Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Transkript

1 Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1

2 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas i henhld til ISO mai Resertifisering er gjennmført i april 2003, mars 2006, juni 2009 g februar Denne rapprten beskriver erfaringene etter mer enn 12 års virksmhet sm sertifisert selskap, men har hvedfkus på resultater fra Miljøplitikk fr Nrsk Skgsertifisering Vedtatt av styret 6. april Nrsk Skgsertifisering sammen med tilknyttede eiendmmer skal arbeide fr et bærekraftig skgbruk, hvr hensyn til naturmiljø, friluftsliv g andre ssiale verdier ivaretas på en gd måte sammen med skgbrukets ptensial fr CO2-binding g øknmisk verdiskaping. Utgangspunktet fr arbeidet er en frpliktelse til å følge nrsk lv g Levende Skg standarden fr bærekraftig skgbruk i Nrge, sist revidert i Nrsk Skgsertifisering g tilknyttede eiendmmer skal: Drive et systematisk arbeid fr å hindre frurensing g frbedre de samlede miljøeffekter av det skgbruk sm utøves, basert på et prinsipp m kntinuerlig frbedring. Arbeide fr alminnelig tillit til vårt miljøstyringssystem gjennm praktisering av str grad av åpenhet m relevant miljøinfrmasjn. Med tydelighet frmidle innhld g krav i miljøarbeidet til egne medarbeidere, underleverandører, kunder g allmennhet. Arbeide fr rasjnell integrering av miljøfkus g rutiner med annet kvalitetssikringsarbeid i alle ledd i prduksjnskjeden. Arbeide fr økt kmpetanse m skgbrukets viktigste miljøaspekter i alle ledd i rganisasjnen. Selskapets miljøplitikk ble behandlet av styret i mars Enkelte ppdateringer g justeringer ble vedtatt. Ny miljøplitikk er lagt ut på selskapets hjemmeside Selskapets miljømål sammen med strategi fr å nå målene ble sist revidert i 15. februar Miljømålene vedtas av styret, etter en frutgående prsess hvr vi har vurdert behvene fr frbedringer i vår virksmhet, samt status fr målppnåelse av de gamle miljømål. Alle skgeiere sm inngår avtale med Nrsk Skgsertifisering slutter seg samtidig til den miljøplitikk g de miljømål sm er vedtatt fr selskapet. Skgeiendmmene vil i tillegg ha enkelte mer spesifikke mål fr egen virksmhet. Miljømålene fr Nrsk Skgsertifisering er vurdert på nytt våren 2014, g nye miljømål er vedtatt, fr periden Gjeldende miljøplitikk g miljømål er alltid tilgjengelig på vår hjemmeside 2

3 Miljømål fr Nrsk Skgsertifisering Vedtatt av styret 15. februar Nrsk Skgsertifisering skal være blant landets fremste fagmiljøer innenfr bærekraftig skgbruk g skgsertifisering. Nrsk Skgsertifisering skal bidra til en kstnadseffektiv, uavhengig g trverdig sertifisert kvalitetssikring av et bærekraftig skgbruk på eiendmsnivå i Nrge, med utgangspunkt i gjeldende miljøplitikk fr virksmheten. Hvedmålet er å videreutvikle system g rutiner fr praktisering, dkumentasjn g kvalitetssikring av Levende Skg standarden på de enkelte tilknyttede eiendmmer, slik at dette blir en naturlig g innarbeidet del av det løpende skgbruk. Det skal være en løpende prsess med stadig frbedring av så vel rutiner g systematikk sm miljøtilpasninger. Spesiell innsats skal bli gjrt på de felter hvr den fretatte miljøeffektanalysen g de løpende revisjner viser frbedringsptensialer. Med dette sm utgangspunkt er det satt pp følgende knkrete delmål fr periden fram til utgangen av år 2013: Arbeide fr å redusere mfanget av alvrlige feil, med spesiell fkus på å frenkle tilgangen til infrmasjn m frhld sm bør hensyntas ved hgst. Utarbeide g gjennmføre ppdaterte kurs i etterlevelse av skgstandarden, med spesiell fkus på erfaringer m prblemmråder, g hvrdan hjelpemidler sm kartsystemer g GPS kan brukes fr å hlde versikt ver ressurser g hva sm bør hensyntas. Følge pp nye utvalgte naturtyper g pririterte arter, med hensyn til behv fr intern infrmasjn g pplæring. Bidra til mer dynamiske kilder fr ekstern miljøinfrmasjn, inklusive MiS/Nøkklebitper, hvr kvalitet sjekkes g endringer ppdateres. Gjennmføre etterkntrll av hgster fr å avklare g rette pp mulige avvik knyttet til nøkkelbitper på alle eiendmmer knyttet til selskapets miljøsertifikat innen Pr. 1. januar 2013 har 16 eiendmmer/skgbruksvirksmheter inngått avtale med Nrsk Skgsertifisering. Sertifiseringen er uavhengig av virkesmsetning g tilknyttede eiendmmene kan selge tømmer sm sertifisert til den tømmerkjøper de måtte ønske. Eiendmmene har til sammen ca daa, hvrav daa er prduktiv skg. Endringene i løpet av siste år har vært enkelte interne endringer i selskaper vi har avtaler med g en eiendm sm har trukket seg ut av rdningen. Samlet prduktivt areal har sm følge av dette gått ne ned. 3

