Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Transkript

1 Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn. Visjn / verrdnet mål: UiT Nrges arktiske universitet er et breddeuniversitet sm bidrar til en kunnskapsbasert utvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nrdmrådene, vår faglige bredde g kvalitet g våre tverrfaglige frtrinn til å møte fremtidens utfrdringer. I frlengelsen av denne visjnen sier en av universitetets fem gjennmgående strategier: «UiT skal være en pådriver fr økt innvasjn g næringsutvikling i nrdmrådene». Dette bakgrunnsntatet avgrenser vennevnte tema til «innvasjn». Grunnen er at både kmpetanseutvikling g frskning kan sees sm innsatsfaktrer eller verktøy sm tas i bruk fr å ppnå innvasjn g herunder næringsutvikling. Denne tilnærminga til kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn kmmer i økt grad til uttrykk hs viktige finansieringsaktører sm EUs Hrisnt 2020 g Nrges frskningsråd. I økt grad legges det vekt på at kmpetanseutvikling g frskning må bidra til «håndfaste resultater» i frm av innvasjner sm styrker nærings- g samfunnsutviklinga. En grunn til at nettpp innvasjn vektlegges så sterkt, kan tilskrives de siste 30 års framvekst av en glbal øknmi der innvasjn sees sm avgjørende fr at Eurpas næringsliv skal være i stand til å knkurrere med virksmheter i Sørøst-Asia g især India g Kina. 2. Krt m temamrådet Hva er «innvasjn»? Her til lands brukes sm regel brede definisjner sm f.eks.: «... en ny vare, en ny tjeneste, en ny prduksjnsprsess, anvendelse eller rganisasjnsfrm sm er lansert i markedet eller tatt i bruk i prduksjnen fr å skape øknmiske verdier». (St.meld.nr. 7, ) Det skilles fte mellm skrittvise g radikale innvasjner. De førstnevnte er «små» innvasjner sm f.eks. når en virksmhet har endret sin rganisering eller frbedret eksisterende tjenester eller prdukter. Radikale innvasjner frambringer nye ting. F.eks. kan Hitra-vaksinen, sm UiT ved Nrges Fiskerihøgskle g Nrut std bak i 1987, sees sm en radikal innvasjn med psitive effekter både fr utviklinga av nrsk ppdrettsnæring g fr mange kystsamfunn i landsdelen. Tradisjnelt har innvasjn blitt ppfattet sm en viktig aktivitet i næringslivet. I dag er det vanlig å se innvasjn sm viktig gså i ffentlig sektr. Begrunnelsen er fte at innvasjn trengs fr å imøtekmme behv fr økt brukertilpasning, tjenestekvalitet g kstnadseffektivitet. Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / / pstmttak@uit.n / uit.n

2 Hva stimulerer til innvasjn? Erfaring viser til flere frhld; heriblant: a) internasjnale samarbeidspartnere sm gjør virksmheten kjent med ny kunnskap, b) knkurranse med andre, c) samarbeid med andre (klynge-argumentet), d) kunnskapsnivået til menneskene i virksmheten, e) bevisst anbuds- g innkjøpsplicy, f) gd tilgang på risikvillig kapital g g) gdt arbeidsmiljø g gde læringsfrhld internt i virksmheten. Det understrekes at denne pplistingen verken er uttømmende eller i priritert rden. Synet på måten næringsinnvasjner ppstår på, har endret seg ver tid. Opprinnelig så man på innvasjn sm en «lineær» prsess. Først frsket g ppdaget man ne, deretter utviklet man ideen g til slutt ble den kmmersialisert, dvs. satt ut i livet sm en ny bedrift eller et nytt prdukt i en eksisterende bedrift. Altså først grunnfrskning, så anvendt frskning g til slutt kmmersialisering. Eksempler på dette er bl.a. bedriftene Prphylix Pharma g d Liver. I dag mener de fleste at næringsinnvasjner sjeldent skjer «lineært», men «interaktivt». Dvs. at en ide vandrer fram g tilbake mellm mange aktører (frskere, leverandører, finansflk, kunder, virkemiddelapparat, rådgivere, investrer, mfl.) før den evt. msider blir kmmersialisert g slik munner ut i en innvasjn. Altså kan det sies at dest