De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

Transkript

1 De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr Versjn: 0.66 Dat: Side 1 av 12

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på IKT Fremtidsbildet fr IKT i helsesektren Utfrdringer Bakgrunn fr Nasjnal IKT Strategi fr Frmål Visjn Mål Organisering, ressurser g arbeidsfrm Organisering Øknmi Prteføljestyring Kmmunikasjn Kmpetanse Figur 1: Strategiversikt... 5 Figur 2: Intern prsjektrganisering i Nasjnal IKT Figur 3: Ansvarsmatrise ver mål Side 2 av 12

3 1 Nasjnal satsning på IKT Satsingen på e-helse i regi av myndighetene stiller tydeligere krav til IKT i spesialisthelsetjenesten. Dette kmmer til utrykk i St.meld.nr. 47 Samhandlingsrefrmen, St. meld. nr. 16 Nasjnal helse- g msrgsplan g Helsedirektratets Handlingsplan fr e-helse ( ). Det kmmer klart frem at IKT skal understøtte helsesektrens behv. IKT har blitt en stadig sterkere integrert del av alle aspekter ved helsetjenester, g alle deler av dagens helsetjeneste utnytter g blir påvirket av ulike IKT- løsninger g- systemer. Denne utviklingen vil bare akselerere i tiden sm kmmer g fremtidens helsevesen vil i langt sterkere grad tilpasse behandling g pleie til hver enkelt pasient enn tidligere takket være ny teknlgi. IKT er en integrert del av helsevesenet, g spesialisthelsetjenesten kan ikke lenger eksistere uten velfungerende IKT tilgjengelig. T virkemidler er sentrale i den videre utviklingen, standardisering g samrdning. En standard er et dkument utarbeidet gjennm en knsensusprsess g gdkjent av et anerkjent rgan sm beskriver felles regler, retningslinjer g/eller egenskaper ved prdukter g arbeidsprsesser 1. Nasjnal IKT er psitiv til standardisering, g ønsker å videreføre fkuset på økt strukturering av klinisk infrmasjn g semantisk interperabilitet. Samtidig ser vi at fr å løse dagens stre utfrdringer må i tillegg samrdning brukes sm virkemiddel. Nasjnal IKT mener at det vil gi større resultat m det arbeides med å samrdne prsesser, løsninger, system g rganisasjner. Selv m det er ønskelig å bevege seg mt nasjnal samrdning, er dette ikke alltid realistisk på nåværende tidspunkt. Gitt dette vil Nasjnal IKT i slike tilfeller fkusere på samrdning på det reginale plan. Eksempelvis kan man vurdere å standardisere et mfang av 100 aktører sm har til sammen 10 leverandører, ved at alle leverandørene bruker de samme standardene. Alternativt kan man samrdne mfanget ved å innføre ett system til de 100 aktørene. 1.1 Fremtidsbildet fr IKT i helsesektren Nasjnal IKT ønsker å understøtte en utvikling sm går i retning av følgende målbilde: Fr pasient/pårørende: Pasientjurnalen følger pasienten, men er lagret nasjnalt g lgisk inndelt i virksmhetenes helseregistre Den pasientsentriske jurnalen er tilgjengelig gjennm sikre løsninger fr bruker/pasient Pasienten har innblikk i egen jurnal g lett tilgjengelig kvalitetssikret infrmasjn Større fkus på velferdsteknlgi, g sensrteknlgi g elektrnisk kmmunikasjn er tatt i bruk i str skala fr pasienten g pårørende Pasienten g pårørende samhandler effektivt med helsevesenet g tar større ansvar fr egen helse g behandling gjennm mer aktiv medvirking Fr helsepersnell: Klinisk IKT mhandler dkumentasjn (hva man har gjrt), mnitrering (hva sm skjer) g planlegging (hva sm skal skje). Arkitekturen fr klinisk IKT understøtter krav til kvalitetsmåling, - rapprtering g -frbedring, samt pplæring g frskning. Det er innført prsesstøttende løsninger sm understøtter standardiserte g helhetlige pasientfrløp Manuelle rutiner er i større grad autmatiserte Kmpetansestyringssystemer er innført Det eksisterer enhetlige kdeverk g terminlgier Samhandling støttes av tilgang til infrmasjn g tjenester uavhengig av juridiske grenser Pasienter har reservasjnsrett fr innsyn g har tilgang til innsynslggene Infrmasjn er tilgjengelig gjennm enhetlige løsninger Brukerinteraksjnen tilpasses den aktuelle situasjn g den enkeltes rlle 1 Side 3 av 12