4 Pr. 1. januar 2014 inngår følgende eiendmmer/virksmheter i Nrsk Skgsertifisering sitt sertifikat: Drammen Kmmuneskger. Eidskg kmmuneskger Fritzøe skger Hans Olsen Rustand Høibraaten Skg Kistefs Skgtjenester AS Landåsskgene DA Lrentz Sæthern Løvenskild Fssum Løvenskild Vækerø Mathiesen Eidsvld Værk Meraker Bruk AS Maarud Gaard. Stangeskvene AS Selvik Bruk AS Værdalsbruket AS Åge Lindseth Fr flere av eiendmmene dekker sertifiseringsrdningen gså eiendmmer skgadministrasjnen bestyrer. Fr Stangeskvene kmmer i tillegg eiendmmer sm selskapet kjøper tømmer av g hvr Stangeskvene følger pp den enkelte drift. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved m denne rdningen fr Stangeskvene er en gdt i samsvar med kravene. Fr å unngå denne uklarheten har Stangeskvene sammen med Nrsk Skgsertifisering knkludert med at de bør ha eget sertifikat fr sin virksmhet, men frtsatt ha samarbeid med Nrsk Skgsertifisering fr systemutvikling g ppfølging. Revisjner. Nrsk Skgsertifisering er blitt revidert 17 ganger av Det Nrske Veritas, hvedrevisjn i 2000 g 5 ppfølgingsrevisjner, fram til ny hvedrevisjn i april Deretter har vi hatt årlige revisjner fram til g med 2013, inklusive hvedrevisjner i 2006, 2009 g Veritas har i sine revisjner besøkt alle eiendmmene minst en gang i frbindelse med revisjn i løpet av periden I tillegg har Veritas revidert pplæringsarbeid sm Nrsk Skgsertifisering har gjennmført hs en av eiendmmene. Nrsk Skgsertifisering har selv gjennmført ppstartsrevisjn på alle eiendmmer sm er med i rdningen, samt rutinemessige ppfølgingsrevisjner. Ttalt er det pr. 1. januar 2013 gjennmført 138 eiendmsvise rutinerevisjner på eiendmmene i tillegg til ppstartsrevisjnene. I 2013 ble det gjennmført ppfølgingsrevisjner på 7 eiendmmer, tilsvarende 66 % av tilknyttet areal. Ttalt er 20 drifter kntrllert i felt. I tillegg fretas systematisk g dkumentert egenkntrll g internkntrll på de enkelte eiendmmer sm deltar Nrsk Skgsertifisering gjennmfører gså fr egen virksmhet en årlig intern systemrevisjn. 4

