Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Transkript

1 Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av Irene Nygårdsvik i frskningsprsjektet Innvasjn i møtepunktet kunst, kultur g næring - en eksplrativ studie i lys av dialg g lekteri. Nen refleksjner m teknlgi g utdanning. Og med flere spørsmål enn svar! 1

2 Nen av utfrdringene: helse g msrg Demgrafi g frventninger Antall eldre (g dermed syke g pleietrengende?) vil øke i årene sm kmmer Frventningene ( behvet ) fr helsetjenester øker, både fra pasienter, pårørende g ss andre Teknlgisk utvikling Den generelle teknlgiske utvikling vil frtsette med str fart g kraft Det skjer en kntinuerlig utvidelse mulighetene fr diagnse g behandlinger Teknlgisk rettede spesialiteter g sykdmmer har høy status i helsevesenet Ressurstilgang Helsetjenesten legger beslag på en str (g større?) del av samfunnets fellesressurser Frventningene g de teknlgiske mulighetene verstiger langt de tilgjengelige ressursene Kmpetansebehv Antall persner tilknyttet helsetjenester øker Teknlgiinnhldet i helsetjenestene øker mye Samhandling g tjenesteprduksjn vil (i enda større grad) kreve teknisk innsikt Grunnutdanningene har bare i begrenset grad evnet å ta pp i seg det økte behvet fr utdanning i bruk av helseteknlgi, fr hva skal ut?? Hva karakteriserer «samfunnsutfrdringer»? De er kmplekse De er tverrfaglige/ flerfaglige Kunnskapen utvikles i større grad i anvendelseskntekster heller enn i segmenterte fagdisipliner ( Mde-2 *) Samfunnets frventninger m IMPACT er økende, f.eks. fra Frskningsrådet, Innvasjn Nrge, g i EUs prgrammer Dette krever innvasjnskmpetanse i «mellmrmmene» *) Gibbns et al: (1994) The new prductin f knwledge: the dynamics f science and research in cntemprary scieties En øknmisk epke basert på innvasjn frutsetter samarbeidsegenskaper. Spesielt viktig i denne sammenhengen er den tause kunnskapen g sm bare kan verføres gjennm felles aktivitet. (Miles et.al. 2000) 2

3 Hvrdan skal vi så frhlde ss til disse utfrdringene? Økt krav m effektivisering... via ny teknlgi g nye metder via ny rganisering via ytterligere spesialisering (selvbetjening?)... g dermed til nye utdanninger på alle nivåer fra enkeltkurs til dr. grader, men med stadig hyppigere etterutdanninger fra alle aktører universiteter g høgskler, bedrifter, freninger, sentre, private,.. på alle steder lkale, reginale, nasjnale, internasjnale, g via Internett innen et økende spektrum av fagdisipliner g med kntinuerlige frventninger m å være ppdaterte Er løsningen mer teknlgi? Ulike utredninger påstår nettpp det (.. eller i alle fall en del av løsningen!) Men er det nk? 3

4 Krt sideblikk: arbeidsfrdeling g prduksjn i histrisk lys Ny teknlgi kmbinert med restrukturering /rerganisering: maskiner gjør jbben mennesker frigjøres til andre ppgaver g kaka bli større Primær Sekundær Tertiær BNP Kilder: SSB Ny utfrdring: manglende prduktivitet i tjenesteyting Prduksjn Prduktivitet BNP (faste 2000-priser MNOK) Akkumulert endring i BNP/timeverk (1970 = 100) Økt prduktivitet i tjenesteyting går via: Kstnadseffektivitet - pay less fr same f. eks strdrift, skalering, brukermedvirkning Differensiering - pay mre fr better f. eks glbal segmentering, bedre pplevelse 4

5 Fr det handler m mer enn teknlgi! Eksempel: CT Eksempel 2: Velferdsteknlgi 5

6 Vertikal Samhandlings refrmen Mer enn teknlgi 2 Hrisntal «Den andre» samhandlingsrefrmen Mye aktivitet på mrådet!.. men er det mangel på teknlgi sm bremser? 6