4 Dkumentasjnen er i større grad strukturert Fr ledelse g styring: Ledelsen har tilgang til relevant g ppdatert styringsinfrmasjn uten at dette betyr tilleggsrapprtering eller dbbeltføring fr medarbeiderne Systemene understøtter faktabaserte beslutningsprsesser 1.2 Utfrdringer Fremtidsbildet representerer mange muligheter fr IKT i spesialisthelsetjenesten. Fr å nå dette, står man verfr flere stre utfrdringer. Sektren er kmpleks med mange aktører. Det stilles mange krav, nen ganger til dels mtstridende krav, til systemer g aktører. Videre har IKT- mrådet tidligere vært preget av str grad av fragmentering, g så langt har frsøkene på en felles tilnærming knyttet til standardisering ikke gitt de ønskede effektene. De seneste år har en felles tilnærming gjennm Nasjnal IKT bidratt til bedring på mrådet, g reginale samrdningsprsesser har gitt tydelige effekter. Dagens bruk av IKT i helse- g msrgssektren er preget av stre avvik mellm det sm skjer innen den enkelte virksmhet g det sm skjer mellm virksmhetene. I nen grad kan det sies at dekning av IKT i virksmhetene er gdt, g at bruken av IKT gir nytte fr pasienter g helsepersnell. Samtidig ser vi at IKT innenfr den enkelte virksmhet i ne grad er preget av behv fr bedre integrasjn mellm systemene, svake mekanismer fr registrering av strukturerte data, g manglende prsess- g beslutningsstøtte. Det er fremdeles et strt ptensiale fr å gi helsepersnell bedre støtte i det daglige arbeid ved hjelp av IKT. Tilstanden når det gjelder flyt av infrmasjn mellm virksmhetene er i str grad preget av utfrdringer. I situasjner der pasienten får medisinsk behandling fra flere virksmheter, er det et betydelig avvik mellm hva pasientene frventer at helsepersnell sm yter helsehjelp har tilgang til av relevant pasientinfrmasjn g hva helsepersnell faktisk har tilgang til. De viktigste årsakene til dette er: Helse- g msrgssektren i Nrge er rganisert i svært mange juridiske virksmheter Helseregisterlvens 13 knytter den medisinske infrmasjnen til juridisk virksmhet, dvs. databehandlingsansvarlig. Dette setter virksmheten i sentrum fr pasientinfrmasjn, ikke pasienten, sm er den sm burde stå i sentrum Da pasientinfrmasjnen frtsatt var papirbasert, var naturlig nk metden fr deling av infrmasjn at den måtte sendes i psten eller utleveres. Etter at pasientinfrmasjnen ble elektrnisk, sendes infrmasjnen fremdeles ved bruk av samme metder Andre sektrer har erkjent at samhandling m infrmasjn må løses ved frnuftig bruk av metdene; å sende, dele g hente infrmasjn. Mdernisering av samhandlingen i helse- g msrgssektren kan ikke gjennmføres uten at gså dele g hente kan anvendes. Dermed er pasientsikkerheten svekket av det faktum at helse- g msrgssektren er rganisert i en mengde juridiske enheter, at pasientinfrmasjnen er sentrert m juridisk virksmhet g ikke m pasienten, g at sektren er avgrenset til å sende pasientinfrmasjn mellm de ulike virksmhetene sine systemer. En hvedutfrdring fr Nasjnal IKT er at det eksisterer en frventning m at rganisasjnen kan respndere med ressurser, løsninger g beslutninger ut ver det dette samarbeidet er dimensjnert fr g har myndighet til i dag. Nasjnal IKT mttar stadig flere henvendelser av ulike typer, alt fra prsjektideer fra ulike helsefretak til henvendelser fra andre nasjnale aktører sm ønsker et samarbeid. Dette er en psitiv trend sm vi ønsker å videreføre i neste peride. Økt aktivitet krever gså økt gjennmføringskapasitet i Nasjnal IKT. Høye frventninger g høy aktivitet kmbinert med knappe ressurser gjør at Nasjnal IKT ikke klarer å håndtere alle prblemstillinger så gdt sm mgivelsene til en viss grad frventer. Dette gjenspeiler seg blant annet i graden av målppnåelse i frhld til Nasjnal IKTs tidligere strategier. Side 4 av 12

