Referat fra telefonmøte

Transkript

1 1 Referat fra telefnmøte Til stede: Anders Jhansen, Else Margrethe Ball, Ståle Nrdm g de siste 10 minutter - Svein Slåtsveen. Frfall: Grete-Liv Olaussen, Astrid Tve Olsen Referent: Ajna Nystad Sak 1: Planlegging av strategi i frkant av møte med Nrsk Landbrukssamvirke Nrdnrsk Landbruksråd er sammen med alle de andre landbruksrådene invitert til en samling i Osl mandag 21. januar, sm en ppfølging av arbeidet med endringer i rganiseringen. Her vil vi møte styreledere g rganisasjnsansvarlig fra landbrukssamvirke g faglagene. Målet fr denne samlinga er en felles drøfting av frventinger, pririteringer g arbeidsmåter, g utveksling av erfaringer g gde ideer. Vi gikk gjennm ppsett av prgram, sm ble sendt ut fr et par dager siden. Det er ganske styrt fra sentralt hld, med flere innledere, men gså satt av tid til flere runder med gruppearbeid, der det blant annet skal avklares hvilke frventninger det freligger sentralt g reginalt til arbeidet i landbruksrådene. Våre frventninger til reginale arbeidsppgaver er at vi frhlder ss til den strategien vi har utarbeidet, g frtsatt utarbeide arbeidsplaner ut i fra hvedpilarene: Samfunnskntakt Rekruttering Nyskaping/FOU Under punktet samfunnskntakt mener vi at det er spesielt viktig at vi frtsetter det arbeidet vi har startet på med å få kntakt med nrdnrske strtingsplitikere. Det har vært veldig psitive møter de siste t årene, g denne kntakten ønsker vi gjerne å utvikle videre. Nrdnrsk Landbruksråd ønsker å være et felles talerør fr næringa i vår landsdel, g fremme de stre sakene sm påvirker hele vår næring. Sm et eksempel ønsker vi her å trekke frem myrdyrkingssaken, sm vil berøre stre deler av det nrdnrske landbruket. Det er nettpp kmmet en regjeringsplattfrm sm sier nen rd m landbruket i landet vårt fremver, g det er det nevnt at regjeringen blant annet vil: Sikre et velfungerende imprtvern g plitisk handlingsrm fr å ivareta nrsk matprduksjn i bilaterale g multilaterale frhandlinger.

2 2 Samvirkenes tildelte markedsregulatrrlle må ikke være knkurransevridende fr nen. Omsetningsrådets funksjn g sammensetning videreføres. Sikre et landbruk ver hele landet, g styrke arbeidsdelingen i nrsk jrdbruk slik at arealer til krng grøntprduksjn ppretthldes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrprduksjnen blir liggende i distriktene. Styrke FOU med tanke på utvikling av plantesrter g dyreegenskaper sm er gdt tilpasset fremtidige klimakrav g endrede prduksjnsfrhld. I disse punktene kan vi finne flere temaer sm er aktuelle fr å jbbe videre med gjennm landbruksrådet, g sm er felles fr hele landsdelen. Det vi tenker at vi bør bli mye bedre på, er å evaluere g frbedre innsatsen vår knyttet til plitikermøter. Vi må i større grad følge pp spørsmål sm er blitt stilt, innhente infrmasjn sm vi mener de bør ha, g gjøre en innsats fr et tettere samarbeid. Sak 2: Oppsummering av aktiviteter i Nrdnrsk Landbruksråd per i dag Samfunnskntakt Møte med strtingsplitikere I 2018 har det vært gjennmført 2 møter med Nrdnrgebenken, i januar g desember. Viktig å ha med bred representasjn i delegasjnen, både angående gegrafi g tilhørighet i rganisasjnslivet, g et mfrent budskap til plitikerne. Nettside I et tidligere prsjekt fikk vi midler til å danne en nettside fr å frmidle kunnskap g nyheter fra landbruket i Nrd-Nrge, g denne er frtsatt i drift med ny kunnskap g en felles kalender fr alle sm ønsker å legge inn sine aktiviteter. #stltarktiskbnde har nesten 800 innlegg på instagram, g frmidler gde innblikk i arktisk landbruk. Rekruttering Samvirkepplæring I januar 2018 var det gjennmført Samvirkedag på Senja videregående skle. TINE, faglag, Felleskjøpet g Nrtura hadde satt sammen et pplegg fr å få nye næringsutøvere til å være bevisst samvirkets g faglagenes rlle. Dette er viktig arbeid sm vi ser er veldig viktig, da flere g flere sm br i nærheten av alternative slakteri, velger brt samvirke, fr krtsiktig økning i persnlig øknmi. Møte med medlemmer i valgkmiteer Nrd-Nrge har ikke representanter i alle sentralstyrer, g vi mener at det må vi endre på. Vi samlet derfr representanter fra sentrale g reginale valgkmiteer fr en felles diskusjndet er i tillegg viktig å fkusere på kmpetanse sm er etterspurt i rganisasjnene. Vi må gså presisere til våre rganisasjner at man ikke legger pp til at ppgavene til styremedlemmer blir altfr mfattende, slik at man fjerner seg fra landbrukets hverdag. Det er viktig at de sm skal representere ss i rganisasjnene, er representative fr ss sm driver i næringa. Rekrutteringsknferanse Vi fikk innvilget prsjektmidler fra Trms g Finnmark Fylkeskmmune, g valgte å invitere agrnmelever fra Tana g Senja videregående skler, samt andre

