en større vindkraftpark ved Fakken på Vannøya. Trmsø kmmunes del av Rebbenesøy er gså aktuell. Næringsutviklingen bør ikke kmme i knflikt med andre interessemråder sm friluftsinteresser g verneinteresser, fr å nevne nen. Vi skal gså tilrettelegge slik at ulike næringer ikke kmmer i knflikt med hverandre. Arbeid/inntekt: Tabellen nedenfr viser sysselsetting med frdeling på primær-, sekundær- g tertiærnæringer. Med primærnæringer menes fiske g jrdbruk. Sekundærnæring innbefatter industriprduksjn inkludert fiskeindustri, samt bygg g anlegg. Tertiærnæringer mfatter alle typer servicenæringer, inkludert all ffentlig virksmhet. Videre viser tabellen hvrdan samtlige sysselsatte frdeler seg mellm privat g ffentlig

10 sektr. Sysselsatte frdelt på næring Prsent Karlsøy Trms Landet Primær 24,4 5,2 3,5 Sekundær 22,9 14,4 20,5 Tertiær 52,7 80,4 76,0 Sysselsatte frdelt på sektr Prsent Offentlig frvaltning 36,9 41,3 30,4 Privat sektr g ffentlige fretak 63,1 58,7 69,6 VI SPØR: Bør ne av kmmunens stre, ubebdde areal avsettes til framtidsrettet næringsvirksmhet innen fr eksempel petrleumsnæring eller vindkraft, g i tilfelle hvr? Hvr bør det utvikles næringsarealer til øvrig næringsvirksmhet? Hvrdan kan kmmunen g næringslivet samarbeide fr å nå felles mål? C. Helsetilstanden, det fysiske g ssiale miljøet er viktig fr livskvaliteten Arbeidet fr flkehelse g miljø skal ha høy priritet. Hvedbudskapet er at vi skal tilrettelegge fr sunn livsstil g gde ssiale miljøer, bl.a. gjennm økt frebyggende arbeid. Vi skal arbeide fr en bærekraftig utvikling med mindre støy g utslipp, mindre frbruk av ikke-frnybare ressurser, mindre avfall g bevaring av bilgiske mangfld. Grønne mråder, strandsne g kulturminner skal bevares g gjøres tilgjengelig. Samtidig skal det sørges fr gde b- g nærmiljøer, g det skal utvikles levedyktige handelssentra g møteplasser. Det skal tilrettelegges fr flere miljøriktige arbeidsplasser, g stre næringsarealer bør sikres mt mdispnering til andre frmål. Det ønskes bedre kllektivtilbud g gde

11 trafikkløsninger. Samfunnsberedskapen skal gså ivaretas. VI SPØR: Hva slags innsats gir best effekt fr å bedre fysisk g psykisk helse? Hvrdan vil vi at bygdene våre skal utvikle seg i frhld til bedre trivsel? D. Bligbygging, sentralisering g desentralisering Det meste av bligbyggingen sm har skjedd de siste årene, har fregått mer knsentrert g i tilrettelagte bligfelt. Det er en trend i tiden at flk ønsker tilrettelegging av vann g avløp, pparbeidde veier gjerne med veilys, sikre trafikkfrhld, nærhet til butikk, skle g barnehage sv. Dette fører til at kmmunen kan knsentrere planlegging av bligbyggingen i felt, g gjerne i de større sentra der flk helst velger å bygge. Dette skal likevel ikke være et hinder fr at de sm ønsker det kan bygge utenfr sentra g pparbeidde bligfelt. Kmmunen har de siste par årene tilbudt tmter gratis (kr 1,-) i kmmunale bligfelt, dette sm et virkemiddel fr å stimulere til økt bligbygging g dermed legge til rette fr økning i flketallet. I desember 2005 bestemte kmmunestyret at denne rdningen skulle frtsette. En gjennmgang av rdningen viser at det er størst interesse fr tmter i bligfeltene på Hansnes g Gamnes, dvs. Langsund-mrådet på Ringvassøy. Dette er kanskje ikke så uventet når man tar i betraktning at stadig flere velger å flytte ut av byen (Trmsø) til mråder med lavere bkstnader, et tryggere ppvekstmiljø, g sm samtidig ligger i pendleravstand til arbeidsplassene i byen. E. Kmmunale tjenester Kmmunens driftsbudsjett fr 2006 er vel 100 mill. krner. Ca.70 % av dette går til skle, barnehager, pleie- g msrg, g tekniske tjenester. Innbyggernes behv skal stå i fkus fr kmmunens tjenester. Kmmunen har gd dekning av tjenester, sammenliknet med landsgjennmsnittet. Nedenfr mtales et utvalg av tjenestene. Skle g barnehage Karlsøy kmmune har full barnehagedekning. Det betyr at alle sm ønsker plass til sine barn i barnehage får det. I t av bygdene, Stakkvik g Vannareid, se barnehagen flytta inn i sklen, sm sammen er blitt ppvekstsenter. Til trss fr en del prtester til å begynne med, så ser det ut til å fungere bra. Dessuten er det barnehage i Vannvåg, på Gamnes g på Hansnes. Fr krt tid siden ble barnehagen i Kristffervalen lagt ned, g disse barna har fått tilbud i Vannvåg.