lettere kunnskap g infrmasjn flyter mellm de ulike aktørene, dest større sannsynlighet fr at det ppstår innvasjner. Med dette interaktive perspektivet har gså synet på hvem sm er viktig fr næringsinnvasjner endret seg. Fra den lineære frståelsen der det ble lagt str vekt på frskning g frskere, er perspektivet blitt utvidet til mange andre aktører sm til sammen danner et reginalt, nasjnalt eller internasjnalt innvasjnssystem, alt etter hvr aktørene befinner seg. Dette har ført til at dagens ffentlige innvasjnsplitikk ikke bare mfatter frskningsmiljø g/eller næringsliv. Snarere tar den sikte på å være sektrvergripende. Følgelig tar gså flere ffentlige virkemiddelrdninger sm f.eks. Arena, SFI, NCE g GCE 1 sikte på bl.a. å styrke den interaktive samhandlinga mellm de ulike aktørene sm inngår i et reginalt innvasjnssystem. Frskningslitteraturen deler gjerne slike systemer i t delsystemer. Det ene mfatter reginens bedrifter sm kan bestå av en eller flere klynger. Det andre delsystemet utgjøres av kunnskapsinfrastrukturen med bl.a. universiteter, frskningsinstitutter, fagskler, videregående skler, frskningsparker, høgskler, etc. Nen inkluderer gså KIFT-bedrifter 2 i denne infrastrukturen. Grvt sett kan innvasjnsmulighetene i samhandlinga mellm frsknings- g utdanningsmiljø g næringsliv styrkes på t måter. Ved å redusere rganisatriske mangler g/eller redusere mangler i kunnskaps- g infrmasjnsflyten mellm frsknings- g utdanningsmiljøet g næringsliv. I første tilfelle kan det være slik at frsknings- g utdanningsmiljøet mangler kunnskap sm er av interesse fr en eller flere bransjer i næringslivet, g/eller at bransjen(e) selv mangler innvasjnskmpetanse g frtsetter derfr å gå «i gamle spr». Disse rganisatriske manglene gjør at partene ikke ser særlig nytte av å ha kntakt med hverandre. Det kan mtvirkes ved at 1 SFI- Senter fr frskningsdrevet innvasjn, NCE- Nrwegian Centres f Expertise, GCE- Glbal Centres f Expertise. 2 KIFT (Kunnskapsintensiv frretningsmessig tjenesteyting) Revisrer, rådgivere, jurister, labratrier, etc. UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / / pstmttak@uit.n / uit.n 2

3 frsknings- g utdanningsmiljøet styrker seg på fagmråder sm bransjen(e) har interesse av, samt at bransjen(e) styrker sin kunnskap g kapasitet til å arbeide med egen innvasjn. I begge disse tilfellene kan bevisst bruk at studentmbilitet (studentppgaver g internship) g frskermbilitet være et hensiktsmessig virkemiddel sm bidrar til at frsknings- g utdanningsmiljøet g vedkmmende bransje(r) gradvis blir mer g mer kjent med hverandre. I det andre tilfellet kan det være slik at de rganisatriske manglene er fraværende, men likevel hemmes innvasjnen av mangler ved selve kunnskaps- g infrmasjnsflyten sm f.eks. liten tillit, manglende innsikt i hverandres eksistensbetingelser, få arenaer der bransjen g frskningsg utdanningsmiljøet kan møtes, etc. Igjen kan student- g frskermbilitet være et virkemiddel å ta i bruk, frutsatt at det gjøres på en bevisst måte fra begge parter, g at studentene ikke verlates til seg selv g tilfeldighetene. 3. Mål g strategier på temamrådet Universiteter g høgskler (UH-sektren) er av sittende g tidligere regjeringer gitt en nøkkelrlle i økt innvasjn g nyskaping, basert på frskning g utvikling. I langtidsplanen (St.meld. 7, ) fr frskning g høyere utdanning sm regjeringen la fram før nyttår, er et av tre hvedmål at frskning g utdanning skal «styrke knkurransekraft g innvasjnsevne». I St.meld. 18, sm nylig ble lagt fram m strukturen i høyere utdanning, blir det gjrt tydelig at «frskning g høyere utdanning av høy kvalitet er avgjørende fr å sikre fremtidens arbeidsplasser g fr å fremme mstilling g verdiskaping i nrsk øknmi». Frventningene m at frskning g høyere