5 2. Bakgrunn fr Nasjnal IKT Nasjnal IKT ble etablert etter initiativ fra Helsedepartementet i Bakgrunnen fr initiativet var at Nasjnal IKT skulle være en arena fr strategisk krdinering, priritering g frankring av en felles tilnærming til viktige IKT-spørsmål. Nasjnal IKT skal bidra til større grad av samrdning, arbeidsdeling g erfaringsdeling på tvers av reginene. Mandatet til Nasjnal IKT er at Nasjnal IKT skal understøtte både spesialisthelsetjenestens fremtidige behv g dens nåværende virksmhet. Krdinering g samarbeid på nasjnalt g reginalt nivå gjør spesialisthelsetjenesten i stand til å løse knkrete utfrdringer g realisere betydelige gevinster. Nasjnal IKT er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. 3. Strategi fr Nasjnal IKT har revidert sin strategiplan hvert annet år siden ppstart, men siste gang ble strategien frlenget til å gjelde tre år, fra I denne strategiperiden vil strategien gså gjelde fr tre år ( ). Oppbygningen av strategien til Nasjnal IKT (NIKT) vil følge figur 1: Frmål Hvrfr eksisterer NIKT? Hva skal NIKT ppfylle? Visjn Det endelige, verrdnete målet fr NIKT, skal sikre langsiktig fkus Nasjnal IKTs strategi Mål Hvilke mål har NIKT fr å realisere visjnen? Tiltak Fr hvert mål: Hvilke tiltak må gjennmføres fr å nå målet? Nasjnal IKTs prsjektprtefølje Figur 1: Strategiversikt 3.1 Frmål Nasjnal IKT skal i periden være en premissgiver g møteplass på faglig g administrativt ledelsesnivå, samt arbeide med å spre kunnskap g bygge knsensus på viktige mråder. Fkus fr aktiviteten skal være utvikling av mfrente g langsiktige målbilder g strategier fr IKT-arbeidet i spesialisthelsetjenesten. Nasjnal IKT vil eie pririterte prsjekter sm understøtter Nasjnal IKTs mål gjennm en aktiv prteføljestyring. Nasjnal IKT har ulike rller i ulike sammenhenger, de mest relevante er: Gi retning g premisser: Strategien g styringsdkumentene tegner et målbilde g legger premisser fr videre utvikling av IKT-mrådet i spesialisthelsetjenesten. Nasjnal IKT frvalter g videreutvikler fr eksempel nasjnal systemarkitektur fr spesialisthelsetjenesten. Nasjnal IKT er innstillende g rådgivende verfr RHF AD-møtet sm behandler g vedtar styringsdkumentene i egen rganisasjn. Samrdning g samarbeid: Gjennm sine faste møteplasser, prsjektdeltakelse g Prgramkntrets arbeid er Nasjnal IKT en plattfrm g pådriver fr samrdning g samarbeid. Side 5 av 12

6 Basert på dette er det blitt vedtatt at følgende er Nasjnal IKT sitt frmål: Nasjnal IKT skal gi retningslinjer fr IKT- utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennm felles strategi, samarbeid g samrdning 3.2 Visjn Visjnen skal klargjøre hva Nasjnal IKT står fr g gi et perspektiv på dagens tiltak g beslutninger. Nasjnal IKTs visjn er: Samrdnet IKT- utvikling fr gd g sikker pasientbehandling 3.3 Mål Målene i strategien har et sterkere fkus på samhandling g samarbeid i helsesektren enn tidligere. Hvedgrunnen til dette er dagens tydelige satsning fra myndighetene på IKT på tvers av tradisjnelle grenser i sektren. Det er utfrmet fem mål fr denne periden. Målene skal bidra til å nå det beskrevne fremtidsbildet g Nasjnal IKTs visjn, samtidig sm de adresserer sentrale utfrdringer. Målene i periden er sm følger: 1. Utfrme g frvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prsesstøttende kliniske systemer 2. Etablere virksmhetsarkitektur sm et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten 3. Være RHFenes samarbeidspart verfr myndighetene i nasjnale tiltak 4. Krdinere felles IKT-tiltak i RHFene venfr øvrige deler av helse- g msrgssektren 5. Ha