3 3 FU interesserte til knferanse i Alta 4. g 5. desember. Målet fr samlinga var nettverksbygging, støtte pp m Samvirketanken, ppbacking av nye tillitsvalgte g alliansebygging. Vervedag med Bygdeungdmslaget Nrges Bygdeungdmslag har ikke fylkeslag i nrd, g ønsket derfr å kmme på verveturnè i våre fylker. Vi inviterte de derfr til Alta, på vår rekrutteringsknferanse slik at de fikk møte ptensielle medlemmer. De avhldt et supert pplegg fr å lære pp nye tillitsvalgte. Prsjekter Økt verdiskaping på mat fra Arktisk landbruk Hvedprinsippet fr prsjektet vil være å få på plass merkerdningen sm skal fremme de nrdnrske prduktene sm er fredlet i landsdelen. Merket skal være kjedeuavhengig, g det er ønsket utprøvd en samlkalisering i butikk, da dette har vært en rdning i Lften, g dette har gitt mersalg på lkalmat. Vi håper på nye muligheter fr salg g øknmi gjennm merkerdningen «Nrdnrsk mat», slik antallet prdusenter gså øker fremver. Arktiske midler: kr Et Arktisk kmpetanseløft Fr å ta best mulig grep m kmpetanseutfrdringen i det arktiske landbruk har Nrdnrsk Landbruksråd et prsjekt med en innfallsvinkel hvr næringa sammen med kmpetanseinstitusjner g bevilgende myndigheter tydeliggjør kmpetansebehvet g iverksetter tiltak. Det er nødvendig å se landsdelen under ett fr å kunne krdinere innsats g gi næringa i hele landsdelen like gde utviklingsmuligheter. Nrdnrsk landbruksråd er prsjekteier fr «Et arktisk kmpetanselandbruk» sm er finansiert av de tre Nrdnrske fylkeskmmunene. Gjennm prsjektet er det blant annet satt sm mål å se på etter- g videreutdanning fr naturbaserte grønne næringer i Trms g Finnmark. Budsjett

4 4 Tenkelft Ble sm vanlig arrangert i etterkant av NIBIOs Hurtigruteseminar i nvember, sm er en felles møteplass fr næring, frvaltning g frskning. Hvedtema fr vår samling var å få på plass en ny stilling fr landbruket i nrd, en såkalt kmpetansemegler. En kmpetansemegler er en pådriver fr frskning g innvasjn, g sikrer at landbruket får muligheter til å påvirke hva det skal frskes på innenfr næringa. Dette vil være en fremtidig arbeidsppgave sm vi vil fkusere mer på. Utviklingsverksted på Tjøtta i ktber Tema fr utviklingsverkstedet på Tjøtta var bigass g husdyrgjødsel sm ressurs. Landbruket får stadig nye krav g frventinger m å være en aktiv medspiller fr å nå de nasjnale g internasjnale klimamål sm settes. Det er derfr viktig fr næringa å få utredet g utviklet løsninger fr et klimasmart landbruk. I denne sammenheng er bigass interessant fr bruk av lkale ressurser på en bærekraftig g fremtidsrettet måte. I tillegg hadde vi en dag med tema værutfrdringer. Klimaendringene i Nrge kan gi lengre vekstsesnger, men det er ikke sikkert at bøndene får utnyttet de nye sesngene, det kmmer helt an på nedbøren. Landbruket er viktig fr framtidens matsikkerhet g handler m frvaltning av felles naturressurser. Verkstedet var et samarbeid mellm Nrdnrsk Landbruksråd, NIBIO Tjøtta g Nrdland Bndelag. Innspill til frskningsmidlene fr jrdbruk g matindustri Nrdnrsk Landbruksråd gir sine innspill til pririteringene i landbruksfrskninga på bakgrunn av mmenter sm blir ppsummert etter Hurtigruteseminaret, der stre deler av landbruksnæringa i nrd er representert. Vi argumenterer rundt det nasjnale målet m å øke matprduksjnen, g at hele landet skal tas i bruk, g belyser viktige kunnskapsbehv fr arktisk landbruk. Prsjekter vi støtter: Frnying av langvarig eng sett i prduksjns-, klima- g kstnadsperspektiv Dette prsjektet har en tidsramme på g presenteres slik:høgre arealprduktivitet, betre utnytting av innsatsfaktrane g lavere kstnader med frnying av eng er grunnlag fr økt verdiskaping i grvfôrprduksjnen. Målet med prsjektet er å øke avlingsmengda g frbetre fôrkvaliteten i langvarig eng på en miljømessig g kstnadseffektiv måte. Kstnadseffektiv grvfôrprduksjn Prsjektet har i alt 5 arbeidspakker g det er starta pp aktivitet i alle. Marit Jørgensen er ansvarlig fr arbeidet i Nrd-Nrge, g har fleire prøvefelt i landsdelen. Dette prsjektet har en tidsramme på g presenteres slik: Prsjektet skal utvikle g setje saman kunnskap m krleis ein kan auke utbyttet g kstnadseffektiviteten i nrsk grvfôrprduksjn.

5 5