utdanning skal bidra til innvasjn g nyskaping er altså stre g klare. En strategi fr å nå disse målene er strukturrefrmen sm fr tida pågår i UH-sektren. Den tar sikte på å samle ressursene på færre g sterkere institusjner, fr bl.a. å kunne bidra mer til innvasjn g næringsutvikling. Sektren kjennetegnes gså av en viss arbeidsdeling mellm universiteter/ høgskler g frskningsinstitutter, der instituttenes rlle bl.a. er anvendt frskning fr næringslivet. Det er i strtingsmeldingen m strukturrefrmen vektlagt at det er ptensiale fr tettere samarbeid mellm universiteter/høgskler g frskningsinstitutter, g en del virkemidler sm f.eks. Arena, SFI g NCE (se kap. 4 nedenfr) kan være hensiktsmessige «kblingsbkser» mellm næringsliv, instituttsektr samt UH-sektr. Det finnes utallige innvasjnsrettede mål g strategier både på myndighetsnivå g på institusjnsnivå i UH-sektr, virkemiddelapparat (Frskningsråd, Innvasjn Nrge g Siva) g hs virkemiddelrdninger sm f.eks. Reginalt Frskingsfnd Nrd, RDA g VRI-prsjektene i fylkeskmmunene. Her er et lite utvalg: Nærings- g Fiskeridepartementets hjemmeside: «Innvasjnsplitikk skal fremme g legge til rette fr innvasjn, både i næringslivet g i det ffentlige». En slik plitikk må «se ulike plitikkmråder i sammenheng» innenfr utdannings-, frsknings-, reginal-, energi- g miljøplitikken. Finnmark fylkeskmmune, Reginalt utviklingsprgram , mål på innsatsmrådet «Innvasjn g kmpetanse»: «Få fram innvative næringsklynger gjennm krdinert innsats i Finnmark». Ambisjnen er at Finnmark i 2033 har flere verdensledende næringsklynger g kmpetansemiljøer» Fylkesplanen Trms , mål fr innsatsmrådet «Næringsstrategier, FU g kmpetanse» Blant annet: «Næringsplitikken i Trms skal ta utgangspunkt i reginale g lkale frtrinn g frutsetninger, g være klynge- g innvasjnsrettet. Ved å styrke kplingene mellm næringsmiljøer g FU-miljøer skal det stimuleres til UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / / pstmttak@uit.n / uit.n 3

4 nyetableringer, innvasjnsevne g knkurransestyrke fr bedrifter i klynger g næringsmiljø». Et nyskapende Nrdland. Innvasjnsstrategi fr (mål) Blant annet: «Å få et innvasjnssystem i Nrdland med gdt samspill, læring g samarbeid mellm sentrale aktører i næringsliv, arbeidsmarked, utdanning g frskning g ulike deler av ffentlig sektr». Drivkraft i nrd: UiTs strategi mt 2020 (mål) «UiT Nrges arktiske universitet er et breddeuniversitet sm bidrar til en kunnskapsbasert utvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nrdmrådene, vår faglige bredde g kvalitet g våre tverrfaglige frtrinn til å møte fremtidens utfrdringer». Nen gjennmgående strategier: UiT skal være en pådriver fr økt innvasjn g næringsutvikling i nrdmrådene. UiT skal stimulere til utvikling av kmmersialiserbare ideer g bygge frskningsmiljø sm er rbuste g innvative gjennm samarbeid med anvendte frskningsinstitutt, innvasjnsmiljø g næringsliv. UiT skal bidra i videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv, g aktivt dele kunnskap. UiT skal bidra til at studenter kmmer i kntakt med nærings- g arbeidsliv i løpet av studietiden. FU-strategi, Reginalt Frskingsfnd Nrd, (mål): Blant annet: a) Styrke frskning fr reginal innvasjn g utvikling, b) Mbilisere til økt FU-innsats i reginene, c) Bidra til utvikling av gde g knkurransedyktige FUmiljøer i reginene, d) Skape utviklings- g læringsarenaer der reginale erfaringer kan drøftes i frhld til nasjnal g internasjnal kunnskap g aktiviteter, Sett under ett synes fellesnevnerne å være at innvasjn er viktig, at utvikling av næringsklynger g reginale innvasjnssystem er nødvendig fr å styrke innvasjn g knkurranseevne i næringslivet, at virkemidler sm f.eks. SkatteFunn, bedriftsnettverk, Arena, etc. må tas mer i bruk, samt at det er viktig med mer samhandling mellm UH-sektr på den ene sida g privat g ffentlig sektr på den andre. 