en felles priritering g ppfølgning av relevante leverandører Tiltakene i Nasjnal IKT vil bli fremmet gjennm strategiperiden sm en del av Nasjnal IKTs prsjektprtefølje. Prteføljen vil bestå av strategiske, behvsdrevne g pålagte tiltak. I dette strategidkumentet pekes det på en rekke frslag til tiltak. Mål 1: Utfrme g frvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prsesstøttende kliniske systemer Dagens generasjn av EPJ-løsninger har tilsvarende sm papirjurnalen hatt innsamling g lagring av pasientinfrmasjn sm hvedfunksjn. IT-støtte fr planlegging g krdinering av helsehjelp er strt sett fraværende. Likeledes dkumenteres ikke helsehjelpen slik at det er mulig å etterprøve resultater, vurdere prestasjner pp i mt hva sm ble ppnådd tidligere g etterprøve m resultatene ble slik evidens-baserte retningslinjer tilsa. Standardiserte pasientfrløp g andre kliniske retningslinjer finnes nå i elektrnisk frmat. Nasjnal IKT mener at neste generasjns kliniske systemer både må understøtte kunnskapsbasert planlegging, krdinering g gjennmføring av helsetjenester. Det er behv fr høyere grad av standardisering av prsesser i spesialisthelsetjenesten, g tilgjengeliggjøring gjennm integrasjn av disse i de kliniske systemene. Standardiserte prsesser kan i tillegg legge til rette fr bedre planlegging g drift, samt bedre styring g kntrll av ressursbruk. Et sykehus er både en lærende g utøvende arena, der metdeutvikling, ferdighetsinnøvelse g pasientbehandling finner sted samtidig.. Enhver sykehusavdeling har behv fr å kunne sammenligne seg med tilsvarende avdelinger ved andre sykehus. Den enkelte kliniker har behv fr å følge med på m egne aktiviteter utføres med tilstrekkelig kvalitet g fører til de ønskede resultatene. Frvaltningen g ledere i helsefretak behøver helsedata fr å kunne kntrllere g styre sentrale prsesser ved sykehuset. De sm mttar helsetjenester har krav på innsyn g gjennmsiktighet. Nasjnal IKT skal iverksette tiltak fr å realisere dkumentasjnsverktøy sm gså kan brukes til å synliggjøre resultatet av helsehjelpen g derigjennm realisere en større gjennmsiktighet. Sm ledd i Side 6 av 12

7 dette må det arbeides med strukturert dkumentasjn g integrasjn av EPJ-systemer med virksmhetsvergripende kvalitets- g helseregistre. Pasienten skal tydeliggjøres sm et infrmasjnsbærende element. Denne utviklingsretningen vil innebære etablering av beslutningsstøtte fr pasienter, klinikere g ledelse basert på kliniske resultater, ne sm i så fall vil gjøre helsetjenesten mer transparent. Utvikling av frløps- g prsesstøttende EPJ-systemer krever sterk faglig styring g samrdning av utviklingen fra spesialisthelsetjenestens side. Frslag til tiltak Utvikling av et ppdatert målbilde g et veikart fr den videre utviklingen blant annet basert på følgende tiltak: Kunnskapsbasert pasientplanlegging. Standardisering av systemer g kmpnenter fr publisering, distribusjn, g valg av kunnskapsgrunnlag fr utredning g behandling. Spesifisere krav til kmpnent sm skal gjøre det mulig fr en kliniker å velge en behandlingsprtkll fr en gitt pasient g utveksle kbling til prtkllen sm ledd i annen utveksling av infrmasjn m pasienten når pasienten frflytter seg mellm ulike behandlere edkumentasjn: Bedre elektrnisk dkumentasjn fr versikt g læring. Spesifisere EPJ-dkumentasjnsteknlgi sm bruker medisinsk kunnskap g mdeller til å strukturere pplysninger m helsehjelp, frenkle dkumentasjnspraksis g frbedre tidsrienterte framstillinger av pplysninger m den enkelte pasient. Det behv fr å spesifisere mdeller fr autmatisk generering g versendelse av rapprter til registre, herunder interne g eksterne kvalitetsregistre basert på at et EPJ-system med strukturerte helsepplysninger g hvr uttrekk av datasett g rapprtering er autmatisert. epåminnelser: Spesifisering av påminnelses teknlgi (clinical reminders). En tjeneste sm kmbinerer kunnskap m en tilstand g data m pasienten til å gi knkrete råd m hva sm bør gjøres. emetdekatalg: Frslag m spesifisering av tjenester/ teknlgier fr aggregering, publisering g tilgjengeliggjøring av pplysninger m helsefretakenes analyser g metder. Tiltaket skal muliggjøre a) en sentral katalg ver helsefretakets labratrieanalyser g hvilke labratrier sm utfører disse; b) en sentral katalg ver helsefretakenes kliniske metder g hvilke helsefretak sm utfører disse (basert på NCMP g NCSP kdene) erekvisisjn: Spesifisering av en sentral katalg ver rekvisisjner (skjema sm skal fylles ut i frbindelse med rekvirering av en labratrieanalyse eller annen undersøkelsesmetde). Tjenesten skal muliggjøre at ulike labratrier tar i bruk de samme rekvisisjnene, ne sm vil frenkle imprt, utfylling g sending av rekvisisjner i kliniske IKT-systemer epasientversikt: Pilt på en tjeneste fr visualisering av pasientpplysninger i klinisk arbeidsflate. Det skal skilles mellm krnlgisk visualisering av frløpet til en pasient ver tid (prblem/sykdm, kntakter, bruk av diagnstiske g terapeutiske metder), g visualisering av tilstanden til pasienten akkurat nå (visualisering av bldprøveverdier, planlagte g nylig gjennmførte undersøkelser) eprsessversikt: Pilt på en tjeneste sm visualiserer data m pågående prsesser/frløp fr grupper av pasienter i sanntid. Prsjektet er mtivert i den lange tiden det fte tar fra data lagres i et infrmasjnssystem til det freligger rapprter sm er basert på dataene. Videre er prsjektet mtivert av de mange avvikene i Side 7 av 12

8 kliniske prsesser sm ikke er blitt fanget pp av helsefretakene. Visualisering av prsesser i sanntid muliggjør statistisk prsesskntrll Mål 2: Etablere virksmhetsarkitektur sm et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten Nasjnal IKT utarbeidet i 2008 et styringsdkument 2 sm beskriver en felles arkitektur fr spesialisthelsetjenesten med fkus på pasientbehandling. I ble arbeidet videreført gjennm Tiltak 42 3, videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksmhetsarkitektur, sm tk frem beskrivelser av felles prsesser innen frskning, utdanning av helsepersnell, g pplæring av pasienter g pårørende. Arkitekturen drives av g understøtter spesialisthelsetjenestens behv, inkludert samhandling mellm msrgsnivåer. Arkitekturarbeidet må sikre samsvar mellm visjn g strategiske mål, krav g rganisasjnsmessige behv i frhld til tjenestetilbud, funksjner, arbeidsprsesser g rganisering, infrmasjnsdeling g applikasjns- g teknlgistøtte. Arbeidet med virksmhetsarkitektur skal være et strategisk middel fr å bidra til større grad av målppnåelse gjennm en strukturert tilnærming med fkus på helhetstenking g endringsevne. Dette vil gi felles retningslinjer fr utvikling av arkitektur g IKT-løsninger i reginene. Tiltakene i strategiperiden er rettet mt videreutvikling av arkitekturpraksisen i Nasjnal IKT til bruk i RHF/HFene, samt tiltakene i Nasjnal IKT. Frslag til tiltak Utrede g etablere en veldefinert g tilstrekkelig frankret praksis fr virksmhetsarkitektur i Nasjnal IKT slik at det kan hentes ut større effekter av arkitekturarbeidet. Tiltaket inkluderer: Integrering av arkitekturpraksisen med øvrige styringsprsesser g aktiviteter i NIKT (herunder prteføljestyring) fr å gi økt verdi til disse Organisering med styringsprsesser, tjenester g funksjner fr styring g frvaltning av arkitekturen, samt nødvendige rller, kmpetanse g kapasitet i henhld til dette Felles rammeverk g verktøy fr å understøtte arkitekturarbeidet Utvikle felles referansearkitekturer med fkus på hvedbyggeklssene i landskapet (den verrdnede reguleringsplanen) sm kan benyttes sm underlag fr beslutninger