7 Derfr: utfrdringene er ikke manglende teknlgi.... men restrukturering / rerganisering! Krav g frventninger til utdanningssektren St.meld. 13/ Utdanning fr velferd: samspill i praksis Følgende mråder (mitt utvalg) trenger særlig å styrkes i utdanningene (kap. 4.2) Evne til tverrprfesjnelt samarbeid, gjennm større vekt på utvikling av kmmunikasjns- g samarbeidskmpetanse på tvers av tjenester g frvaltningsnivåer Kunnskap m velferdssystemet g helhetlig frståelse av rammene fr tjenesteutøvelsen,.. herunder frståelse g bruk av IKT g nye teknlgiske løsninger i tjenestene. Skal tjenestene makte å møte vlumet g bredden i de ppgavene de står verfr, må teknlgi inngå sm en naturlig del av utdanningene. 7

8 Utvikling av utdanninger sm følge av ny teknlgi g spesialisering Eksempel: Sykepleie 1868 Diaknisseanstalten (seinere Lvisenberg diaknale høgskle) 1925 Nrsk Sykepleierfrbunds Frtsettelsesskle i Osl (seinere Nrges Sykepleierhøgskle) 1928 Nasjnalfreningens sykepleierskle i Osl, flyttet til Gjøvik i Institutt fr sykepleievitenskap ved Universitetet i Osl Ergterapi 1952 Arbeidsterapeututdanningen i Osl Vernepleie 1949 Vernepleierutdannelsen ved Emma Hjrths Hjem Radigrafi 1969 Osl Kmmunale Røntgengrafskle Fler eksempler på spesialisering sm følge av teknlgisk utvikling Anestesisykepleiere Auditeknikere Autpsiteknikere Barnesykepleiere Biinfrmatikere Biingeniører CT-radigrafer Cytlgiteknikere EEG-teknikere Helseinfrmasjnsanalytikere Helseinfrmatikere Hematlger Histpatlger Hjelpemiddelfrvaltere Intensivsykepleiere IT-teknlger Klinikkingeniører Medisiningeniører Medisinske fysikere Medisinske spesialister Medisinteknikere Mikrbilger Operasjnssykepleiere Operasjnsteknlger Optmetriingeniører Ortpeditekniker Ortpediingeniører Paramedisinsk persnale Perfusjnister Radigrafer Spesialsykepleiere fr barn Stråleterapi Sykehusteknlger Teknlgifrvaltere Helselgistikere Ultralydperatører Undersøkelsesteknikere 8

9 Nen bservasjner, g nen tilhørende spørsmål De fleste helseteknlger har frankring innen sine tradisjnelle fagkulturer: enten helsefag eller teknlgifag (t ulike kulturer) bi-infrmatikeren, med grunnutdanning i genetikk g infrmasjnsteknlgi kliniske sykepleiere, med grunnutdanning sm sykepleiere Nen prfesjner er etablert med spesialutdanninger g freninger: utviklingen av røntgenutstyr skapte behvet fr radigrafutdanning kjemiske analysemetder resulterte i biingeniørutdanning kan virke hemmende på utvikling!! Er det rasjnelt å ha mfattende generell utdanning før spesialisering? må f.eks. en cytlgi-tekniker å ha kunnskap m alle disipliner innen klinisk kjemi? hvrfr ikke ha en direkte utdanning sm cytlgi-tekniker? Er det rasjnelt å ha fr mange spesialutdanninger? fr det vil j ikke minst være relativt kstbart? Bør vi nå utvikle nye helse- g msrgsprfesjner? Og hva slags faglige identitet bør de ha? Faglig identitet. Spiller det nen rlle? Teknlgi Helse Helsefag Teknlgifag Helsefag Teknlgi - fag fag fag Spesialutdannede helseprfesjner Radilger Labratrieleger Kliniske sykepleiere Nevrfysilger Helseinfrmatikere Spesialutdannelser Farmaklger Radigrafer Biingeniører Ambulansepersnell Spesialutdannede teknlger Medisinteknikere Klinikkingeniører Bi-infrmatikere Perfusjnister 9