12 Karlsøy kmmune har grunnskler i følgende bygder: Vannareid, Vannvåg, Stakkvik g Hansnes. Fr få år siden var det gså grunnskle i Skgsfjrdvatn g på Karlsøy. Strukturen i barnehage- g sklesektren - hvr mange g hvr hen - vurderes med jevne mellmrm, først g fremst ut fra barnetall g kmmuneøknmi. Målet bør være å sikre et desentralisert skle- g barnehagetilbud. VI SPØR: Hvrdan bør skle- g barnehagestrukturen være i framtida? Pleie g msrg Etterspørselen etter tjenester innenfr pleie g msrg frventes å øke i Karlsøy sm i resten av landet. Dette har sammenheng med at flk lever stadig lenger. Karlsøy kmmune har til sammen 26 sykehjemsplasser, alle i kmmunens nye msrgssenter på Hansnes. Det nye sykehjemmet med færre plasser i frhld til det gamle (40 plasser), førte til at flere km inn under Åpen msrg (tidl. Hjemmetjenesten). Omsrgssenteret sm åpnet høsten 2003 innehlder til sammen 19 msrgsbliger. I utgangspunktet var msrgsbliger tenkt fr bebere sm i str grad greier seg selv. Vi ser imidlertid at utviklingen er at ganske mange bebere både på Karlsøyheimen g Vannvåg b- g servicesenter har et ganske mfattende pleie- g msrgsbehv. Karlsøy kmmune har en gdt utbygd, velfungerende åpen msrg sm yter pleie g msrg til hjemmebende eldre. Det er en målsetning i kmmunens handlingsplan fr eldremsrg at alle skal kunne b hjemme så lenge de ønsker, når det er medisinsk g faglig frsvarlig. Ssialmsrg - sikkerhetsnett fr de sm er vanskelig stilt Karlsøy kmmune dispnerer bliger fr persner med særskilt behv Kmmunen frmidler startlån* til alle førstegangsetablererne. Kmmunen frmidler tilskudd (bstøtte) til spesielt vanskeligstilte

13 Barnevern, helsetjeneste, rusmsrg, psykiatritjeneste samt øknmisk sikkerhet fr vanskeligstilte inngår gså i kmmunens støtteapparat * Startlån har langt på vei vært brukt sm virkemiddel til nyetableringer generelt, fr å stabilisere/øke flketallet i kmmunen. De aller fleste sm søker får lån, ne sm betyr at behvsgrensen er satt svært lavt. Dette har ført til at Karlsøy kmmune tpper statistikken ver bruk av disse midlene sm distribueres av Husbanken. I kmmuneplanarbeidet bør vi drøfte hvrdan ressursene bør brukes fr at flest mulig skal få et frtsatt gdt tjenestetilbud. VI SPØR: Hvrdan gjør vi tjenestetilbudet mer fleksibelt, slik at ressursene utnyttes best mulig? Hvrdan bør vi samarbeide med brukerne m nødvendige frandringer av tjenestene? Ser frivillige rganisasjner nye muligheter fr å delta i tjenesteytingen? Tekniske tjenester Med tekniske tjenester mener vi et strt spekter av mråder sm kmmunen har ansvar fr, så sm vann g avløp, kmmunale veier, kaier g bygg, veilys, kmmunale planer, ppmåling g byggesaksbehandling, fysisk miljø g renvasjn. Det er et strt spekter av ppgaver frdelt på relativt få stillinger. De fleste av disse tjenestene skal være sjølfinansierende, det har staten bestemt. Dette betyr at avgiftene skal dekke det tjenestene kster. VI SPØR: Hvrdan kan Karlsøy kmmune frtsatt yte gde tekniske tjenester i framtida? Bør vi la private verta nen tjenester? I så fall hvilke? Bør Karlsøy kmmune klare de tekniske tjenestene sjøl, eller bør vi samarbeide m disse med andre kmmuner? 4. FRAMDRIFTEN I KOMMUNEPLANARBEIDET