blant annet knyttet til prteføljestyring, g sm kan benyttes g detaljeres videre i reginene Mål 3: Være RHFenes samarbeidspart venfr myndighetene i nasjnale tiltak Sm nevnt har samarbeid g samhandling på tvers vært et sentralt tema i helsesektren i mange år. Svært mye av Nasjnal IKTs arbeid har hatt grenseflater inn mt dette g inn mt elektrnisk samhandling. Nasjnal IKT ser det derfr sm sin rlle å støtte pp under g bidra i nasjnale tiltak i regi av e-helsegruppen i Helsedirektratet. e-helsegruppen er etablert av Helse- g msrgsdepartementet fr å sikre verrdnet samrdning, krdinering g priritering av IKT-tiltak i helse- g msrgssektren. Gruppen skal gi råd til myndighetene, g gjennm dette bidra til en samrdnet fremdrift mellm aktørene i sektren. Nasjnal IKT vil ta ansvar fr å vurdere IKT- implikasjnene sett fra spesialisthelsetjenestens ståsted. Dette er eksempler på utvalgte mråder hvr Nasjnal IKT kan spille en rlle 4 : Helsenrge.n (inngangsprt til helsetjenester på nettet fr brgerne) Kjernejurnal (system sm skal innehlde nøkkelpplysninger m pasienten) Helseregistre g kvalitetsindikatrer (samrdne g mdernisere de nasjnale medisinske kvalitetsregistrene g de sentrale helseregistrene) 2 Nasjnal IKT Fagfrum Arkitektur: Tjenesterientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten, Nasjnal IKT Klinisk IKT Fagfrum g Fagfrum Arkitektur: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksmhetsarkitektur, Infrmasjn m nasjnale satsningsmråder er tatt fra Side 8 av 12

9 I tillegg vil RHFene bidra i sentrale tiltak sm eresept m.fl. Mål 4: Krdinere felles IKT- tiltak i RHFene venfr øvrige deler av helse- g msrgssektren Håndtering av eldrebølgen g sterk vekst av pasienter med krniske lidelser vil føre til stre utfrdringer fr helsesektren. Fr å møte disse utfrdringene kreves det blant annet atskillig bedre samhandling i helsesektren. Dette er i all krthet grunnlaget fr samhandlingsrefrmen. Denne peker på at alle delsektrer må bidra fr å kunne løse disse mfattende utfrdringene, g at spesialisthelsetjenesten vil ha en sentral rlle i det ttale arbeidet. Så langt har mye av arbeidet rundt samhandling vært knyttet til utvikling g utbredelse av meldinger. Her har man kmmet et gdt stykke på vei innenfr flere mråder, men det er ennå et gdt stykke igjen før ptensialet er tatt ut. Nasjnal IKT ser det sm frmålstjenelig å se på flere sett av virkemidler fr å støtte samhandlingsrefrmens retning g intensjner. Eksempelvis felles system, telemedisin til ytre parter g tilgang på tvers av juridiske enheter sm har et frmalisert arbeidsfelleskap. Mål 5: Ha en felles priritering g ppfølgning av relevante leverandører IT- systemene i helse- g msrgssektren dmineres av et mindre antall nrske leverandører. Bakgrunnen fr dette er i hvedsak særnrske krav g lver sm medfører en del tilpasninger fr internasjnale leverandører. Tilpassningskstnaden blir fte fr str til at det er interessant fr internasjnale leverandører å gå inn i det nrske markedet. Ettersm et fåtall leverandører dminerer markedet medfører dette manglende incentiver til å frandre eller ppdatere systemet. Nasjnal IKT ønsker dermed på vegne av RHFene å gå inn i en dialg med leverandørene fr å få gjennmført felles endringsønsker g pririteringer. Leverandørene får dermed færre å frhlde seg til g Nasjnal IKT samkjører krav g ønsker. Frslag til tiltak Ha et velfungerende EPJ Systemeierfrum Etablere g frvalte pririterte bestillinger til EPJ-leverandørene Etablere g vedlikehlde en arena fr å samrdne myndighetspålagte krav vedrørende funksjnalitet i EPJ-system Utvikle en tydeliggjøring g et samarbeid m en samlet prfesjnell kunderlle Vurdere mulighetene fr tettere faglig g merkantilt samarbeid knyttet til IKT Side 9 av 12