10 Hva slags annen kmpetanse trengs? Bestillerkmpetanse Etikk Handlingskmpetanse Infrmasjnsergnmi Innvasjnskmpetanse Kundehåndtering Ledelse Lgistikk Løsningsrientering Samhandlingskmpetanse Systemfrståelse Systemintegrasjn Telepresence.. sv.. Eller er det like mye i mellmrmmene at kmpetansebehvet ligger? En dagsaktuell «mellmrmskmpetanse»: Offentlig innvasjn. Hvrdan utdanne til å kunne bedrive ffentlig innvasjn? Strtingsmelding 29 ( ) påpeker følgende suksesskriterier: Lederskap» Mellmledere (g tppledere) er viktige sm initiativtakere» Ledere på ulike nivå støtter pp under innvasjnsprsessene» Gd rganisering av innvasjnsarbeidet» Gdt medarbeiderskap Organisasjnen er åpen fr nye idéer» At det er risikvilje til stede» Høy grad av tillit Nærhet til brukerne» Bidrar ikke minst til at mellmledere g ansatte både ser prblemer g har klare ppfatninger m mulige løsninger 10

11 Trenger vi dermed helt nye utdanninger? Et eksempel fra Danmark: Hvert semester er centreret m et tema, der knytter fagene indhldsmæssigt sammen: 1. semester: Menneske, maskine g samarbejde 2. semester: Udviklingsmetder g mennesker 3. semester: Mekanik, mdeller g målinger 4. semester: Dynamiske systemer 5. semester: Experts in teams 6. semester: Bachelrprjekt På uddannelsen bliver du både undervist i fag sm matematik, fysik, elektrnik, prgrammering g digital signalbehandling. Samtidigt har du sundhedsvidenskabelige fag sm menneskets anatmi, fysilgi g bimekanik, hvr du lærer m menneskets bevægelsesmønstre g -funktiner. Eller skal vi bygge på eksisterende utdanningsstrukturer? Kmmunal innvasjnsskle 30 sp på masternivå 15 studiepeng (høst): bred teretisk innsikt i innvasjnsfeltet, kreativitet, innvasjnskultur/klima fr innvasjn rganisatriske løsninger g endringsmetdikk. Frberedelse til praktisk arbeid. 15 studiepeng (vår): frdyper innsikt i teretiske prblemstillinger, men sm gså gir dypere kunnskap i endringsmetdikk g kreativitetsprsesser. Case-prsjekter i egen kmmune. Innvasjnsprsesser i rganisasjner, teri g praktisk anvendelse i velferdssektren. Ledelse av innvasjnsprsesser; risik, hindringer g muligheter. Kmmunikasjn i relasjn til endringsledelse g innvasjn. 11

12 Oppsummering 1 Ny teknlgi utvikles gjerne sm respns på eksisterende utfrdringer Det frdrer gjerne nye g endrede arbeidsppgaver Like viktig er det at teknlgien genererer nye muligheter fr mer effektiv rganisering av arbeidsppgavene i den pprinnelige utfrdringen Dette igjen krever kmpetanse sm ser effektiviseringsptensialet i kblingen mellm ny teknlgi g endret tjenesteleveranse (tjenesteinnvasjn) krever et langt større innhld av multikmpetanse enn det dagens (grunn)utdanninger har tatt pp i seg Men bl.a. frdi dette bidrar til å utfrdre faglige identiteter (sm kan være smertefullt) er det denne mstillingen sm er vanskelig. Oppsummering 2 Helse- / msrgsarbeidere Krt sagt, vi trenger altså.. Teknlger sm frstår menneskets behv, muligheter g begrensinger sm har interesse g kunnskap m utfrdringene i helse- g msrgssektren Helse- g msrgsarbeidere sm innehar tilstrekkelig teknlgisk innsikt til å se muligheter sm er innstilt på å ta dem i bruk g tilpasse dem fr brukeren Brukere (ss!) sm kan utrykke behv sm kan nyttiggjøre seg de nye mgivelsene Teknlger Ledere sm ser mulighetene g sm kan g vil handle sm kan jbbe i skjæringspunktet mellm kreativitet g effektivitet Brukere 12

13 Med andre rd: vi trenger mellmrmskmpetanse! «Det er i disse mellmrmmene mye av det nye vil skje, det er her innvasjnene vil kmme.» (NOU 11:11 Innvasjn i Omsrg) Takk fr meg dag.waaler@hig.n 13