14 Dette året skal planprgrammet behandles. Neste år skal selve kmmuneplanen med arealplan ferdig utarbeides g behandles. 2006: Planprgrammet legges ut til ppstarthøring 8. mai Fylke, fagetater g nabkmmuner inviteres til rientering mai Bygdemøter mai sept. Innkmne arealbruksfrslag må være innsendt 15. sept. Eventuelle samarbeidsprsjekter med merknadshavere rganiseres sept. Planprgram vedtas sm føring fr utarbeidelse av ny kmmuneplan ktber Alle innsendte merknader besvares skriftlig ktber 2007: Arealbruksfrslagene er ferdig knsekvensutredet april 07 Eventuelle samarbeidsprsjekter pågår frtsatt Høringsutkast til ny kmmuneplan legges ut til slutthøring sept. 07 Fylke, fagetater g nabkmmuner inviteres til samråd sept. 07 Ny plan vedtas desember 07 Infrmasjn underveis Planprgrammet ligger nå ute til høring. Før smmeren 2007 vil råutkast til ny kmmuneplan samt arealplan bli lagt ut til høring. Ved disse t ffentlige høringene vil det bli infrmert slik: Ø Ø Ø Ø Ø Høringen annnseres Papirutgave av dkumenter legges ut på servicekntret i rådhuset Papirutgave av dkumenter sendes frivillige rganisasjner, aktuelle brukergrupper g utviklingslagene Papirutgave av dkumenter sendes grunneiere vi vet ønsker å mdispnere sine eiendmmer Elektrnisk utgave av diskusjnsutkastet legges ut på (under kmmuneplan ) Høringsdkumentene behandles plitisk etter høringene. Deretter mttar alle innsendere et sammendrag av alle innsendte innspill med rådmannens kmmentar. Det frklares hvrdan innspillene har påvirket dkumentet. Vedtatte dkumenter med sammendrag av innspillene

15 legges gså ut på (under kmmuneplan ). Slik kan planarbeidet påvirkes Det finnes mange muligheter fr å påvirke planprgrammet. Du kan: Ø Sende inn merknad til dette planprgrammet, frist 15. september 06 Ø Sende inn arealbruksfrslag frist 15. september 06 Ø Sende inn frslag til samarbeidsprsjekt, gjerne før 1. september, men ingen betingelse Ø Delta i åpne møter Næringsliv, frivillige rganisasjner m.fl. inviteres til å kmme med innspill m avgrensede eller permanente samarbeidsprsjekter eller partnerskap. Hensikten er at kmmunen skal kunne dra nytte av innbyggernes kunnskap, innsikt g engasjement, g at næringsliv g kmmune skal kunne få større gjensidig nytte av hverandre. Fristen fr innspill til samarbeidsprsjekter er meget tøyelig. Det er aldri fr sent å kmme med en gd ide. 6. BEHOVET FOR UTREDNINGER I kmmuneplanen fastsettes bruken av kmmunens arealer. Det er derfr viktig å få vite hvilke knsekvenser nye frslag vil få. Den sm freslår et utbyggingsprsjekt vil møte krav m knsekvensutredninger. Knsekvensene av alle ffentlige g private utbyggingsfrslag må utredes før frslagene kan legges inn i kmmuneplanens arealdel (ny 16-2 i plan- g bygningslven, vedtatt i april 2004). Det betyr at: Innsendte frslag m utbygging må knsekvensutredes i tråd med føringene nedenfr. Frslagsstiller må besørge slik utredning vinteren 2006/07, g utredningen må ligge klar når nytt kmmuneplanfrslag skal legges ut til ffentlig ettersyn våren Frist fr knsekvensutredning av frslag fastsettes nærmere, g innsender får beskjed senest tre måneder før utredningen skal freligge. Først ved sluttbehandlingen av kmmuneplanen vil knsekvensutredet utbyggingsfrslag bli tatt inn i kmmuneplanen, eller frkastet.

16 Føringer fr knsekvensutredningene «Frskrift m knsekvensutredninger etter plan- g bygningslven» innehlder et vedlegg II, sm gir rammer fr krav til innhld i knsekvensutredningen. Frskrift m knsekvensutredning finnes på Kmmunen gir råd m nødvendig utredningsnivå. Omfang vil avhenge av tiltakets art g frventede virkning. Her gjengis et krt sammendrag av frskriftens vedlegg II: Det frventes at frslagstiller utreder g beskriver: 1. Frslagets innhld g hvedfrmål 2. Frhldet til alle relevante kmmunale, fylkeskmmunale g statlige planer g miljømål 3. Viktige miljøfrhld innenfr planmrådet 4. Virkningen av frslaget fr en rekke pplistede helse- g miljøfrhld 5. Behv fr nærmere undersøkelser før gjennmføring av frslaget 6. Behv fr nærmere undersøkelser g tiltak fr å vervåke virkninger av realisert frslag Kmmunalt utredningsarbeid Det vil bli utarbeidet nye beflkningsprgnser, men utver dette ser vi freløpig ikke behv fr kmmunalt utredningsarbeid. Temaplaner Kmmunen har en rekke temaplaner fr ulike mråder. Det er et mål å erstatte disse med en kmbinasjn av langsiktige plitiske føringer i kmmuneplanen, g mer krtsiktige g ppdaterte vurderinger i årlige handlingsprgram eller særdkumenter. I kmmuneplanen integreres bl.a. følgende gdkjente planer: Temaplan/kmmunedelplan fr idrett g friluftsliv Trafikksikkerhetsplan

17 Dette er Karlsøy kmmunes visjn: KARLSØY KOMMUNE - et levende øyrike I kmmuneplanen kan den endres. Har du et bedre frslag?