10 4. Organisering, ressurser g arbeidsfrm Nasjnal IKT vil vurdere egen rganisering, ressurser g arbeidsfrm fr å nå målene i strategien. Følgende viser dagens situasjn, denne vil vurderes gjennm strategiperiden. 4.1 Organisering I arbeidet med Nasjnal IKT har det siden 2003 vært svært viktig med en kbling til RHF AD-møtet. RHF AD-møtet fastsetter Nasjnal IKTs budsjettrammer, g gdkjenner strategiplanen før denne sendes til styrebehandling. Nasjnal IKT får gjennm dette et tydelig mandat fra AD-møtet g styrene i RHFene. Dette er den grunnleggende frankringen av Nasjnal IKTs arbeid. Det er likevel viktig at Nasjnal IKTs prsjekter løpende frankres i de 4 RHFenes styringsstrukturer. Nasjnal IKT er både en prsjektrganisasjn g en perasjnell frvaltningsrganisasjn vha. linjer til fagdirektørene, IKT-selskapene, Helsedirektratet g leverandørene. Arbeidet i Nasjnal IKT er knsensusbasert g RHFene kan selv velge m de ønsker å følge Nasjnal IKTs sine anbefalinger eller ikke. Nasjnal IKT vil i løpet av 2012 revurdere tidligere utredninger av behvet fr å etablere en egen rganisatrisk enhet. Årsaken til dette er høye frventninger g økende aktivitet kmbinert med knappe ressurser. Dette gjør at Nasjnal IKT ikke alltid klarer å håndtere utfrdringene på en tilfredsstillende måte Styringsgruppen Nasjnal IKT Styringsgruppen er det besluttende rgan i Nasjnal IKT, g rapprterer til RHF AD-møtet. Styringsgruppen består av representanter fra ledelsen i RHFene g Helsedirektratet, t representanter fra de knserntillitsvalgte, samt bservatører fra Helse- g msrgsdepartementet g Nrsk Helsenett. Figur 2: Intern prsjektrganisering i Nasjnal IKT Prsjekteierfrum Prsjekteierfrum (PEF) består av bestiller g utfører på IKT-siden i de 4 RHFene, samt lederne fr Nasjnal IKTs fra, representanter fra Nrsk Helsenett g Helsedirektratet. Prsjekteierfrum sikrer samrdning av IKT-ppgaver innen spesialisthelsetjenesten. Frumet er en faglig møteplass. Prsjekteierfrum bistår gså med saksfrberedelse g frankring i frbindelse med styringsgruppemøter, i tillegg til å være en arena fr krdinering verfr leverandørindustrien g innvasjnsmiljøer. Prsjekteierfrum rapprterer til Styringsgruppen Nasjnal IKT Prgramkntr Prgramkntret følger pp Nasjnal IKTs prsjektprtefølje g er et saksfrberedende rgan. Prgramkntret skal frvalte de tildelte ressurser på best mulig måte fr å sørge fr gjennmføring Side 10 av 12

11 av strategien med tilhørende tiltak/prsjekter. Prgramkntret skal videre følge pp Nasjnal IKTs fagfrum g systemeierfrum. Prgramkntret rapprterer til Prsjekteierfrum Sekretariat Sekretariatet ivaretar avtalemessige g øknmiske frhld. Funksjnen fylles i dag av Helse Vest IKT Frum Nasjnal IKT har tre ulike fra; Fagfrum Arkitektur, Klinisk IKT Fagfrum g EPJ Systemeierfrum. Deltakerne i fraene kmmer fra de ulike RHFene. Fagfrum Arkitektur består av IKT-faglige representanter med tyngde på arkitektur. Klinisk IKT Fagfrum g EPJ Systemeierfrum har representanter fra klinisk IKT-miljø. Frskjellen mellm Klinisk IKT Fagfrum g EPJ Systemeierfrum er at EPJ Systemeierfrum vil bli et perativt frum sm samarbeider m frvaltningen av dagens EPJ. Klinisk IKT Fagfrum arbeider med fremtidige behv innenfr EPJ-mrådet. Frumenes rlle er å være en faglig premissgiver g frvalter av målbildet. Nasjnal IKT vil videreføre dagens frumrganisering g ser det sm essensielt at alle fraene jbber sammen fr å få maksimal ppnåelse på tiltakene i strategien. Mål 1 Utfrme g frvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prsesstøttende kliniske systemer 2 Etablere virksmhetsarkitektur sm et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten 3 Være RHFenes samarbeidspart med myndighetene i nasjnale tiltak 4 Krdinere felles IKT- tiltak i RHFene venfr øvrige deler av helse- g msrgssektren 5 Ha en felles