5 Registreringer Kantsner Kantsner er registrert under alle revisjnsbesøk når vi har besøkt drifter hvr dette har vært aktuelt. Det er fkusert spesielt på kantsner sm følge av vannsystemenes betydning i skgen, der det følger av LS-standarden at kantsner skal utvikles eller spares. Registreringen skjer slik at vi ved alle feltkntrller av drifter hvr det er aktuelt å ha kantsner, så anslås kantsnens gjennmsnittlige bredde i felt. Tabellen nedenfr viser de årlige gjennmsnitt av disse anslåtte kantsnebredder. Fr siste 10-årsperide er gjennmsnittlig kantsnebredde registrert til 14,0 m. Utvikling i registrert kantsnebredde: ,4 m 11,6 m 14,4 m 13,3 m 15,2 m 18,0 m 11,8 m 17,2 m 15,9 m 14,8 m Det er usikkerhet frbundet med registrering av kantsnebredde, g det vil være element av tilfeldighet i registrert utvikling fra år til år. Økningen fra 2008 til 2009, g tilsvarende fra 2010 til 2011 kan neppe tilskrives annet tilfeldig utslag, g at vi i 2009 g 2011 hadde enkelte målinger med spesielt vide kanstsner. Tilsvarende var resultatet i 2010 i den andre retning. Vi har ikke ne inntrykk av endret syn på kantsnebredde, annet enn at bredden de siste år større grad tilpasses frhldene på stedet, g slik sett varierer mer enn tidligere. Vurdert mt kravet i skgstandarden, ppfattes kantsnebreddene akseptable. Sm gjennmsnitt ligger registrerte kantsnebredder på det nivå sm angis i standarden. Vi har i 2013 sm i 2012 hatt få avvik g bservasjner/merknader knyttet til kantsner. Hgstfrm. Omfanget av lukkede hgster er vurdert i 2012 g 2013, basert på infrmasjn g anslag innhentet på de eiendmmer i sammenheng med utførte revisjner. Vurderingen bygger på eiendmsvise anslag, g angir et mfang på lukkede hgster på til å være i størrelsesrden 8-10 % av avvirkningsvlum sm gjennmsnitt fr de eiendmmer sm hadde revisjn i 2012, sm representerer ca. 97 % av det ttale areal sm dekkes av sertifikatet. Tynninger er ikke inkludert i disse tallene. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Enkelte 5

6 eiendmmer har gså styrt andelen lukkede hgster mt høyereliggende mråder grunnet gjentatte mislykkede frsøk i kulturskgen. Inntrykket er at mfanget av lukkede hgster, eksklusive tynninger, har sunket de siste år. Dette har sammenheng med at vindfall g svak suynnhet på skgen, fr en del eiendmmer har styrt deler av hgstføringen. I tillegg kmmer at det er en del blandede erfaringer med lukkede hgster, sm har medført en mer frsiktig praksis. Når en inkluderer tynning i lukkede hgster øker mfanget vesentlig. Vi får da et samlet mfang av lukkede hgster inklusive tynning fr siste år på ca %, målt i vlum. Opplæringstiltak/kmpetanseutvikling. Kmpetanseutvikling skjer fr Nrsk Skgsertifisering på 2 nivåer: Utvikling av kmpetanse i sentral-leddet sm faglig grunnlag fr selskapets virksmhet. Frmidling av kmpetanse fra selskapet til eiendmmene g ikke minst frmidling av kmpetanse g erfaring mellm eiendmmene. I tillegg skjer det et ikke uvesentlig g systematisk arbeid på de enkelte eiendmmen med utvikling av egen kmpetanse. Kmpetanseutviklingen sentralt har i 2013 sm i 2012 bestått i deltakelse i ulike FU-prsjekter g aktiv deltakelse i fra fr samrdning g erfaringsutveksling mellm miljøansvarlige hs de ulike sertifikathldere i Nrge, samt deltakelse i frberedende prsesser fr revisjn av skgstandarden. I tillegg har vi hatt 2 persner sm har deltatt i kurs i risikstyring. FU-prsjekter sm vi har deltatt i 2013 har vært: Klima Tre Hverdagshensyn eller vern. Analyse av miljøeffektivitet fra naturreservater versus Levende Skg. Utfrdringer g mulige tiltak fr revitalisering av skgnæringen i Nrge. Utvikling av skgs App, fr lettere tilgang til skginfrmasjn. 6

7 Frmidling av kmpetanse fra Nrsk Skgsertifisering til eiendmmene skjer gjennm en årlig fagsamling, intern- revisjnene, utsending av skriftlig materiale, bruk av hjemmeside g direkte kmmunikasjn. I 2013 var den årlige fagsamlingen hs Selvik Bruk AS i Drammen. Feltdelen av denne samlingen var særlig knyttet pp mt klimarelaterte skgskader g utvalgte naturtyper. 27 persner deltk på fagsamlingen i Vi har i tillegg startet en ny runde med kursaktivitet knyttet til bruk g etterlevelse av skgstandarden, med presiseringer. 4 slike kurs er arrangert i periden , med ttalt ca. 70 deltakere. Avvik Avvik er registrert både fr Nrsk Skgsertifisering sm selskap, gjennm eksterne revisjner g fretatte internrevisjner på enkelteiendmmer. I tillegg er det registrert interne avvik på de enkelte eiendmmer sm følge av eiendmmenes egen internkntrll. Nedenfr er beskrevet de avvik g bservasjner/merknader sm er fremkmmet gjennm eksterne g interne revisjner på eiendmsnivå. Interne avvik registrert av den enkelte eiendm inngår ikke, g kmmer følgelig i tillegg. Med bservasjner eller merknader menes skriftlige kmmentarer i revisjnsrapprtene. Frdeling av avvik g bservasjner, hvedgrupper fra intern-revisjner på eiendmsnivå. Figur 1. Registrerte avvik g bservasjner sm vises her er de sm er registrert på de enkelte eiendmmer av Nrsk Skgsertifisering g Det nrske Veritas (DnV) ved henhldsvis gjennmførte internrevisjner g uavhengige 3. partsrevisjner (DnV). Antallet registrerte avvik g bservasjner registrert på dette nivået i 2013 var 36. Eiendmmenes egne registrerte avvik kmmer i tillegg, g utgjør i størrelsesrden et tilsvarende antall. 7