4. Skisse av status på temamrådet i nrd Temaet fr RSA-møtet er avgrenset til «innvasjn», g til kblingene mellm universitet, høgskler, frskningsinstitutter g nærings- g arbeidslivet når det gjelder innvasjn. Det er mye sm kan sies m status på dette mrådet i Nrd-Nrge, g nedenfr har vi prøvd å finne nen viktige indikatrer. De rene frskningsindikatrene er utelatt her, da fkuset er på næringsrettet FU g innvasjn i nærings- g arbeidslivet. SSBs innvasjnsundersøkelse fr næringslivet gjennmføres annethvert år, siste freliggende undersøkelse er fra 2013 fr årene Den viste at m lag 40% av bedriftene både på landsbasis g i Nrd-Nrge driver med innvasjn i frm av prdukt- g/eller prsessinnvasjn. Trms hadde en andel litt ver dette snittet, mens andelen var lavere i Nrdland g Finnmark. Innvasjnsaktiviteten i industrien var litt høyere i Nrd-Nrge enn i landet sm helhet, g det gjaldt fr alle tre fylkene, mens det bare var Trms sm hadde høy innvasjnsaktivitet innen tjenesteyting. Det finnes ikke tilsvarende undersøkelser m innvasjn i ffentlig virksmhet. Det freligger gså tall fr innvasjnsaktivitet i bedrifter på reginnivå, g disse viser at de øknmiske reginene Narvik, Trmsø, Harstad g Sandnessjøen hadde høyere innvasjnsaktivitet enn gjennmsnittet fr landsdelen g landet i periden En må da være ppmerksm på at næringsstrukturen påvirker dette bildet; innslaget av industri g avansert tjenesteyting påvirker innvasjnsaktiviteten, g disse tallene er fr små til å kunne splittes på UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / / pstmttak@uit.n / uit.n 4

5 næringsstruktur. Det skal gså legges til at med unntak fr reginene Bdø g Trmsø er antallet bedrifter i undersøkelsen i de nrdnrske øknmiske reginene beskjedent. Når det gjelder frskning har Nrd-Nrge lenge vært landsdelen med lavest andel frskning i næringslivet. Det meste av frskningen i nrd fregår i UH-sektren g frskningsinstitutter. Av fylkene har Nrdland høyest andel frskning i næringslivet, mens denne andelen er lav i Trms g Finnmark. Det er likevel viktig å nyansere bildet ved å si at indikatrene sm brukes, ikke fanger pp at en del av frskningen i UH-sektr g frskningsinstitutter i nrd er næringsrettet, eller rettet mt innvasjn i næringsliv eller ffentlig virksmhet. Virkemiddelapparatet (Innvasjn Nrge, Frskningsrådet g Siva) har igangsatt flere prgram sm skal stimulere til samarbeid mellm bedriftsklynger g kunnskapsinfrastrukturen i reginale innvasjnssystemer. Slike prgram er bl.a. ARENA-prgrammet, NCE (Nrwegian Centres f Expertise) g SFI (Senter fr frskningsdrevet innvasjn). Fr tida finnes ett NCE-senter i nrd, «NCE Aquaculture», g 5 SFI er innen henhldsvis marin biteknlgi, telemedisin, fiskefangstteknlgi, dataverføring g fjernmåling. Det er imidlertid bare t av disse SFI-ene sm videreføres ut ver 2015; g UIT leder «Centre fr Integrated Remte Sensing and Frecasting fr Arctic Operatins» (med bl.a. Nrut), g deltar i «CRISP Centre fr Research based Innvatin in Sustainable fish capture and Prcessing technlgy». Det er innen ARENA-prgrammet at det er størst aktivitet i nrd: «Arktisk vedlikehld» er en bedriftsklynge med utgangspunkt i Hammerfest sm er under ppstart, g det er frventet at bl.a. UIT g Høgsklen i Narvik deltar. «Bitech Nrth» har base i et bedriftsnettverk i Trmsø g startet pp i 2012, g UIT deltar sammen med bl.a. Nrut Trmsø, NOFIMA g Bifrsk. «Lønnsmme vinterpplevelser» har gså utgangspunkt i Trmsø g startet i 2013, men med deltakerbedrifter i hele landsdelen. UIT er med både Campus Trmsø g Campus Alta sammen med bl.a. Nrut Trmsø, Nrut Alta, Høgsklen i Harstad (HiH), Handelshøgsklen i Bdø (HHB), Nrdlandsfrskning (NF) g