priritering g ppfølgning av relevante leverandør Klinisk IKT Fagfrum Fagfrum Arkitektur EPJ Systemeierfrum Ansvarlig Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Ansvarlig Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Bidragsyter Ansvarlig Figur 3: Ansvarsmatrise ver mål Fremtidsutvikling Det å løse felles utfrdringer nasjnalt g å krdinere g samrdne aktiviteten i større grad enn det sm var situasjnen tidligere, er hensiktsmessig g gir verdifulle bidrag kvalitets- g ressursmessig. Erfaringen viser imidlertid at nåværende rganisering har tydelige begrensninger, særlig med hensyn på ressurser g gjennmføringskraft. Mt slutten av 2011 ble pprettelse av Nasjnal IKT sm en juridisk enhet diskutert i Styringsgruppen til Nasjnal IKT. I løpet av 2012 har saken blitt behandlet i RHF AD-møtet. AD-møtet vedtk at Nasjnal IKT skal gjennmføre et prsjekt sm skal revurdere tidligere utredninger vedrørende etablering av Nasjnal IKT sm egen juridisk enhet. AD-ene, frutsatt at utredningen ikke peker på ufrutsette tema, vil fremme etablering av Nasjnal IKT sm egen juridisk enhet. Mye har skjedd i sektren siden frrige gang etablering av en juridisk enhet ble diskutert. En av hvedårsakene til nåværende arbeid med etablering, er behvet fr et større kmpetansesenter på nasjnalt nivå enn det sm freligger frdelt på RHFene i dag. De stre initiativene i regi av Helsedirektratet stiller gså tydeligere krav til økt kmpetanse g kapasitet innenfr rammene av Nasjnal IKT. Ressursene i enheten skal bistå til å dekke behvet både i Helsedirektratet, Helse- g msrgsdepartementet g de reginale helsefretakene. Side 11 av 12

12 4.2 Øknmi Vedlegg 1 De siste årene har Nasjnal IKTs budsjettmessige ramme vært på 30 milliner krner per år. Disse midlene anvendes til drift av Nasjnal IKT, til prsjekter knyttet til realisering av myndighetspålagte krav samt til prsjekter innenfr de fire satsningsmrådene. Hele den budsjettmessige rammen er altså ikke frie midler til anvendelse i prsjektsammenheng. De reginale helsefretakene benytter betydelige midler til IKT årlig. Av de samlede rammene utgjør Nasjnal IKT sine øknmiske rammer en svært liten andel. 4.3 Prteføljestyring Nasjnal IKT ønsker å rette et større på bevisst prteføljestyring. Dette vil kunne gi Nasjnal IKT: Større muligheter til å planlegge iht strategi Mer unifrm gjennmføring g kvalitetssikring av prsjekter Økt grad av kntinuitet i vergangen fra ett prsjekt til det neste Det blir videre enklere å balansere prsjektprteføljen med prsjekter sm dekker ulike strategiske satsingsmråder, har ulike kstnadsrammer g frskjellig varighet. Ved balansering av prteføljen, kategriseres tiltakene systematisk i en versikt hvr det er enkelt å se hva vi har, g hva vi mangler. 4.4 Kmmunikasjn Nasjnal IKT skal gjennm utredninger, prsjekter g tiltak spre infrmasjn, g åpne fr kmmunikasjn g samarbeid med andre aktører i bransjen. Nasjnal IKT har en grunnregel m åpenhet g ffentlighet, slik at kunnskap m prsjekter g tiltak skal være tilgjengelig. I hvedsak bruker Nasjnal IKT bruker hjemmesiden til dette frmålet. I tillegg har Nasjnal IKT en nyhetsmail g rienterer m sin aktivitet, strategi g virksmhet i ulike fra. 4.5 Kmpetanse I all hvedsak er persnene sm bidrar inn i Nasjnal IKTs arbeid ansatt i helsefretak, eller på annen måte tilknyttet RHF-strukturen, hvr de fra før av er ettertraktede g gdt belagte ressurser. Dette begrenser gså Nasjnal IKTs gjennmføringsevne g medfører flaskehals på allerede knappe ressurser. Tiltak sm Nasjnal IKT har gjrt i denne frbindelse er frikjøp av interne g eksterne prsjektledere, kursing i arkitektur av deltakere i fra g ansatte i sektren, prsjektledersamling med fkus på prsjektledelse, samt kntinuerlig fkus på nettverks- g relasjnsbygging. Side 12 av 12