8 Nærmere spesifikasjn av registrerte avvik i frhld til PEFC skgstandard fremgår av figurene nedenfr. Figur 2. Figuren viser frdeling av akkumulerte avvik g frbedringsmråder i frhld til Nrs PEFC Skgstandard. Dette er fra revisjner fretatt av Nrsk Skgsertifisering (Internrevisjner) g Det nrske Veritas (3.parts revisjn). Andelen avvik g bservasjner knyttet til landskapsplanlegging gjelder ikke mangel på landskapsplan, men heller muligheter fr frbedring av landskapsplaner sm er utarbeidet, spesielt med tanke på å gjøre disse mer knkrete med hensyn til målfrmuleringer, g mer dynamiske. Når vi ser på avvik g bservasjner i frhld til PEFC skgstandard på eiendmsnivå 8

9 Vurdering. Resultatene fra denne sammenstillingen av miljøstatus i frhld til de punkter sm er evaluert gir et grunnlag fr en freløpig vurdering av hvrdan Nrsk Skgsertifisering med tilsluttede eiendmmer ligger an i frhld til egne definerte miljømål. Mål Vurderingsmål Oppfølging Arbeide fr å redusere mfanget av alvrlige feil, med spesiell fkus på å frenkle tilgangen til infrmasjn m frhld sm bør hensyntas ved hgst. Utarbeide g gjennmføre ppdaterte kurs i etterlevelse av skgstandarden, med spesiell fkus på erfaringer m prblemmråder, g hvrdan hjelpemidler sm kartsystemer g GPS kan brukes fr å hlde versikt ver ressurser g hva sm bør hensyntas. Følge pp nye utvalgte naturtyper g pririterte arter, med hensyn til behv fr intern infrmasjn g pplæring. Innen utgangen av 2013 skal 70 % av eiendmmene ha perativt GIS system fr eiendmmen kblet til de aktuelle eksterne baser, eller tilsvarende funksjnalitet Ingen skgfrvaltere, faste entreprenører eller skgsarbeidere skal ved utgangen av 2013, ha skgstandard-kurs eldre enn 3 år. Infrmasjn skal være distribuert innen 6 mnd. Etter vedtak. Laget g frmidlet rutiner fr VMS tilkbling av de eksterne infrmasjnskilder til kartsystem. Følges pp på revisjner. 71 % av eiendmmen e har dette på plass. 92 % av eiendmmene sm har digital kartløsning har VMStilknytning til miljøinfrmasjnen. 4 kurs gjennmført i 2012 g 2013, pluss flere kurs gjennmført i samarbeid med NORTØMMER. Det gjenstår nen eiendmmer fr å få alle inn på kravet m maks 3-års alder på LS-kurs. Følges pp frtløpende. Lite naturtyper så langt sm krever hensyn ved hgst. Presentasjn laget fr siste fagsamling. Bidra til mer dynamiske kilder fr ekstern miljøinfrmasjn, inklusive MiS/Nøkkelbitper, hvr kvalitet sjekkes g endringer ppdateres. Knkrete initiativ tatt i løpet av 2012 g ppfølging i Tilgang til infrmasjn følges pp frtløpende via PEFC. Prsjekt fr utvikling av Kilden er etablert i samarbeid med «Skg g Landskap.» Gjennmføre etterkntrll av hgster fr å avklare g rette pp mulige avvik knyttet til nøkkelbitper på alle eiendmmer knyttet til selskapets miljøsertifikat innen Jbben gjennmført g kvalitetssikret innen fristen satt av PEFC Nrge, 31. august Fullført g rapprtert. Avvikslukking g kartppretting gjenstår. Osl, april Nrsk Skgsertifisering 9