Bifrsk. «Arktisk maritim klynge» med utgangspunkt i Narvik har maritime medlemsbedrifter i hele landsdelen, g UIT deltar sammen med bl.a. Høgsklen i Narvik (HIN), Nrut Narvik g Handelshøgsklen i Bdø (HHB) g dette prsjektet startet pp i «Mineralklynge Nrd» med utgangspunkt i Bdø er gså et landsdelsdekkende prsjekt med mineralbedrifter. Prsjektet startet i 2012, g her deltar UIT sammen med bl.a. Høgsklen i Narvik (HIN), Universitetet i Nrdland (UIN) g Nrdlandsfrskning (NF). Avslutningsvis nevner vi at studentmbilitet gså kan være et viktig virkemiddel fr å ppnå mer infrmasjns- g kunnskapsflyt mellm UiT Nrges arktiske universitet g slike klynger (jfr. kap. 2 venfr), både på klyngenivå g på enkeltbedriftsnivå. Hspitering, «internship» g andre typer praksis, samt studentppgaver i bedrift, gir både studenter g ansatte veiledere ved UIT bedre kntakt med slike viktige næringsmiljø. Det er ptensiale fr mer slik studentmbilitet verfr næringsklynger i nrd. 5. Refleksjnsspørsmål Å ppnå mer samhandling mellm næringslivet (f.eks. nen spesifikke bransjer) g et universitet, er selvsagt avhengig av mye. Deriblant de t utfrdringene vi var inne på i kap. 2: rganisatriske mangler g mangler ved kunnskaps- g infrmasjnsflyten (side 2). Hva kan gjøres i nrd fr å redusere rganisatriske mangler? Hva kan gjøres i nrd fr å redusere mangler ved kunnskaps- g infrmasjnsflyten? UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / / pstmttak@uit.n / uit.n 5

6 Frskermbilitet g studentmbilitet (internship g studentppgaver) er flere ganger nevnt sm et virkemiddel til mer samhandling mellm universitet g virksmheter i nærings- g arbeidsliv. Peter F. Hjrt-seminaret, sm første gang ble arrangert 5. mars, sm en arena fr dialg mellm nærings/arbeidsliv g universitetet, kan gså sees sm et slikt virkemiddel. Hvilke andre virkemidler sm kan styrke denne samhandlinga, kan det være lurt å se nærmere på? Hvrdan kan UiT Nrges arktiske Universitet samarbeide med andre kunnskapsmiljø g næringslivet, g hvrdan kan slike kunnskapsmiljø g næringslivet samarbeide med UiT fr å bidra til innvasjn i nrd? Hvilke rller kan UIT g anvendte frskningsinstitutter ta i samarbeid med næringslivet? Hvrdan kan UIT g anvendte frskningsinstitutter bidra sm kunnskapsmiljø i viktige næringsklynger g reginale innvasjnssystem i nrd? Hvrdan kan innvasjn i nærings- g arbeidslivet påvirke UIT, g hvrdan kan UIT lære innvasjn fra arbeidslivet? Hvrdan kan UIT stimulere til innvasjn g nyskaping blant studenter g ansatte? På hvilke måter kan studentmbilitet være virkemiddel til innvasjn? Hvrdan kan flere studier ved UIT fkusere mer på innvasjn g nyskaping? Avslutningsvis, t prsjekter ved UiT sm har sm målsetting å stimulere til nyskaping blant studenter g ansatte: High Nrth Academy High Nrth Academy (HNA) tilbyr dktrgradsstipendiater ved UiT muligheten til å utvikle bredere ferdigheter fr en fremtidig karriere innen frskning. Med bl.a. entreprenørskap g kmmersialisering på timeplanen, er målsettingen å frberede g mtivere PhD studenter til entreprenørskap etter endt dktrgrad. High Nrth Academy er underlagt Fakultet fr bivitenskap, fiskeri g øknmi. Design Thinking Lab Design Thinking Lab (DT Lab) er et verksted fr kreativ tenking g innvasjn ved Handelshøysklen UiT, g har sm målsetting å bistå persner g rganisasjner med å utvikle deres kreative egenskaper g prblemløsing basert på en praktisk rettet utviklingsmetde. DT Lab tilbyr bl.a. wrkshps, undervisning g inkubatrtjenester g samarbeider med ver 40 bedrifter g rganisasjner både i Nrge g internasjnalt. Studieåret 2014/ 2015 tilbyr DT Lab tre kurs fr studenter ved UiT. Jan Rger Iversen g Ivar Lie m.fl. Senter fr karriere g arbeidsliv UiT / Pstbks 6050 Langnes, N-9037 Trmsø / / pstmttak@uit.n / uit.n 6